Bedriftsdemokratinemndas protokoll 3/2008

Protokoll 3/2008

Møte i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg 15. april 2008.

Vedtak ble truffet i følgende saker: 

1. Sak BDN-200801363 Arcus-gruppen AS
2. Sak BDN-200800708 Nordic Paper AS
3. Sak BDN-200801145 Hafslund ASA
4. Sak 200801773 Hafslund Infratek ASA
5. Sak BDN – 200801287 AS TIRB
6. Sak BDN- 200706645 Drammensregionens brannvesen IKS
7. Sak BDN- 200704908 Marine Harvest Norway AS
8. Sak BDN-200801355 Norwegian Energy Company ASA

 

Følgende deltok i møtet:
Gudmund Knudsen
Ingebjørg Harto
Gro Granden

Fra sekretariatet møtte Bodil Stueflaten, Hege Frydenberg og Elisabeth Hynne.

Møtet varte fra klokken 0900 – 1100.

 

1. Sak BDN-200801363 Arcus-gruppen AS

I brev 4. mars 2008 søker Arcus-gruppen AS om endring i konsernordning vedtatt av Bedriftsdemokratinemnda 11. juni 2002. Søknaden går ut på at de ansatte i Arcus-gruppen AS og norske datterselskaper av dette er valgbare og har stemmerett ved valg av ansatterepresentanter til styret i Arcus-gruppen AS. Søknaden forutsetter avvikling av bedriftsforsamlingen i morselskapet og videreføring av unntaket fra plikten til å ha bedriftsforsamling i et av datterselskapene.

Konsernet har 471 ansatte fordelt på morselskapet Arcus-gruppen AS (28 ansatte) og følgende heleide datterselskaper:

• Arcus AS (189 ansatte)
• Vectura AS (222 ansatte)
• Vinordia AS (6 ansatte)
• Arcus AB (1 ansatt)
• Arcus AY (2 ansatte)
• Vingruppen AB (23 ansatte)

Konsernordningen skal bare omfatte de norske datterselskapene Arcus AS, Vectura AS og Vinordia AS.

I vedtaket fra 2002 er datterselskapet Vectura AS fritatt fra plikten til å ha bedriftsforsamling, og det etableres isteden bedriftsforsamling i morselskapet (daværende Arcus ASA).  Konsernet ønsker nå å avvikle denne bedriftsforsamlingen. Det søkes fortsatt unntak fra plikten som Vectura AS i utgangspunktet har til å ha bedriftsforsamling.

Styret i Arcus-gruppen er vedtektsbestemt til 9-11 personer og består i dag av 11 medlemmer, hvorav 3 er valgt av og blant de ansatte. Det er inngått avtale mellom konsernet og lokale fagforeninger om at de ansatte gis et ekstra medlem i styret i Arcus-gruppen AS, slik at styret består av 12 medlemmer hvorav 4 skal velges av og blant de ansatte i konsernet.

Søknaden begrunnes med at det er enighet om at de ansattes rettigheter best ivaretas gjennom representasjon i konsernstyret, ettersom det er der de viktige avgjørelser tas og virksomheten i realiteten styres. Videre oppfattes bedriftsforsamlingen som lite hensiktsmessig.

Søknaden støttes av lokale fagforeninger.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at det er bred enighet om søknaden.

Både selskapet og lokale fagforeninger anser det som hensiktsmessig at det ikke er bedriftsforsamling, verken på konsernnivå eller i Vectura AS. Partenes felles oppfatning er at de ansattes rettigheter best ivaretas gjennom representasjon i styret i Arcus-gruppen AS.

Arbeidsutvalget etterkommer søknaden.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av representasjonsforskriften § 6-4 fjerde ledd og § 6-5 første ledd, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6 samt Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Arcus-gruppen AS:

I
Bedriftsdemokratinemndas vedtak i sak 02/20 Arcus ASA oppheves.

II
Styret i Arcus-gruppen AS skal bestå av 12 medlemmer, hvorav 4 velges av og blant de ansatte. De ansatte i Arcus-gruppen AS og norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i Arcus-gruppen AS.

III
Vectura AS fritas fra plikten til å etablere bedriftsforsamling.

IV
Etablerer eller overtar Arcus-gruppen AS nye selskaper, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den etablerte ordningen.

V
Ved vesentlige endringer forutsettes ny søknad til Bedriftsdemokratinemnda.

VI
For øvrig gjelder aksjelovens regler om de ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens regler om gjennomføring av valg.

VII
Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6.”

