Historisk arkiv

Årsberetning for Bedriftsdemokratinemnda 2014

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet

 

Bedriftsdemokratinemnda legger med dette fram sin årsrapport for virksomheten i 2014.

1. Nemndas mandat

Bedriftsdemokratinemnda ble opprettet ved kongelig resolusjon 15. desember 1972.

Grunnlaget for nemndas avgjørelser er reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer i følgende lover og forskrifter:

  • lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)
  • lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

1. juli 2014 trådte det i kraft endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven som i hovedsak innebærer at det kan etableres ansatterepresentasjon på konsernnivå etter avtale mellom konsernet og et flertall av de ansatte, eller lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte.

  • forskrift 18. desember 1998 nr. 1205 om ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling m.v. (representasjonsforskriften), fram til 30. juni 2014, og forskrift 20. juni 2014 nr. 850 om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften) fra 1. juli 2014.
  • lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven)
  • lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)
  • forskrift 13. desember 1985 nr. 2096 til selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styringsorganene fram til 30. juni 2014 og forskrift 20. juni 2014 nr. 851 om selskapslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styrende organer fra 1. juli 2014.
  • lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak (statsforetaksloven)
  • forskrift 20. desember 1991 nr. 0838 til statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i statsforetaks styre og bedriftsforsamling m.v. fram til 30. juni 2014 og forskrift 20. juni 2014 nr. 851 om statsforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i styre og bedriftsforsamling mv. fra 1. juli 2014
  • lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)
  • forskrift 15. november 2002 nr. 1287 til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styrer
  • lov 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v. (lov om europeiske samarbeidsutvalg)
  • forskrift 28. juli 2000 nr. 0797 om europeiske samarbeidsutvalg mv.
  • lov 1. april 2005 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001)
    (SE-loven)
  • forskrift 1. april 2005 nr. 0273 om arbeidstakernes rett til innflytelse i europeiske selskaper
  • lov 30. juni 2006 nr 50 om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven)
  • forskrift 3. november 2006 nr 1213 om arbeidstakernes rett til innflytelse i europeiske samvirkeforetak.
  • lov 19. desember 2003 nr. 120 om interkommunale selskaper
  • forskrift 29. august 2006 nr. 1009 om ansattes rett til representasjon i styrer for interkommunale selskaper fram til 30. juni 2014 og forskrift 20. juni 2014 nr. 852 om de ansattes rett til representasjon i styrer for interkommunale selskaper mv. fra 1. juli 2014.
  • lov 17. juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 8-3 (3)
  • lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova)

Nemnda arbeidet i 2014 etter eget vedtak 13. januar 2012 om delegasjon av myndighet og regler om saksbehandling.

Bedriftsdemokratinemndas vedtak, praksis og årsmeldinger finnes på nemndas hjemmeside www.bedriftsdemokratinemnda.no.

2. Nemndas sammensetning

Arbeidsdepartementet oppnevnte 3. januar 2012 følgende medlemmer og varamedlemmer til Bedriftsdemokratinemnda for perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2014:

Advokat Gudmund Knudsen, leder

Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud, nestleder
Varamedlem: Juridisk rådgiver Sissel Markhus

Advokat Espen Johannessen
Varamedlem: advokat Harald A. Ryen

Medlemmer oppnevnt etter innstilling fra arbeidsgiverorganisasjoner:

Advokat Halvor E. Sigurdsen
Varamedlem: Advokat Frode Toftevåg

Advokat Margrethe Meder
Varamedlem: Advokat Elisabeth Lea Strøm

Medlemmer oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakerorganisasjoner:

Spesialrådgiver Gro Granden
Varamedlem: Avdelingsleder Knut Bodding

 Advokat Katrine Hellum-Lilleengen
Varamedlem: Advokat Elisabeth S. Grannes

Med hjemmel i kongelig resolusjon 7. januar 1983 oppnevnte nemnda 13. januar 2012 følgende medlemmer og varamedlemmer til arbeidsutvalget:

Leder: Advokat Gudmund Knudsen

Medlem oppnevnt etter innstilling fra arbeidsgiversiden:

Advokat Halvor E. Sigurdsen

Medlem oppnevnt etter innstilling fra arbeidstakersiden:

Spesialrådgiver Gro Granden.

