Årsberetning for Bedriftsdemokratinemnda 2004

Bedriftsdemokratinemnda legger med dette fram sin beretning for virksomheten i 2004.

1. Nemndas mandat
Bedriftsdemokratinemnda ble opprettet ved kongelig resolusjon 15. desember 1972.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i 2004 har vært følgende regelverk:

Reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer i lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 og lov om allmennaksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 45 samt forskrift om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v., fastsatt ved kongelig resolusjon 18. desember 1998 (representasjonsforskriften).

I lov om stiftelser m.m. av 23. mai 1980 nr. 11 er Kongen gitt myndighet til ved forskrift eller enkeltvedtak å avgjøre hvilke ansatte som er knyttet til næringsvirksomheten og hvilke saker som gjelder denne, jf § 29 andre ledd, andre punktum og fjerde ledd, andre punktum. Myndigheten til å fatte enkeltvedtak etter disse bestemmelser ble ved Kommunal- og arbeidsdepartementets vedtak av 3. januar 1982 delegert til Bedriftsdemokratinemnda.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i ansvarlig selskaper og kommandittselskaper har vært reglene om ansattes rett til representasjon i styringsorganer i lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper av 21. juni 1985 nr. 83 og forskrift til selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styringsorganene, fastsatt ved kongelig resolusjon 13. desember 1985, senest endret 6. juli 2001.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i statsforetak har vært lov om statsforetak av 30. august 1991 nr. 71 og forskrift til statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling m.v. fastsatt ved kongelig resolusjon av 20. desember 1991.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i helseforetak har vært lov om helseforetak av 15. juni 2001 nr. 93 og forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styrer fastsatt ved kongelig resolusjon av 15. november 2002.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser i forhold til europeiske samarbeidsutvalg har vært lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. av 23. august 1996 nr. 63, forskrift til lov om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. og forskrift om allmenngjøring av tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. fastsatt ved kongelig resolusjon 18. oktober 1996.

Nemnda arbeider etter eget vedtak 27. mars 2003 om delegasjon og regler om saksbehandling.

Bedriftsdemokratinemndas vedtak, praksis og årsmeldinger finnes på nemndas hjemmeside www.bedriftsdemokratinemnda.no.

2. Nemndas sammensetning
Ved kongelig resolusjon 7. mars 2003 ble følgende oppnevnt som medlemmer og varamedlemmer av nemnda for perioden 7. mars 2003 til 31. desember 2005:

Advokat Gudmund Knudsen,  leder
Varamedlem: Regjeringsadvokat Bård Tønder

Tingrettsdommer Liv Synnøve Taraldsrud, nestleder
Varamedlem: Juridisk rådgiver Sissel Markhus

Advokat Espen Johannessen
Varamedlem: Kst. avdelingsdirektør Tone Ofstad

Medlemmer oppnevnt etter innstilling fra arbeidsgiverorganisasjoner:
Advokat Ingebjørg Harto
Varamedlem: Seksjonssjef Vidar Lindefjeld

Advokat Nicolay Skarning
Varamedlem: Advokat Mona Sandersen

Medlemmer oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakerorganisasjoner:
Rådgiver Gro Granden
Varamedlem: Avdelingsleder Knut Bodding

Advokat Kristin Robberstad fra 01.04.04, advokat Jakob Wahl fram til 31.03.04
Varamedlem: Advokat Ragnhild M. Hagen

Med hjemmel i kongelig resolusjon 7. januar 1983 foretok nemnda i møte 27. mars 2003 oppnevning av følgende medlemmer og varamedlemmer til arbeidsutvalget:

Leder: Advokat Gudmund Knudsen

Medlem oppnevnt etter innstilling fra arbeidsgiversiden:
Advokat Ingebjørg Harto

Medlem oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakersiden:
Rådgiver Gro Granden.

3. Nemndas virksomhet i 2004
Det har i 2004 vært avholdt to møter i samlet nemnd og åtte møter i arbeidsutvalget. Møtet i samlet nemnd 10. juni 2004 ble holdt i Tromsø. I tillegg er vedtak i arbeidsutvalget truffet ved skriftlig saksbehandling ved to anledninger.

