Bedriftsdemokratinemndas protokoll 5/04

Møte i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg onsdag 31. mars 2004

Tilstede:

Gudmund Knudsen

Gro Granden

Ingebjørg Harto

Fra sekretariatet møtte Bodil Stueflaten, Monica Edbo og Kristoffer Wibe Koch.

Møtet varte fra kl. 0900 – 1000.

Vedtak ble truffet i følgende saker:

Sak 04/06 HelgelandsKraft AS

Sak 04/08 Oslo Børs ASA

Sak 04/10 MiTrans AS

Sak 04/11 Mantena AS

Sak 04/09 NOU 2004: 5 – Arbeidslivslovutvalgets innstilling

1. Godkjenning av møteinnkalling

Innkallingen til møtet i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg onsdag 31. mars 2004 ble godkjent.

2. Sak 04/06 HelgelandsKraft

I brev 22. januar 2004 fremsetter fagforeningene NITO, NOFU og Tekna krav om at valget av ansattes representanter til bedriftsforsamlingen i HelgelandsKraft AS, avholdt 9. januar 2004, må kjennes ugyldig. Klagen videresendes Bedriftsdemokratinemnda med valgstyrets redegjørelse i brev 10. februar 2004.

Klagen består av to brev til valgstyret. Det første brevet er datert 4. desember 2003, det vil si før valget er avholdt. I brevet ble det klaget på inndelingen i valgkretser og det ble bedt om en begrunnelse fra valgstyret på inndelingen av valgkretsene. Valgstyret avviste klagen under henvisning til at inndelingen av valgkretsene var foretatt av de lokale fagforeningene som hadde krevd at valget skulle gjennomføres i valgkretser. Valgstyret hadde således ikke en egen begrunnelse for inndelingen i valgkretser. Etter at valget ble avholdt klagde fagforeningene NITO, NOFU og Tekna igjen på inndelingen av valgkretsene. Feilen i forbindelse med inndelingen i valgkretsene måtte føre til at valget var ugyldig. Valgstyret avviste klagen med den samme begrunnelse som ved den forrige klagen. Klagen oversendes derfor Bedriftsdemokratinemnda.

I brev mottatt mandag 1. mars 2004 redegjør fagforeningen EL & IT forbundet for bakgrunnen for inndelingen i valgkretser.

Klagen gjelder valget av ansattes representanter til bedriftsforsamlingen i selskapet.

Klager hevder at inndelingen i valgkretsene er i strid med representasjonsforskriften ettersom valgkretser med få ansatte har fått velge medlemmer mens valgkretser med mange ansatte kun har fått velge observatører. Videre hevdes det at det er begått feil ettersom noen grupper av de ansatte på det enkelte sted er satt i andre valgkretser enn der de geografisk sett hører hjemme, med sikte på å forhindre at visse fagforeninger får for mye makt. 

På bakgrunn av disse forholdene krever klageren at valget kjennes ugyldig.

Arbeidsutvalget viser til at klageren er klageberettiget og har rettslig klageinteresse, jf. representasjonsforskriften § 42 andre ledd. Klagen er fremsatt innen fristen.

Realitetsspørsmålet:

Spørsmålet i saken er om inndelingen av valgkretsene er gjennomført i tråd med reglene i representasjonsforskriften § 30.

I forbindelse med valget av ansattes representanter til bedriftsforsamlingen i HelgelandsKraft AS ble det fremsatt krav fra mer enn 50 % av de ansatte om at valget skulle gjennomføres i valgkretser. Etter det arbeidsutvalget forstår besto dette flertallet av medlemmer av de lokale fagforeningene EL & IT klubben og Fagforbundet. De to fagforeningene representerer til sammen ca 60 % av de ansatte i selskapet. De ansatte bak kravet om valgkretser ga den lokale fagforeningen EL & IT fullmakt til å inndele de ansatte i valgkretsene. EL & IT besluttet å opprette 13 valgkretser hvorav ni valgkretser skulle velge ett medlem hver til bedriftsforsamlingen mens fire kretser skulle velge observatører. Kretsene var i utgangspunktet inndelt på bakgrunn av geografisk tilhørighet, men også med bakgrunn i avdeling/enhet. 

Det fremgår av inndelingen av valgkretsene  at de ansatte i valgkrets 1 med bare syv ansatte skulle velge ett medlem mens de ansatte i valgkrets 11 med 36 ansatte bare skulle velge en observatør. Videre fremgår det av fordelingen av de ulike kretsene at visse grupper av de ansatte ble tatt ut av sin naturlige krets og satt inn i andre. Kretsene 2, 3, 5 og 8 ble opprettet på bakgrunn av geografi. Imidlertid er de som er ansatt innen såkalt DLE (Tilsyn) tatt ut av disse kretsene og satt inn i krets 11. Også andre kretser er oppdelt. De ansatte i innen DLE (Tilsyn) er organisert i andre fagforeninger enn EL & IT.