  

2. Sak BDN-200800708 Nordic Paper AS

I brev av 1. februar 2008 søkes det om endring i konsernordningen for Nordic Paper AS, vedtatt av Bedriftsdemokratinemnda 9. juni 2005 (sak 05/20). Bakgrunnen for søknaden er endringer i konsernet. Samtidig søkes det om gjennomgående styre.

Konsernet består nå av Nordic Paper AS (Greåker), Nordic Paper Seffle AB, Nordic Paper Bäckhammar AB og Nordic Paper Åmotfors AB og har til sammen 650 ansatte.

Det fremgår av søknaden at store og viktige beslutninger vil bli fattet i styret i Nordic Paper AS.

For å sikre at alle de fire fabrikkene i fremtiden skal være representert der beslutningene fattes, er det ønskelig at det nye konsernstyret i Nordic Paper AS skal bestå av fire representanter valgt av aksjonærene og fire representanter valgt av og blant de ansatte i de fire selskapene. Søknaden innebærer at de fire styrerepresentantene de ansatte skal velge til styret i Nordic Paper AS, skal være de samme som representerer de ansatte i de tre datterselskapene og at det skal velges et styremedlem med vararepresentanter fra hver av de fire selskapene.

Det fremgår av søknaden at styrets medlemmer fra de svenske datterselskapene skal foretas i samsvar med de svenske reglene om ansattes representasjon, men slik at de som velges er ansatt i de respektive selskapene.

Søknaden støttes av lokale fagforeninger.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at søknaden støttes av lokale fagforeninger.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden om endring i konsernordningen.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden om gjennomgående representasjon i styrene i Nordic Paper AS, Nordic Paper Säffle AB, Nordic Paper Bäckhammar AB og Nordic Paper Åmotfors AB. Blant de ansatte i Nordic Paper AS skal det velges en ansatterepresentant og vararepresentanter til styret i selskapet. De øvrige styremedlemmene med varamedlemmer skal komme fra henholdsvis Nordic Paper Seffle AB, Nordic Paper Bäckhammar AB og Nordic Paper Åmotfors AB.

Formelt sett kan ikke nemnda treffe vedtak om valg av styrerepresentanter i utenlandske selskaper, men vedtaket bygger på den forutsetning at de som velges som representanter til styret i det norske morselskapet også er styrerepresentanter i de svenske datterselskapene og at de er ansatt i disse selskapene.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven §§ 6-4 og 6-5, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6 og nemndas vedtak av 23. januar 2006 om delegering av nemndas myndighet, fatter arbeidsutvalget følgende vedtak for Nordic Paper AS:

I
Bedriftsdemokratinemndas vedtak av 9. juni 2005 oppheves.

II
De ansatte i Nordic Paper AS og i datterselskaper av dette er valgbare ved valg av ansattes representanter til styret i Nordic Paper AS.

III
Av og blant de ansatte i Nordic Paper AS skal det velges en representant og vararepresentanter til styret i selskapet. De øvrige tre styrerepresentantene for de ansatte i selskapet og vararepresentanter for disse skal komme fra og være ansatt i henholdsvis Nordic Paper Seffle AB, Nordic Paper Bäckhammar AB og Nordic Paper Åmotfors AB.

IV
Etablerer eller overtar Nordic Paper AS nye selskaper, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordingen.

V
Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til nemnda.

VI
For øvrig gjelder aksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

VII
Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6.”

 

3. Sak BDN-200801145 Hafslund ASA

I brev 20. februar 2008 søker konsernledelsen og lokale fagforeninger i Hafslund ASA om endring i konsernordning i Hafslund ASA vedtatt av Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg 28. november 2006. Visse tilleggsopplysninger er gitt i brev 3. mars 2008. Etter anmodning fra nemnda er det også gitt utfyllende opplysninger i brev 28. mars 2008. Ordningen vil innebære at de ansatte i Hafslund ASA og norske datterselskaper av dette vil være valgbare og ha stemmerett ved valg av ansatterepresentanter til styret i Hafslund ASA. Det søkes imidlertid om at selskapene i Hafslund Infratek ASA til tross for Hafslund ASAs dominerende eierposisjon ikke skal være omfattet av konsernordningen. Videre søkes det om at konsernordningen ikke omfatter selskaper som ligger utenfor Hafslund ASAs ordinære virksomhet (Hafslund Venture AS).

