Historisk arkiv

Familie og omsorg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Se: Satsing på barn og ungdom. Samla oversikt over regjeringas mål og innsatsområde i statsbudsjettet 2015.

Regjeringen vil styrke familiens stilling i samfunnet. Familien skaper og sikrer en trygg ramme om barns oppvekst. Velfungerende familier gir trygghet og tilhørighet, og gir rom for utvikling. En viktig oppgave for regjeringen er å legge til rette for en trygg økonomisk og sosial situasjon for barn, ungdom og deres familier. Regjeringen mener at barns rett til en trygg oppvekst er grunnleggende og vil sikre familiene valgfrihet ved å tilby et større mangfold av løsninger for barnefamiliene.

Regjeringen har startet arbeid med en stortingsmelding om familiepolitikk som skal legges frem våren 2016. Meldingen vil blant annet rette fokus mot familiens betydning for barns oppvekstvilkår, viktigheten av velfungerende familier, tiltak for å støtte opp om familien og sikkerhetsnett når familien svikter.

ØKONOMISKE VILKÅR FOR BARNEFAMILIENE

Barn og familier er forskjellige, og regjeringen ønsker derfor en familiepolitikk som ivaretar hensyn til fleksibilitet og valgfrihet, slik at familiene kan velge de løsningene som passer dem best. Regjeringen ønsker at familiene i større grad skal kunne velge hvem som skal være hjemme med barnet i foreldrepengeperioden. Kontantstøtteordningen bidrar også til at familiene kan velge den omsorgsordningen for sitt barn som passer for dem. Engangsstønaden ved fødsel er for 2015 økt med 5 440 kroner, til 44 190 kroner. Økningen i stønadssatsen gir kvinner uten opptjening til foreldrepenger bedre økonomiske muligheter i tiden rundt barnets fødsel.

KONTANTSTØTTE

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 844 post 70 (i 1 000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

1 210 693

1 414 000

1 777 500

Kontantstøtte gis for barn i alderen 13-23 måneder. Barn som ikke har barnehageplass med offentlig driftstilskudd får full kontantstøtte. Barn som har barnehageplass, men har mindre enn 20 timer avtalt oppholdstid i uka får redusert (halv) kontantstøtte. Full kontantstøtte utgjør 6 000 kroner per måned, og redusert kontantstøtte utgjør 3 000 kroner per måned.

Tabell: I 2015 GJELDER FØLGENDE SATSER FOR KONTATNSTØTTE

Avtalt oppholdstid i barnehage

Kontantstøtte i prosent

Beløp per barn per måned

Maksimalt beløp per barn*

Ikke bruk av barnehageplass

100

6 000 kroner

66 000 kroner

Til og med 19 timer

 50

3 000 kroner

33 000 kroner

Avtalt oppholdstid i barnehage på 20 timer eller mer per uke gir ikke rett til kontantstøtte.

* Maksimalt 11 måneder med kontantstøtte per barn.

Mer informasjon

BARNETRYGD

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 845 post 70 (i 1 000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

15 190 248

15 110 000

15 235 000

Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn. Barnetrygd gis for alle barn under 18 år som er bosatt i Norge. Den som har barnet boende fast hos seg, har rett til barnetrygd. Det gis barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall når foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Retten til utvidet barnetrygd faller bort dersom den enslige forsørgeren gifter seg eller lever i et stabilt samboerskap.

Satsen i 2015 er 11 640 kroner per barn årlig, og barnetrygden utbetales med 970 kroner måneden. Det utbetales et småbarnstillegg til enslige forsørgere som har barn i alderen 0–3 år og som fyller vilkårene for rett til utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven. Tillegget utgjør 7 920 kroner per år. Det gis ett tillegg per enslig forsørger.

Mer informasjon

FORELDREPENGER

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 2530 (i 1 000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

17 107 454

18 583 000

19 010 000

Formålet med foreldrepenger er å sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon av barn under 15 år. For å ha rett til foreldrepenger må man ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til. Foreldrepengene beregnes på grunnlag av egen inntekt, og er begrenset oppad til en årsinntekt som svarer til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (530 220 kroner fra 1. mai 2014). Stønadsperioden ved fødsel er 49 uker med 100 prosent kompensasjon eller 59 uker med 80 prosent kompensasjon. Foreldrene deler stønadsperioden hvis begge har opptjent rett til foreldrepenger, og hver av foreldrene har da en periode på 10 uker forbeholdt seg (fedre- og mødrekvoten). Far kan motta foreldrepenger som ikke er fedrekvote hvis mor etter fødselen eller adopsjonen går ut i arbeid, studier mv. eller er for syk eller skadet til å ta seg av barnet. Far har også rett til å ta ut permisjon i samme antall uker som fedrekvoten der mor mottar uførepensjon.