I 2004 mottok nemnda 33 søknader. Av disse ble 31 søknader godkjent. To søknader ble ikke godkjent.

Nemnda har i 2004 mottatt to valgklager.

Nemnda har ikke mottatt søknader i forbindelse med selskapsloven, statsforetakloven, helseforetaksloven, stiftelsesloven eller reglene om europeiske samarbeidsutvalg.

Nemnda har fått seg forelagt to høringssaker; Arbeidslivslovutvalgets innstilling i NOU 2004:5 Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst og utkast til forskrift om ansattes representasjon i europeiske selskaper (SE-forskriften). Nemnda valgte å ikke avgi høringsuttalelser i disse sakene.

Samlingen av nemndas praksis er ajourført med prinsipielle saker for 2004.     

Nemndas arbeid har i 2004 medført en samlet utgift på ca. kr. 181 113. I dette beløpet er godtgjørelse for nemndas medlemmer for annet halvår 2004 ikke medregnet. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift for nemndas medlemmer og varamedlemmer.

4. Statistisk oversikt over antallet saker i 2001, 2002, 2003 og 2004
Tallene er hentet fra årsmeldingene for 2001, 2002, 2003 og 2004. Det gis oversikt over det totale antallet saker, samt antallet saker om ulike temaer. Antallet søknader totalt per år kan være lavere enn antallet emner det enkelte året ettersom det ofte søkes om flere forhold i hver sak.

År	2001	2002		2003	2004
	ANTALL	ANTALL		ANTALL	ANTALL		KOMMENTAR
ANTALL SØKNADER	33	32		23	33
KONSERN-ORDNINGER	13	19		15	18
UNNTAK STYREREPR.	1	4		3	1
UNNTAK §§ 10,11	4	8		4	3
VALGKLAGE	1			6	2		Økningen i 2003 skyldes helseforetakene
FRITAK B.F.	4			1	1
SÆRSKILT VALGORDNING	5		3	9	10	Inkluderer elektronisk valg
UNNTAK FUNKSJONSTID	3		6	1	4

5. Oversikt over nemndas avgjørelser etter aksjeloven og allmennaksjeloven i 2004

Konsernordninger
Nemnda har i 2004 tatt stilling til 18 søknader om etablering av og endring i felles representasjonsordninger for flere selskaper innen et konsern (Sak 04/04 Gaia Trafikk AS, sak 04/07 Oslo Sporveier AS, sak 04/08 Oslo Børs ASA, sak 04/12 C. Tybring-Gjedde ASA, sak 04/13 Q-free ASA, sak 04/17 Istad AS, sak 02/37 Orkla ASA, sak 04/15 Entra Eiendom AS, sak 04/19 Lofotkraft Holding AS, sak 04/20 Bravida ASA, sak 04/26 Ørsta-gruppen AS, sak 04/27 VIA Gruppen AS, sak 04/29 Statskraft AS, sak 02/23 NextGenTel AS, sak 04/32 Aker ASA, Sak 03/01 Jøtul AS, sak 04/33 Østfold Energi AS, sak 04/35 Bergenshalvøens kommunale Kraftselskap AS).

Samtlige søknader gjaldt ordninger hvor alle ansatte i konsernets norske selskaper har stemmerett og er valgbare til styret eller bedriftsforsamlingen i morselskapet.