Hafslund-konsernet består av følgende selskaper som ifølge søknaden skal være en del av konsernordningen:

• Hafslund ASA (256 ansatte)
• Hafslund Delta AS (10 ansatte)
• Hafslund Nett AS (38 ansatte)
• Hafslund Operatør AS (98 ansatte)
• Hafslund Driftssentral AS(44 ansatte)
• Hafslund Telekom AS (63 ansatte)
• Hafslund Produksjon AS (25 ansatte)
• Hafslund Sikkerhet Privat AS (198 ansatte)
• Hafslund Fakturaservice AS (82 ansatte)
• Hafslund Kundesenter AS (122 ansatte)
• Fredrikstad EnergiSalg AS (11 ansatte)
• NorgesEnergi AS (21 ansatte)
• Hafslund Strøm AS (38 ansatte)
• Inforum AS (30 ansatte)
• Hagslund Boligteknikk AS (68 ansatte)
• Hafslund Eiendom AS (24 ansatte)
• Viken Fjernvarme AS (55 ansatte)

Videre har Hafslund ASA eierskap i Hafslund Infratek ASA (64,63%) og Hafslund Venture AS (100 %) med respektive datterselskaper. Størsteparten av de ansatte i Hafslund-konsernet er ansatt i Hafslund Infratek ASA.

Hafslund-konsernet etablerte 1. november 2007 det tidligere forretningsområdet Tekniske Tjenester som et eget konsern, Hafslund Infratek, med Hafslund Infratek ASA som konsernspiss. Etter avtale med lokale fagforeninger i det nye konsernet søkes det om egen konsernordning som sikrer de ansatte i disse selskapene representasjon i Hafslund Infratek ASA (sak BDN-200801773), og Hafslund Infratek-konsernet skal derfor ikke være omfattet av konsernordningen i Hafslund ASA. Dette begrunnes i søknaden med at Hafslund Infratek ASA ikke kommer til å ha driftsfellesskap med resten av Hafslund-konsernet. Selskapet har gått fra å være en intern tjenesteleverandør tilknyttet Hafslund-konsernets nettvirksomhet, til å bli en lønnsom, frittstående aktør. Ca 2/3 av selskapets omsetning kommer fra bedriftskunder utenfor Hafslund-konsernet. De lokale fagforeningene i Hafslund Infratek-konsernet har tiltrådt søknaden i nevnte sak.

Det fremgår videre av søknaden at konsernordningen ikke skal omfatte de selskaper Hafslund ASA har eierskap i gjennom investeringsselskapet Hafslund Venture AS. Hafslund ASA kjøper og selger jevnlig eierposisjoner i ulike selskaper gjennom Hafslund Venture AS. Det er gitt utfyllende opplysninger om Hafslund Venture AS i egen redegjørelse av 28. mars 2008, der det også fremgår at søknaden tiltredes av de tillitsvalgte i selskapene under Hafslund Venture AS.

Det er inngått avtale om at det ikke skal være bedriftsforsamling i Hafslund-konsernet.

Søknaden er fremsatt i samarbeid med lokale fagforeninger i Hafslund ASA. Lokale fagforeninger i Hafslund Infratek ASA og Hafslund Venture AS gir sin tilslutning til at disse selskapene ikke skal omfattes av den felles representasjonsordningen.

Arbeidsutvalget viser til at det er bred enighet om søknaden.

Søknaden gjelder endring av konsernordningen for Hafslund slik at Hafslund Infratek ASA (”Hafslund Infratek–konsernet”) samt Hafslund Venture AS med datterselskaper unntas fra konsernordningen.

Utvalget forstår søknaden slik at Hafslund Infratek-konsernet har en selvstendig stilling innen Hafslund-konsernet uten driftsfellesskap med resten av konsernet. Hafslund Infratek ASA er børsnotert, og Hafslund ASAs eierandel er etter det opplyste for tiden 64,63 %. Det er inngått avtale mellom Hafslund ASA, selskapene i Hafslund Infratek-konsernet og de berørte ansattes fagforeninger om blant annet egen konsernordning for Hafslund Infratek-konsernet. Avtalen forutsetter, etter det utvalget forstår, at Hafslund Infratek-konsernet ikke skal være med i konsernordningen for Hafslund-konsernet. Det er i egen sak fremmet søknad fra Hafslund Infratek ASA om egen konsernordning, der det også fremgår at konsernet ikke skal være del av konsernordningen i Hafslund ASA.

Arbeidsutvalget konstaterer at de lokale fagforeninger i Hafslund Infratek gir sin tilslutning til at det innføres egen konsernordning i Hafslund Infratek-konsernet og at disse selskapene ikke omfattes av konsernordning i Hafslund ASA, samt at lokale fagforeninger i Hafslund Venture også ønsker å holdes utenfor.

