Bedriftsdemokratinemndas protokoll 6/2012

Protokoll 6/2012 fra møte i Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg 21. september 2012

 

Vedtak ble truffet i følgende saker:

 

• Sak BDN 12/2377 Det norske oljeselskap ASA
• Sak BDN 12/2711 Norwegian Energy Company ASA
• Sak BDN 12/2471 Ymber AS
• Sak BDN 12/2939 Yara International ASA
• Sak BDN 12/2394 Posten Norge AS
• Sak BDN 12/3505 Computas AS
• Sak BDN 12/2588 REC ASA
• Sak BDN 12/2535 Drammensregionens brannvesen IKS

 

Fra sekretariatet møtte Helga Sjølli Grimstad og Tanya Marie Samuelsen.

 

Møtet varte fra klokken 09 – 11.

 

1.      Sak BDN 12/2377 Det norske oljeselskap ASA

 

I brev 20. juni 2012 søker Det norske oljeselskap ASA om at fremtidige valg av ansatterepresentanter til styret i Det norske oljeselskap ASA kan gjennomføres som elektronisk valg. Selskapet oppgir at det ønsker å gjennomføre valg 8. august elektronisk. Til nemndas sekretariat har det blitt opplyst at valget ble gjennomført som planlagt 8. august.

 

Det norske oljeselskap ASA har tidligere fått godkjent en konsernordning. Søknaden om elektronisk valg er begrunnet med at selskapets ansatte har sitt arbeidssted på tre steder i Norge, og at selskapet mener elektronisk valg vil sikre en funksjonell valgordning og en smidig gjennomføring av valget uavhengig av arbeidssted. Selskapet mener videre at den omsøkte ordning vil sikre størst mulig valgdeltakelse grunnet enkel tilgjengelighet av valgverktøyet. I søknaden påpeker selskapet at løsningen innebærer at velgernes anonymitet vil være sikret og at hensynet til hemmelighold og sikkerhet være sikret på en bedre måte enn ved tradisjonelt urnevalg. Det er opplyst at valget skal gjennomføres i samsvar med representasjonsforskriftens regler og at hensynet til personopplysningslovens regler er ivaretatt.

 

Søknaden støttes av lokal fagforening.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg godkjenner søknaden om at fremtidige valg av ansattes representanter til styret i Det norske oljeselskap ASA kan gjennomføres som elektronisk valg.

 

Arbeidsutvalget forutsetter at valgsystemet ivaretar hensynet til sikkerhet og hemmelighold på en tilfredsstillende måte. Det forutsettes også at hensynet til anonymitet ivaretas, og at valget for øvrig gjennomføres i samsvar med representasjonsforskriftens regler, herunder at valgsystemet gjør det mulig å gjennomføre valget i valgkretser og som forholdstallsvalg. Arbeidsutvalget forutsetter dessuten at forholdet til personopplysningsloven ivaretas. Videre forutsettes det at de ansatte er fortrolige med bruken av det elektroniske valgsystemet.

 

Dersom de ansatte ønsker å gå tilbake til normalordningen for valg, kan lokal fagforening eller et flertall av de ansatte sende søknad om dette til Bedriftsdemokratinemnda.

 

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fatter slikt

 

v e d t a k:

 

”I medhold av allmennaksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 9 tredje ledd, samt Bedriftsdemokratinemndas delegasjonsvedtak av 13. januar 2012, godkjenner Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg at det benyttes elektronisk valgsystem ved fremtidige valg av ansattes representanter til styret i Det norske oljeselskap ASA.”

 

2.      Sak BDN 12/2711 Norwegian Energy Company ASA

 

I brev 24. juli 2012 spør Norwegian Energy Company ASA om elektronisk valgordning faller innenfor representasjonsforskrifens regler om valg. Selskapet har i e-post 27. august  ettersendt informasjon om selskapet og valgordningen det ønsker å benytte og bedt nemnda behandle henvendelsen som en søknad om å gjennomføre elektronisk valg.

 

Norwegian Energy Company ASA har tidligere fått godkjent en konsernordning (Sak BDN-200801355). Søknaden om elektronisk valg er begrunnet med at det vil være enklere å gjennomføre valg elektronisk. I søknaden beskriver selskapet hvordan det vil gjennomføre elektronisk valg på en måte som ivaretar anonymitet og som er effektiv og sikker.

 

Søknaden støttes av lokal fagforening.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg godkjenner søknaden om at fremtidige valg av ansattes representanter til styret i Norwegian Energy Company ASA kan gjennomføres som elektronisk valg.

 

Arbeidsutvalget forutsetter at valgsystemet ivaretar hensynet til sikkerhet og hemmelighold på en tilfredsstillende måte. Det forutsettes også at hensynet til anonymitet ivaretas, og at valget for øvrig gjennomføres i samsvar med representasjonsforskriftens regler, herunder at valgsystemet gjør det mulig å gjennomføre valget i valgkretser og som forholdstallsvalg. Arbeidsutvalget forutsetter dessuten at forholdet til personopplysningsloven ivaretas. Videre forutsettes det at de ansatte er fortrolige med bruken av det elektroniske valgsystemet.

