Helse og sosiale forhold

Se: Satsing på barn og ungdom. Samla oversikt over regjeringas mål og innsatsområde i statsbudsjettet 2015.

Det er behov for å styrke psykisk helseområdet i helsetjenestene, både innen forebygging og lavterskeltiltak, og innenfor kommune- og spesialisthelsetjenesten. Forebyggende tiltak, som styrking av skoleverkets tiltak mot mobbing og utenforskap, er viktig for den psykiske folkehelsen.

Barn er sårbare og har et særlig behov for beskyttelse og omsorg. Regjeringen vil bidra til å etablere et tettere samarbeid mellom barnevern, helsestasjoner, barnehage, skole, politi og NAV for å unngå at barn blir kasteballer mellom offentlige etater. Regjeringen vil også bidra til et bedre og mer forpliktende samarbeid mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien. God tilgjengelighet til steder hvor barn og unge oppholder seg, som barnehage, skole, kultur- og fritidstilbud er en forutsetning for deltakelse og likestilling for mange barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen ønsker å bedre lavterskel og forebyggende tilbud til unge, som skolehelsetjeneste og helsestasjoner.

Bekjempelse av fattigdom blant barn er viktig for å sikre barns velferd på kort sikt, og for å forebygge fattigdom på lengre sikt. Regjeringen vil jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal fattigdom. Regjeringen vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige sosiale arenaer.

FOLKEHELSEARBEID

Et effektivt folkehelsearbeid utøves i alle samfunnssektorer og ved felles innsats på tvers av sektorene. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Selv om helsetilstanden i den norske befolkningen er god, er det fremdeles betydelig forskjeller i helse mellom sosioøkonomiske grupper, utfordringer relatert til helseatferd og psykiske helseutfordringer. Gode resultater i målrettet folkehelsearbeid, Kommunene har ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker helse til egne innbyggere og gjennomføre tiltak innenfor de oppgavene og med de virkemidlene sektoren er tillagt. Det innebærer at lokal utvikling, planlegging, og forvaltning og tjenesteyting skal synliggjøre eventuelle positive og negative helsekonsekvenser av tiltak.

FOREBYGGENDE HELSETJENESTER

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Tabell: Helse- og omsorgsdepartementet

kap. 762, post 60 (i 1000 kroner)*:
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
70 669	62 113	51 101

* Posten inneholder ikke kun midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

I 2014 ble helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket gjennom økning av de frie inntektene med 180 mill. kroner. Det foreslås å styrke disse tjenestene med ytterligere 200 mill. kroner i 2015 gjennom vekst i kommunenes frie inntekter, til sammen 385 mill. 2015-kroner.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et tilbud til gravide og barn og unge i alderen 0-19 år. Tjenesten skal arbeide både individ- og miljørettet, med mål om å fremme god helse og gode sosiale og miljømessige forhold for familier samt forebygge sykodm og skader. Tjenesten har et stort potensiale for å forebygge, og for å identifisere utsatte gravide, barn og unge. Tilbudet skal omfatte helseundersøkelser, vaksinasjon, veiledning og rådgivning, opplysningsvirksomhet, samarbeid med andre etater og forebyggende arbeid.

Tilskuddet til utvikling av skolehelsetjenesten i videregående skoler med store levekårsutfordirnger ble styrket med 10,3 mill. kroner ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013-2014) og Prop 1 S. Tillegg 1 (2013-2014), jf Innst. 11 S 82013-2014). Det foreslås å videreføre tilskuddsordningen i 2015 med 27,6 mill. kroner.

Det foreslås å videreføre 4,1 mill. kroner til områdesatsningen i indre Oslo øst, til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Mer informasjon

• Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, www.lovdata.no
• Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, veileder til forskrift IS–1154
• Forskrift om stønad fra folketrygden til dekning av utgifter til jordmorhjelp, rundskriv I–7/2004
• Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, Nasjonale faglige retningslinjer IS–1235
• Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning, rundskriv I–5/2008 www.helsedirektoratet.no
• Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten – Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge IS–1734
• Helsedirektoratets Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten IS–1798
• Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skoletjenesten IS–1736

Tannhelsetjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet

Fylkeskommunen skal gjennom den offentlige tannhelse-tjenesten både organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen og gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til barn og ungdom mellom 0–20 år. Det er fremdeles en del barn som har betydelige tannhelseproblemer. En av utfordringene for tannhelsetjenesten er å identifisere barn og unge med risiko for å utvikle tannsykdommer. Ifølge tannhelsetjenesteloven skal forebyggende tiltak prioriteres fremfor behandling. Den offentlige tannhelsetjenesten trenger hjelp fra andre typer personell for å kunne fange opp barn og unge med tannhelseproblemer og de som kan ha en større risiko for å få det. Viktige samarbeidspartnere er foreldre, skoler, barnehager, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, interesseorganisasjoner, PP-tjenesten, habiliteringstjenesten, sosialtjenesten og det lokale barnevernet mfl. Helsedirektoratet har bidratt til at det er etablert gode rutiner i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten slik at mistanke om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet.

Mer informasjon

• www.helsedirektoratet.no
• Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – framtidas tannhelsetjenester, St.meld. nr 35 (2006–2007)
• Tenner for livet – Helsefremmende og forebyggende arbeid, veileder IS–2659

HELSEVENNLIGE VALG

Anbefalinger for fysisk aktivitet

Det ble i 2014 lansert nye nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet og stillesitting.

• Barn og unge bør være fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være av moderat til høy intensitet. Minst tre ganger i uken bør aktiviteter med høy intensitet som styrker muskler og skjelettet inkluderes.
• Fysisk aktivitet ut over 60 minutter gir ytterligere helsegevinst.
• Redusere stillesitting.

Aktivitetsnivået blant barn og unge reduseres kraftig fra seks til femtenårsalder, og mange slutter med organisert idrettsaktivitet i denne perioden. Om lag 90 prosent av seksåringene er moderat fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag. I niårsalderen er de fleste gutter fortsatt fysisk aktive i tråd med anbefalingene, mens bare bare 70 prosent av jentene er det. Blant femtenåringene er andelen fysisk aktive redusert til omtrent halvparten. Fysisk inaktiv tid og stillesitting registrert med aktivitetmåler viser at fra seksårsalder øker inaktiv tid per dag i gjennomsnitt med 17 minutter for hvert år opp til femtenårsalder.

Det er et mål å øke andelen barn og unge som er fysisk aktive i minst 60 minutter per dag, samt bidra til å motvirke sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse.

Miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Forskrift for miljørettet helsevern for skoler og barnehager stiller som et overordnet krav at barnehager og skoler skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomhetene skal planlegge, bygge, tilrettelegge og drive skoler og barnehager på en helsemessig tilfredsstillende måte. Blant annet skal skolebygg vedlikeholdes etter behov, det skal være et godt inneklima og virksomheten skal forebygge skader og ulykker. Barnehager og skoler skal også fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Både barn og foresatte har rett til å få informasjon om miljø- og helseforhold på skolen eller i barnehagen og til å klage på godkjenning av skoler og barnehager. Barn og unge har også rett til medinnflytelse på eget «arbeidsmiljø». Folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler ses i sammenheng med bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 9a, se kapittel 5.1.

Mer informasjon

• Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv., www.lovdata.no
• Miljø og helse i barnehagen – Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, IS-2072
• Miljø og helse i skolen – Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, IS-2073
• Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, www.lovdata.no
• Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, veileder til forskrift, veileder IS–1154
• Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, Nasjonale faglige retningslinjer IS–1235
• Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene, veileder IS–1405 www.helsedirektoratet.no/ernaering

Tobakksfrie barn og unge

Helse- og omsorgsdepartementet

Andelen unge røykere har gått kraftig ned de siste årene, i aldersgruppen 16-24 år røyker nå 7 prosent daglig og 15 prosent av og til. Andelen unge som bruker snus har derimot økt kraftig. Blant unge menn (16-24 år) bruker 27 prosent snus daglig og 6 prosent av og til, blant unge kvinner bruker 14 prosent snus daglig og 9 prosent av og til.

Våren 2013 ble en ny nasjonal tobakksstrategi for perioden 2013–2016, lagt fram. Strategien har som visjon at Norge på sikt skal bli et tobakksfritt samfunn og oppstiller mål og innsatsområder rettet mot at unge ikke skal begynne å bruke tobakk, at det skal tilbys hjelp til de som ønsker å slutte og at befolkningsen og samfunnet skal beskyttes mot tobakksskader.

Helsedirektoratet kjører massemediekampanjer mot tobakk for å informere om helsefarene. I tillegg er det fastsatt høye avgifter på tobakk. Tobakksskadeloven er et viktig verktøy for å regulere salg og bruk av tobakk i Norge. Det er blant annet fastsatt forbud mot røyking på offentlige steder og i offentlige transportmidler, et forbud mot at tobakk skal kunne vises frem i butikkene og påbud om at tobakksproduktene må bære en helseadvarsel. Fra sommeren 2014 er det også et forbud mot bruk av tobakk i skoletiden for elever til og med videregående skole.

I 2013 ble det også vedtatt et forbud mot bruk av tobakk i skoletiden for elever til og med videregående skole, at alle barnehager og skoler skal være tobakksfrie både inne og utendørs, en normativ bestemmelse om at barn har rett til et røykfritt miljø og at alle inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie. Disse bestemmelsene gjelder fra 1. juli 2014. I tillegg skal det i 2015 innføres en bevillingsordning for salg av tobakk hvor kommunene får ansvar for å kontrollere at det ikke selges tobakk til mindreårige.

FRI er et tobakksskadeforebyggende undervisningsprogram rettet mot elever i ungdomsskolen. Programmet er en videreføring av programmet VÆR røykFRI som har dokumentert effekt. I klasser som deltok i programmet røykte eller snuste betydelig færre elever sammenlignet med elever som fikk annen tobakksundervisning.

Helsedirektoratet har i tillegg til Røyketelefonen 800 400 85 lansert nettstedet slutta.no og mobil-appen Slutta, som er spesielt tilrettelagt for unge som ønsker å slutte med røyk eller snus.

Mer informasjon

• www.fristedet.no
• www.helsedirektoratet.no

Tiltak for bedre kosthold

Helse- og omsorgsdepartementet

Kostholdet påvirker helsen vår hele livet og er av avgjørende betydning for vekst og utvikling i fosterliv, spedbarnsalder og barne- og ungdomsårene. I tillegg påvirker kostholdet allerede fra tidlig i livet helsen som voksne og risikoen for å utvikle kroniske sykdommer. Mat og måltid er en viktig sosial og kulturell faktor og det vi spiser kan påvirkes av religiøs og ideologisk overbevising. Alle som arbeider med barn og unge i en eller annen form bør være bevisst på mat, måltider og kostholdets betydning for helse og trivsel. Kostholdsarbeidet i Norge har vært forankret i Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011). Kostholdsarbeidet videreføres særlig gjennom oppfølging av Meld St. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen, God helse-felles ansvar, men også gjennom styringsdokumenter på andre sektorers ansvarsområder. Sentrale tiltak rettet mot barn og unge er blant annet:

• abonnementsordningen Skolefrukt nye retningslinjer for skolemåltidet i 2015
• mor-barn vennlig initativ – ammekyndige helsestasjoner
• Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring
• tilbud om gratis kokebok «Kokebok for alle» til elever i mat og helsefaget
• oppfølging og evaluering av matvarebransjens selvreguleringssystem for markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn
• landsdekkende tilbud om gratis vitamin D-tilskudd til spedbarn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.
• «Fiskesprell» – tiltak med mål å øke inntaket av fisk og sjømat blant barn og unge.
• Fiskesprell er forankret i fylkene og tilbyr kurs for barnehagepersonell, SFO-personell, lærere i mat og helse, lærer- og førskolestudenter med mer. Evaluering viser at barnehager som har gått på kurs serverer med fisk enn før.