3. Nemndas virksomhet i 2014

Det har vært holdt 5 møter i arbeidsutvalget i løpet av året. I tillegg har arbeidsutvalget truffet vedtak ved skriftlig saksbehandling ved to anledninger. Det har ikke vært avholdt møte i samlet nemnd.

I 2014 har nemnda behandlet 20 søknader.

Nemndas arbeid har i 2014 medført en samlet utgift på 119 518 kr. I dette beløpet er godtgjørelser for annet halvår ikke medregnet. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift for nemndas medlemmer og varamedlemmer.

Alle nemndas vedtak legges ut på Bedriftsdemokratinemndas hjemmeside på internett: http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/kampanjer/bedriftsdemokratinemnda.html?id=210786.

4. Statistisk oversikt over antallet saker i 2010, 2011,2012, 2013 og 2014.

Det gis oversikt over det totale antallet saker, samt antallet saker om ulike temaer. Antallet søknader totalt pr. år kan være lavere enn antallet emner det enkelte året ettersom det ofte søkes om flere forhold i hver sak.

 

År

2010

2011

2012

2013

2014

 

ANTALL

ANTALL

ANTALL

ANTALL

ANTALL

ANTALL SAKER

29

31

27

26

20

 

 

 

 

 

 

 

KONSERN-

ORDNINGER

 

15

 

16

 

15

 

13

 

10

UNNTAK VALGORDNING

 

3

 

13

 

9

 

6

 

5

ELEKTRONISK VALG

 

6

 

7

 

7

 

8

 

6

 

VALGKLAGE

 

3

 

1

 

1

 

0

 

2

 

FRITAK B.F.

 

3

 

4

 

2

 

5

 

1

UNNTAK FUNKSJONSTID

 

7

 

 

6

 

2

 

3

Nedgangen i antall saker antas å ha sammenheng med endringene i aksjelovgivningen fra 1. juli 2014, som blant innebærer at det kan etableres ansatterepresentasjon på konsernnivå etter avtale og at det ikke lenger er nødvendig å søke Bedriftsdemokratinemnda om å gjennomføre elektroniske valg.

5. Oversikt over nemndas avgjørelser etter aksjeloven og allmennaksjeloven i 2014

Konsernordninger

Nemnda har i 2014 behandlet 10 søknader som gjelder konsernordninger etter aksjelovgivningen. Ni av disse omhandlet søknader om etablering av felles representasjonsordninger for alle eller flere selskaper innen et konsern (BDN 13/3577 Arcus-Gruppen Holding AS, BDN 14/784 Itera ASA, BDN 14/1204 iSurvey Holding AS, BDN 14/715 Harding Holding II AS, BDN 14/1314 Tafjord Kraft AS, BDN 14/2500 REMA 1000 AS, BDN 14/2254 DeepOcean AS og BDN 14/3597 Nettpartner Holding AS). Sak BDN 14/2500 REMA 1000 AS gjaldt også etablering av en delkonsernordning.  Sak BDN 14/2297 NEAS AS gjaldt endring i gjeldende konsernordning.

I sak 13/3577 søkte de lokale fagforeningene i Arcus-Gruppen Holding AS og datterselskaper av dette blant annet om en konsernordning som innebar at ansatte i Arcus-Gruppen Holding AS og datterselskaper av dette skulle ha stemmerett og være valgbare til styret i Arcus-Gruppen Holding AS, og innføring av en ordning med gjennomgående styrerepresentasjon for ansattes representanter i styrene i Arcus-Gruppen Holding AS og datterselskapene Arcus-Gruppen AS og Vectura AS. Arbeidsutvalget viste til at det var uenighet mellom Arcuskonsernet og de lokale fagforeningene om behovet for og hensiktsmessigheten av en konsernordning som innebar at de ansatte skulle representeres i styret i Arcus-Gruppen Holding AS i tillegg til representasjon i datterselskapene. Ledelsen i konsernet støttet heller ikke søknaden om gjennomgående styrerepresentasjon. I vedtaket fra Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg ble det innledningsvis bemerket at Arcus-Gruppen Holding AS som morselskap har bestemmende innflytelse over de underliggende selskapene i konsernet. Det heter videre i vedtaket: ”Selskapet har dermed myndighet til å lede konsernets virksomhet, og i denne forbindelse treffe beslutninger som gjelder virksomheten i de underliggende selskapene. Med mindre det ut fra de konkrete opplysningene i saken må legges til grunn at Arcus-Gruppen Holding AS vil avstå fra å bruke myndigheten til å lede konsernets virksomhet og ta opp saker som gjelder virksomheten i konsernet og de underliggende selskapene tilsier bedriftsdemokratiske hensyn at de ansatte i datterselskapene får representasjon i morselskapets styre.