 

Dersom de ansatte ønsker å gå tilbake til normalordningen for valg, kan lokal fagforening eller et flertall av de ansatte sende søknad om dette til Bedriftsdemokratinemnda.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fatter slikt

 

v e d t a k:

 

”I medhold av allmennaksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften §§ 5 og 9 tredje ledd, samt Bedriftsdemokratinemndas delegasjonsvedtak av av 13. januar 2012, godkjenner Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg at det benyttes elektronisk valgsystem ved fremtidige valg av ansattes representanter til styret i Norwegian Energy Company ASA.”

 

3.      Sak BDN 12/2471 Ymber AS

 

I brev 22.2012 søker Ymber AS  om en konsernordning som innebærer at de ansatte i Ymber AS og datterselskapet 3net AS har stemmerett og er valgbare til styret i morselskapet Ymber AS.

 

Konsernet består av morselskapet Ymber AS (59 ansatte), samt datterselskapene 3net AS (seks ansatte) og Ymber eiendom (ingen ansatte). Selskapene har til sammen 65 ansatte. Det er også seks lærlinger i konsernet.

 

 De ansatte i konsernet er i hovedsak organisert i to fagforeninger. EL&IT har 37 medlemmer, alle i morselskapet, mens Nito har 16 medlemmer fordelt på morselskapet og 3net AS. De øvrige ansatte er enten uorganiserte eller medlemmer av fagforeninger uten flere lokale medlemmer.

 

Det opplyses i søknaden at styret i Ymber AS i dag består av fem styremedlemmer fra eiersiden og to ansatterepresentanter fra selskapet, mens 3net AS har eget styre uten

representanter fra de ansatte.

 

Søknaden er fremmet av konsernet, som begrunner søknaden med at det ønsker at de ansatte i 3net AS skal behandles på linje med andre tilsatte i konsernet. Konsernet opplyser at regnskapene i datterselskapene behandles i styrene i både mor- og datterselskapene, og at viktige strategiske beslutninger tas i styret i morselskapet. I søknaden opplyser konsernet videre at de ansatte i Ymber AS og 3net AS behandles på lik linje i andre henseende, og at de ansatte i Ymber AS derfor bør kunne delta i, og stille til valg til, styret i morselskapet.

 

Nito støtter søknaden. EL&IT støtter ikke søknaden, og viser blant annet til at de mener en representant fra Ymber AS vil ha bedre kjennskap til organisasjonen og forutsetning for å se og tale de ansattes sak bedre, enn en representant fra et datterselskap.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at en konsernordning vil sikre at alle de ansatte i konsernet har stemmerett og er valgbare ved valg til styret i Ymber AS. Bedriftsdemokratiske formål tilsier en konsernordning. Konsernet har selv gitt uttrykk for at de ansatte Ymber AS og datterselskapet 3net AS behandles likt og at viktige beslutninger tas i morselskapet.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fatter slikt

 

v e d t a k :

 

”I medhold av aksjelovens 6-5 og representasjonsforskriften § 6, samt Bedriftsdemokratinemndas delegasjonsvedtak av 13. januar 2012 godkjenner Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg følgende ordning for Ymber AS:

 

I

De ansatte i Ymber AS og norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare til styret i Ymber AS.

 

II

Etablerer eller overtar Ymber AS nye selskaper i Norge forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles representasjonsordningen.

 

III

Ved vesentlig endringer forutsettes det at det sendes ny søknad til Bedriftsdemokratinemnda.

 

IV

For øvrig gjelder aksjeloven bestemmelser om rett til representasjon og representasjonsforskriftens regler om gjennomføring av valg.

 

V

Godkjenningen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriftens § 6.”

 

4.      Sak BDN 12/2939 Yara International ASA

 

Yara International ASA fikk godkjent en konsernordning 28. november 2003. I vedtak 21. januar 2004 fikk konsernet godkjent en ordning med personlige varamedlemmer for de ansattes representanter i styret for det kommende valget. I nemndas vedtak  av 5. april 2011 ble det godkjent en ordning med personlige varamedlemmer også for fremtidige valg når det gjelder Yara International ASA. På bakgrunn av endringer i konsernet, samt at enkelte av vedtakene er av eldre dato søker lokale fagforeninger i konsernet, i brev av 10. august 2012, om opphevelse av tidligere vedtak og at nemnda fatter et nytt vedtak som bekrefter gjeldende konsernordning. Den gjeldende konsernordningen innebærer at ansatte i Yara International ASA og norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare til styret i Yara International ASA, at ordningen med personlige varamedlemmer i både Yara International ASA og Yara Norge AS slik den praktiseres i dag også godkjennes for kommende valg, samt at det innføres elektronisk valgordning i både Yara International ASA og Yara Norge AS.

 

Søknaden er fremmet av LO og SSR (Sentralt Samarbeids Råd). Lokale fagforeninger tilknyttet LO er FLT, Industri Energi og Industri Energi/ALT. Lokale fagforeninger tilknyttet SSR er NITO, TEKNA og Lederne. Hovedsammenslutningene representerer ca 71,4 % av de ansatte i Yara-konsernet og 84,6 % av de ansatte i Yara Norge AS.