Kvinner som ikke fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, får en engangsstønad ved fødsel eller adopsjon. Stønaden er 44 190 kroner i 2015, en økning på 5 440 kroner fra 2014.

Mer informasjon

ADOPSJONSSTØTTE

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 852, post 70 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

7 466

12 694

16 663

Adopsjon av barn fra utlandet medfører store kostnader for familien. Formålet med stønadsordningen er å motvirke en skjev sosial fordeling av adopsjoner knyttet til foreldrenes økonomi på grunn av de høye kostnadene ved adopsjon fra utlandet. I 2014 utgjorde adopsjonsstønaden 46 920 kroner per barn. I 2015 er adopsjonsstøtten satt til 1 G (for tiden 88 370 kroner). Stønadsordningen forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet etter retningslinjer om tildeling av engangsstøtte ved adopsjon av barn fra utlandet.

Mer informasjon

BOSTØTTE

Tabell: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 580, post 70 (i 1000 kroner)

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

2 944 442

3 000 000

2 810 000

Bostøtten skal bidra til å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. Støtten skal hjelpe vanskeligstilte både til å etablere seg og til å beholde den boligen de har. Ordningen er det viktigste virkemiddelet på det boligsosiale området, og skal bidra til å nå målet om økt botrygghet. Husbanken forvalter ordningen i samarbeid med kommunene. I 2013 ble det utbetalt 2 944 mill. kroner i bostøtte. Hver måned mottok i gjennomsnitt 114 400 husstander bostøtte. Gjennomsnittlig utbetaling per husstand for hele året var 25 500 kroner.

Mer informasjon

STØTTE I SAMLIV OG I OMSORGS- OG OPPDRAGERROLLEN

Familien er den viktigste rammen om et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Hovedoppgaven for det offentlige er å sørge for gode rammebetingelser for familiens omsorgsoppgaver og tilby råd og veiledning og hjelp til familier som sliter med ulike vansker, kriser og konflikter. Råd og veiledning ved familievernkontorene, støtte til samlivstiltak og foreldreveiledning er viktige tilbud til familier. Samtidig er regjeringen opptatt av å styrke familieverntjenestens forebyggende arbeid for å sikre gode oppvekstvilkår og tidlig innsats tilpasset den enkelte families behov. Videre er det et viktig mål at foreldre med høyt konfliktnivå får hjelp til å samarbeide om barna både før og etter samlivsbrudd. Regjeringen vil derfor styrke familievernets kompetanse på vold og seksuelle overgrep og øke familievernets behandlingskapasitet på dette området.

SAMLIVSTILTAK OG FORELDREVEILEDNING

Samlivstiltak

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 841 post 70 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

3 054

4 000

4 132

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gir støtte til lokale samlivskurs og midler til utviklingsarbeid på området. Tiltakene er primært rettet mot voksne (foreldre), som ved å styrke kvaliteten i samliv også vil være en del av satsingen overfor barn og unge. Øvrige samlivsstyrkende tiltak som direkte eller indirekte påvirker barns oppvekstforhold:

Godt samliv er et gratis parkurs for førstegangsforeldre som skal gi inspirasjon og støtte i en periode med store utfordringer i parforholdet.

Kurstilbudet Hva med oss? er et landsdekkende tiltak for samlivsveiledning for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne.

Mer informasjon

Foreldreveiledning

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har hovedansvaret for implementering og videreutvikling av Program for foreldreveiledning i kommunene i samarbeid med Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Intensjonen med programmet er å støtte foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen, motvirke psykososiale problemer og bedre barns oppvekstvilkår. Direktoratet har ansvar for oppfølging av enkelte tiltak som gjelder foreldreveiledning, jf. En god barndom arer livet ut– Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017).

Det skal etableres en ordning hvor kommunene får mulighet til å søke om midler til kunnskapsbaserte tiltak som kan styrke foreldrenes omsorgsevne. Det kan søkes om tilskudd til et bredt spekter av tiltak.

Mer informasjon

Familievern

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 842 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Saldert budsjett 2015:

375 326

392 498

462 498

Familievernet er en statlig finansiert spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt og utgjør grunnstammen i tilbudet om hjelp for par- og familieproblemer. Tjenesten omfatter 49 familievernkontor på landsbasis.

Familievernkontorenes kjerneoppgaver er behandling og rådgivning for par og familier, samt foreta mekling etter ekteskapsloven og barneloven. Dette er et gratis lavterskeltilbud. De fleste familievernkontorer driver også utadrettet, forebyggende virksomhet om familierelaterte tema i form av gruppevirksomhet, samlivskurs, veiledning, informasjon og undervisning rettet mot hjelpeapparatet og publikum.

Mer informasjon