Særskilt valgordning til styret og bedriftsforsamling
Elektronisk valg
Tre selskaper fikk godkjent søknad om unntak fra skriftlighetskravet i § 9 ved bruk av et elektronisk valgsystem, se sak 02/25 Widerøe’s Flyveselskap ASA, 02/26 Posten Norge AS og sak 04/18 ErgoIntegration AS. Arbeidsutvalget forutsatte at valgsystemet ivaretok hensynet til sikkerhet og hemmelighold på en tilfredsstillende måte og at alle ansatte hadde tilgang til datamaskin og at de var fortrolige med bruken av denne med sikte på valgdeltakelsen. Det ble videre forutsatt at valgsystemet gjør det mulig å gjennomføring valget i valgkretser og som forholdstallsvalg

Personlige varamedlemmer
Tre selskaper fikk godkjent ordninger med personlige varamedlemmer, jf. sak 04/02 Yara International ASA, sak 04/10 MiTrans AS, sak 04/35 Bergenshalvøens kommunale Kraftselskap AS. Arbeidsutvalget viste til tidligere praksis hvor det er godkjent ordninger med bruk av personlige varamedlemmer. Utvalget anså en slik ordning for å være en praktisk måte å fordele verv mellom flere lokale fagforeninger som ønsker å stille felles liste. Arbeidsutvalget fant derfor at det burde gjøres unntak fra regelen i representasjonsforskriften § 18. Det ble forutsatt at det må gå tydelig fram av valglistene hvem som skal være varamedlem for det enkelte styremedlem.

Gjennomgående styre
Tre selskaper fikk godkjent ordninger hvor de samme personene skulle utgjøre styrene i flere selskaper i konsernet, se sak 04/19 Lofotkraft Holding AS, sak 04/29 Statskraft og sak 02/23 NextGenTel AS.

Nemnda har tidligere vist til at etter aksjeloven er datterselskap i konsern eget aksjeselskap med eget styre som treffer avgjørelser i datterselskapets saker. De ansattesentanter skal etter aksjelovens ordning også i datterselskaper velges av og blant de ansatte i det aktuelle datterselskapet. I disse sakene ble det lagt vekt på at det forelå særlige grunner for allikevel å tillate bruk av gjennomgående styrer.

I sak 04/19 Lofotkraft Holding AS ble det i samsvar med Bedriftsdemokratinemndas praksis satt vilkår om at valget skulle gjennomføres i valgkretser slik at de ansatte i det enkelte datterselskap skulle sikres representasjon i eget selskaps styre. I sak 04/29 Statskraft ble det forutsatt at valget skulle gjennomføres ved at det skulle avholdes ett samlet valg til styret i Statkraft SF og Statskraft AS, og slik at de som ble valgt skulle blir de ansattes representanter begge steder. I St. prp. nr.  53 (2003-2004) ble det lagt opp til at det skal være identiske styrer i statsforetaket og det underliggende aksjeselskapet. Ut i fra denne forutsetningen anså nemnda det for å være hensiktsmessig med gjennomgående styre. Det ble i denne saken videre lagt vekt på at det forelå særlige forhold som tilsa at de gjennomgående styrene ble valgt under ett. Også i sak 02/23 NextGenTel AS ble det forutsatt at det skulle holdes ett samlet valg hvor de som ble valgt skulle være de ansattes representanter i styret både i NextGenTel Holding ASA og NextGenTel AS.

Valg før et selskap er etablert
I sak 04/23 søkte Braathens AS om å gjennomføre valg av de ansattes representanter til styret i Braathens Technical Services AS før selskapet ble stiftet. 530 av 540 ansatte var identifisert på valgtidspunktet. Arbeidsutvalget anså det for å være hensiktsmessig og i tråd med bedriftsdemokratiske prinsipper at de ansatte ville være representert i styret fra første styremøte

Fritak fra plikten til å avholde valg i et selskap
Nemnda har godkjent en søknad om unntak fra reglene om suppleringsvalg, slik at de lokale fagforeninger får anledning til å peke ut styrerepresentanter og vararepresentanter, jf. sak 04/31 Telenor ASA. I denne saken understreket utvalget at lovens ordning bygger på at de ansattes representanter skal velges av og blant de ansatte, og at det er et vilkår for å gjøre unntak fra lovens representasjonsregler at disse vil ”medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessige for gjennomføringen av de ansattes representasjon i selskapets besluttende organer, …”. Utvalget understreket at lovens ordning bygger på at de ansattes representanter skal velges av og blant de ansatte. Arbeidsutvalget la til grunn at representasjonsforskriftens regler om suppleringsvalg i denne saken kunne være lite hensiktsmessig ettersom ordinært valg skal avholdes allerede våren 2005.