 

Det er opplyst i søknaden at konsernet i dag består av om lag 140 selskaper i mer enn 50 land. Yara Norge AS er et heleid datterselskap av Yara International ASA (tidligere AgriHold ASA), og disse to selskapene er de eneste norske selskapene i konsernet med ansatte. Det er videre opplyst at konsernet har 928 ansatte i Norge, hvorav 278 i Yara International ASA og ca 650 i Yara Norge AS.

 

Søknaden om personlige varamedlemmer er begrunnet med at det er en praktisk måte å fordele verv mellom de ulike fagforeningene på. Bedriftsdemokratinemnda har allerede godkjent en ordning med personlige varamedlemmer også for fremtidige valg i Yara International ASA (vedtaket fra 2004). Søknaden innebærer at det fattes vedtak om en slik ordning for begge de norske selskapene i konsernet også for fremtige valg. Yara Norge AS gjennomførte valg av ansatterepresentanter til styret 2. og 3. mai i år. Valget ble gjennomført med valg av peronlige vararepresentanter i samsvar med tidligere praksis.

 

Det er videre søkt om å få gjennomføre fremtidige valg i Yara-konsenet som elektroniske valg. Det er opplyst at det vil bli gitt tilstrekkelig innføring i bruk av valgsystemet og at det vil ivareta hensynet til hemmelighold og anonymitet, samt at valgordningen vil gjøre det mulig å gjennomføre valgene i valgkretser og som forholdstallsvalg.

 

Søknaden fra lokale fagforeninger støttes av ledelsen i Yara International ASA og Yara Norge AS.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at det er enighet mellom lokale fagforeninger i konsernet om søknaden, og godkjenner den allerede etablerte konsernordningen i Yara International ASA.

 

Arbeidsutvalget godkjenner også ordningen med to personlige varamedlemmer i Yara International ASA og Yara Norge AS, ved fremtidige valg.

 

Videre godkjenner arbeidsutvalget at fremtidige valg i konsernet gjennomføres elektronisk. Når det gjelder elektronisk valg, forutsetter arbeidsutvalget at valgsystemet ivaretar hensynet til sikkerhet og hemmelighold på en tilfredsstillende måte. Det forutsettes også at hensynet til anonymitet ivaretas, og at valgene for øvrig gjennomføres i samsvar med representasjonsforskriftens regler, herunder at valgsystemet gjør det mulig å gjennomføre valgene i valgkretser og som forholdstallsvalg. Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg forutsetter dessuten at forholdet til personopplysningsloven ivaretas, og at de ansatte er fortrolig med bruken av valgsystemet.

 

Dersom de ansatte ønsker å gå tilbake til normalordningen for valg, kan lokal fagforening eller et flertall av de ansatte sende søknad om dette til Bedriftsdemokratinemnda.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fatter slikt

 

v e d t a k :

 

”Med hjemmel aksjeloven § 6-4 og allmennaksjeloven §§ 6-4 og 6-5, samt representasjonsforskriften §§ 5, 6 og 9, samt Bedriftsdemokratinemndas delegasjonsvedtak 13. januar 2012, fatter Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg vedtak om følgende ordning for Yara International ASA og Yara Norge AS:

 

I

Bedriftsdemokratinemndas vedtak 28. november 2003, 21. januar 2004 og 5. april 2012 oppheves.

 

II

De ansatte i Yara International ASA og og norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare til styret i Yara International ASA.

 

III

Det godkjennes en ordning med to personlige varamedlemmer for hvert av de ansattes styremedlemmer i Yara International ASA, Yara Norge AS og eventuelle andre norske datterselskaper der de ansatte har styrerepresentasjon.

 

IV

Det kan benyttes elektronisk valgsystem ved kommende og fremtidige valg i Yara International ASA og datterselskaper av dette.

 

V

Etablerer eller overtar konsernet nye selskaper i Norge, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles represntasjonsordningen. Ved vesentlige endringer skal det sendes ny søknad til Bedriftsdemokratinemnda.

 

VI

For øvrig gjelder aksjelovens og allmennaksjelovens regler om rett til representasjon og representasjonsforskriftens regler for gjennomføring av valg.

 

VII

Godkjenningen gjelder inntil videre, jf. representajonsforskriften § 6.”

 

5.      Sak BDN 12/2394 Posten Norge AS

I brev 2. juli 2012 fremsatte LO-forbundene Norsk Jernbaneforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, Handel og Kontor i Norge og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (Postkom) krav overfor valgstyret i Posten Norge AS om at valget av de ansattes representanter til styret, avholdt 8. juni 2012, må kjennes ugyldig. Klagen er oversendt Bedriftsdemokratinemnda med valgstyrets redegjørelse i brev 16. august 2012.