Etter klagers syn var bakgrunnen for denne oppdelingen av valgkretsene at EL & IT forbundet med hjelp av Fagforbundet forsøkte å sikre seg alle representantene i bedriftsforsamlingen. Hvis man ser på oversikten over fagforeningsandelene per valgkrets fremkommer det at EL & IT forbundet og Fagforbundet har sikret seg et klart flertall av de stemmeberettigede i de valgkretser der det skulle velges medlemmer. Etter klagers syn støttes denne påstanden av valgresultatet som viser at EL & IT forbundet fikk 66,67 % av medlemmene i bedriftsforsamlingen til tross for at de kun representerer 46,92 % av de ansatte. EL & IT fikk derimot ingen av observatørene. 

Etter klagers syn gir inndelingen av valgkretser ikke grunnlag for en demokratisk valgordning. Begrunnelsen for inndeling i valgkretser er etter klagers syn i henhold til Bedriftsdemokratinemndas praksis å sikre forskjellige ansattekategorier og bedriftsenheter en forholdsmessig og rettferdig fordeling av plassene. Klager hevder at denne intensjonen ikke er oppfylt.

EL & IT klubben uttaler i sin redegjørelse at representasjonsforskriften i utgangspunktet kun stiller to krav til inndelingen av valgkretser – dvs at alle ansatte skal tilhøre en valgkrets og at det kan deles inn like mange valgkretser som det skal velges medlemmer og observatører. EL & IT klubben hevder at disse kravene er oppfylt. EL & IT klubben uttaler videre at valgkretsene er forsøkt inndelt for å få til en rettferdig fordeling av medlemmer og observatører ut fra geografi og funksjonsområde. Selskapet har imidlertid gjennomgått omorganiseringer slik at avdelingene også er organisert på tvers av geografisk tilhørighet. EL & IT klubben avviser ikke at kretsene har blitt inndelt for å sikre EL & IT klubben den representasjon de mener de bør ha, regnet etter størrelse i samarbeid med fagforebundet og etter ønsket fra et flertall av de ansatte.

Utvalget vil innledningsvis bemerke at representasjonsforskriften etter sin ordlyd stiller få krav til inndelingen i valgkretser. Etter § 30 første ledd er det opp til de ansatte selv å kreve at valget skal gjennomføres i valgkretser, og det er i utgangspunktet de som krever valgkretsinndeling som også skal foreslå inndelingen.

I henhold til representasjonsforskriften § 30 annet ledd kan selskapet deles inn i like mange valgkretser som det skal velges medlemmer og observatører til bedriftsforsamlingen. Alle de ansatte skal tilhøre en valgkrets. Valgkretsinndelingen må dessuten foretas under hensyn til at formålet med bestemmelsen er å sikre forskjellige ansattekategorier, bedriftsenheter mv. en forholdsmessig og rimelig fordeling av plassene i forhold til de kriterier som er lagt til grunn for valgkretsinndelingen. 

I denne sammenheng har valgstyret et selvstendig ansvar, og må overprøve et forslag om valgkretsinndeling som bryter med disse prinsippene. Valgstyret kan derfor ikke, som i saken her uten å foreta noen selvstendig vurdering, legge den foreslåtte valgkretsinndelingen til grunn for valget. Utvalget mener at det var en saksbehandlingsfeil når valgstyret i saken her ikke foretok en selvstendig vurdering av valgkretsinndelingen som var foreslått av det flertallet som hadde krevd valgkretsinndeling.

Utvalgt mener at valgstyret i saken her hadde en særlig oppfordring til å foreta en selvstendig vurdering siden spørsmålet om valgkretsinndeling sikret en rimelig fordeling av plassene var tatt opp av klageren før valget.

Spørsmålet blir så om feilen kan ha virket inn på resultatet. Utvalget har da særlig festet seg ved at valgkrets 1 med bare syv ansatte skulle velge ett medlem mens valgkrets 11 med 36 ansatte bare var tildelt en observatør. Utvalget kan ikke se at det er gitt noen rimelig grunn til dette bruddet med forholdsmessighetsprinsippet som har ført til at denne valgkretsen, som er den nest største, har blitt uten medlemsrepresentasjon.

Valget må etter dette oppheves som ugyldig, og det må avholdes nytt valg i samsvar med aksjeloven og representasjonsforskriftens regler, og under hensyn til at en valgkretsinndeling må tilfredsstille et grunnleggende krav til en rimelig og forholdsmessig fordeling av de ansattes representasjon i bedriftsforsamlingen.

Arbeidsutvalget fatter slikt

vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd jf. representasjonsforskriften § 42 og nemndas vedtak av 27. mars 2003 om delegasjon av nemndas myndighet tas klagen fra fagforeningene NITO, NOFU, NIF og Tekna til følge”. 