Utvalget etterkommer på denne bakgrunn søknaden om å holde Hafslund Infratek  ASA og Hafslund Venture AS med underliggende konsern-selskaper utenfor Hafslunds konsernordning.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fatter slikt

vedtak:

”I medhold av allmennaksjeloven §§ 6-5 og 6-4, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6, samt Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Hafslund ASA:

I
Bedriftsdemokratinemndas vedtak av 28. november 2006 oppheves.

II
De ansatte i Hafslund ASA og norske datterselskaper av dette, med unntak av de som nevnt i punkt III nedenfor, har stemmerett og er valgbare ved valg av ansattes representanter til styret i Hafslund ASA.

III
De ansatte i Hafslund Infratek ASA og datterselskaper av dette, samt ansatte i Hafslund Venture AS og i datterselskaper av dette, skal ikke inngå i konsernordningen i punkt II.

IV
Etablerer eller overtar Hafslund ASA nye selskaper, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen, såfremt disse ikke omfattes av punkt III.

V
Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til Bedriftsdemokratinemnda.

VI
For øvrig gjelder aksjeloven allmennaksjelovens regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens regler om gjennomføring av valg.

VI
Godkjenningen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6.”

 

4. Sak 200801773 Hafslund Infratek ASA

I brev 31. mars 2008 søker Hafslund Infratek ASA om innføring av konsernordning som innebærer at ansatte i Hafslund Infratek ASA og norske datterselskaper av dette er valgbare og har stemmerett ved valg av ansatterepresentanter til styret i Hafslund Infratek ASA.

Den delen av Hafslund-konsernet som nå er Hafslund Infratek ASA var tidligere omfattet av konsernordning i Hafslund ASA. Hafslund-konsernet etablerte imidlertid høsten 2007 det tidligere forretningsområdet Tekniske Tjenester som et eget konsern, Hafslund Infratek, med selskapet Hafslund Infratek ASA som konsernspiss. Hafslund ASA har i egen søknad av

20. februar 2008 søkt om opphevelse av eksisterende konsernordning og innføring av ny, som ikke omfatter Hafslund Infratek, på tross av sin dominerende eierposisjon i Hafslund Infratek ASA.

Hafslund Infratek-konsernet består av 11 selskaper, og de ansatte er fordelt på følgende måte:

• Hafslund Infratek ASA (5 ansatte)
• Infratek Entreprenør AS, inkl. Hafslund Lys AS som er under innfusjonering (434 ansatte)
• Veka Entreprenad AB, svensk datterselskap (22 ansatte)
• Hafslund Sikkerhet Teknikk AS (135 ansatte)
• Eiendomssikring AS (18 ansatte)
• Infratek Installasjon AS (101 ansatte)
• Østlandske Elektro AS (22 ansatte)
• Hafslund Elsikkerhet AS (65 ansatte)
• Infratek Vakt AS (709 ansatte)

Eiendomssikring AS og Østlandske Elektro AS er 51 % eid av Hafslund Infratek, øvrige selskaper er heleide. Selskapsstrukturen fremgår av vedlagte organisasjonskart.

Søknaden støttes av lokale fagforeninger.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at det er bred enighet om søknaden.

Arbeidsutvalget ser søknaden i sammenheng med søknaden fra Hafslund-konsernet, og godkjenner søknaden om konsernordning som innebærer at de ansatte i Hafslund Infratek ASA og norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Hafslund Infratek ASA.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak: 

”I medhold av allmennaksjeloven § 6-4 fjerde ledd og 6-5 første ledd, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6 samt Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Hafslund Infratek ASA:

I
De ansatte i Hafslund Infratek ASA og norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg av ansatterepresentanter til styret i Hafslund Infratek ASA.

II
Etablerer eller overtar Hafslund Infratek ASA nye selskaper, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den etablerte ordningen.

III
Ved vesentlige endringer forutsettes det sendt ny søknad til Bedriftsdemokratinemnda.

IV
For øvrig gjelder aksjeloven og allmennaksjelovens regler om de ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens regler om gjennomføring av valg.

V
Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriftens § 6.”

 

5. Sak BDN – 200801287 AS TIRB

I brev 22. februar 2008 søker AS TIRB om opphør av gjeldende konsernordning hvor de ansatte i AS TIRB og i datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare ved valg av ansattes representanter til bedriftsforsamling i AS TIRB. Dette innebærer at den nåværende konsernordningen, som ble godkjent i nemndas vedtak av 25. januar 2005, oppheves og at selskapet ikke lenger skal ha konsernordning.

