Historisk arkiv

Internasjonalt samarbeid, kontakt og bistand

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Se: Satsing på barn og ungdom. Samla oversikt over regjeringas mål og innsatsområde i statsbudsjettet 2015.

Dagens barn og unge må forholde seg til problemstillinger som strekker seg langt utover det lokale og nasjonale. Globaliseringen fører til at internasjonale temaer bringes nærmere, ikke minst gjennom utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, noe som i særlig grad påvirker barn og unge.

Norges internasjonale engasjement skal bidra til å gi barn og unge bedre muligheter til å utvikle seg selv og å forbedre sine omgivelser. Det er viktig at barn og unge gis muligheter for å delta aktivt i arbeidet med å definere og utføre det som skal gjøres, og ikke bare være mottakere av assistanse. Økt kunnskap blant barn og unge om globale utfordringer og situasjonen i andre land, er en forutsetning for slik aktiv deltakelse.

Regjeringen styrker engasjementet for å nå FNs tusenårsmål innen 2015 om å halvere ekstrem fattigdom, tilby alle barn grunnutdanning og redusere barnedødeligheten. Tusenårsmålene er sterkt knyttet til barn og unges rettigheter og levekår, og Norge har tatt et særskilt ansvar for å bidra til oppfyllelsen av de helse-relaterte målene. Regjeringen har styrket satsingen på utdanning, og statsminister Erna Solberg vil lede FNs generalsekretær Ban Ki-moons pådriverguppe for FNs tusenårsmål sammen med Rwandas president Paul Kagame. Pådrivergruppen skal bidra til å akselerere innsatsen for tusenårsmålene i innspurten mot 2015. Regjeringen støtter aktivt opp om FNs arbeid for barns rettigheter og beskyttelse av barn gjennom fattigdomsbekjempelse, politisk dialog og normativt arbeid. Arbeid på andre internasjonale arenaer vil også være sentralt.

INTERNASJONALT BARNE- OG UNGDOMSSAMARBEID

Dagens barn og unge må forholde seg til problemstillinger som strekker seg langt utover det lokale og nasjonale. Globaliseringen fører til at internasjonale temaer bringes nærmere, ikke minst gjennom utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, noe som i særlig grad påvirker barn og unge.

Norges internasjonale engasjement skal bidra til å gi barn og unge bedre muligheter til å utvikle seg selv og å forbedre sine omgivelser. Det er viktig at barn og unge gis muligheter for å delta aktivt i arbeidet med å definere og utføre det som skal gjøres, og ikke bare være mottakere av assistanse. Økt kunnskap blant barn og unge om globale utfordringer og situasjonen i andre land, er en forutsetning for slik aktiv deltakelse.

Regjeringen har et stort engasjement for å nå FNs tusenårsmål innen utgangen av 2015. Norsk satsning går i hovedsatsning inn på å styrke helsetjenester for mor- og barn, samt tilby alle barn grunnutdanning. Tusenårsmålene er sterkt knyttet til barn og unges rettigheter og levekår. Regjeringen har tatt mål av seg til å styrke satsingen på utdanning, og la ultimo juni frem Stortingmelding 25/2013-2014 om Utdanning for utvikling. Statsminister Erna Solberg har påtatt seg rollen som medformann i pådrivergruppen for FNs tusenårsmål, sammen med Rwandas president Paul Kagame. Pådrivergruppens rolle er l å bidra til å akselerere innsatsen for tusenårsmålene i innspurten mot 2015. Regjeringen støtter aktivt opp om barns rettigheter og beskyttelse av barn i FNs forskjellige organisasjoner og prosesser med særlig vekt på fattigdomsbekjempelse, politisk dialog og normativt arbeid (dvs å utarbeide retningslinjer basert på gjeldende kunnskap).

INTERNASJONAL BARNEBORTFØRING

Justis- og beredskapsdepartementet

Internasjonal barnebortføring omfatter tilfellene der

  • barn tas ut av landet i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder
  • barn etter lovlig opphold i utlandet, for eksempel et ferieopphold, blir holdt igjen i landet eller
  • barn som er under barnevernets omsorg blir tatt til utlandet av en eller begge foreldrene.