Arbeidsutvalgets flertall viste til at det på grunn av kort tid siden omorganisering av konsernet var vunnet liten erfaring med styrearbeidet i Arcus-Gruppen Holding AS og hva slags saker som ville bli tatt opp der. Flertallet kom til at bedriftsdemokratiske hensyn tilsa at søknaden om ansatterepresentasjon i styret i Arcus-Gruppen Holding AS burde etterkommes. Arbeidsutvalgets mindretall viste til at det ikke var meningen i dette tilfellet å ha en overliggende konsernspiss som skulle ta felles beslutninger for begge virksomhetsområdene i konsernet, og stemte mot etablering av konsernordning. Arbeidsutvalget fant ikke tilstrekkelige grunner til å fatte vedtak om gjennomgående styrerepresentasjon.

I sak 14/1314 Tafjord Kraft AS søkte de lokale fagforeningene i Mørenett AS om at ansatte i Mørenett AS skulle få bli en del av konsernordningen i Tafjord Kraft AS. Mørenett as er eid av Tafjord Kraft AS (54 %) og Tussa Kraft AS (46 %). Det er inngått en aksjonæravtale mellom de to eierne som innebærer at selskapet skal være under felles kontroll av partene og være en felleskontrollert virksomhet. Alle viktige beslutninger krever enighet mellom partene, noe som etter avtalen oppnås ved at det i alle viktige beslutninger i styret kreves enstemmighet blant de aksjonærvalgte styremedlemmene. Etter avtalen skal hver av partene ha like mange styre- og varamedlemmer. Ingen av eierselskapene har således styreflertall. Dersom det ikke oppnås enighet blant de aksjonærvalgte styremedlemmene, skal saken etter nærmere regler avgjøres av generalforsamlingen. I generalforsamlingen har hver av partene vetorett. Det følger av vedtektene at beslutninger i generalforsamlingen krever flertall som for vedtektsendringer, dvs. to tredels flertall. Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg la etter dette til grunn at Mørenett AS ikke var et datterselskap av Tafjord Kraft AS, og at det dermed ikke eksisterte noe mor- datterselskapsforhold som kunne gi de ansatte i Mørenett AS rett til å bli innlemmet i konsernordningen i Tafjord Kraft AS.

Subsidiært søkte de lokale fagforeningene i Mørenett AS om representasjon i Tafjord Kraft AS etter aksjeloven § 6-5 andre ledd. Bedriftsdemokratinemndas flertall kom til at de ansatte i Mørenett AS heller ikke kunne omfattes av den felles representasjonsordningen i Tafjord Kraft AS med grunnlag i gruppebestemmelsen i aksjeloven § 6-5 andre ledd. For flertallet fremsto det som sentralt i avtaleforholdet mellom de to eierselskapene Tafjord Kraft AS og Tussa Kraft AS at ikke noen av dem skulle ha styreflertall i Mørekraft AS. Flertallet la også til grunn at Mørenett AS etter aksjonæravtalen hadde høy grad av administrativ selvstendighet slik at selskapet heller ikke administrativt var knyttet til Tafjord Kraft as på en slik måte som gjorde at selskapene sto under felles ledelse. Nemndas mindretall mente at eierforhold og bestemmende innflytelse i Mørenett AS var slik at selskapet var omfattet av gruppebegrepet i aksjeloven § 6-5 andre ledd i forhold til Tafjord Kraft AS og Tussa Kraft AS.  

Fra 1. juli 2014 kan det på visse vilkår inngås avtale om konsernordning.