 

Det er opplyst at valget til styret i Posten Norge AS ble holdt som forholdstallsvalg. Det er totalt 11 forbund i den norske delen av konsernet Posten Norge. Det var to valglister: ”Fellesliste LO forbund” og liste fra ”Postansattes Landsforening”. Selve valget ble gjennomført som postvalg. Det er 17 272 stemmeberettigede i Posten Norge AS. Det ble avgitt 4822 stemmer. Totalt ble 390 stemmer av ulike grunner forkastet. Det fremgår av valgstyrets protokoll datert 20. juni 2012, at valgresultatet innebærer at valglisten ”Fellesliste LO forbund” får 3 representanter og valglisten "Postansattes Landsforening" får 1 representant. Valgresultatet ble enstemmig godkjent. Samtidig har ett av valgstyrets medlemmer (ansatterepresentant fra Postkom) følgende protokolltilførsel: 

 

"Dette stemmeresultatet viser at 8 stemmer fra den ene til den andre listen ville endret utfallet for den 4. styremedlemsplassen. Dette medfører følgende to bemerkninger.

 

1.      I forbindelse med utsendingen av stemmemateriell fikk noen ansatte med 2 arbeidsforhold dobbelt sett med materiell. 5 har fått en stemmeseddel forkastet pga tidligere registrert stemmeavgivning. Dette kan i seg selv ha påvirket stemmeresultatet.

2.      Jeg har fått et stort antall tilbakemeldinger om at valg av listenavn har skapt usikkerhet og forvirring blant Postens ansatte. De har ikke visst hvilken liste de ville stemme på. Jeg mener det har påvirket stemmeresultatet

• Den ene listen har vedkommende forbunds navn
• Den andre listen har en fellesbetegnelse som listenavn.”

 

I oversendelsesbrevet av 16. august opplyser lederen av valgstyret at utformingen av listene, herunder betegnelsen på listene ikke ble behandlet i valgstyret, herunder at de ikke ble forelagt valgstyret før de ble trykket opp og distribuert. I følge oversendelsesbrevet godkjente valgstyret derimot navnene og listenes sammensetning av navn.

 

De aktuelle fagforeningene ble orientert om valget ved e-post den 21. juni. Det opplyses i e-posten om hvem som har klagerett og at det løper en 14-dagers klagefrist regnet fra 21. juni. De ansatte i Posten Norge AS ble informert om valgresultatet via intranett samme dag.

 

På vegne av de aktuelle LO forbundene varslet konserntillitsvalgt fra LO til leder av valgstyret i e-post av 21. juni 2012, at en klage ville bli oversendt på et senere tidspunkt. Endelig klage er datert 2. juli og ble mottatt av valgstyrets leder per e-post 3. juli og med vanlig post 4. juli 2012. Det er klaget over to forhold i forbindelse med valget. Det ene gjelder feil i forbindelse med utsendelse av valgmateriellet og det andre dreier seg om valglistenes utforming. I følge klagen er det oppstått feil i forbindelse med utsendelsen av valgmateriellet, da det er kommet frem at et antall ansatte har fått tilsendt to (eller flere) sett med valgmateriell pga flere enn ett tilsettingsforhold i Posten Norge AS. I følge klagerne skal totalt 5 ansatte ha levert mer enn én stemmeseddel. Valgstyret opplyser at det totalt var 6 stykker som stemte dobbelt. Dette ble håndtert ved at første registrerte stemme ble godkjent. Ved ny, senere registrering i manntallet er vedkommende stemmeseddel forkastet. Postens feilutsending av materiell kan, ifølge klagerne, ha påvirket stemmefordelingen. Klagerne anfører videre at navnet på valglistene formodentlig er valgt med den hensikt å anvise hvem som har fremmet forslagene. Valglistene er påført følgende navn: ”Fellesliste LO forbund” og ”Postansattes Landsforening”. Klagerne anfører at de ulike listenavnene har skapt usikkerhet og forvirring. Klagerne anfører også at klager er gjort kjent med at listenes navn heller ikke er vedtatt av valgstyret eller har vært behandlet i valgstyrets møter.

 

Det er opplyst at valgstyret oversendte klagen til Postansattes Landsforening (PL) som avga sin uttalelse 11. juli 2012. Postansattes Landsforening anfører for det første at klagen er for sent framsatt jf. representasjonsforskriften § 42 ved at klagefristen etter bestemmelsens tredje ledd utløper senest 14 dager etter valgdagen. Valgdagen var 8. juni 2012 og klagen er fremsatt 2. juli 2012, altså mer enn 14 dager senere. PL anfører videre at det heller ikke er grunn til å behandle klagen etter forvaltningsloven § 31. I alle tilfeller anføres det at gyldigheten av valgresultatet ikke kan bestrides, da innvendingene mot gjennomføringen fremstår som vage og uspesifiserte. Når det gjelder innvendingene knyttet til listenes navn, viser PL til at listene er blitt godkjent av valgstyret på forhånd. Godkjenningen må også anses å omfatte listens navn. Uansett er listenes navn tilstrekkelig presise.