Det er viktig å ha et godt system for bistand og oppfølging for å få et bortført barn hjem, og arbeidet med barnebortføring har høy prioritet.

Det er mer enn 20 år siden Norge tiltrådte Haagkonvensjonen om internasjonal barnebortføring. I 2012 ble det nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som vurderte kvaliteten på det norske regelverket og den samlede bistanden som ytes av norske myndigheter i internasjonale barnebortføringssaker. Rapporten ble levert 31. desember 2013 og inneholder forslag til forbedringer. Rapporten har vært på høring i 2014. Justis- og beredskaps-departementet vurderer nå om og eventuelt hvordan forslagene vil bli fulgt opp.

Mer informasjon

SAMARBEID I NORDEN OG NÆROMRÅDENE

Nordisk samarbeid

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Generell barne- og ungdomspolitikk

Nordisk barne- og ungdomskomité (NORDBUK) er Nordisk Ministerråds rådgivende og koordinerende organ i nordiske barne- og ungdomspolitiske spørsmål. Nordisk Ministerråds strategi for barn og unge i Norden utgjør grunnlaget for den samlede aktiviteten ministerrådet har overfor barn og unge. At alle barn og unge skal ha gode oppvekst- og levekår og at deltakelse og innflytelse skal fremmes på like vilkår er sentralt. Samarbeidsministrene (MR-SAM) har det overordnede ansvaret for å koordinere det nordiske samarbeidet på barne- og ungdomsområdet. Ansvaret for det konkrete faginnholdet ligger hos de respektive fagministerrådene. Fra 2015 sitter Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i komiteen fra Norge sammen med en representant fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Mer informasjon

www.norden.org

Østersjøregionen

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Østersjørådet (CBSS) har 11 medlemsland: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Litauen, Latvia, Russland, Polen, Tyskland og Island. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet deltar i Expert group for cooperation on children at risk (EGCC). Formålet med samarbeidet er å dele kunnskap om politikk, tiltak, forskning og annen kunnskapsbasert produksjon, og å initiere egne prosjekter. Det er utarbeidet en plan for prioriteringer i arbeidet, som er:

  • Vern mot all seksuell utnytting av barn og alle former for seksuelle overgrep
  • Sikre barns rettigheter ved migrasjon samt beskyttelse av barn utsatt for menneskehandel
  • Tidlig intervensjon for å sikre barns rett til beskyttelse fra alle former for vold og overgrep
  • Rettigheter for barn og unge på institusjon og i fosterhjem

Det er iverksatt en rekke prosjekter innenfor de prioriterte områdene. Barn som er utsatt for overgrep generelt, og menneskehandel spesielt, inngår som viktige tema i arbeidet til EGCC. Rapporten Children trafficked exploitation in begging and criminality oppsummerer resultatene fra ett av de mange prosjektene innen EGCC. Prosjektet PROTECT omfatter fem ekspertmøter om ulike sider ved migrasjon i løpet av 2014 og 2015. Videre har Norge utviklet et opplegg for tilsyn med institusjoner for barn og unge kalt AudTrain – System Based Audit of Alternative Care For Children. Dette videreføres som kursopplegg i enkelte av medlemslandene for å bedre kompetansen om betydningen av tilsyn og hvordan dette kan utføres. EGCC har i samarbeid med flere eksterne partnere også initiert et større prosjekt om risiko på nett kalt ROBERT – Risktaking Online Behaviour Empowerment through Research and Training.

Mer informasjon

Barentsregionen

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

I 2013 var det 20 år siden Barentsrådet ble etablert med grunnlag i Kirkenes-erklæringen. I anledning 20-års jubileet ble en ny Kirkenes-erklæring undertegnet av medlemslandenes statsministre. Barents Youth Coordination Office (BYCO) viktige rolle for å fremme folk-til-folk-samarbeidet i Barentsregionen ble særlig trukket frem i den nye erklæringen.