Endret funksjonstid
Fire selskaper fikk medhold i søknad om endret funksjonstid for styremedlemmer.

I sak 04/01 Norwegian Air Shuttle AS ble det inngått avtale mellom selskapet og fagforeninger som representerte mer enn to tredjedeler av de ansatte om ikke å opprette bedriftsforsamling, og i stedet gi de ansatte utvidet styrerepresentasjon. Selskapet fikk medhold i søknaden om å gjennomføre ett nytt valg av alle de ansattes representanter i styret, noe som innebar at funksjonstiden for de sittende representantene ble forkortet.

I sak 02/25 Widerøe’s Flyveselskap ASA ble søknad om forlenget funksjonstid for de sittende representantene for de ansatte i selskapet styre forlenget frem til nye representanter ble valgt, likevel ikke utover en nærmere angitt frist.  

I sak 04/28 PriceWaterhouseCoopers AS godkjente arbeidsutvalget at de sittende representantene for de ansatte i styret i PriceWaterhouseCoopers DA fortsetter ut sin funksjonstid i styret i PriceWaterhouseCoopers AS, inntil nytt valg blir avholdt i 2005.

I sak 04/32 Aker ASA godkjente Arbeidsutvalget forkortet funksjonstid for ansatterepresentantene i bedriftsforsamlingen i TRG Holding AS og for de ansattes representanter i styret i aker Kværner ASA, samt forlenget funksjonstid for representantene som velges for de ansatte til styrene i aker ASA og Aker Kværner ASA ved valget høsten 2004. Det ble forutsatt at de ansattes representanter ikke fratrer før nye er valgt.

Unntak fra kravet til valgbarhet og stemmerett
Tre selskaper fikk dispensasjon fra kravene om ansettelse i selskapet i henholdsvis tre måneder og ett år som vilkår for stemmerett og valgbarhet, se sak 04/10 MiTrans AS, sak 04/11 Mantena AS og sak 04/19 Lofotkraft Holding AS. I sak 04/36 fikk SWECO Grøner AS unntak fra representasjonsforskriften § 11 om krav om ansettelse i selskapet i ett år som vilkår for valgbarhet. Nemnda forutsatte at den samlede ansettelsestiden skulle være ett år på valgdagen.

Fritak fra plikten til å ha utvidet styrerepresentasjon
I sak 04/30 søkte Rheinhold & Mahla Industrier AS om unntak fra aksjeloven § 6 – 4 tredje ledd om utvidet ansatterepresentasjon.  Arbeidsutvalget godkjente søknaden ut fra at den gjeldende styresammensetningen syntes basert på en balansert fordeling av styreplassene blant selskapets eiere, og at de lokale fagforeningene støttet søknaden. Dersom antall ansatterepresentanter ville blitt øket med en, ville det få uønskede konsekvenser også for eiernes medlemmer av styret.

Klager i forbindelse med gjennomføring av valg
Nemnda har i 2004 behandlet to valgklager etter aksjeloven (sak 03/23 Connex Vest AS og sak 04/06 HelgelandsKraft AS).

Sak 03/23 Connex Vest AS omhandlet gjennomføringen av valget på ansattes representanter til styret i selskapet. Klager hevdet at valget ble gjennomført i strid med representasjonsforskriften og valgstyrets egne retningslinjer for valget ettersom medlemmene i en av fagforeningene ved bedriften ble tilsendt stemmemateriell slik at postavstemming kunne foretas. Utsendelsen ble foretatt av ledelsen av vedkommende fagforening og ikke etter anmodning fra den enkelte ansatte slik retningslinje fastsetter. Valget ble derfor gjennomført dels som urnevalg og dels som postvalg. På bakgrunn av dette forholdet krevde klageren at valget skulle kjennes ugyldig.