Det opplyses i søknaden at selskapet i etterkant av nemndas vedtak i 2005, har gjennomgått store forandringer, både ved at enkelte selskaper har kommet til, og at andre er blitt solgt. Videre ble det i styremøte 18. januar 2008 besluttet at selskapene AS TIRB Rutene, Ofotens Bilruter AS og Tromsbuss AS skal fusjonere med virkning fra 1. september 2008.

Fra 1. september 2008 vil konsernet bestå av fire selskaper:

• AS TIRB; morselskap; 0 ansatte
• AS TIRB Eiendom; 1 ansatt
• ”Bussselskapet”; ca 450 ansatte
• AS TIRB Bilservice; 80 ansatte

Dette innebærer at selskapet totalt vil ha ca 531 ansatte.

I møte i Konsernutvalget 17. januar 2008, gav utvalget enstemmig positiv innstilling overfor fagforeningene med anbefaling om avvikling av konsernordning og bedriftsforsamling i AS TIRB mot styrket representasjon for de ansatte i det nye Busselskapet. Konsernutvalget består av tre representanter fra fagforeningene og to fra konsernledelsen.

Fagforeningene har ulike synspunkter når det gjelder opphevelse av konsernordningen. Tre av fagforeningene, med totalt 177 medlemmer støtter Konsernutvalgets anbefaling, mens fire av fagforeningene, med totalt 280 medlemmer ønsker å opprettholde en konsernordning tilsvarende den de har i dag med representanter som velges inn til bedriftsforsamling i morselskapet.

Søknaden fra selskapet om å oppheve nemndas vedtak i 2005, begrunnes med at AS TIRB kun vil eie aksjer i andre selskaper, og vil ikke ha egne ansatte. Det opplyses om at dagens konsernfunksjoner innenfor økonomi, regnskap, lønn, IT, marked/salg og finans vil bli flyttet fra AS TIRB til Busselskapet. Styret i AS TIRB er derfor av den oppfatning at det ikke lenger er et grunnlag for å opprettholde dagens konsernordning. Det vises videre til at det etter styrets oppfatning er lite hensiktsmessig å ha bedriftsforsamling i et selskap der hovedaksjonær eier 71, 3 prosent av aksjene i morselskapet, og med tilsvarende innflytelse i det nye Busselskapet.

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at det ikke enighet blant fagforeningene og/ eller selskapet vedrørende opphør av konsernordningen. Det vises videre til at et klart flertall av de ansatte ønsker å opprettholde dagens ordning. I denne sammenheng legger arbeidsutvalget mindre vekt på enigheten i Konsernutvalget.  

De gitte opplysninger om at dagens konsernfunksjoner flyttes ned til Busselskapet, kan ikke sies å være av avgjørende betydning. 

Arbeidsutvalget har derfor kommet frem til at søknaden om opphør av nemndas vedtak fra 2005 ikke tas til følge.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd og § 6-5 første ledd, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6 samt Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner ikke arbeidsutvalget søknad om opphør av konsernordning i TIRB AS, fastsatt av nemnda i vedtak 25. januar 2005.”

 

6. Sak BDN- 200706645 Drammensregionens brannvesen IKS

I brev 18. desember 2007 og 7. februar 2008 søker Drammensregionens brannvesen IKS om unntak fra reglene om ansattes rett til representasjon i styrende organer, jf. forskrifte om interkommunale selskaper § 3, for ansatte med små stillingsstørrelser. Søknaden innebærer at arbeidstakere som arbeides mindre enn 2,5 prosent av full stilling ikke skal ha stemmerett eller være valgbarhet.

Søknaden er fremmet av selskapet, med støtte fra de lokale fagforeningene.

Drammensregionens brannvesen IKS er et interkommunalt selskap og ble etablert 1. januar 2002. Selskapet består av brannmannskaper fra seks kommuner – Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik og Øvre Eiker.

Det fremgår av søknaden at Drammensregionens brannvesen IKS har 190 ansatte, hvorav 65 er deltidsansatte brannmenn i 2,5 % stilling. Stillingen disse har er en bistilling i forhold til deres ordinære yrkestilknytning.

Fagforbundet Drammen Brandkorpsforening har 97 % av de heltidsansatte, og 66 % av totalt ansatte. I tillegg er èn organisert i NITO og èn i TEKNA.   

Det anføres i søknaden at modellen med deltidsbrannmenn gir som en konsekvens at de i liten grad er å betrakte som en del av arbeidsmiljøet i brannvesenet. Videre at den løse tilknytningen til Drammensregionens brannvesen IKS medfører at de i meget liten grad får innsikt i de utfordringer som virksomheten står overfor. 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at det er enighet om søknaden.