Valget av de ansattes representanter til bedriftsforsamlingen oppheves.

Nytt valg avholdes i samsvar med aksjelovens og representasjonsforskriftens regler.

De nåværende styremedlemmer og varamedlemmer valg av og blant de ansatte fungerer til nytt valg er holdt” . 

3. Sak 04/08 Oslo Børs ASA

I brev 26. februar 2004 søker Oslo Børs ASA om konsernordning slik at ansatte i Oslo Børs ASA’s heleide datterselskap Oslo Børs Informasjon AS har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Oslo Børs ASA.

Oslo Børs ASA har ca. 95 ansatte og vil fra mai 2004 være representert med to styremedlemmer valgt av og blant de ansatte. Styret består i tillegg av syv aksjonærvalgte medlemmer.

Oslo Børs Informasjon AS er et heleiet datterselskap av Oslo Børs ASA og utgjør den vesentligste delen av børsens forretningsområde finansielle markedsdata. Oslo Børs Informasjon AS har ca ni ansatte og dermed ingen form for ansatterepresentasjon i styrende organer. Den forretningsmessige forvaltning av Oslo Børs Informasjon AS ledes i praksis av Oslo Børs ASA, og de ansatte utgjør i alle praktiske henseende en del av Oslo Børs ASA. Det er ønskelig at de ansatte i Oslo Børs Informasjon AS blir valgbare og får stemmerett ved styrevalg i Oslo Børs ASA som børsens øvrige ansatte.

Det oppgis i søknaden at det er alminnelig enighet mellom de ansatte, ledelsene og styrene i begge selskaper om at en konsernordning vil være hensiktsmessig og ønskelig. Det er ingen lokale fagforeninger på Oslo Børs, og det er således ikke lagt ved noen uttalelse iht. forskriftens § 6.

På oppfordring fra nemndas sekretariat er det fremlagt en uttalelse fra de ansattes representanter i HR-forum hvor det fremgår at de ansattes representanter går inn for den konsernordningen som konsernet søker om.

HR-forum er børsens forum for samtaler mellom ledelsen og representanter for de ansatte. Forumet består blant annet av fem representanter for de ansatte i Oslo Børs ASA og Oslo Børs Informasjon AS, herunder de ansattes representant i styret. De ansattes representanter i HR-forum velges i et allmøte og det fremgår av innkallingen til allmøtet når det skal foretas valg.

Arbeidsutvalget vil for ordens skyld bemerke at ettersom styret i Oslo Børs ASA består av ni styremedlemmer, kan de ansatte kreve å få velge tre av styremedlemmene. Allmennaksjeloven er imidlertid ikke til hinder for at representasjonskravet begrenses til to som i saken her.

Arbeidsutvalget viser til at det er enighet i konsernet om konsernordningen.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden.

Arbeidsutvalget fatter slikt vedtak:

Vedtak:

”I medhold av allmennaksjeloven § 6 – 5 og representasjonsforskriften § 6 og nemndas vedtak 27. mars 2003om delegasjon av nemndas myndighet, godkjenner arbeidsutvalget følgende konsernordning for Oslo Børs ASA:

I

De ansatte i Oslo Børs Informasjon AS er valgbare og har stemmerett ved valg av de ansattes representanter til styret i Oslo Børs ASA.

II

Etablerer eller overtar Oslo Børs ASA nye selskaper forutsettes de ansatte å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

III

Ved vesentlige endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til nemnda.

IV

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om ansatterepresentasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens bestemmelser om gjennomføring av valg.

V

Godkjennelsen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriften § 6.”

4. Sak 04/11 Mantena AS

I brev 1. mars 2004 søker selskapet Mantena AS om dispensasjon fra representasjonsforskriften §§ 10 og 11 om krav om ansettelse i selskapet i henholdsvis tre måneder og ett år som vilkår for stemmerett og valgbarhet.

1. januar 2004 solgte NSB AS selskapet MiTrans AS til selskapet Mantena AS. Mantena AS er et heleid datterselskap av NSB AS. MiTrans AS ble etter dette et heleid datterselskap av Mantena AS og utgjør dermed et konsern med Mantena AS som morselskap. Mantena AS har 820 ansatte. 6. mai 2004 skal det avholdes valg av ansattes representanter til styret i NSB AS og til det enkelte datterselskap i konsernet.

Fra 1. mars 2004 ble to ansatte overført fra MiTrans AS til Mantena AS. Disse vil derfor på valgdagen ikke ha tilstrekkelig ansettelsestid for å ha stemmerett og være valgbare ved valget av ansattes representanter til selskapets styre. Det søkes derfor om unntak fra representasjonsforskriften §§ 10 og 11 for disse ansatte.