 

Klagen ble behandlet av valgstyret 13. august 2012. Valgstyret fattet følgende vedtak:

 

”Valgstyret har mottatt klage, datert 2. juli 2012. Valgstyret har fått tilsendt notat av 10. august angående denne. Basert på dette er valgstyret enige om at klager har klagerett, klagen inneholder tilstrekkelige opplysninger og klagen er å anse som rettidig. Valgstyret skal forberede klagebehandlingen. Dette innebærer at klagen skal realitetsbehandles av valgstyret.

 

Valgstyrets representanter for selskapet finner ikke grunnlag for å omgjøre valgresultatet, slik dette fremgår i protokoll av 20. juni 2012. Ingen av de av klager anførte forhold utgjør hver for seg eller til sammen tilstrekkelig grunnlag for å omgjøre valgresultatet. Det hefter heller ikke andre feil ved valget som utgjør grunnlag for omgjøring. Klagers anførsler kan ikke føre frem, og valget anses som gyldig. Valgstyrets representanter fra de ansatte er ikke enig i dette.

 

Om klagen fastholdes, oversendes den til Bedriftsdemokratinemnda.

 

Valgstyret ved valgstyrets leder informerer alle involverte om valgstyrets vedtak rett etter valgstyret har fattet sitt vedtak.”

 

Overfor Bedriftsdemokratinemnda har klagerne videre – i brev 21. august 2012 – presisert at listekandidatenes ansettelsessted ikke var oppført på valglistene/stemmesedlene, noe som er et "minimumskrav til innhold". Samtidig oppfatter klagerne at valglistenes/stemmesedlenes navn ikke var gjenstand for godkjenning i valgstyret.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at klagerne er klageberettigede og har rettslig klageinteresse etter representasjonsforskriften § 42 andre ledd.

 

Rettidig klage

Representasjonsforskriften § 42 tredje ledd lyder: ”Fristen for klage er 14 dager fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til den som har klagerett etter andre ledd, dog senest 14 dager etter valgdagen”.

 

Valget i Posten Norge AS ble gjennomført den 8. juni. Først ved e-post av 21. juni 2012 orienterer valgstyret de berørte forbund om valgresultatet. De øvrige ansatte ble informert samme dag via intranett. I e-posten ble det opplyst at klagefristen løp fra samme dag, dvs. den 21. juni 2012. Klagefristen utløp etter dette den 5. juli. Konserntillitsvalgt fra LO sendte den 21. juni en e-post til valgstyret, der det ble opplyst at Norsk Jernbaneforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, Handel og Kontor i Norge og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund ville klage på valget. Formell klage ble sendt den 2. juli 2012.

 

Etter bestemmelsens ordlyd løper klagefristen ut 14 dager etter valgdagen. Etter arbeidsutvalgets syn kan ikke bestemmelsen forstås etter ordlyden i et tilfelle som dette der fagforeningene først ble informert om valgresultatet 13 dager etter valgdagen. Dette ville i praksis bety at klageadgangen var i praksis nærmest avskåret. Arbeidsutvalget legger derfor til grunn at i et tilfelle som i saken her begynte klagefristen først å løpe den 21. juni da de berørte fagforeningene ble informert om valgresultatet. Dermed er klagen satt fram innen 14 – dagersfristen.

 

Utsendelse og telling av stemmesedler

Arbeidsutvalget tar først opp spørsmålet om feil ved valget grunnet dobbel distribusjon av valgmateriell, og hvorvidt dette kan ha innvirket på valgresultatet. Det er opplyst at enkelte arbeidstakere er ansatt i to ulike rettssubjekt i konsernet, og av den grunn har fått tilsendt valgmateriell to ganger. Dette har åpnet for muligheten for å avgi to stemmer. Det er opplyst av valgstyret at det er registrert 6 personer som har avgitt to stemmer. Klagerne opplyser på sin side at det er notert 5 slike tilfeller.

 

Klagen ser ut til å omfatte selve utsendelsen av valgmateriell til de stemmeberettigede. Arbeidsutvalgets flertall mener at denne utsendelsen må ses i lys av håndteringen ved opptellingen av stemmesedlene.

 

Valgstyret opplyser at den oppståtte situasjonen ble håndtert på følgende måte: Ved opptellingen av innkomne stemmekonvolutter ble samtlige svarsendingskonvolutter behandlet samtidig. I og med at hver enkelt stemmekonvolutt var påført et ansattenummer, var det mulig å få oversikt over antall tilfeller der to stemmer var avgitt av samme ansatte. Den første konvolutten ble ansett som godkjent. Den neste svarkonvolutten med samme ansattenummer ble ikke registrert og dermed underkjent.

 

Arbeidsutvalget mener at det ikke hefter feil ved opptellingen. Selv om utsendelsen av valgmateriell har ført til at noen ansatte har kunnet avgi stemme to ganger, har valgstyret behandlet opptellingen på forsvarlig måte når stemme nummer to fra samme person er underkjent. Arbeidsutvalget kan således ikke se at det har skjedd en feil som kan ha virket inn på valgresultatet.

 

Utforming av lister mv.

Arbeidsutvalget tar så stilling til den del av klagen som gjelder listenavn og utformingen av listene, herunder saksbehandlingen i valgstyret. Representasjonsforskriften gir lite veiledning om selve utformingen av slike lister.