Utgangspunktet for nemndas vurdering er forskrift om ansattes representasjon i interkommunale selskapers styrer (IKS-forskriften). Det følger av forskriftens §§ 7 og 8 at alle som er ansatt i selskapet på valgdagen har stemmerett og er valgbare. For øvrig stilles ingen ytterligere tilknytningskrav. Det følger videre av § 7, andre ledd at deltidsansatte kun teller en halv stemme.

Nemnda kan gjøre unntak fra forskriftens og lovens ordning etter § 3 dersom denne vil ”… medføre vesentlig ulempe eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansatte rett til representasjon i selskapets styre…”

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderte 17. januar 2007 spørsmålet om hvorvidt det er grunnlag for å unnta ansatte med små stillingsstørrelser fra valgbarhet og stemmerett til styret i interkommunale selskaper. I departementets uttalelse heter det: ”Etter departementets oppfatning innebærer IKS-forskriften § 3 i utgangspunktet at Bedriftsdemokratinemnda har adgang til å fatte vedtak om at grupper av ansatte skal unntas fra stemmerett og valgbarhet. Fordi lovgiver allerede har vurdert spørsmålet om ansatte med små stillingsbrøker opp mot deltidsdirektivet, må det imidlertid antas at nemnda ikke kan unnta grupper av ansatte fra stemmerett og valgbarhet alene basert på størrelsen på stillingsbrøken. Etter departementets oppfatning må det i tillegg foreligge andre særegne omstendigheter som gjør at gjennomføringen av de ansattes rett til representasjon i tråd med lovens ordning vil være uhensiktsmessig eller medføre vesentlige ulemper, for at Bedriftsdemokratinemnda kan fatte vedtak om unntak for ansatte med mindre stillingsbrøker.”

Etter representasjonsforskriften for interkommunale selskaper § 1 c er deltidsansatte definert som personer som arbeider gjennomsnittlig mindre enn 50 % av arbeidstiden pr. uke. Det er ikke fastsatt noen nedre stillingsbrøk. Nemnda mener derfor at den lave stillingsbrøken alene ikke ubetinget gir grunnlag for å unnta brannmannskapene i beredskapsstyrken fra retten til å stemme og være valgbare til styret i Drammensregionens brannvesen IKS.

I denne saken mener imidlertid nemnda at det i tillegg til den lave stillingsbrøken også er andre særlige grunner som gir nemnda hjemmel til å unnta medlemmene av beredskapsstyrken, jf. representasjonsforskriften for interkommunale selskaper § 3 første ledd.

For det første forstår nemnda det slik at de personene det dreier seg om, fast deltar i 45 timers årlig øvelse, samt at de med 2,5 % stilling i tillegg har hjemmevakt i begrenset omfang. Stillingen de ansatte med 2,5 % stilling innehar, er videre en bistilling i forhold til deres ordinære yrkestilknytning, og det opplyses om at flere av de deltidsansatte brannmennene kun er til disposisjon på kveld og natt da disse har sitt ordinære virke utenfor kommunene. Etter nemndas syn gir dette brannmannskapene i beredskapsstyren en slik løs tilknytning til Drammensregionens brannvesen IKS at de ikke bør gis stemmerett eller være valgbare til det interkommunale selskapets styre.

Nemnda vil gjøre oppmerksom på at en mulig løsning for de deltidsansatte er at de forhandler seg frem til å få inn en observatør i styret i Drammensregionens brannvesen IKS. En slik løsning følger imidlertid ikke av loven, og er avhengig av at partene kommer til enighet.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av lov 19. desember 2003 nr. 120 om interkommunale selskaper § 10 tolvte ledd, jf. forskrift 29. august 2006 nr. 1009 om ansattes rett til representasjon i styrer for interkommunale selskaper § 3, samt nemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner Arbeidsutvalget at ansatte i Drammensregionens brannvesen IKS med stillingsprosent opp til 2,5 % ikke er valgbare eller har stemmerett ved valg til styret i Drammensregionens brannvesen IKS.”

 

7. Sak BDN- 200704908 Marine Harvest Norway AS

I nemndas vedtak 8. november 2007, fikk Marine Harvest ASA innvilget en konsernordning.

I brev 18. mars 2008 søker Marine Harvest Norway AS, med hjemmel i representasjonsforskriften § 38, jf. § 5, om dispensasjon fra plikten til å opprette bedriftsforsamling i Marine Harvest Norway AS.

Marine Harvest Norway AS er et heleid datterselskap av Marine Havest Holding AS, som igjen er et heleid datterselskap av Marine Harvest ASA.