Mer informasjon

• www.fiskesprell.no
• www.matportalen.no
• www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernæring
• www.rikshospitalet.no/ammesenteret
• www.skolefrukt.no

Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Helse- og omsorgsdepartementet

Helsedirektoratet utgir retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole. Retningslinjene gjelder også for skolefritidsordningen. Retningslinjene skal fremme helse, trivsel og læring. De bygger på at elevene har med seg matpakke, og at skolene tilbyr melk, frukt eller grønnsaker og mat til dem som ikke har med seg matpakke hjemmefra. Retningslinjene forutsetter at elevene er sikret minst 20 minutters spisepause og at elever i første til fjerde trinn har fullt tilsyn i matpausen. Retningslinjene skal revideres i 2014. er under revisjon og ferdigstilles våren 2015 som anbefalinger. I 2013 ble det gjennomført en kartlegging av mat og måltider på norske skoler og SFO og utgitt en egen rapport som er lagt ut på Helsedirektoratets nettsider. Skolemåltidet og spesielt kantinen anses viktig for læringsmiljøet og det sosiale miljøet. Tid avsatt til å spise synes å være en særlig utfordring. Kartleggingen viser videre at matkompetanse blant SFO-lederne og andre ansatte er spesielt viktig for å sikre gode måltidsordninger og at ansatte i SFO ønsker tilpassede retningslinjer /informasjonsmateriell.

FOREBYGGING AV UØNSKET SVANGERSKAP OG ABORT

Tabell: Helse- og omsorgsdepartementet

kap. 762, post 73 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
25 614	26 309	32 177

Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort (2010–2015) har som hovedmål at abortraten i aldersgruppen 15–49 år skal reduseres. Målet er at tjenester med tilbud om rådgivning og veiledning, samt tjenester med tilbud om konsultasjon for prevensjon, abort og seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) og testing og behandling av SOI/klamydia skal være lett tilgjengelige. Landsdekkende informasjons- og rådgivningstiltak for ungdom videreføres. Det jobbes nå med å få på plass en samlet strategi for seksuell helse fra 2016. Strategien skal omfatte områder som dekkes av hhv. Handlingsplan for forebygging av uønskde svangerskap og abort 2010-2015 – strategi for bedre seksuell helse og Aksept og mestring – nasjonal hivstrategi (2009-2014) forlenget til 2015.

Mer informasjon

• www.suss.no
• www.klara-klok.no
• Innføring av fast bidragssats for dekning av utgifter til hormonell prevensjon til unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år, rundskriv I–1/2006
• Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010–2015 – strategier for bedre seksuell helse IS–1813

TRAFIKKSIKKERHET

Trafikksikkerhet er en viktig del av et trygt og godt oppvekst- og nærmiljø for barn og unge. Trafikksikkerhetstiltak på vegnettet kommer alle aldersgrupper til gode. I tillegg rettes mange tiltak særskilt inn mot barn og unge.

Trygg Trafikk

Tabell: Samferdselsdepartementet

kap. 1300, post 71 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
28 850	32 300	37 300

Trygg Trafikk er en ideell organisasjon som arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper med et særlig fokus på barn og unge. Organisasjonen er et kompetansesenter for trafikkopplæring i barnehage, skole og i lærerutdanningen, og har hovedansvar for å utvikle materiell til trafikkopplæring i skoleverket. Trygg Trafikk er også pådriver og veileder overfor barnehage- og skoleeiere, pedagoger og foreldre.

Mer informasjon

• www.tryggtrafikk.no

Syklistenes landsforening

Tabell: Samferdselsdepartementet

kap. 1300, post 71:
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
1 500	2 500	3 500

Syklistenes landsforening skal bl.a. arbeide for å fremme sikrere og bedre tilrettelagt sykkeltrafikk. Regjeringen ønsker å satse på sykkel som transportmiddel, særlig i de store byene. Det er også viktig å legge til rette for trygge skoleveger, slik at flere barn og unge kan sykle til og fra skolen. Tilskuddet til Syklistenes landsforening skal bidra til å utvikle organisasjonens kompetanse i spørsmål om samferdsel, miljø og trafikksikkerhet, slik at den best mulig kan fremme bruk av sykkel som et trafikksikkert transportmiddel.

Sikring av barn i bil

Statens vegvesen, Politiet og Trygg Trafikk har laget en egen brosjyre om sikring av barn i bil. Både Statens vegvesen og Trygg Trafikk i samarbeid med Ifhar laget informasjonsfilm som viser riktig sikring av barn i bil.

Mer informasjon

• www.vegvesen.no
• www.tryggtrafikk.no

Skoleveg

Samferdselsdepartementet

Forholdene må legges til rette for at barn kan ferdes trygt på veg til og fra skolen. Dette gir barna viktig trafikktrening, samtidig som det har helse- og miljømessige fordeler. I statsbudsjettet for 2015 er det prioritert om lag 386 mill. kroner til målrettede tiltak for å tilrettelegge for gående og syklende. Dertil kommer 145 mill. kr i ekstern finansiering, i tillegg til tilrettelegging for gang- og sykkelveg i forbindelse med store vegprosjekter. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å etablere sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder og utbygging av strekninger knyttet til skoleveger.

Regjeringen har opprettet en tilskuddsordning for gang- og sykkelveger, som er rettet mot utbygging av gang- og sykkelveger på kommunale og fylkeskommunale veger. Ordningen skal stimulere til at flere reisende kan velge sykkel som fremkomstmiddel. Budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene har sikret at det er satt av totalt 95 mill. kr gjennom tilskuddsordningen i 2015. Det forutsettes 50 pst egenandel, som igjen bidrar til ytterligere midler til utbygging av gang- og sykkelveg. Utbyggingsprosjekter som bidrar til sikrere skoleveger for barn skal prioriteres, og regjeringen sikrer med dette at flere barn og unge kan gå og sykle trygt i sitt lokalmiljø.

Trygg Trafikk har utviklet en veileder til foreldre og saksbehandlere i kommunen for vurdering av skolevegen. I. juli 2013 trådte en ny forskrift om sikrere skoleskyss i kraft. Forskriften pålegger fylkeskommuner og kommuner å dimensjonere skoleskysstilbudet slik at skyssberettigede elever får tilgang til sitteplass med bilbelte. Forskriften fikk virkning for skoleåret 2013/2014. I forbindelse med den nye forskriften har Trygg Trafikk i samarbeid med NHO Transport revidert «Sikker skoleskyss», et hefte med nyttige tips, råd og informasjon om hvordan skoleskyssen kan bli sikrere og hyggeligere for alle.

Ungdomsulykker i trafikken

Samferdselsdepartementet

Ungdom er sterkt overrepresentert i ulykkesstatistikken for vegtrafikkulykker, og Samferdselsdepartementet har styrket innsatsen for å redusere ungdomsulykkene. Statens vegvesen har utarbeidet ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014-2017 i samarbeid med en rekke andre aktører. Her er ungdom et viktig satsningsområde. Statens vegvesen har også hovedansvar for trafikksikkerhetsarbeid i forbindelse med føreropplæringen og for kampanjer og informasjonsarbeid rettet mot ungdom. Tiltakene skal nå ungdom både på fritidsarenaer og i skolen. Bruk av nettsamfunn og nye kommunikasjonsmedier er i denne sammenheng viktige informasjonskanaler.

Et sted der en forventer å finne ungdommer med risikoatferd, er i miljøer der bilkjøring er en viktig del av ungdomskulturen. Det er en rekke ulike pågående aktiviteter som retter seg mot risikoutsatt ungdom. Eksempler på dette er «Rett på målgruppen», «Kjør for livet» og «Real life auto». Statens vegvesen, Trygg Trafikk og politiet vil videreføre innsatsen rettet mot risikoutsatt ungdom, gjennom en kombinasjon av opplæringsprogrammer/ kommunikasjon, kjøretøyteknologi og kontrollinnsats.

Mer informasjon

• www.vegvesen.no

Trafikkopplæring i Kunnskapsløftet

Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet

Kunnskapsløftet har kompetansemål i trafikk etter 4., 7. og 10. trinn. På ungdomstrinnet kan skoler i tillegg tilby valgfag trafikk. Trygg Trafikk tilbyr nettressurser tilpasset kompetansemålene og valgfag trafikk med eksempler på undervisningsopplegg og innhold til foreldremøter. Organisasjonen driver også kursrettet virksomhet med formål om å motivere til trafikkopplæring og styrke trafikkompetansen i lærerutdanning og skole.

Mer informasjon

• www.trafikkogskole.no
• www.utdanningsdirektoratet.no

INNSATS OVERFOR UTSATTE BARN, UNGDOM OG FAMILIER

Å gi barn omsorg og trygge rammer for oppveksten er i første rekke foreldrenes ansvar. Ikke alle har foreldre som mestrer denne oppgaven godt nok. De mest utsatte barna trenger hjelp fra barnevernet og/eller andre hjelpeinstanser over kortere eller lengre perioder. Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Samtidig må barnas og foreldrenes rettssikkerhet ivaretas. Regjeringen vil videreutvikle arbeidet med å bedre tiltaksapparatet for barn og unge som utsettes for ulike typer omsorgssvikt eller selv viser alvorlige atferdsproblemer. Det samme gjelder innsatsen for å bekjempe ulike former for vold og overgrep mot både barn og voksne. Styrket tverretatlig samarbeid mellom barneverntjenesten og andre tjenester er en forutsetning for å bedre tilbudene til utsatte barn, unge og familier. Enslige mindreårige asylsøkere har kommet til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og må ivaretas av offentlige myndigheter.

Viktige endringer i barnevernloven som styrker barnas posisjon, trådte i kraft i 2014. Blant annet inkluderer barnevernloven nå et forsvarlighetskrav. Barn i barnevernet har en lovfestet rett til medvirkning og til å ha en tillitsperson. I tillegg er tilsynet med barn i fosterhjem blitt styrket.