 

Arbeidsutvalgets flertall, Knudsen og Sigurdsen, mener at overskriftene på listene ikke kan ha gjort det tvilsomt – eller egnet til å misforstå – hvem som var forslagsstillere. Slik flertallet ser det var overskriften "Fellesliste LO forbund" treffende for en fellesliste for flere foreninger i LO, selv om de fire foreningene ikke var uttrykkelig angitt ved navn. Heller ikke var det egnet til å misforstå at den konkurrerende lista ”Postansattes Landsforening” var foreslått nettopp av denne fagforeningen. Flertallet mener derfor at forskjellene mellom de to listene ga de stemmeberettigede tilstrekkelig informasjon til å stemme på den listen de reelt ønsket å stemme på. For øvrig er det ikke opplyst overfor nemnda at noen av forslagsstillerne, eller noen av de stemmeberettigede, har kontaktet valgstyret eller andre i forbindelse med eller før valget for å få avklart eventuelle usikkerheter. Klagen kan ikke føre fram på dette punkt.

 

Flertallet forstår klagen slik at den omfatter behandlingen av listeutformingen i valgstyret. Når forslagsstillerne selv ikke har foreslått noe navn på listen, er det nærliggende at valgstyret sørger for at stemmesedlene identifiserer listene for å skjelne dem fra hverandre. Flertallet oppfatter at valgstyret – i brevet til nemnda 16. august 2012 – bekrefter at overskriftene på de to listene "ikke har vært gjenstand for beslutning i valgstyret". Etter representasjonsforskriften § 14 syvende ledd er det valgstyret "som utarbeider stemmesedler", men ikke noe er sagt om saksbehandlingen rundt dette. Når valglistene/stemmesedlene er trykket, distribuert og brukt angivelig uten innsigelser før valget, mener flertallet at den eventuelle ufullstendige saksbehandlingen i valgstyret, ikke kan ha virket bestemmende på valgresultatet. Dermed kan klagen rettet mot saksbehandlingen i valgstyret ikke føre fram.

 

Klagerne anfører at det er et "minimumskrav" at valglister/stemmesedler inneholder kandidatenes ansettelsessted. Stemmesedlene inneholdt ikke noen slik angivelse. Flertallet kan ikke se at noe slikt krav fremgår av forskriften. Rett nok krever forskriften at forslagene til lister skal angi "hvor i selskapet" kandidatene arbeider, men dette gjelder ikke utformingen av stemmesedlene. Den manglende reguleringen utelukker i og for seg ikke at det i noen tilfeller kan oppstilles et slikt krav. I klagen er det imidlertid ikke angitt noe grunnlag for hvorfor det skulle ligge slik an i denne saken, og flertallet kan for øvrig ikke se at det er begrunnet hvordan manglende angivelse av arbeidssted på stemmesedlene kunne føre til et annet valgresultat.

 

Arbeidsutvalgets flertall, Knudsen og Sigurdsen, mener etter dette at det ikke er gjort slike feil at de verken enkeltvis eller samlet kan ha virket inn på valgresultatet. Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Arbeidsutvalgets mindretall, Granden, viser til valgstyrets protokoll av 20. juni 2012 og protokolltilførsel fra medlemmet Wirgeness der det bl a heter ”Jeg har fått et stort antall tilbakemeldinger om at valg av listenavn har skapt usikkerhet og forvirring blant Postens ansatte. De har ikke visst hvilken liste de ville stemme på.” I klagen fremholdes at ”Et stort antall ansatte har i ettertid fortalt tillitsvalgte i Posten at de ikke visste hvilken liste de ville/skulle stemme på.”

 

I valgstyrets notat av 10. august 2012 heter det ”Avslutningsvis vil valgstyret opplyse at det medfører riktighet, som det også fremkommer av klagen, at det var 3 stemmer som påvirket valgutfallet…”

 

Mindretallet viser til ovennevnte uttalelser fra tillitsvalgte og den minimale forskjellen mellom godkjente stemmer til de to listene. Arbeidsutvalgets mindretall, Granden, mener etter dette at valgstyrets håndtering av listeutformingen kan ha virket inn på valgresultatet og at klagen bør tas til følge.

 

Mindretallet ser etter dette ingen grunn til å gå inn på flertallets argumentasjon og forståelse av representasjonsforskriften.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fatter slik

 

vedtak:

 

”I medhold av aksjeloven § 6-4 fjerde ledd, jf. representasjonsforskriften § 42 og Bedriftsdemokratinemndas delegasjonsvedtak av 13. januar 2012, tas klagen fra Norsk Jernbaneforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, Handel og Kontor i Norge og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund ikke til følge.”

 

6.      Sak BDN 12/3505 Computas AS

I brev 29. august 2012 søker Computas AS om fritak fra plikten til å etablere bedriftsforsamling etter aksjeloven § 6-35 og utvidet styrerepresenatsjon etter aksjeloven § 6-4 (3).