Finland overtok formannskapet i Barentsrådet etter Norge 29. oktober 2013. Det finske formannskapet vil arbeide for bærekraftig utvikling i Barentsregionen gjennom å prioritere økonomisk samarbeid og transport, miljø og klimaendringer, og ungdom. På det ungdomspolitiske feltet vil formannskapet arbeide for å styrke samarbeidet på områdene ungdomsdeltakelse og sosial inkludering, fremme like muligheter for utdanning og arbeid, og mobilitet på tvers av landegrenser.

Barentsrådets arbeidsgruppe på det ungdomspolitiske området har blant annet etablert et kontor for informasjon og veiledning BYCO i Murmansk. Kontorets hovedoppgaver er å formidle kontakt mellom organisasjoner og ungdomsgrupper i regionen, informere om mulighetene til å finansiere felles prosjekter, aktiviteter og utveksling mellom landene, samt å være behjelpelig med gjennomføringen av prosjekter og aktiviteter, spesielt med hensyn til visumsøknader. Departementets bevilgning til finansiering av flernasjonale tiltak og prosjekt på barne- og ungdomsområdet blir forvaltet av Barentssekretariatet. Departementet deltar også i Barentsrådets arbeidsgruppe for helse- og sosiale saker og Barents Helseprogram. Programmet for utsatte barn og unge i Barentsregionen (Children and Youth at Risk in the Barents region – CYAR) går inn i sitt foreløpig siste år i 2015. Bufetat region Nord deltar i CYAR på vegne av departementet og Barentsrådets arbeidsgruppe for helse- og sosiale saker.

Mer informasjon

SAMARBEID I EU/EØS-OMRÅDET

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

EUs barne- og ungdomspolitikk

EU fører en aktiv ungdomspolitikk for å bedre fremtiden til ungdom i Europa. Det er et uttalt mål å skape flere og bedre muligheter for unge og å fremme deltakelse, medvirkning og aktivt medborgerskap, sosial inkludering og solidaritet. Rammeverket for EUs ungdomspolitikk (2010–2018) vektlegger en tverrsektoriell struktur og tar for seg områdene utdanning og opplæring, arbeid, kreativitet og entreprenørskap, deltakelse, helse og idrett, frivillig arbeid og sosial inkludering.

Erasmus+, det nye programmet for utdanning, ungdom og idrett, som går over syvårsperioden 2014 til 2020, samler de tidligere utdanningsprogrammene, ungdoms-programmet og en ny idrettskomponent for å fremme et helhetlig perspektiv, der formell og ikke-formell læring kobles tettere sammen. Hovedmålet til programmet er å øke andelen som gjennomfører høyere utdanning, redusere antall som ikke fullfører videregående opplæring og redusere arbeidsledigheten blant ungdom.. Erasmus+ åpner for både utveksling og ulike samarbeidsprosjekter for elever, studenter og barne- og ungdomsorganisasjoner. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) forvalter hoveddelen av Erasmus +, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvaret for å implementere ungdomsdelen av programmet.

Mer informasjon

Samarbeid gjennom Europarådet

Europarådet er et viktig samarbeidsforum på det barne- og ungdomspolitiske området. Ut fra de rammene som Ministerkomiteen har vedtatt, styres samarbeidet på ungdomsområdet av en felles komité med representasjon fra medlemslandenes fagdepartementer og representanter fra de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Dette samstyret (co-management) mellom frivillig og offentlig sektor er en unik konstruksjon av Europarådet. Særlig viktige instrumenter for utviklingen av ungdomspolitikk i europeiske land er Europarådets to ungdomssentre, i Strasbourg og Budapest. De benyttes til kurs, konferanser og ledertrening for nasjonale og internasjonale frivillige ungdomsorganisasjoner. Det europeiske ungdomsfondet gir tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonenes samarbeid. Europarådet har inngått et «partnerskap» med Europakommisjonen om enkelte forhold innenfor ungdomspolitikken. Det er særlig lagt vekt på å utvikle bedre kunnskap om ungdom og samarbeid om lederutvikling. Et annet viktig tiltak er etableringen av European Knowledge Centre, en kunnskapsdatabase som omfatter de fleste landene som er medlem av Europarådet. Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) bidrar i dette arbeidet.