Særskilt valgordning

Elektronisk valg
Seks selskaper fikk godkjent søknad om unntak fra skriftlighetskravet i § 9 ved bruk av elektronisk valg. (BDN 12/2415 ESS Support Services AS, BDN 13/4009 Service Partner AS, BDN 13/3699 Vetco Gray Scandinavia AS, BDN 14/731 Flysikring AS, BDN 14/718 Sweco Norge AS og BDN 14/2500 RAMA 1000 AS). I disse sakene forutsatte nemnda at valgsystemet ivaretok hensynet til sikkerhet og hemmelighold på en tilfredsstillende måte, at hensynet til personopplysningsloven ble ivaretatt, at de ansatte var fortrolige med det elektroniske valgsystemet og at valgsystemet gjorde det mulig å gjennomføre valget i valgkretser og som forholdstallsvalg. I alle sakene ble det gitt tilslutning til at også fremtidige valg kan gjennomføres som elektroniske valg, men at lokal fagforening eller et flertall av de ansatte kan søke Bedriftsdemokratinemnda om å gå tilbake til representasjonsforskriftens normalordning for gjennomføring av valg.

Fra 1. juli 2014 er det ikke lenger nødvendig å søke nemnda om å avholde elektroniske valg.

Unntak fra plikten til styrerepresentasjon
Sakene BDN 14/715 Harding Safety AS, BDN 14/2297 NEAS AS og BDN 14/2254 DeepOcean AS gjaldt unntak fra plikten til styrerepresentasjon etter aksjeloven § 6-4 tredje ledd. I sak BDN 14/715 Harding Safety AS avslo nemnda søknad om ikke å ha ansatterepresentanter i styret i Harding Safety AS. Det ble imidlertid gitt unntak fra plikten til utvidet styrerepresentasjon i Harding Safety AS mot at det ble gitt utvidet representasjon i morselskapets styre. I sak 14/2297 NEAS AS fant ikke nemnda det nødvendig å ta stilling til søknaden om unntak fra plikten til styrerepresentasjon ettersom det i denne saken ble gitt tilslutning til at ansatte med stillingsbrøk på mindre enn en prosent ikke skulle ha stemmerett. At disse ansatte ikke fikk stemmerett fikk også betydning når det skulle avgjøres om selskapet hadde plikt til ansatterepresentasjon etter aksjeloven § 6-4 tredje ledd. I sak BDN 14/2254 DeepOcean AS ble det gitt dispensasjon fra plikten til styrerepresentasjon.

Gjennomgående styrerepresentasjon
Nemnda har behandlet 5 søknader om gjennomgående styrerepresentasjon: BDN 13/3577 Arcus-Gruppen Holding AS, BDN 14/715 Harding Holding II AS, BDN 14/2500 REMA 1000 AS, BDN 14/3597 Entra Holding AS og BDN 14/4320 Weifa AS. Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fant ikke at det forelå tilstrekkelig særlige grunner til å fatte vedtak om gjennomgående styrerepresentasjon i sak BDN 13/3577 Arcus-Gruppen Holding AS. De øvrige søknadene om gjennomgående styrerepresentasjon ble godkjent.

Unntak fra bestemmelsen om funksjonstid

I sak BDN 14/1206 Egmont Hjemmet Mortensen AS ble det fattet vedtak om forlenget funksjonstid, mens det i sak BDN 14/ Weifa ble fattet vedtak om forkortet funksjonstid. I sak BDN 14/28 Würth Norge AS avslo nemnda søknad om unntak fra kravene til funksjonstid. 

Klage i forbindelse med valg

I sak BDN 13/3719 Hydal Aluminium Profiler AS ble klage på gjennomføring av valg ikke tatt til følge. I sak BDN 14/762 SAS Ground Handling Norway AS ble valgklage fra LO forbundene SAS Handel og Kontor (SASHK) og Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) tatt til følge. Valget av ansatterepresentanter ble opphevet, og det måtte foretas nytt valg i samsvar med representasjonsforskriftens regler.

6.  Andre regler om ansattes representasjon i styrende organer

Nemnda har ikke hatt saker til behandling etter annen lovgivning om ansattes representasjon i styrende organer.

 

Gudmund Knudsen
nemndas leder

Bodil Stueflaten
for nemndas sekretariat