 

Det fremgår av bedriftens hjemmeside at Computas er et norsk IT-konsulentselskap som leverer tjenester og løsninger innen arbeidsprosesser og samhandling. Selskapet eies av Computas Holding AS, som fra 2008 er eid av kun ansatte i Computas AS. Selskapet har et styre på seks medlemmer, hvorav to er valgt av og blant de ansatte.

 

Selskapet passerte 205 ansatte i juli 2012, men ser det ikke hensiktsmessig å etablere bedriftsforsamling. Ettersom selskapet er eid av de ansatte og kun er lokalisert på ett sted (Lysaker) ser de det heller ikke som hensiktsmessig å utvide styret med en ansatterepresentant på nåværende tidspunkt. Selskapet har imidlertid ambisjoner om å etablere seg også utenfor Oslo, og ser at grunnlaget for en eventuell utvidelse av antall ansatterepresentanter i styret kan endre seg. Det er derfor søkt om et tidsbegrenset unntak fra kravet om utvidet styrerepresentasjon. Søknaden gjelder fritak i en styreperiode.

 

Det fremgår av søknaden at 131 av 195 ansatte har skrevet under på at de støtter søknaden om tidsbegrenset fritak fra kravet om bedriftsforsamling og utvidet styrerepresentasjon.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg vil innledningsvis bemerke at vilkåret for at nemnda kan gjøre unntak fra aksjelovens og representasjonsforskriftens regler er at reglene vil medføre vesentlige ulemper eller er uhensiktsmessige for de ansattes rett til representasjon i selskapets besluttende organer, jf. representasjonsforskriften § 5.

 

Etter aksjeloven § 6-35 andre ledd kan det inngår avtale mellom selskapet og et flertall av de ansatte eller fagforening som omfatter to tredjedeler av de ansatte om ikke å opprette bedriftsforsamling. Dersom det ikke oppnås enighet om en slik avtale, kan det søkes nemnda om dispensasjon.

 

I denne saken viser arbeidsutvalget til at det stor enighet om ikke å etablere bedriftsforsamling ved at to tredjedeler av de ansatte har skrevet under på at de er enige i at det ikke etableres bedriftsforsamling. Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg finner det derfor ikke nødvendig å fatte vedtak om dette.

 

Søknaden om ikke å velge et ekstra styremedlem av og blant de ansatte i en valgperiode er begrunnet med at bedriften er eid av de ansatte, at den er lokalisert på ett geografisk område og at en utvidelse av styret vil føre til økte kostnader uten at de ansattes rettigheter og påvirkningsmuligheter endres. Arbeidsutvalget viser til at det er stor enighet om søknaden også på dette punktet og godkjenner et tidsbegrenset unntak fra plikten til utvidet styrerepresentasjon for en valgperiode.

 

Bedriftsdemokratinemnda fatter slikt

 

v e d t a k :

 

”I medhold av aksjeloven § 6-4, jf. representasjonsforskriften § 5, samt Bedriftsdemokratinemndas delegasjonsvedtak 13. januar 2012, fatter Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg vedtak om dispensasjon fra plikten til utvidet styrerepresentasjon etter aksjeloven § 6-4 (3) i Computas AS for kommende valgperiode.”

 

7.      Sak BDN 12/2588 REC ASA

 

I brev 4. juli 2012 søker REC ASA om endringer i konernordning godkjent av Bedriftsdemokratinemnda 28. mars 2007 .

 

Bakgrunnen for søknaden er endringer i konsernet, herunder bemanningsreduksjon i den norske delen.

 

Gjeldende konsernordning innebærer at ansatte i REC ASA og norske datterselskaper (REC Solar AS, REC Cilicon AS og REC Wafer Norge AS) skal velge fire ansatterepresentanter til styret i REC ASA. I søknaden er det opplyst at konsernet, med REC ASA som konsernspiss, i løpet det siste året har overført den operative driften av REC Solar AS til Munchen og Singapore. Det ble åpnet konkurs i REC Wafer Norway AS  14. august 2012. REC ASA vil i følge søknaden etter hvert kun operere et konsernsenter for å følge opp utenlandske datterselskaper. Endringene har ført til at antallet ansatte i den norske delen av konsernet har sunket fra 741 ansatte i 2007 til ca 40 faste stillinger ved utgangen av 2012.

 

Det er videre opplyst at reduksjonen i antall ansatte i den norske delen av konsernet har medført at en del av de ansattevalgte styre- og varamedlemmene allerede har sluttet, og at grunnlaget for at de ansatte skal velge fire styremedlemmer er tilsvarende redusert.

 

Søknaden fra REC ASA innebærer at dagens konsernordning avvikles og erstattes med en ny der det skal velges et styremedlem til styret i REC ASA av og blant de ansatte i REC ASA og norske datterselskaper av dette. I søknaden er det forutsatt at dagens ansattevalgte styremedlemmer skal bli i sine verv så lenge de er ansatt i den norske delen av konsernet. Det skal ikke gjennomføres suppleringsvalg etter hvert som de ulike ansattegruppene slutter. Etter at oppsigelsestiden til dagens ansattevalgte styremedlemmer er utløpt skal det bare foretas nyvalg av ett ansattevalgt styremedlem til REC ASAs styre. Styremedlem og varamedlemmer skal velges i henhold til allmennaksjeloven og representasjonsforskriftens regler.