STATLIG FORVALTNING AV BARNEVERNET

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 855 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
5 952 469	5 957 630	6 346 718

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) består av fem regionale barnevernmyndigheter og en sentral barnevernmyndighet. De regionale barnevernmyndighetene skal bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, bistå kommunene med rekruttering og formidling av fosterhjem og har ansvaret for at fosterhjemmene får opplæring og veiledning. Etaten har også ansvar for etablering og drift av institusjoner og for godkjenning av private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernloven. Bufdir skal være et fagdirektorat for hele barnevernet. Et hovedmål for den statlige forvaltningen av barnevernet er at barn og unge skal ha omsorg og vern slik at de mestrer livet sitt og utvikler sine evner. Barnevernet skal ivareta barn, unge og familiers rettssikkerhet og gi tiltak og tjenester av riktig kvalitet til riktig tid. Prioriterte oppgaver for det statlige barnevernet i 2015 er å styrke samarbeidet mellom skole og barnevern, og utvikle tiltak for at flere barn i barnevernet fullfører sin skolegang. Det skal også rekrutteres flere fosterhjem.

Mer informasjon

• www.bufetat.no

TILTAK I BARNE- OG UNGDOMSVERNET

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 854 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
2 526 285	1 836 730	2 084 880

Tilsyn i barnevernet

Barneverntjenestens oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Tilsyn er en viktig rettssikkerhetsgaranti for barn i barnevernet. 1. februar 2014 ble den tidligere tilsynsførerordningen erstattet med et tydelig ansvar for kommunene til å føre tilsyn med barn i fosterhjem. Fylkesmennene har ansvaret for å føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter barneloven og har også ansvaret for å føre tilsyn med barn og unge i institusjoner. 1. januar 2014 ble fylkesmennenes tilsynshjemler utvidet til også å omfatte alle statlige tjenester og tiltak etter barnevernloven, ikke bare institusjonene. Det kan dermed føres tilsyn med hele tiltakskjeden i barnevernet. Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) har ansvaret for det overordnede faglige tilsynet med barnevernet.

Mer informasjon

• www.fylkesmannen.no
• www.helsetilsynet.no

Styrket kapasitet i kommunalt barnevern

Arbeidsmengden i kommunalt barnevern økte betydelig mer enn antallet ansatte i perioden rundt 2000–2010. For å styrke barneverntjenesten, øremerket departementet midler til kommunalt barnevern i tidsrommet 2011–2014. De øremerkete midlene besto av 240 mill. kroner i 2011, 50 mill. kroner i 2012, 205 mill. kroner i 2013 og 100 mill. kroner i 2014. Dette har ført til 890 nye stillinger, samt en rekke kompetansehevende tiltak i det kommunale barnevernet. De 890 stillingene øremerkes og videreføres også i 2015. Den samlede øremerkingen blir i 2015 over 600 mill. kroner.

Akuttberedskap

Mange av landets større kommuner er knyttet til en kommunal eller interkommunal barnevernvakt. Barnevernvaktene arbeider med akutte barnevernssaker utenom barneverntjenestens ordinær kontortid. Alarmtelefonen for barn og unge er et landsdekkende tilbud som Kristiansand kommune har driftsansvaret for. Telefonen er åpen alle dager i året utenom det kommunale barnevernets åpningstider på hverdager. Målgruppene for telefonen er i første rekke barn som utsettes for ulike former for omsorgssvikt, overgrep og vold.

Mer informasjon

• www.barnevernvakt.no
• www.116111.no (alarmtelefonen tlf: 116 111)

Tiltak for ungdom over 18 år

I følge barnevernloven § 1–3 kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak inntil barnet har fylt 23 år, dersom den unge samtykker. Barneverntjenesten skal, i god tid før ungdommen fyller 18 år og i samarbeid med ungdommen, utarbeide en tiltaksplan for vedkommende. Ungdommene kan klage til fylkesmannen hvis de ikke får den hjelpen de ønsker. Kommunene har plikt til å gjøre oppmerksom på klageretten dersom det gis avslag på søknad om tiltak. Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak, og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste. Dette understreker at hovedregelen og utgangspunktet er at tiltak skal videreføres etter at ungdom fyller 18 år.

Mer informasjon

• Rundskriv om tiltak etter barnevernsloven for ungdom over 18 år, Q–34/2011
• DVD: En verdig start på voksenlivet og Problembarna, kan bestilles på post@barnevernsbarna.no

Kommunale fosterhjem, statlige familiehjem, beredskapshjem og institusjoner

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen vil styrke tilbudet for barn i fosterhjem. Regjeringen vil i løpet av 2015 legge fram en melding til Stortinget om fosterhjemsomsorgen.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har ansvaret for rekruttering og formidling av fosterhjem, samt opplæring og generell veiledning av fosterforeldre. Kommunene har ansvaret for plassering og oppfølging av det enkelte barn i hjemmet. Det statlige regionale barnevernet skal kunne formidle tilpassede hjem ved behov.

I Retningslinjer for statlig regional barnevernmyndighets ansvar for veiledning og opplæring av fosterforeldre etter plassering, framgår det at alle fosterforeldre skal få tilbud om generell veiledning i form av veiledningsgrupper, og de skal tilbys PRIDE (Parents, Resources, Information, Development, Education) videreopplæringskurs. I tillegg skal det finnes en vakttelefonordning for alle fosterforeldre som har behov for veiledning i en akutt krisesituasjon utenfor ordinær arbeidstid. Noen barn som er plassert utenfor hjemmet trenger en annen type oppfølging og systematisk endringsarbeid enn det et fosterhjem kan gi. Barneverninstitusjoner blir derfor for en kortere eller lengre periode hjemmet til barn og unge som verken kan bo hjemme, i fosterhjem eller i egen bopel. Barneverninstitusjonene i Norge blir drevet av det offentlige, ideelle organisasjoner og andre private aktører. Bufetat har tilbud om institusjonsplasser og godkjenner også private og kommunale barneverninstitusjoner. Barnevernloven og kvalitetsforskriften stiller krav til kvalitet i alle barneverninstitusjoner. For å sikre forsvarlig drift skal hver institusjon ha en definert målgruppe og en formulert målsetting for sin faglige virksomhet. Bufetat skal følge opp kvalitetsutviklings arbeidet knyttet til ulike målgrupper og metoder i barneverninstitusjonene. Det vil i også i 2015 bli lagt vekt på å utvikle et mer differensiert institusjonstilbud.

Mer informasjon

• www.fosterhjem.no
• www.bufetat.no

Styrket kunnskaps- og kompetanseutvikling

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barnevernet skal gi hjelp og støtte til barn og unge. Et sentralt mål er å gi hjelp som bidrar til varige og positive endringer i livene deres. Barnevernstiltakenes virkning bør derfor kunne dokumenteres gjennom forskning. Departementet satser fortsatt på å utvikle et barnevern som bygger på kunnskap fra forskning. En langsiktig forsknings- og utviklingsstrategi skal ligge til grunn for satsningen. Et eksempel på satsingen mot et mer kunnskapsbasert barnevern, er bidrag fra Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis (Atferdssenteret). Senteret arbeider for å utvikle, vedlikeholde og spre kunnskap, kompetanse og metoder for å forebygge og behandle atferdsproblemer. Senteret satser også på kompetansespredning til første- og andrelinjetjenesten.

Det er igangsatt en rekke prosjekter som det vil bli arbeidet videre med i 2015, blant annet:

Forskningskunnskap om hjelpetiltak i barnevernet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fra 2012 gitt støtte til et forskningsprogram om hjelpetiltak som skal vare fram til våren 2015. Viktige temaer er hvem som mottar hjelpetiltak, hva som skal oppnås med hjelpetiltakene, hvordan tiltakene er utformet og blir gjennomført, og hvilke virkninger hjelpetiltakene har. Forskningen gjennomføres av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Vest og NOVA.

Kompetanseutvikling i barnevernet
Departementet har som mål å styrke kompetansen i det statlige barnevernet og i det kommunale barnevernet. Både Riksrevisjonens undersøkelse av det kommunale barnevernet og Statens helsetilsyns oppsummering av det landsomfattende tilsynet med kommunalt barnevern viser at det er behov for bedre styring og ledelse i barnevernet. Opplæring i kommunene om barnevernets håndtering av meldinger og undersøkelser blir videreført og videreutviklet – basert på erfaringene i 2014 og faglige anbefalinger. Når det gjelder videreutdanningstilbud, er følgende temaer fortsatt prioriterte: flerkulturelt arbeid, barnevernfaglig veiledning, ledelse i barnevernet – inkludert ledelse av institusjoner.

Barn i barnevernet og skolegang
Brukerhøringer, tilsyn fra fylkesmennene og Riksrevisjonen har pekt på at skole- og opplæringstilbudet for barn i barnevernet er mangelfullt. Norsk og internasjonal forskning viser at barn i barnevernet har lavere utdanning enn andre barn. På denne bakgrunn bevilget regjeringen 10 millioner kroner i 2014 til å styrke skole- og opplæringssituasjonen for barn i barnevernet. Denne innsatsen videreføres i 2015.  

Mer informasjon

• www.bufetat.no

Barnesakkyndig kommisjon

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barnesakkyndig kommisjon har som oppgave å sikre en god faglig standard på rapporter fra sakkyndige i barnevernssaker. Barnesakkyndig kommisjon er hjemlet i § 2–5 i barnevernloven. Alle sakkyndige rapporter skal gjennomgås, enten de er bestilt av barneverntjenesten, fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, domstolene eller private parter. Hensikten med kommisjonen er å sikre barns og foreldres rettssikkerhet, samt å bidra til å styrke befolkningens tillit til barnevernet og barnevernets avgjørelser

Mer informasjon

• www.justissekretariatene.no
• Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernssaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda eller domstolen, Q–1158 B
• Barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær, veileder Q–1121 B
• Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger, Q–1094 B
• Barnevernet – til barnets beste, Q–0801 B
• Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten, rundskriv Q–24/2005
• Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten, veileder Q–1104
• Internkontroll i barneverntjenesten i kommunene, veileder Q–1105
• Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten, veileder Q–1162
• Snakk med meg – om å snakke med barn i barnevernet, veileder Q–1156
• Oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert i fosterhjem eller på institusjon, veileder Q–1157
• Forholdet mellom barnevernloven og barneloven – barneverntjenestens rolle der foreldres konflikter går ut over barnets omsorgssituasjon, veileder Q-1211 B
• Veiledende retningslinjer: Bruk av egenerklæring ved engasjering eller oppnevning av sakkyndige i barnevernssaker, juli 2014

TILTAK MOT FATTIGDOM

Arbeids- og sosialdepartementet

Som et ledd i innsatsen mot fattigdom gis det tilskudd til tiltak i kommunene for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge. Målgruppen for tiltak er barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Ungdom i alderen 18-24 år kan også vurderes som målgruppe i de lokale tiltakene. Formålet er å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye tiltak overfor målgruppen, utvikle tiltak og virkemidler som styrker det helhetlige oppfølgings- og veiledningsarbeidet overfor lavinntektsfamilier, og å bedre koordinering av tiltak og samarbeid og samhandling med andre tjenesteområder. Det gis tilskudd til tiltak for å bedre barn og unges muligheter til å delta på sosiale arenaer og aktiviteter i lokalsamfunnet, herunder støtte til ferie- og fritidsaktiviteter, utstyrsbanker, leksehjelp og andre aktiviteter knyttet til skolegang, og til utarbeiding av lokale handlingsplaner. Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter tilskuddsordningen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samarbeid med Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fylkesmannen gitt støtte til større satsinger som Sjumilssteget i Troms og Talenter for framtida i Telemark.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har satt i gang et arbeid med å utforme et helhetlig oppfølgingsprogram for lavinntektsfamilier. Oppfølgingen skal rette seg både mot foreldrene og barna. Foreldre vil få oppfølging rettet mot arbeid, utdanning, økonomi, helse og boforhold, mens barna vil følges opp med hensyn til deltakelse på ulike sosiale arenaer som barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter i tillegg til skolearbeid.