Arbeidsutvalget anså valgstyrets retningslinjer for ikke å være i strid med kravene i representasjonsforskriften. I valgreglementet heter det at ”De som benytter avstemning ved postforsendelse må henvende seg til valgstyret … for å få tilsendt samtlige stemmesedler og nødvendig materiale”. Formuleringen synes riktignok primært å legge opp til at det er den enkelte som henvender seg til valgstyret, men utvalget kunne ikke se at formuleringen utelukket at fagforeningen YTF på vegne av sine medlemmer rettet en henvendelse til valgstyret for å få utsendt valgmaterialet til sine medlemmer. Uansett kunne ikke nemnda i denne saken se at dette kan ha ført til at valget som sådan måtte settes til side som ugyldig. Klagen ble ikke tatt til følge.

Sak 04/06 Helgelandskraft AS gjaldt valg av ansatterepresentanter til bedriftsforsamling. Klager hevdet at inndelingen i valgkretsene var i strid med representasjonsforskriften ettersom valgkretser med få ansatte fikk velge medlemmer mens valgkretser med mange ansatte kun fikk velge observatører. Videre ble det hevdet at det ble begått feil ettersom noen grupper av de ansatte på det enkelte sted ble satt i andre valgkretser enn der de geografisk sett hørte hjemme, med sikte på å forhindre at visse fagforeninger fikk for mye makt. Klageren krevde at valget skulle kjennes ugyldig.

Realitetsspørsmålet knyttet seg til om inndelingen av valgkretsene ble gjennomført i tråd med reglene i representasjonsforskriften § 30. Arbeidsutvalget mente det var en saksbehandlingsfeil når valgstyret ikke hadde foretatt en selvstendig vurdering av valgkretsinndelingen som var foreslått av det flertallet som hadde krevd valgkretsinndeling. Utvalget mente videre at valgstyret i denne saken hadde en særlig oppfordring til å foreta en selvstendig vurdering siden spørsmålet om valgkretsinndeling sikret en rimelig fordeling av plassene var tatt opp av klageren før valget. Når det gjaldt spørsmålet om feilen kunne ha virket inn på resultatet hadde utvalget særlig festet seg ved at en valgkrets med 7 ansatte skulle velge ett medlem, mens en annen valgkrets med 36 ansatte bare var tildelt en observatør. Utvalget kunne ikke se at det var gitt noen rimelig grunn til dette bruddet med forholdsmessighetsprinsippet som førte til at denne valgkretsen, som var den nest største, ble uten medlemsrepresentasjon. Klagen ble tatt til følge, og valget opphevet som ugyldig.

Fritak fra plikten til å ha bedriftsforsamling
I sak 04/37 søkte Romerike MediaDistribusjon AS om fritak fra plikten til å bedriftsforsamling. Det ble avholdt valg blant de ansatte. Ved valget deltok 97 av 649 stemmeberettigede. Av disse stemte 66 for å opprette bedriftsforsamling. Flertallet av nemndas medlemmer la avgjørende vekt på hva flertallet av de som stemte mente. Bedriften fikk ikke fritak fra plikten til å opprette bedriftsforsamling. Mindretallet i nemnda (NHOs representanter) dissenterte.

6. Nemndas avgjørelser etter helseforetaksloven i 2004
Nemnda har ikke mottatt saker etter helseforetaksloven i 2004.

7. Nemndas avgjørelser etter selskapsloven i 2004
Nemnda har ikke mottatt noen saker etter selskapsloven i 2004.

8. Nemndas avgjørelser etter statsforetaksloven i 2004
Nemnda har ikke mottatt noen saker etter statsforetaksloven i 2004.

9. Nemndas avgjørelser etter stiftelsesloven i 2004
Nemnda har ikke mottatt noen saker etter stiftelsesloven i 2004.

10. Nemndas avgjørelser etter reglene om europeiske samarbeidsutvalg i 2004
Nemnda har i 2004 ikke mottatt noen saker i forbindelse med reglene om europeiske samarbeidsutvalg.

Gudmund Knudsen
nemndas leder

Bodil Stueflaten
nemndas sekretariat