Marine Harvest Norway AS har i dag 1129 ansatte. Av disse er 484 fagorganiserte fordelt på fire ulike fagforeninger. Fagforeningene støtter søknaden om å ikke ha bedriftsforsamling.

Det opplyses i søknaden at det er gjort forøk på å avtale med de ansatte om å ikke ha bedriftsforsamling. Dette er gjort gjennom en avstemning i perioden januar til februar 2008, hvor de ansatte på forhånd hadde fått tilsend en redegjørelse for saken. Ved selve valget ble det benyttet tre stemmesedler med tre alternativer:

A) Ja til avtale om å sløyfe bedriftsforsamling og å styrke ansatterepresentasjonen i styret med ett styremedlem med varamedlem.

B) Ja til avtale om å sløyfe bedriftsforsamling og å styrke ansatterepresentasjonen i styret med to observatører med varamedlemer.

C) Nei til avtale om å sløyfe bedriftsforsamling.

Av totalt 1129 ansatte, var det 440 avgitte stemmer, noe som tilsier en valgdeltagelse på 38,97 prosent. Av de 440 stemmene, fordelte svarene seg slik:

A) 412 stemmer

B) 15 stemmer

C) 13 stemmer

Dette innebærer at i overkant av 97 % av de avgitte stemmer var for å ikke opprette bedriftsforsamling. Ettersom det antall ansatte som avga stemme ikke oppfyller kravene til flertall i representasjonsforskriften § 38, søkes det Bedriftsdemokratinemnda om dispensasjon.

Marine Harvest Norway AS er av den oppfatning at bedriftsforsamling for selskapet er uhensiktsmessig hensett til selskapsstrukturen i Marine Harvest konsernet og den foreliggende konsernordningen.

Det fremheves i søknaden at alle spørsmål/ vedtak av bestydning som er av viktighet for arbeidstakerne i Marine Harvest Norway AS og deres arbeidsforhold, vil bli tatt opp og behandlet i konsernstyret hvor representanter fra Marine Harvest Norway AS vil kunne velges inn.

Arbeidsutvalget vil innledningsvis bemerke at vilkåret for at Bedriftsdemokratinemnda kan gjøre unntak fra aksjelovens eller representasjonsforskriftens regler er at reglene her vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for de ansattes rett til representasjon i selskapets besluttende organer, jf. representasjonsforskriften § 5.

Etter aksjeloven § 6-35, annet ledd kan det inngås avtale med et flertall av de ansatte eller fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte om ikke å opprette bedriftsforsamling. Dersom det ikke oppnås enighet om en slik avtale, kan det søkes nemnda om dispensasjon.

Bedriftsdemokratinemnda har i sin praksis bare unntaksvis gitt dispensasjon fra plikten til å opprette bedriftsforsamling. I saken her legger Arbeidsutvalget vekt på at selv om valgdeltakelsen ved det avholdte valget var for lav, stemte likevel et klart flertall av de ansatte som avga stemme for at det ikke skulle være bedriftsforsamling. Dette viser en klar tendens blant den delen av de ansatte som har engasjert seg i spørsmålet om det skal være bedriftsforsamling i selskapet.

Arbeidsutvalget viser videre til at det blant selskapets ansatte er en stor overvekt som ikke har ønsket å engasjere seg i spørsmålet. Videre har de lokale fagforeningene avgitt uttalelse om at de ikke ønsker bedriftsforsamling. Det vises også til at selskapet bare har én eier slik at det heller ikke ut fra et eiersynspunkt har noen interesse å ha bedriftsforsamling.

Arbeidsutvalget vil også bemerke at en konsekvens av dispensasjonen er at det må innføres utvidet styrerepresentasjon for de ansatte i selskapets styre etter aksjeloven 6-4 tredje ledd. Dette synes også forutsatt i selskapets søknad.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4, fjerde ledd jf. representasjonsforskriften § 5 samt nemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner Arbeidsutvalget søknaden om dispensasjon fra plikten til å opprette bedriftsforsamling i Marine Harvest Norway AS”.

 

8. Sak BDN-200801355 Norwegian Energy Company ASA

I søknad 5. mars 2008 søker Norwegian Energy Company ASA, heretter kalt Noreco, om en konsernordning for Noreco og operasjonelle datterselskaper. Videre søkes det om unntak for eventuell fremtidig representasjon i eget selskap for ett av de norske datterselskapene.

Søknaden er fremmet av morselskapet Noreco. Verken de ansatte i morselskapet eller i noen av døtrene er fagorganisert, og det foreligger derfor ingen uttalelse fra de ansatte. Imidlertid er det opplyst i søknaden at det er enighet mellom de ansatte og selskapet om denne. Det er videre opplyst over telefon at saken er behandlet på et allmøte.