Arbeids- og sosialdepartementet bidrar, sammen med flere andre departementer, til en områdesatsing i indre Oslo øst. På departementets område, som er utvikling av sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, er det satt av 4 mill. kroner også i 2015. Midlene tildeles av Arbeids- og velferdsdirektoratet etter søknad fra Oslo kommune.

Mer informasjon

• www.nav.no

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Kap. 857, post 61 (i 1000 kroner)
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
0	111 000	136 934

Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom ble etablert i 2014, og er i 2015 styrket med 22 millioner kroner. Ordningen skal gi mulighet for at flere barn og ungdom skal få delta på sosiale aktiviteter og arenaer uavhengig av foreldrenes inntekt. Midlene går blant annet til ferieaktiviteter og kultur- og fritidsaktiviteter for barn og unge berørt av fattigdomsproblemer.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter den nye tilskuddsordningen og den reguleres av et eget rundskriv (Q-41/2013). Både offentlige og private instanser i alle landets kommuner kan søke om støtte til ferie- og fritidstiltak. I 2015 kan frivillige organisasjoner som arbeider for å gi et tilbud til barn i fattige familier sende søknad direkte til Bufdir.

På posten gis det også øremerkede tilskudd til tiltakene Ferie foralle (Røde Kors), FRI (Kirkens Bymisjon) og Barnas Stasjons (Blå Kors).

Mer informasjon

• www.bufdir.no
• Regelverk for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom – søknad om støtte for 2015 (kap. 857 post 61), Rundskriv, 01/2015

Barn i familier som mottar økonomisk sosialhjelp

Arbeids- og sosialdepartementet

Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen har som formål å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Med lovens formålsbestemmelse er det understreket at barns særlige behov skal tillegges vekt ved tildeling av tjenester. Kommunene skal legge stor vekt på at barn og unge i sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier har rett til en mest mulig normal oppvekst. Det innebærer blant annet at de får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter på linje med andre barn og at det ved tildeling og utmåling av stønad til livsopphold tas høyde for dette.

Det legges vekt på å øke kunnskapen om sosiale tjenester og hvordan bestemmelsene i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kan anvendes og bidra til å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge.

Mer informasjon

• Prop. 1 S (2014-2015) for Arbeids- og sosialdepartementet
• Lov av 18. desember 2009 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
• Rundskriv Hovednr. 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV
• Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013, Statistisk sentralbyrå, Rapporter 2013/32
• www.nav.no

Stønad til enslig mor eller far

Tabell: Arbeids- og sosialdepartementet

kap. 2620 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
3 744 518	3 612 300	3 620 280

Formålet med stønadsordningene er å sikre inntekt i en overgangsperiode for personer som har aleneomsorg for barn, og midlertidig hjelp til selvhjelp slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Det kan ytes overgangsstønad, utdanningsstønad, stønad til barnetilsyn og tilskudd til flytting for å komme i arbeid. Overgangsstønad kan som hovedregel gis fra opptil to måneder før fødselen, og fram til barnet fyller åtte år.

Mer informasjon

• www.nav.no

Tiltak for barn som pårørende

Helse- og omsorgsdepartementet

Regjeringen vil følge opp og gi hjelp til barn som pårørende når foreldrene har alvorlig sykdom. Formålet er å gi tidligere hjelp til barna, styrke veiledning og kompetanseheving i tjenestene, gi langsiktig oppfølging av barna, øke forskningsaktiviteten og spre erfaringer. Det legges vekt på tiltak som kommer barna direkte til gode.

Endringer i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven om oppfølging av barn som pårørende fra 2010 har styrket barnas rettstilling og gjør at mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige, alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter får bedre oppfølgning når foreldrene mottar helsehjelp. Helsepersonell har fått plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende, og helseinstitusjoner skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av barna. I løpet av 2010 og våren 2011 har alle helseinstitusjoner som behandler alvorlig syke voksne pasienter utnevnt barneansvarlig personell.

Sørlandet sykehus HF leder Barns Beste – Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Kompetansenettverket har blant annet utarbeidet opplæringsprogram for barneansvarlige og etablert forskernettverk og nettverk for brukerorganisasjoner. Helse Nord-Trøndelag HF og Vestre Viken HF har etablert flerårige forsøk med lavterskeltilbud for langsiktig oppfølgning av gravide mødre/foreldre med rus og/eller psykiske problemer og barnet fra fødsel til skolealder. Forsøkene er gjort permanente fra 2013. To nye tilsvarende tiltak ble opprettet i 2013.

Ideelle organisasjoner, Bl.a. Blå Kors, har utviklet modeller og tiltak som kan nå barn/pårørende. I budsjettet for 2015 foreslås 9 mill. kroner øremerket til Blå Kors og videreutvikling av Kompasset. Forskning på området barn som pårørende ble i 2011 en egen femårig strategisk satsing gjennom Norges Forskningsråd. Fire prosjekter er tildelt midler. Helsedirektoratet satte i 2013 i gang en levekårsundersøkelse av barn med rusavhengige foreldre. Det ble i 2014 gitt et tilskudd på 3,2 mill. kroner til dette arbeidet. Levekårsundersøkelsen gjennomføres og ferdigstilles i 2014. Det foreslås å videreføre tilskuddet med 2,2 mill. kroner til kompetansehevende tiltak i helse- og omsorgstjenesten.

Mer informasjon

• www.barnsbeste.no
• www.helsedirektoratet.no

Individuelle planer for barn med behov for langvarige helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgsdepartementet

Barn som har behov for koordinerte helse- og omsorgs-tjenester over lang tid, samt alle barn innen det psykiske helsevernet, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. En individuell plan skal være en helhetlig plan for å sikre brukermedvirkning og at de ulike tjenestene samordnes. Både kommunen og spesialisthelsetjenesten har plikt til å sørge for at individuell plan utarbeides. Erfaring viser at bruk av individuell plan styrker samarbeid mellom ulike deler av hjelpeapparatet.

Mer informasjon

• helsedirektoratet.no
• Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (www.lovdata.no)
• Individuell plan – veileder til forskriften, IS–1253
• Individuell plan, Brosjyre, IS–1292 (finnes på flere språk)
• Gjør det så enkelt som mulig – tipshefte om individuell plan, IS–1544
• Veileder om habilitering, rehabilitering individuell plan og koordinator (kommer våren 2015 – Helsedir))

MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGBARN

Barn og ungdom i asylmottak

Justis- og beredskapsdepartementet

	Antall barn i mottak
31.desember 2009	5 461
31.desember 2010	4 295
31.desember 2011	3 814
31.desember 2012	3 685
31.desember 2013	3 491
31.desember 2014	2 754

Per 31. desember 2014 bodde det 2 754 barn i norske asylmottak. Mottakene skal være tilrettelagt etter barnas behov og livssituasjon. Barn som kommer alene får en annen type oppfølging enn barn som kommer sammen med foresatte. Utlendingsdirektoratet stiller krav til driftsoperatør for asylmottak at alle barn fra to år og til grunnskolealder som bor i mottak skal ha et daglig aktivitetstilbud.

Det gis også midler til aktivitetstilbud for barn og unge i mottak over en egen tilskuddspost som forvaltes av Utlendingsdirektoratet. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til at barn i mottak får en meningsfull hverdag og en så normalisert barndom som mulig innenfor rammene av et asylmottak. Det er et mål at barna skal være i fysisk aktivitet. Det er bevilget om lag 19,5 mill. kroner til aktivitetsmidler for barn i mottak i 2015. Erfaring fra tidligere år viser at tiltaket har virket brobyggende gjennom å legge til rette for felles aktiviteter for barn i asylmottak og lokale barn, samtidig som det har bidratt til å knytte bånd mellom barna i mottakene. Tilbakemeldingene har vært at barn har vist mestringsglede og stort engasjement.

Asylmottak er et midlertidig botilbud. Tilbudet er ikke ment for langvarig opphold, og dette er særlig viktig når det gjelder barn. Beboere i mottak med endelig vedtak skal enten forlate landet eller bosettes. I dag er det en betydelig utfordring knyttet til bosetting og retur, på tross av at antall beboere i mottak med endelig vedtak er redusert i 2014. Regjeringen vil i 2015 styrke innsatsen for raskere retur og bosetting ytterligere. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvar for bosetting. Raskere effektuering vil bidra til færre barn med lang botid i mottak.

Oversikt over særskilte ordninger for barn og unge i en asylsøkerfase:
Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for å tilby innkvartering til personer som søker beskyttelse i Norge, og for å avgjøre om det skal gis tillatelse til opphold i Norge. Mens asylprosessen varer skal Utlendingsdirektoratet legge til rette for at beboerne får sine rettigheter etter annen lovgivning ivaretatt.

Rett til opplæring:
Se kapittel om Minoriteter i utdanningssystemet, underkapittel språklige og nasjonale minoriteter i skole og utdanning.

Rett til helse- og omsorgstjenester:
Barn og unge under 18 år som oppholder seg i Norge har tilnærmet de samme rettigheter til helse- og omsorgstjenester fra kommunen og spesialisthelsetjenesten, som barn som er bosatt her. Det gjelder uavhengig av om oppholdet er lovlig eller ulovlig. Dette følger av forskrift 16. desember 2011 nr. 1255 om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket. De har rett til øyeblikkelig hjelp, annen nødvendig helsehjelp samt omsorgstjenester, som for eksempel avlastningstiltak og praktisk bistand i form av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). De har også rett til å få en fornyet vurdering (second opinion) fra spesialisthelsetjenesten, fritt valg av sykehus og individuell plan ved behov for langvarige og koordinerte tjenester. Et vilkår for rett til å stå på fastleges liste er at man er registrert i folkeregisteret som bosatt i en norsk kommune. Utgangspunktet er at de selv må betale for helsehjelpen, herunder dekke be-handlings- og forpleiningsutgifter i sykehus. Dersom pasienten ikke er i stand til å dekke utgiftene selv, skal utgiftene dekkes av helseinstitusjonen.

Barn og unge under 18 år som søker eller har søkt om beskyttelse (asyl) er medlemmer i folketrygden med begrenset trygdedekning. Det innebærer at de har et særlig rettsvern. Trygdedekningen gjelder fra det tidspunkt det er søkt om asyl frem til søknaden er endelig avslått. I denne perioden har de fulle rettigheter til helsehjelp etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2. Det vil si at de i tillegg til rettighetene som er nevnt i avsnittet over, har rett til dekning av utgifter til reise i forbindelse med behandling i Norge. Videre har de rett til å stå på liste hos fastlege. Trygdedekningen innebærer dessuten at de har rett til stønad til dekning av utgifter til helsetjenester etter reglene i folketrygdloven kapittel 5. Det gis også refusjon for utgifter til akutt behandling frem til vedkommende faktisk forlater landet etter endelig avslag på asylsøknaden. Dette følger av forskrift 14. mai 2008 nr. 460 om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer. I tillegg skal folketrygden dekke behandlings- og forpleiningsutgifter i sykehus for denne gruppen, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-3.