 

Det er enighet mellom selskapet og og lokale fagforeninger om søknaden.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at det er enighet mellom konsernet og tillitsvalgte om søknaden og godkjenner søknaden om ny konsernordning for REC ASA.

 

Arbeidsutvalget finner grunn til å påpeke at dette ikke samsvarer med lovens ordning, som innebærer at det i selskaper med flere enn 50 ansatte skal velge minst to styrerepresentanter og at det i selskaper med flere enn 30 ansatte skal velges et styremedlem og en observatør. Lovens ordning vil dermed sikre at de ansatte ikke blir representert med bare en person.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg fatter slikt

 

v e d t a k :

 

”I medhold av allmennaksjeloven § 6-5 og representasjonsforskriften § 6, samt Bedriftsdemokratinemndas delegasjonsvedtak av 13. januar 2012 fatter Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg følgende vedtak for Renewable Energy Corporation ASA (REC ASA):

 

I

Bedriftsdemokratinemndas vedtak av 28. mars 2007 oppheves.

 

II

De ansatte i REC ASA og i norske datterselskaper av dette har stemmerett og er valgbare til styret i REC ASA. De ansatte har rett til slik styrerepresentasjon som følger av allmennaksjeloven §§ 6-4, jf. 6-5 første ledd.

 

III

Etablerer eller overtar konsernet nye norske selskaper, forutsettes de ansatte i disse å bli innlemmet i den felles konsernordningen. Ved vesentlige endringer skal det sendes ny søknad til nemnda.

 

IV

For øvrig gjelder allmennaksjelovens regler om rett til representasjon i styrende organer og representasjonsforskriftens regler om gjennomføring av valg.

 

V

Godkjenningen gjelder inntil videre, jf. representasjonsforskriftens § 6.

 

VI

Det skal gjelde følgende overgangsordning:

De som på tidspunktet for dette vedtaket er valgt til de ansattes styrerepresentanter, fortsetter i vervet så lenge de er ansatt i REC ASA eller et norsk datterselskap av dette. Så lenge de ansatte har styrerepresentasjon som er i samsvar med punkt II, skal det ikke foretas suppleringsvalg etter hvert som styremedlemmer for de ansatte slutter. Etter at funksjonstiden for dagens ansattevalgte styremedlemmer er utløpt skal det avholdes valg på det antall styremedlemmer som følger av allmennaksjeloven § 6-4, jf. § 6-5.”

 

8.      Sak BDN 12/2535 Drammensregionens brannvesen IKS

 

I brev 27. juni 2012 søker Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV) om opphevelse av Bedriftsdemokartinemndas vedtak 15. april 2008 om unntak fra representasjonsforskriftens regler om stemmerett og valgbarhet.

 

Bakgrunnen for at nemnda i 2008 ga sin tilslutning til søknaden fra Drammensregionens brannvesen IKS var at brannmannskapene i beredskapsstyrken hadde ”en slik løs tilknytning til Drammensregionens brannvesen IKS at de ikke bør gis stemmerett eller være valgbare til det interkommunale selskapets styre.”.

 

Siden 2008 har selskapet ekspandert, og antallet ansatte har passert 200. Det innebærer at antall ansatterepresentanter i styret skal økes fra to til tre. Det framgår av søknaden at både DRBV og lokale fagforeninger er av den oppfatning at det er logisk at når deltidsansatte er med på å regulere antall ansattevalgte styrerepresentanter bør de også ha stemmerett. Dette er bakgrunnen for søknaden om opphevelse av gjeldende unntak og at selskapet og de ansatte nå ønsker at valget skal foregå i samsvar med reglene i forskriften om ansattes rett til representasjon i styrer for interkommunale selskaper.

 

Søknaden støttes av lokale fagforeninger.

 

Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg viser til at det er enighet om søknaden og godkjenner at nemndas vedtak fra 2008 oppheves.

 

Til orientering påpeker nemndas arbeidsutvalg at lovens normalordning innebærer at deltidsansatte som gjennomsnittlig arbeider mindre enn 50 prosent telles som en halv ved bereging av hvorvidt det er mer enn 200 ansatte i selskapet.

 

Arbeidsutvalget fatter slikt

 

v e d t a k:

 

”I medhold av lov 19. desember 2003 nr. 120 om interkommunale selskaper § 10 tolvte ledd, jf. forskrift 29. august 2006 nr. 1009 om ansattes rett til representasjon i styrer for interkommunale selskaper § 3, samt Bedriftsdemokratinemndas vedtak 13. januar 2012 om delegasjon av myndighet, oppheves arbeidsutvalgets vedtak av 15. april 2008.” 

 

9.      Spørsmål fra LOs representant i arbeidsutvalget

LO s representant, Gro Granden, ber departementet om å opplyse om framdriften i arbeidet med revisjon av representasjonsforskriften.