Mer informasjon

INTERNASJONALT ORGANISASJONS- OG SOLIDARITETSARBEID

Operasjon dagsverk

Kunnskapsdepartementet

All opplæring skal ha et internasjonalt perspektiv. Operasjon Dagsverk (OD) arrangeres av Elevorganisasjonen. Hensikten med OD er å fremme global forståelse og solidaritet samt bidra til å heve kunnskapene om nord/sør problematikk. Hvert år jobber norske elever inn nærmere 30 millioner kroner for å gi ungdom i sør muligheten til utdanning. I forbindelse med Operasjon Dagsverk gjennomfører også mange ungdoms- og videregående skoler hver høst en Internasjonal uke. Internasjonal uke setter søkelyset på barn og ungdoms oppvekstvilkår i andre deler av verden, menneskerettigheter, miljø- og fattigdomsspørsmål.

Mer informasjon

Fredskorpset – Fredskorpset Ung

Tabell: Utenriksdepartementet

kap. 160, post 77 (i 1000 kroner):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

 Saldert budsjett 2015:

160 000

 160 000

 160 000

Fredskorpset er et statlig forvaltningsorgan underlagt Utenriksdepartementet som legger til rette for gjensidig personellutveksling mellom virksomheter i Norge og Afrika, Asia og Latin-Amerika. Hensikten er å overføre kunnskap, erfaringer og ferdigheter til hverandre. Fredskorpset har en klar ungdomsprofil ved at deltagerne hovedsakelig skal være mellom 18–35 år. Det er en egen programlinje, Fredskorpset Ung, som er særskilt rettet inn mot ungdom i aldersgruppen 18–25 år.

Mer informasjon

UTDANNINGSSAMARBEID

Internasjonalt og nasjonalt er kunnskapsutvikling viktig for å sikre fremtidig velferd og livskvalitet. Sammenhengen mellom utdanning, forskning og utvikling er i mange tilfeller synonymt med samfunnsutvikling generelt. Internasjonalisering av utdanning er ikke bare et mål i seg selv, men også som et virkemiddel til å fremme kvalitet og relevans i norsk utdanning. Internasjonalt utdanningssamarbeid på alle nivåer er derfor viktig; det skal både videreutvikle faglig kvalitet og økt relevans for elever og studenter til å møte utfordringer i et flerkulturelt og interna-sjonalt orientert samfunns- og næringsliv. Både på grunnskolens øverste trinn og i videregående opplæring finnes ordninger gjennom utvekslingsorganisasjoner for enkeltelever og hele klasser. I tillegg har norske og studenter elever mulighet til å søke utvekslingsopphold gjennom EU og også gjennom andre nasjonale og nordiske aktører. Det er et uttalt mål at alle universitets- og høyskolestudenter som ønsker det, skal få anledning til å ta et studieopphold i utlandet som del av sin norske gradsutdanning.

NORDISK UTDANNINGSSAMARBEID

Kunnskapsdepartementet

Nordplus

Utdanningssektorens mobilitets- og nettverksprogram, Nordplus, er et viktig politisk instrument for å fremme det nordiske kultur-, språk- og verdifellesskapet. Programmet omfatter også de baltiske landene, som deltar på like fot med de nordiske landene.

Mer informasjon

EUROPEISK UTDANNINGSSAMARBEID

Kunnskapsdepartementet

Europarådets prosjekt Demokrati og medborgerskap i grunnopplæringen (Education for Democratic Citizenship and Human Rights) retter seg mot å styrke kunnskaper, holdninger og ferdigheter som setter ungdom i stand til å bli aktive og engasjerte samfunnsborgere. Innenfor språkopplæring er det utarbeidet et europeisk rammeverk for språkundervisning, Common European Framework of Reference for Language Learning and Assessment. Europarådets 47 medlemsland har også vedtatt en Pakt for menneskerettighetsundervisning og opplæring til demokratisk medborgerskap, som blant annet inneholder definisjoner og mål og prinsipper for undervisningen. En lettlest versjon for barn og unge er oversatt til norsk.