Tilskuddsordning til vertskommuner for asylmottak.
Det er en egen ordning for å dekke kommunenes utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. Tilskuddsordningen gis til kommuner med asylmottak i drift i sin kommune, og består av en grunnsats per kommune (vertskommuner for omsorgssentre mottar ikke grunntilskudd) og egne satser for ulike typer mottaksplasser. Laveste sats per år er for medfølgende barn i ordinære mottak (kr 7 560). Satsen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år er høyere (kr 13 965), mens plass i omsorgssenter utløser en høyere sats per plass (kr 34 444). Den aller høyeste satsen er per tilrettelagt plass (kr 128 385). Det finnes 80 slike mottaksplasser, for personer med særskilte behov, eksempelvis barn og unge asylsøkere med nedsatt funksjonsevne.

I tillegg omfatter ordningen et særtilskudd ved omsorgsplassering etter barnevernslovens kap. 4. For 2015 er satsene per måned 25 180 kroner for medfølgende barn, og 12 590 kroner for enslige mindreårige asylsøkere.

Endelig omfatter ordningen tilskudd for plass i barnehage for asylsøkerbarn i alderen fire og fem år (til skolestart). For 2015 er satsen 11 114 kroner per barn per måned (11 måneder per år). Tilskuddet inkluderer foreldrebetaling og kostpenger.

Mer informasjon

• www.udi.no

Barns situasjon i asylsaksbehandlingen

Justis- og beredskapsdepartementet

Flere bestemmelser i utlendingsloven presiserer det sentrale prinsippet i barnekonvensjonen om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Det er likevel viktig å merke seg at dette er kun ett av flere hensyn.

Justis- og beredskapsdepartementet vedtatt endringer i utlendingsforskriften som vil tydeliggjøre regelverket om oppholdstillatelse som følge av barnas tilknytning til Norge og hvilke vurderinger som skal fremgå av vedtak som berører barn. Forskriftsendringene trådte i kraft 8.desember 2014.

Justis- og beredskapsdepartementet har også vedtatt en forskriftsendring som gjennomfører en engangsløsning for en gruppe lengeværende barn og deres nærmeste familie. Forskriftsendringen trådte i kraft 1. juli 2014.

Enslige mindreårige asylsøkere

Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 856 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
185 980	200 139	201 677

Bufdir har ansvaret for å bosette enslige mindreårige under 15 år som får innvilget oppholdstillatelse, mens IMDi har ansvaret for å bosette de mellom 15 og 18 år.

Fra 2008 overtok barnevernet omsorgen for enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år. Omsorgsreformen ble evaluert i 2014. Det statlige barnevernet har nå fire omsorgssentre for enslige mindreårige under 15 år. Målsettingen er at enslige mindreårige skal bosettes innen 3 måneder etter at positive vedtak er fattet. Det er imidlertid noen utfordringer i bosettingsarbeidet. Litt over en tredjedel av barna med positive vedtak i omsorgssentrene venter utover tre måneder (2014) på ledige plasser i kommunene. Noen barn med avslag venter også i omsorgssentrene. Dette gjelder saker hvor det er besluttet å foreløpig ikke iverksette utreise. Da er det ikke aktuelt å bosette barna.

Bosetting av enslige mindreårige forutsetter et kompetent og tilpasset apparat i kommunene slik at de er klare til å ta imot disse barna. Dette innebærer både et behov for plasser og tilstrekkelige ressurser i det kommunale barnevernet. Enslige mindreårige har behov for varierende grad av oppfølging i kommunen.

Det er et etterslep i bosettingsarbeidet. Fortsatt venter barn med positivt vedtak i omsorgssentrene på bosetting lenger enn ønskelig. Målsettingen er at enslige mindreårige skal bosettes innen 3 måneder etter at positivt vedtak er fattet. Det har vært en positiv utvikling i denne måloppnåelsen både for barn under 15 år og for barn mellom 15 og 18 år.

Det arbeides med en levekårsundersøkelse av barn i asylsøkerfasen som skal gjentas med jevne mellomrom, slik at en over tid kan samle inn og sammenligne informasjon om levekårsindikatorer innenfor blant annet skole, barnehage, barnevern, helse, fysiske forhold og sosiale aktiviteter. Første levekårsundersøkelse vil foreligge etter sommeren 2015. Arbeidet utføres ved NTNU Samfunnsforskning, NIBR og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Mer informasjon

• www.udi.no
• www.bufetat.no/barnevern/ema/
• Barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner, Rundskriv Q–06/2010

Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger og statsrefusjon av kommunenes – utgifter til barneverntiltak

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 821, post 61 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
333 100	448 165	434 534

kap. 854, post 65 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
1 860 638	1 023 534	1 205 158

Målet med de to økonomiske ordningene er å bidra til at enslige mindreårige blir bosatt så raskt som mulig i gode og individuelt tilpassede bo- og omsorgstilbud. Bevilgningen under kap 821 post 61 skal dekke det særskilte tilskuddet som utbetales til kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som, etter fullmakt fra departementet, utbetaler disse midlene fra Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Post 65 omfatter bevilgningen statsrefusjon for kommunenes utgifter til barneverntiltak. Kommunene betaler en egenandel som er satt til 16 600 kroner per barn per måned i 2015. Staten refunderer 80 prosent av kommunenes utgifter ut over dette. Kommunene finansierer selv den resterende andelen på 20 prosent. Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvaret for å administrere refusjonsordningen.

Andre grupper barn som omfattes av de to økonomiske ordningene er:

• Barn som blir etterlatt i Norge av sine foreldre etter endelig avslag på søknad om asyl
• Barn som kommer til Norge som turister og hvor foreldrene reiser fra Norge uten å ta med seg barna
• Barn av enslig forelder som søker asyl, dersom forelder dør i Norge før asylsøknaden er avklart
• Barn som kan være ofre for menneskehandel
• Barn som har fått oppholdstillatelse, men hvor foreldrene ikke har fått oppholdstillatelse

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ga i 2011 ut en håndbok til kommunene om bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Mer informasjon

• www.imdi.no
• www.bufetat.no
• Rundskriv 2/13 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger

ARBEID MOT VOLD, OVERGREP OG UTNYTTING AV BARN OG UNGE

Arbeidet mot vold og overgrep er et prioritert område for regjeringen. Det må jobbes målrettet for å forebygge at det skjer, og sørge for best mulig hjelp til dem som likevel blir utsatt. Barn og unge er særlig sårbare. Noe av det viktigste som har vært gjort er å etablere et landsdekkende tilbud med Barnehus. Det ble gjennomført en evaluering av barnehusene i 2012. Evalueringen viser blant annet at barn og unge opplever seg svært godt ivaretatt i barnehusene, og at det gis et helhetlig tilbud.

Justis- og beredskapsdepartementet gjennomfører nå en rekke tiltak for å hjelpe og beskytte barn som er utsatt for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. I tillegg videreføres innsatsen mot internettrelaterte overgrep mot barn og mot menneskehandel.

Regjeringen har en rekke tiltak på området tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Viktige tiltak nevnes senere i kapitlet.

«En god barndom varer livet ut» – Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014-2017)

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet – sammen med Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet – la høsten 2014 frem en prioritert tiltaksplan for å motarbeide vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Tiltaksplanen skal synliggjøre regjeringens innsats for oppfølging av strategien Barndommen kommer ikke i reprise – strategi for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet koordinerte arbeidet. Planen erstatter tiltaksdelen i foreliggende strategi, og innholder forbedrede tiltak fra den tidligere strategien, samt nye tiltak.

Den nye tiltaksplanen – En god barndom varer livet ut – gjelder for perioden 2014–2017, og inneholder 43 tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Hovedmålsettingen med planen er å forebygge og hindre at barn og ungdom utsettes for vold og seksuelle overgrep i eller utenfor hjemmet. Barn og ungdom som utsettes for vold og overgrep skal sikres tidlig og riktig hjelp, uavhengig av hvor i landet de bor.

I planen rettes innsatsen mot følgende områder:

• Forebyggende arbeid og godt foreldreskap
• Det offentliges ansvar
• Barn og ungdoms egen deltakelse
• Tverrfaglig samarbeid og frivillig sektor
• Rett hjelp til rett tid
• Forskning og kompetanse

Det vil bli utarbeidet årlige statusrapporter for arbeidet, som vil gjøres tilgjengelig på nett for allmennheten. Frivillige organisasjoner som er berørt av temaene, og særskilt barne- og ungdomsorganisasjonene, vil bli trukket inn i oppfølgingsarbeidet.

Voldsoffererstatning

Justis- og beredskapsdepartementet

Barn og unge som har blitt utsatt for vold kan få voldsoffererstatning fra staten. Det kan også barn som har vært vitne til vold mot en nærstående person. Disse kan få reaksjoner av samme art som barn som selv utsettes for vold. Videre vil barn og unge som har bistått voldsofre, for eksempel i redningsarbeidet 22. juli 2011, kunne få voldsoffererstatning. Det er innført en særskilt foreldelsesregel for barn og unge. Etter denne vil det alltid være tilstrekkelig at søknad om erstatning fremsettes til Kontoret for voldsoffererstatning før skadelidte fyller 21 år.

Mer informasjon

• www.voldsoffererstatning.no

Krisesentertilbud og støttesentre mot incest

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet

Gjennom lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova), som trådte i kraft 1. januar 2010, er krisesentertilbudet for barn styrket. I loven presiseres det at barn er egne brukere av krisesentertilbudet. Loven pålegger kommunene å sikre barn, kvinner og menn som er ofre for vold eller trusler om vold i nære relasjoner et godt og helhetlig krisesentertilbud.

Barn (i følge med foreldre/foresatte) er en sentral brukergruppe på krisesentertilbudene. I 2013 overnattet 1746 barn på et krisesenter, en oppgang fra 1763 i 2012 og 1725 i 2011. Antall barn har  vært stabilt over tid. Litt over halvparten av barna var fra 0 til 5 år. Beboere med barn hadde oftere vært utsatt for vold i en lengre periode enn beboere uten barn. Dette betyr at mange av barna hadde levd med vold i store deler av sine liv.

Resultatene for krisesentertilbud til kvinner viser at det jevnt over har vært små endringer sammenlignet med 2012.  Sammenlignet med 2010 har det vært en økning i antall senter som har tilbud til barn på flere områder. Dette kan tyde på et økt fokus på barns behov, og at krisesenterloven har hatt en effekt i retning av en bedre tilpasning av tilbudene for barn.

Krisesentertilbudene til menn hadde mange av de samme tilbudene til barn som krisesentertilbudene til kvinner. Samtidig hadde en lavere andel krisesentertilbud til menn enn kvinner et tilbud til barn. Seks av krisesentertilbudene for menn hadde ingen tilbud til barn. Dette omfattet hoved-sakelig tilbud til menn som ikke var fullt utbygd og manglet lokaler/overnattings-tilbud. I noen tilfeller ble menn med barn henvist videre til andre krisesentre som hadde tilbud til barn.