Morselskapet Noreco ble stiftet 28. januar 2005, og konsernet består av:

• Noreco; 35 ansatte
• Norwegian Energy Company UK Limited; 0 ansatte
• Altinex ASA; 0 ansatte
• Altinex Oil Norway; 11 ansatte
• Altinex International AS: 0 ansatte
• Geopard A/S (Dansk); 0 ansatte
• Altinex Oil Denmark A/S; 24 ansatte
• Altinex Petroleum Denmark A/S; 0 ansatte
• Atinex Oil (UK) Ltd; 0 ansatte

Søknaden om konsernordning er begrenset til de selskaper som har ansatte, det vil si Noreco, Altinex Oil Norway AS og Altinex Oil Denmark A/S. Altinex Oil Denmark A/S er et dansk registrert selskap, men det er allikevel ønskelig å ta med dette i konsernordningen da dette er det operasjonelle selskapet i konsernet som sysselsetter flest ansatte. 

Bakgrunn for søknad om konsernordning, er at ingen av datterselskapene har ansatt representasjon per dags dato. Videre at beslutninger av betydning for konsernet fattes i morselskapet.

Det søkes samtidig om unntak fra kravet til representasjon av ansatte i eget styret dersom antall ansatte i fremtiden i Altinex Oil AS vil overstige lovens minimumskrav i forhold til retten til å ha ansatte representanter i styret. Søknaden er begrunnet med konsernets styringsform, og at det ikke treffes beslutning for selskapets virksomhet i selskapets styre.  

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg bemerker at søknaden har blitt drøftet på et møte med de ansatte.

Det er opplyst i søknaden at det er enighet om søknaden.

Arbeidsutvalget godkjenner derfor søknaden om konsernordning for de tre selskapene Noreco, Altinex Oil Norway AS og Altinex Oil Denmark A/S.

Arbeidsutvalget har videre merket seg at det søkes om unntak for en eventuell fremtidig representasjonsrett i ett av de norske selskapene. Dette er imidlertid en problemstilling som per dags dato ikke er aktuell, idet selskapet kun har 11 ansatte. Arbeidsutvalget ønsker imidlertid ikke å ta stilling til hypotetiske forutsetninger, og denne delen av søknaden avslås.

For øvrig vil arbeidsutvalget imidlertid vise til at Bedriftsdemokratinemnda i utgangspunktet har vært tilbakeholden med å godkjenne søknader om at det ikke skal være representasjon i datterselskaper i konserner.

Bedriftsdemokratinemnda har lagt til grunn at selv om det er slik at styret i morselskapet som ledd i ledelsen av konsernet treffer vesentlige beslutninger som gjelder datterselskapene, betyr ikke dette at styrefunksjonen i datterselskapene er uten realitet. Nemnda legger vekt på at selskapet har et betydelig antall ansatte, og omfatter det vesentligste del av de ansatte i konsernet. Etter aksjeloven er datterselskap i konsern egne aksjeselskaper med eget styre som treffer avgjørelser i datterselskapets saker. For nemnda er det sentralt at styret i datterselskapet, som i aksjeselskaper ellers, etter lovgivningen har et selvstendig ansvar og har selvstendige oppgaver i forhold til det selskap det er styre for. Datterselskapets styre forutsettes dessuten å behandle saker som ikke behandles på morselskapsnivå. Videre forutsettes datterselskapets styre å treffe avgjørelser i forbindelse med gjennomføringen av vedtak som er truffet av morselskapets styre og uttalelse fra datterselskapets styre vil inngå i morselskapets beslutningsgrunnlag jf aksjeloven § 6-16 andre ledd.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd og § 6-5 første ledd, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6 samt Bedriftsdemokratinemndas vedtak 23. januar 2006 om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Norwegian Energy Company ASA:

I
De ansatte i Norwegian Energy Company ASA og norske og danske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare til styret i Norwegian Energy Company ASA.

II
Etablerer eller overtar konsernet nye selskaper, eller kommer det inn ansatte i allerede eksisterende selskapet, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

III
Ved vesentlige endringer forutsettes det at selskapet sender ny søknad til nemnda.

IV
For øvrig gjelder aksjelovens regler om ansattes rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens regler om gjennomføring av valg.

V
Nemnda etterkommer ikke søknadens punkt om unntak for fremtidig rett til ansatt representasjon i styret i Altinex Oil Norway AS.

VI
Godkjenningen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 6.”