Europarådssamarbeidet innen høyere utdanning er rettet mot å sikre studentrettigheter, institusjonell autonomi og godkjenning av kvalifikasjoner fra høyere utdanning. Lisboa-konvensjonen, som er felles for Europarådet og UNESCO, legger til rette for at kandidater med norske kvalifikasjoner/vitnemål får sin utdanning vurdert/godkjent i andre land og for kandidater med utenlandske kvalifikasjoner får sin utdanning vurdert og godkjent i Norge. Lærere eller lærerutdannere som ønsker kunnskap om menneskerettigheter, demokratisk medborgerskap, europeisk historie og samfunnsvitenskap tilbys kurs innenfor Pestalozzi-programmet og andre programmer.

Mer informasjon

Handlingsprogrammet for livslang læring og Erasmus Mundus

Kunnskapsdepartementet

I perioden 2007-2013 har Norge deltatt i EUs handlingsprogram for livslang læring (LLP) som omfatter de fire sektorprogrammene; Comenius (barnehage og grunnopplæring), Erasmus (høyere utdanning), Grundtvig (voksenopplæring) og Leonardo da Vinci (yrkesfag). Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) var nasjonalt kontor for programmet. I samme periode har Norge også deltatt i et annet av EUs utdanningspromram, Erasmus Mundus. Dette var et samarbeidsprogram som støtter konsortier av universiteter og høgskoler som tilbyr felles master- og doktorgrader, stipendprogram for studenter og lærere utenfor EU/EØS-området og tiltak som fremmer det europeiske høyere utdanningsområdet.

Fra 2014 ble disse og andre program med samarbeid med land utenfor Europa integrert i et felles utdannings-, opplærings- og ungdomsprogram, Erasmus+. Norge deltar i hele programmet. Det vil gi muligheter til samarbeid med rundt 150 land i verden. Det nye programmet slår sammen de ovenstående programmene og Aktiv Ungdom-programmet. Under Erasmus+ har det også kommet en sektoraktivitet innenfor idrettsområdet, og samarbeidet med land utenfor EØS-området er i større grad integrert i programmet. SIU og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er nasjonale kontor for Erasmus+.

Mer informasjon

Bilateralt samarbeid Norge – Frankrike og Norge – Tyskland

Kunnskapsdepartementet

Nesten alle norske institusjoner innen høyere utdanning har utvekslingsavtaler med universiteter og høgskoler i Frankrike, oftest i tilknytning til EUs utdanningsprogrammer. I tillegg finnes det tilrettelagte kurs ved studiesenteret i Caen og egne avtaler for tilrettelegging av studier i økonomi- og ingeniørfag i Toulouse.

For elever og lærlinger finnes det også skoletilbud i Frankrike. Det er norske seksjoner ved tre franske videregående skoler; i Rouen, Bayenx og Lyon.

Tyskland er ett av de mest populære landene for norske Erasmusstudenter. Deutscher Akademischer Austauschdienst (DAAD) tilbyr hver sommer gratis intensivkurs i tysk for innreisende Erasmus-studenter. Norge er ett av de landene som skal prioriteres.

Gjør det! er et gjensidig utvekslingsprogram mellom Norge og Tyskland for ungdom under yrkesfaglig utdanning. Utvekslingen skjer som regel mellom en norsk bedrift eller utdanningsinstitusjon og en tilsvarende tysk partner. I Norge kan videregående skoler, opplæringskontor, andre opplæringsinstitusjoner og bedrifter søke.

Mer informasjon

INTERNASJONALT UTDANNINGSSAMARBEID GJENNOM FN

UNESCO og den norske UNESCO-kommisjonen

Kunnskapsdepartementet

UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Utdanning for alle er UNESCOs hovedmål innen utdanningsfeltet, og organisasjonen arbeider for å fremme utdanning som en grunnleggende rettighet. Andre viktige mål er å sikre god kvalitet i alle typer utdanning, blant annet ved å stimulere til rekruttering og kvalifisering av flere lærere. Kvalifisering av ungdom for inntektsgivende arbeid blir et stadig viktigere arbeidsområde.