Landets 22 støttesentre mot incest og seksuelle overgrep gir råd, støtte og veiledning til personer som tidligere har vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep og pårørende til utsatte barn. Sentrene tilbyr blant annet deltakelse i selvhjelpsgrupper og er et viktig supplement til det offentlige hjelpeapparatet. Sentrene er lavterskeltilbud uten krav til henvisning. Noen sentre driver også undervisnings- og informasjonssvirksomhet i barnehager og skoler.  Utviklingen viser at andelen brukere i yngre aldersgrupper har økt de siste årene, og nesten en av fem kvinnelige brukere er under 18 år.

Mer informasjon

• www.bufdir.no
• www.krisesenter.com
• www.norskkrisesenterforbund.no
• www.fmso.no

Statens barnehus og dommeravhør

Justis- og beredskapsdepartementet

Arbeidet med å beskytte barn har høy prioritet. Regjeringen vil sørge for en bedre koordinering av hjelpen til barn som utsettes for overgrep, mishandling og vold, eller er vitne til slikt. Statens barnehus er et tilbud som skal gi helhetlig hjelp og omsorg til barn som har vært utsatt for overgrep. Huset skal være utstyrt for gjennomføring av dommeravhør og medisinske undersøkelser av barn. I tillegg skal det være rom for samtale og terapi. Statens barnehus er også viktige for å styrke kompetansen til dem som arbeider med barn. Det er et mål å bedre samarbeidet mellom etater i forbindelse med overgrepssaker samt gi råd og veiledning til foreldre og andre pårørende. Det er til sammen etablert 10 barnehus rundt om i landet. De to siste ble etablert i Bodø og Sandefjord høsten 2013. I tillegg er det Statens barnehus i Bergen, Hamar, Kristiansand, Trondheim, Tromsø, Oslo, Stavanger og Ålesund.

Det er et problem at ventetiden for dommeravhør er lang. Politidirektoratet skal sikre at dommeravhør gjennomføres innen lovpålagt frist og som et første delmål skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid ikke overstige 40 dager innen utgangen av 2014. Politidirektoratet skal videre utarbeide en behovsanalyse som skal bidra til riktig dimensjonering av ressurser til barnehus framover. Anbefalingene fra arbeidsgruppen som har vurdert drift og tilsyn med barnehusene med sikte på bedre oppfølging og mer enhetlig drift av barnehusene skal følges opp av Politidirektoratet. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med Prop. L om endringer i straffeprosessloven – avhør av særlig sårbare personer i straffesaker og en ny forskrift om samme emne. Det tas sikte på at lovendringene og ny forskrift skal tre i kraft i løpet av 2015. Spørsmålet om obligatorisk bruk av barnehus og hvem som skal ha ansvar for avhørene vil bli omhandlet i lovproposisjonen.

Mer informasjon

• www.politi.no

Bedre beskyttelse av barn som bruker Internett

Justis- og beredskapsdepartementet

Politiet arbeider mot internettrelaterte overgrep mot barn både for å forebygge og for å avdekke kriminalitet. Kartlegging og muligheten til å følge opp lovbrudd på nett avhenger mye av tips og informasjon fra befolkningen. Kripos har en tipslinje der det kan gis opplysninger om seksuelle overgrep inkludert produksjon av bilder eller film med overgrep mot barn. Kripos behandler tips og vurderer om innholdet strider mot bestemmelsene i straffeloven. Det er mulig å rapportere om overgrep direkte til politiet gjennom Rød knapp, og Kripos samarbeider med nettsteder som henvender seg til barn for å spre tilgang til denne rapporteringsmuligheten. Gjennom samarbeid med internettilbyderne eksisterer det en frivillig ordning for blokkering av overgrepsmateriale på nett, og gjennom en «stoppside» med politiets logo og informasjon om lovgiving m.m. viser politiet at ulovlig aktivitet på Internett følges opp.

Internasjonalt samarbeid er avgjørende når det gjelder internettrelaterte overgrep. Norske myndigheter har gjennom Kripos vært aktive i en årrekke blant annet ved å bidra til Interpols arbeid med å identifisere barn som har vært utsatt for overgrep samt til arbeidet med Interpols billeddatabase over misbrukte barn. Parallelt med at man lettere kan avsløre overgripere, kan man identifisere ofre for overgrep og hindre distribusjon av bilder og videoer.

Mer informasjon

• www.politi.no
• www.tips.kripos.no

Vold i nære relasjoner

Justis- og beredskapsdepartementet

Vold mot kvinner og barn i nære relasjoner er svært alvorlig kriminalitet, og et stort og omfattende samfunnsproblem. Regjeringen vil derfor arbeide for å øke kompetansen i politiet og rettsvesenet om vold i nære relasjoner og tilfeldig vold mot mennesker fra utsatte grupper, jf. Sundvolden-erklæringen.

Regjeringens tiltak omfatter blant annet etablering av et femårig forskningsprogram om vold i nære relasjoner som gjennomføres av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Barn og ungdoms utsatthet vil utgjøre en viktig del av programmet. Det er videre etablert en ny tilskuddsordning for forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner der frivillige organisasjoner og andre kan søke om tilskudd til tiltak. Gjennom øremerkede midler til forebyggende tiltak skal det blant annet gjennomføres en kampanje mot vold og overgrep i regi av ung.no.

Mer informasjon

• «Et liv uten vold» Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014- 2017, handlingsplan G-0431 B

TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) inneholder til sammen 22 tiltak.

Målet er at ved utgangen av 2016 skal innsatsen i denne handlingsplanen være godt forankret både i offentlig sektor og i arbeidet til de frivillige organisasjonene. Arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet skal være en integrert del av berørte instansers tjenesteyting. Innsatsen skal ses i sammenheng med og supplere arbeidet mot vold i nære relasjoner, og innsatsen mot vold og seksuelle overgrep mot barn.

Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak på området tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Viktige tiltak er minoritetsrådgivere på ungdomsskoler og videregående skoler, integreringsrådgivere ved utenriksstasjonene, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og regionale koordinatorstillinger ved IMDi sine regionkontor. I tillegg er det i løpet av 2014 utviklet en app, #meg, som skal være til hjelp for ungdom som er i fare for, eller som blir utsatt for, tvangsekteskap i Norge eller i utlandet.

Blant forskningsrapporter på området som kom i 2014, er Institutt for samfunnsforsknings rapport Transnasjonal oppvekst – om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn, og Fafos rapport Forskningsbasert politikk? En gjennomgang av forskningen på tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet, og av de politiske tiltakene på feltet. Den nasjonale kompetansefunksjonen som er rettet mot kjønnslemlestelse, og som er etablert ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, videreføres.

IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har i 2014 hatt omtrent 30 minoritetsrådgivere på ungdomskoler og videregående skoler. Rådgiverne støtter og hjelper ungdom som blir utsatt for press og tvang. IMDi har også fire integreringsrådgivere som arbeider med dette området ved fire utenriksstasjoner. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse består av representanter fra Utlendingsdirektoratet, Politidirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og IMDi. Teamet gir råd, veiledning og assistanse til førstelinjetjenesten i deres arbeid med konkrete saker. De seks regionale koordinatorene som er ansatt ved IMDi’s regionkontor er pådrivere for å etablere kompetansenettverk regionalt og lokalt.

Bo- og støttetilbudet til ungdom over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre alvorlige begrensninger av unges frihet videreføres. Tilbudet ble styrket i revidert nasjonalbudsjett med 1,4 mill. kroner. Det blir styrket ytterligere med 2,4 mill. kroner i 2015.

Den økonomiske innsatsen på dette området videreføres på samme nivå som tidligere år, med unntak av styrkingen til bo- og støttetilbudet.

Mer informasjon

• www.tvangsekteskap.no
• www.imdi.no
• www.bufetat.no
• www.helsenorge.no
• Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016), Q–1207

Tiltak mot menneskehandel

Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Det fremgår av Sundvolden-erklæringen at Regjeringens mål er å styrke arbeidet mot menneskehandel og overgrep mot barn, herunder spredning av overgrepsbilder av barn.

Barn som er ofre for menneskehandel har særskilte behov for beskyttelse og bistand, og de skal sikres tilrettelagt oppfølging. Departementene har som mål å sikre bedre samordning og klarere ansvarslinjer i oppfølging av antatte ofre for menneskehandel, herunder skal vi vurdere en nasjonal koordinerende instans. Dette er en klar anbefaling fra GRETA, Europarådets overvåkningsorgan på menneskehandelsområdet.

I det videre arbeidet mot menneskehandel med barn, er følgende viktig:

• Det skal sikres bedre samordning og klarere ansvarslinjer i oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere/mindreårige uten tilknytning til Norge som påtreffes i rusmiljøer
• Innsatsen fortsetter for å forebygge og oppklare at barn forsvinner fra asylmottak eller barnevernets omsorgssentre
• Omsorgstilbudet for barn utsatt for menneskehandel skal videreutvikles
• Norge skal delta aktivt i det regionale og internasjonale arbeidet for å beskytte barn mot menneskehandel
• Det innhentes forskningsbasert kunnskap om mindreårige ofre for menneskehandel, herunder hvordan tvangstiltakene jf barnevernloven § 4-29 fungerer i praksis. Arbeidet utføres ved Fafo i samarbeid med ISF. Rapporten vil foreligge sommeren 2015.

Mer informasjon

• www.politi.no
• Prp. 43 L (2011-2012), Endringer i barnevernloven

STYRKING AV PSYKISK HELSEARBEID

Å styrke psykisk helsevern og det kommunale psykiske helsearbeidet for barn og unge er et mål for regjeringen. Om lag 5 prosent av barn og unge i Norge får behandling i det psykiske helsevesenet for barn og unge (BUP). Hjelp til barn og unge med psykiske lidelser skal primært gis fra poliklinikker og gjennom ambulant virksomhet. Det er i dag om lag 2600 årsverk til tiltak og tjenester til barn og unge med psykiske lidelser og vansker i kommunene. Samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunalt psykisk helsearbeid, og mellom behandlingsapparatet og viktige aktører i barnets eller den unges liv vil alltid være viktig.

KOMMUNALE TJENESTER

Helse- og omsorgsdepartementet

Opptrappingsplanen for psykisk helse forutsatte en omfattende utbygging, kapasitetsøkning og effektivisering av spesialisthelsetjenesten, psykisk helsevern. For barn og unge innebærer dette en helhetlig tenkning og et bredt spekter av tiltak på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer. Målet med tjenestetilbudet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. I budsjettet for 2015 foreslår regjeringen å slå sammen budsjettkapitlene for rus- og psykisk helsearbeid i et nytt kapittel 765, som et ledd i arbeidet med å i større grad se disse fagområdene i sammenheng. Bevilgningen dekker en rekke viktige formål som bidrar til utvikling og kompetanseheving i de kommunale tjenestene til barn og unge med psykiske problemer og lidelser. En helhetlig satsing på barn- og ungefeltet, med bedret lavterskeltilbud og forebyggende tjenester for barn og unge, som helsestasjons- og skolehelsetjenesten, er et viktig ledd i regjeringens satsing på å gjøre psykisk helse til en integrert del av folkehelsepolitikken.