Søknaden støttes av den lokale fagforeningen Norsk Jernbaneforbund.

Arbeidsutvalget viser til at lokale fagforeninger i selskapet støtter søknaden.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden om dispensasjon fra representasjonsforskriften §§ 10 og 11 når det gjelder kravet til ansettelsestid.

Arbeidsutvalget fatter slikt vedtak:

                                                         vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 5 og nemndas vedtak 27. mars 2003 godkjenner arbeidsutvalget at ansatte i Mantena AS er valgbare til kommende valg til styret i Mantena AS, forutsatt at de har vært ansatt sammenhengende i henholdsvis tre måneder og ett år før valgdagen i MiTrans AS og Mantena AS”.

5. Sak 04/10 MiTrans AS

I brev 1. mars 2004 søker MiTrans AS om unntak fra representasjonsforskriften §§ 10 og 11 om krav om ansettelse i selskapet i henholdsvis tre måneder og ett år som vilkår for stemmerett og valgbarhet ved valg til styret. MiTrans AS søker også om at det ved det forestående valget velges personlige varamedlemmer for de ansattes representanter i styret.

1. januar 2004 solgte NSB AS selskapet MiTrans AS til selskapet Mantena AS. Fra 1. januar 2004 ble ”Prosjekt og Containeravdelingen” med 41 ansatte overført fra Mantena AS til MiTrans AS. Etter overføringen har MiTrans 151 ansatte. Både MiTrans AS og Mantena AS er fremdeles datterselskaper av NSB AS.

Selskapet ønsker at de ansatte fra Mantena AS skal få videreført sin ansiennitet i MiTrans AS, slik at alle som har vært ansatt i disse selskapene sammenhengende i tre måneder og ett år er henholdsvis stemmeberettigede og valgbare til styret i MiTrans AS.

Som begrunnelse for søknaden om at det ved det kommende valget velges personlige varamedlemmer for styremedlemmer er det anført at MiTrans har tre avdelinger lokalisert på Hamar, i Drammen og på Grorud. Disse skal i løpet av året samlokaliseres på Grorud, men det er fra de ansatte uttykt et klart ønske om å sikre en geografisk fordeling av representantene med særlig vekt på personlige vararepresentanter. Dette gir uttrykk for en midlertidig ordning, i det de tre avdelingene skal samlokalisere innen utløpet av året.

Den lokale fagforeningen i MiTrans AS støtter søknaden.

Arbeidsutvalget viser til at den lokale fagforening i MiTrans AS støtter søknaden.

I henhold til representasjonsforskriften § 5, første ledd er et vilkår for å gjøre unntak fra representasjonsreglene at disse vil ”…medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessig for gjennomføringen av de ansattes representasjon i selskapets besluttende organer…”.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden om dispensasjon fra representasjonsforskriften §§ 10 og 11 hva angår kravene til ansettelsestid.

Når det gjelder søknaden om å velge personlige varamedlemmer for de ansattes representanter i styret fremgår det av representasjonsforskriften § 18 hvem som skal være varamedlemmer og hvordan disse skal velges. Selskapet søker om å fravike forskriftens ordning ved å velge personlige varamedlemmer.

Søknaden er konkret begrunnet ut fra ønske om å sikre en geografisk fordeling mellom de ansattes representanter i selskapets styre. Ordningen med personlige varamedlemmer er en midlertidig ordning i forbindelse med det kommende valget i selskapet ettersom MiTrans AS` tre avdelinger skal samlokaliseres i løpet av året. Arbeidsutvalget mener derfor at det i saken her bør gjøres unntak fra representasjonsforskriften § 18, jf. representasjonsforskriften § 5. Det forutsettes at det tydelig angis på valglisten hvem som skal være varamedlem for det enkelte styremedlem.

Arbeidsutvalget godkjenner søknaden.

Arbeidsutvalget fatter slikt

                                                         Vedtak:

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 5 og nemndas vedtak 27. mars 2003 om delegasjon av nemndas myndighet godkjenner arbeidsutvalget at ansatte i MiTrans AS har stemmerett og er valgbare ved det kommende valget til styret i MiTrans AS forutsatt at de har vært sammenhengende ansatt i henholdsvis tre måneder og ett år før valgdagen i Mantena AS og MiTrans AS. Arbeidsutvalget godkjenner også søknaden om å velge personlige varamedlemmer for de ansattes representanter i styret.”

6. Sak 04/09 NOU 2004: 5 – Arbeidslivslovutvalgets innstilling

Arbeidsutvalget hadde ingen merknader til Arbeidslivslovutvalgets innstilling. Sekretariatet utformer brev til Arbeids- og administrasjonsdepartementet i tråd med dette.

7. Neste møte i Bedriftsdemokratinemnda

Neste møte i Arbeidsutvalget er torsdag 6. mai kl. 0900.