200 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter er begrunnet med behovet for å styrke kommunale tjenester til mennesker med rus- og/eller psykisk helseproblemer. Ved å gi kommunene rom til å prioritere tiltak der kommunene selv vurderer at utfordringene er størst, sikrer vi at midlene brukes best mulig. For mange kommuner vil en styrking av det psykiske helsearbeidet for barn og unge være en god prioritering.

Samtidig er det behov for et løft for å bekjempe tabuer og styrke det forebyggende arbeidet mot selvmord og selvskading. Regjeringen vil også bidra til et bedre og mer forpliktende samarbeid mellom barnevernet og psykisk helsetjenester til barn og unge i både kommune og spesialisthelsetjeneste.

Rekrutteringen av psykologer til kommunene representerer også en styrking av arbeidet med barn og unge. Et klart flertall av psykologene som har blitt rekruttert inn gjennom tilskuddsordningen så langt arbeider med barn og unge. Målsetningen er at psykologene skal arbeide helsefremmende og forebyggende, og at de skal kunne trekkes inn i arbeid også utenfor helse- og omsorgssektoren. Regjeringen viderefører rekrutteringstilskuddet for psykologer i kommunene i 2015.

Fylkesmennenes rådgivere innen kommunalt psykisk helsearbeid vil videreføre sitt arbeid med å følge opp sektoren. Ordningen med lønnstilskudd til kommunene for å stimulere høyskoleutdannet personell til å ta tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er viktig både for psykisk helse- og rusarbeidet.

TILTAK FOR KOMPETANSEHEVING OM PSYKISK HELSE

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har samarbeidet om sammenslåing av regionsentre for barn og unges psykisk helse og barnevernets utviklingssentre. Sentrene i vest, midt og nord er nå slått sammen. Sammenslåingen har styrket den tverrfaglige kompetansen i tjenestene, og bedret det tverrsektorielle samarbeidet. Målet er felles regionale forsknings-, kompetanse- og utviklingssenter som ivaretar temaer knyttet til barn og unges utvikling og deres tjenestebehov i den enkelte region. Sentrene skal bidra til å utvikle, kvalitetssikre og forvalte vitenskaplig og praksisnær tverrfaglig kunnskap og kompetanse innen alle sentrale områder i arbeid med barn og unges psykiske helse og barnevern, samt bidra til at slik kompetanse er tilgjengelig.

Regionsentrene står for en betydelig utdannings- og forsk-ningsaktivitet som er av avgjørende betydning for den videre utviklingen av det psykiske helsetilbudet til barn og unge. Regionsentrene lager nå nye utdanningstilbud spesielt rettet mot ansatte i kommunen i tråd med kommunenes kompetansebehov. Brukermedvirkning er tema i utdanningene til regionsentrene. Kor (klient og resultatstyrt praksis) er tatt i bruk som verktøy for å styrke brukerinvolveringen innen psykisk helse og barne- og familievern. Sentrenes forskningsprosjekter inkluderer brukerperspektivet ved at både barn og foreldre blir hørt direkte og systematisk om sine erfaringer med helsetjenesten. Utvikling av kompetanse på brukermedvirkning skal prioriteres.

Mer informasjon

• www.rbup.no
• www.helse.uni.no

Ventetidsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet

Helse- og omsorgsdepartementet

Ventetidsgaranti i spesialisthelsetjenesten for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet innebærer at ingen skal vente mer enn 10 virkedager på vurdering av rett til nødvendig helsehjelp. Dersom slik rett blir gitt, skal ingen vente mer enn maksimalt 90 dager (65 virkedager) før behandling blir iverksatt.

Mer informasjon

• www.helsedirektoratet.no

Psykisk helsevern for barn og unge – veileder for poliklinikker

Helse- og omsorgsdepartementet

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og ungeI henhold til veilederen bør det legges til rette for at unge med tilbud i poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge, også etter fylte 18 år, kan beholde sin behandler i de tilfeller der det er etablert et tillitsforhold, og de unge selv ønsker det. Dette tilbudet bør kunne gis inntil fylte 23 år.

Mer informasjon

• www.helsedirektoratet.no

INNSATS MOT SELVMORD

Helse- og omsorgsdepartementet

Det registreres årlig om lag 550 selvmord i Norge, et tall som har holdt seg noenlunde stabilt de siste 20 årene. Siden befolkningen har økt mye i samme tidsrom, innebærer det at selvmordsraten er redusert. Samtidig er selvmord og selvskading store samfunnsutfordringer som i tillegg til å berøre enkeltmennesker også griper inn i mange arenaer og sektorer. Det prioriterte målet er å fortsette arbeidet med å få ned selvmordsratene samt å redusere selvskading som, i tillegg til å være en vesentlig utfordring i ungdomspopulasjonen, ofte er en viktig indikator for selvmordsatferd. Helsedirektoratet la våren 2014 frem en handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading. Planen legger grunnlaget for det videre arbeidet med forebygging av selvmord og selvskading.

Veilederen Etter selvmordet, Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord, ble lansert i 2012. Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har fått midler og oppdrag med å bistå kommunene i deres arbeid med å implementere veilederen.

RVTSene har egne selvmordsforebyggende team som skal bistå tjenesteapparatet med undervisning, veiledning og konsultasjon i sin region; til undervisningsprogrammet VIVAT, som er et tilbud for førstelinjen som gir grunnleggende kompetanse i risikovurdering av selvmord. Programmet ble i 2008 etablert som en permanent organisasjon med landsdekkende funksjon forankret ved RVTS Nord. VIVAT samarbeider med landets øvrige RVTSer. Implementeringen av nasjonale retningslinjer for selvmordsforebygging i psykisk helsevern (2008) har fortsatt.

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) skal utvikle, vedlikeholde og spre ny kunnskap om forekomsten av, og årsaks og risikofaktorer for, suicidal adferd for å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk i Norge. Senteret tilbyr blant annet utdanning i dialektisk atferdsterapi for helsepersonell, en dokumentert effektiv behandling for selvskading. Foreningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) får midler av Helsedirektoratet og har fokus på støtte, omsorg og informasjon til etterlatte etter selvmord.

Mer informasjon

• www.selvmordsforebygging.no
• www.helsedirektoratet.no
• www.fhi.no

BARN OG UNGDOM MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

På oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utarbeidet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med innspill fra berørte direktorat i 2013 en omfattende rapport om levekår for mennesker med utviklingshemming (Bufdir Rapport 1-2013: Slik har jeg det i dag – Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemming). Rapporten har vært brukt som grunnlag for Meld.St. 45 (2012-2013): Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming. Videre har departementet utviklet et informasjons- og utviklingsprogram for perioden 2010-2013: Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres.

Tiltak for å bedre situasjonen for familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet

Det er etablert lærings- og mestringssentre ved en rekke sykehus. Ved flere av sentrene er det etablert tilbud til familier som har barn med nedsatt funksjonsevne. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har fra 2010 overtatt driften av nettstedet familienettet.no. Kurstilbudet Hva med oss? er et landsdekkende tiltak for samlivsveiledning for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne.

Mer informasjon

• www.mestring.no
• www.familienettet.no

Tjenester til personer med utviklingshemming

Helse- og omsorgsdepartementet

For å styrke fagutviklingen og kompetansen i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming foreslås det i Prop. 1 S (2013–2014) Helse- og omsorgsdepartementet særlige kompetansetiltak. Det skal blant annet utvikles Mitt livs ABC etter modell av Demensomsorgens ABC. Videre skal kompetansesituasjonen og etiske problemstillinger i helse- og omsorgstjenestene til utviklingshemmede skal utredes. Helse- og omsorgsdepartementet også gitt Helsedirektoratert i oppdrag å utrede forholdet mellom lovens utdanningskrav og kompetansesituasjonen i tjenestene til utviklingshemmede.

Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom

Tabell: Arbeids- og sosialdepartementet

kap. 2650, post 72 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
527 657	565 000	554 100

Arbeidstakere som må være hjemme fra arbeidet på grunn av omsorg for sykt barn har rett til omsorgspenger i opptil 10 dager i året. Omsorgspenger ytes til og med det året barnet fyller 12 år og beregnes som sykepenger. Hvis man har mer enn to barn, ytes omsorgspenger i opptil 15 dager per år. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til omsorgspenger til og med det året barnet fyller 18 år og antall dager utvides med 10 dager for hvert barn hvor dette medfører markert høyere risiko for fravær. Enslige forsørgere har rett til dobbelt antall dager. Fra 1. juli 2015 gis også selvstendig næringsdrivende og frilansere rett til omsorgspenger fra trygden i samme utstrekning som trygden, og ikke arbeidsgiver, dekker omsorgspenger til arbeidstakere.

Yrkesaktive foreldre med omsorg for barn under 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade kan motta pleiepenger. Pleiepenger kan også ytes når barnet er innlagt eller har vært innlagt i helseinstitusjon. Bortsett fra i startfasen av sykdommen eller i ustabile perioder, ytes ikke pleiepenger ved varig sykdom hos barnet. Dersom varig sykdom hos barnet fører til særlig tyngende omsorgsoppgaver, kan foreldrene kreve at kommunen treffer vedtak etter bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven, om at det settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden. Ved pleie av barn med svært alvorlig fremadskridende sykdom kan foreldrene ha en kontinuerlig rett til pleiepenger fram til barnet fyller 18 år.

Mer informasjon

• www.nav.no

Tilskudd til ferie- og velferdstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Tilskudd går til sommerleire for barn med særskilt store hjelpebehov, som arrangeres av funksjonshemmedes organisasjoner og til velferds-, fritids- og ferietiltak i regi av andre frivillige organisasjoner.

Mer informasjon

• www.bufdir.no

GRUNN- OG HJELPESTØNAD, HJELPEMIDLER

Grunnstønad

Tabell: Arbeids- og sosialdepartementet

kap. 2661, post 70 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
1 765 065	1 800 000	1 810 000

Grunnstønad kan gis til ekstrautgifter til blant annet drift av tekniske hjelpemidler, transport, hold av førerhund og fordyret kosthold ved diett.

Det foreligger ikke regnskapstall for hvor mye av utgiftene over kap. 2661, post 70 Grunnstønad som går til barn og unge under 18 år. I beregningene av regnskapstall og budsjett for post 70, er det forutsatt at antall mottakere under 18 år som andel av samlet antall mottakere, samsvarer med utbetalingene til aldersgruppen som andel av samlede utbetalinger på posten. Med denne beregningen til grunn er det budsjettert med at 218 mill. kroner over kap. 2661, post 70 i 2015 går til barn og unge under 18 år.

Hjelpestønad

Tabell: Arbeids- og sosialdepartementet

kap. 2661, post 70 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
1 765 065	1 800 000	1 810 000

Grunnstønad kan gis til ekstrautgifter til blant annet drift av tekniske hjelpemidler, transport, hold av førerhund og fordyret kosthold ved diett.

Det foreligger ikke regnskapstall for hvor mye av utgiftene over kap. 2661, post 70 Grunnstønad som går til barn og unge under 18 år. I beregningene av regnskapstall og budsjett for post 70, er det forutsatt at antall mottakere under 18 år som andel av samlet antall mottakere, samsvarer med utbetalingene til aldersgruppen som andel av samlede utbetalinger på posten. Med denne beregningen til grunn er det budsjettert med at 218 mill. kroner over kap. 2661, post 70 i 2014 går til barn og unge under 18 år.

Mer informasjon

• www.nav.no

Hjelpemidler – bedring av funksjonsevnen

Arbeids- og sosialdepartementet

Personer som på grunn av sykdom, skade, eller lyte har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne, kan ha rett til stønad til hjelpemidler. Til barn og unge under 26 år kan det ytes stønad til hjelpemidler til trening, stimulering, lek og sport for å bedre funksjonsevnen.

Arbeids- og velferdsetaten har et landsdekkende kompetansesenter på hjelpemiddel- og tilretteleggingsområdet. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltagelse gir blant annet støtte til familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Kompetansesenteret gir veiledning til familier og hjelpeapparatet der barnet har kommunikasjons- og bevegelsesvansker på grunn av hjerneskade eller kombinerte syns- og hørselshemninger.

Barn og unges deltakelse på ulike arenaer er viktig for oppvekst, lek og læring. Det gjelder ikke minst for barn med funksjonsnedsettelser som kan ha behov for hjelpemidler og tilrettelegging for å finne seg til rette både hjemme, i barnehage, skole og fritid.

Kommunale tjenester

Helse- og omsorgsdepartementet

Personlig assistanse (herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt), avlastning, brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn og hjemmesykepleie er en del av kommunenes hjelpetilbud til familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Helsedirektoratet har satt i verk arbeid for å utvikle en brukervennlig plattform som kan styrke kompetansen om barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier til både tjenesteytere og brukere. Satsingen inngår i Kompetanseløftet 2015.

Det er lagt fram et program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk for perioden 2014–2020. Programmet skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og gi økt likestilling og mer fleksibilitet. Pårørendeprogrammet skal anerkjenne og støtte pårørende med krevende omsorgsoppgaver, bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, samt legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg.

Mer informasjon

• www.helsedirektoratet.no

Habilitering

Helse- og omsorgsdepartementet

Habilitering skal bidra til at barn med nedsatt funksjonsevne får muligheter til deltagelse i samfunnet på egne premisser. Kommunen har et primæransvar for rehabiliterings- og habiliteringstilbudet til den enkelte. Spesialisthelsetjenesten skal yte spesialiserte helsetjenester og gi råd og veiledning til komunene. Helsedirektoratet utga i 2009 Handlingsplan for habilitering av barn og unge som skal bidra til å styrke helse- og omsorgstjenestens innsats overfor barn, unge og unge voksne med funksjonsnedsettelser. Direktoratet følger opp planen. Likeverdighet i tilbudet er sentralt, og handlingsplanen omfatter tiltak både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Mer informasjon

• Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator – www.lovdata.no
• Habilitering av barn og unge, handlingsplan IS–1692
• Veileder i habilitering av barn og unge, IS–2614
• Knutepunkt for koordinering – koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i fem kommuner, IS– 1841,
• www.helsedirektoratet.no

Individuell plan

Helse- og omsorgsdepartementet

Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til individuell plan. Det vises til nærmere omtale under kap. 6.2.

Barn og unge asylsøkere med nedsatt funksjonsevne

Institutt for samfunnsforskning skrev rapporten ”Dobbelt sårbar – funksjonshemmede barn og unge i asylmottak” i 2011–2012. Prosjektet hadde som formål å kartlegge forekomsten av funksjonshemminger og å si noe om hvordan gruppa blir ivaretatt i mottakene, i helsevesenet og i undervisningssektoren. Funksjonshemming er i rapporten definert som bevegelseshemming, hørselshemming, synshemming, kognitive vansker og psykiske vansker. I rapporten fremkommer det at mange opplever det som vanskelig å finne ut av hvilke rettigheter disse barna har, og at det er mangel på kunnskap om regelverk og hvordan tiltak finansieres. Under følger derfor en oversikt over rettigheter og tilskuddsordninger til barn og unge i en asylsøkerfase.

Driftstilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner

BLD innførte fra og med 2014 et nytt regelverk for driftstilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner, tilskudd til sommerleir for barn og tilskudd til ferie- og velferdstiltak. Tilbud i regi av ungdomsorganisasjonene er inkludert.  Bufdir er satt til å gjennomføre ordningen. Les mer om det nye regelverk for tilskuddsordninger for funksjonshemmedes organisasjoner, på Bufdirs hjemmeside bufetat.no/bufdir/

Unge funksjonshemmede

Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. Organisasjonen driver et aktivt opplysningsarbeid om rettigheter, likestilling, samt prinsippet om et universelt samfunn tilpasset alle, uansett bistandsbehov eller sosial/fysisk begrensning. De arbeider blant annet aktivt for at arbeidsgivere skal ha muligheten til å nå funksjonshemmede arbeidssøkere med sine stillingsannonser ved webportalen jobbressurs.no,

Rett til opplæring:
Barn og unge asylsøkere med nedsatt funksjonsevne i opplæringspliktig alder har rett og plikt til opplæring og de samme rettigheter etter opplæringsloven som alle andre elever i norsk skole, for eksempel rett til spesialundervisning og særskilt språkopplæring dersom de har behov for det.

Hvis et barn under opplæringspliktig alder har spesielle utfordringer, kan han eller hun ha rett til spesialpedagogisk hjelp. Barnet kan ha rett på hjelp fra fødselen, og uansett om han eller hun går i barnehage eller ikke.

Hvis elever i skolen ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har han eller hun rett til spesialundervisning. Spesialundervisning kan for eksempel bestå av forsterket organisering, avvik fra læreplanen eller lærer med særskilt kompetanse.

Et enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning fattes på bakgrunn av en sakkyndig vurdering av PP-tjenesten. Utdanningsdirektoratet har nylig revidert veilederen om spesialpedagogisk hjelp, tilpasset opplæring og spesialundervisning. Veilederen finnes på: http://www.udir.no/Regelverk/tidlig-innsats/. Her finnes det også informasjon om PPT på 15 ulike språk.

Alle med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester og/eller sosiale tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Plikten til å utarbeide individuell plan følger av helse- og sosiallovgivningen. Skolen skal, når det er nødvendig for å ivareta elevenes behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan. For mer informasjon om individuell plan, se: http://helsedirektoratet.no/helse-og-omsorgstjenester/habilitering-rehabilitering/individuell-plan/Sider/default.aspx

Tilskudd til opplæring til barn og unge som søker opphold i Norge 

Kunnskapsdepartementet

kap. 225 post 64 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
116 712	155 542	160 410

Formålet med tilskuddet er å bidra med finansiering til kommunene slik at barn og unge som søker om opphold i Norge får grunnskoleopplæring. Målgruppen er unge asylsøkere og barn av asylsøkere i grunnskolealder som har rettigheter etter § 2–1 i opplæringsloven, samt ungdom i alderen 16–18 år som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole.

Tilskuddsordning for svømmeopplæring.

Regjeringen bevilger i 2015 7 millioner kroner på svømmeopplæring for nyankomne barn med innvandrerbakgrunn. Dette vil være en ordning for unge og voksne som er omfattet av grunnskoleopplæringen. Tiltaket er rettet mot en særlig utsatt elevgruppe og formålet er å redusere risikoen for ulykker i vann. Utdanningsdirektoratet skal i samarbeid med fylkesmennene forvalte denne ordningen.

Rett til helse- og omsorgstjenester:
Barn og unge under 18 år som oppholder seg i Norge har tilnærmet de samme rettigheter til helse- og omsorgstjenester fra kommunen og spesialisthelsetjenesten, som barn som er bosatt her. Det gjelder uavhengig av om oppholdet er lovlig eller ulovlig. Dette følger av forskrift 16. desember 2011 nr. 1255 om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket. De har rett til øyeblikkelig hjelp, annen nødvendig helsehjelp samt omsorgstjenester, som for eksempel avlastningstiltak og praktisk bistand i form av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). De har også rett til å få en fornyet vurdering (second opinion) fra spesialisthelsetjenes-ten, fritt valg av sykehus og individuell plan ved behov for langvarige og koordinerte tjenester. Et vilkår for rett til å stå på fastleges liste er at man er registrert i folkeregisteret som bosatt i en norsk kommune. Utgangspunktet er at de selv må betale for helsehjelpen, herunder dekke be-handlings- og forpleiningsutgifter i sykehus. Dersom pasienten ikke er i stand til å dekke utgif-tene selv, skal utgiftene dekkes av helseinstitusjonen.

Barn og unge under 18 år som søker eller har søkt om beskyttelse (asyl) er medlemmer i folke-trygden med begrenset trygdedekning. Det innebærer at de har et særlig rettsvern. Trygde-dekningen gjelder fra det tidspunkt det er søkt om asyl frem til søknaden er endelig avslått. I denne perioden har de fulle rettigheter til helsehjelp etter reglene i pasient- og brukerrettig-hetsloven kapittel 2. Det vil si at de i tillegg til rettighetene som er nevnt i avsnittet over, har rett til dekning av utgifter til reise i forbindelse med behandling i Norge. Videre har de rett til å stå på liste hos fastlege. Trygdedekningen innebærer dessuten at de har rett til stønad til dekning av utgifter til helsetjenester etter reglene i folketrygdloven kapittel 5. Det gis også refusjon for utgifter til akutt behandling frem til vedkommende faktisk forlater landet etter endelig avslag på asylsøknaden. Dette følger av forskrift 14. mai 2008 nr. 460 om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer. I tillegg skal folketrygden dekke behandlings- og forpleiningsutgifter i sykehus for denne gruppen, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-3.

Tilskuddsordning til vertskommuner for asylmottak.

Det er en egen ordning for å dekke kommunenes utgifter til helse, barnevern, tolk og admini-strasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. Tilskuddsordningen gis til kommuner med asylmottak i drift i sin kommune, og består av en grunnsats per kommune (vertskommu-ner for omsorgssentre mottar ikke grunntilskudd) og egne satser for ulike typer mottaksplas-ser. Laveste sats per år er for medfølgende barn i ordinære mottak (kr 7 560). Satsen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år er høyere (kr 13 965), mens plass i omsorgssenter utløser den høyeste satsen per plass (kr 34 444). Den aller høyeste satsen er per tilrettelagt plass (kr 128 385). Det finnes 80 slike mottaksplasser, for personer med særskilte behov, eksempelvis barn og unge asylsøkere med nedsatt funksjonsevne.

I tillegg omfatter ordningen et særtilskudd ved omsorgsplassering etter barnevernslovens kap. 4. For 2015 er satsene per måned 25 180 kroner for medfølgende barn, og 12 590 kroner for enslige mindreårige asylsøkere.

Endelig omfatter ordningen tilskudd for plass i barnehage for asylsøkerbarn i alderen fire og fem år (til skolestart). For 2015 er satsen 11 114 kroner per barn per måned (11 måneder per år). Tilskuddet inkluderer foreldrebetaling.