Gjennom det siste tiåret har stadig flere barn i fattige land fått tilgang til grunnutdanning, men fortsatt er det 60 millioner barn som faller utenfor, særlig i konfliktområder. Norge gir bred støtte til UNESCOs utdanningsprogrammer, og gir særlig prioritet til utdanning for jenter og for barn i lavinntektsland. Norske midler har vært kanalisert til kapasitetsutvikling med særlig vekt på lærere, yrkesopplæring og alfabetisering.

Den norske UNESCO-kommisjonen er bindeleddet mellom myndighetene og samfunnet på UNESCOs ansvarsområder. Årlig fordeles midler gjennom Kunnskapsdepartementets tilskuddsordning for UNESCO-formål til ulike satsingsområder innen satsingsfeltene. Søknadsfrist er 1. februar hvert år, med tildeling i løpet av mars/april. Mer informasjon om tilskuddsordningen finnes på www.unesco.no/sok-midler

Norge deltar også i UNESCO Associated Schools Project Network (ASPnet). ASPnet gir norske skoler mulighet til samarbeid og kontakt med skoler i alle deler av verden. Prioriterte samarbeidsområder for internasjonalisering i skolen er utvikling for fred, FNs rolle i verden, menneske-rettigheter, demokrati og toleranse, interkulturell dialog samt utdanning for bærekraftig utvikling og forbruk.

Utdanningsdirektoratet koordinerer UNESCOs skolenettverk i Norge.

FNs generalforsamling har gitt UNESCO ansvar for FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling (2005–2014). Norge gir bred støtte til UNESCOs utdanningsprogrammer, og gir særlig prioritet til utdanning for jenter og for barn i lavinntektsland. Norsk midler har vært kanalisert til kapaistetsutvikling med særlig vekt på lærere, yrkesopplæring og alfabetisering.

Mer informasjon

BISTAND TIL BARN I NORSK UTVIKLINGSSAMARBEID

Barn og unges rettigheter, helse og velferd har alltid stått sentralt i norsk utviklingssamarbeid. Dette bekreftes i regjeringens melding til Stortinget om menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken: Meld. St. 10 (2014-2015), Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. Regjeringen støtter aktivt ambisjonene i FNs tusenårsmål, der barns rettigheter er sentrale, og følger opp dette i arbeidet med nye utviklingsmål etter 2015. Regjeringen er i gang med å styrke satsningen på utdanning i tråd med intensjonene i St mld 25/2013–2014 om Utdanning for utvikling. Overordnede utenrikspolitiske og utviklingspolitiske mål inkluderer økt innsats for fattigdomsbekjempelse, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, globalt og regionalt. Dette vil ha konsekvenser for barns- og unges muligheter over lengre sikt. Norge skal bidra til å fremme internasjonale fellesgoder og bygge en bedre organisert verdensorden med FN i en sentral rolle og der hvert land har en stemme.

Bilateralt samarbeid

Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet har ansvaret for det langsiktige samarbeidet med land i Afrika, Asia, Mellom-Amerika og Midtøsten. Norad forvalter støtten til langsiktig samarbeid med partnere i det sivile samfunn og lokalt næringsliv. Gjennom samarbeidslandenes myndigheter, frivillige organisasjoner, bedrifter, fagforeninger og kultur- og forskningsmiljøer arbeides det for å bedre levekårene for barn og unge. Det er en sentral målsetting å bidra til å oppnå FNs tusenårsmål. Målene for utdanning og helse, med spesielt fokus på jenter og funksjonshemmede, er særlig viktige i norsk bistanden.. Utenriksdepartementet er i gang med en ytterligere styrking av innsatsen for utdanning globalt og på landnivå. Innsatsen på helsesektoren videreføres på et høyt nivå.

Mer informasjon

Tusenårsmålene

Utenriksdepartementet

Det legges stor vekt på å styrke muligheten for barn gjennom regjeringens målrettede satsing for helse og utdanning. Norge har over år vært pådriver for resultater på helsetusenårsmålene med vekt på nedgang i barnedødelighet (MDG 4) og mødredødelighet (MDG 5). Betydelig nedgang i barnedødeligheten er registrert. Likevel gjenstår mye arbeid for å nå målet om en 2/3 reduksjon av barnedødeligheten. Innsatsen vil derfor være stor i 2015 for å sikre at mødre og barn overlever fødsel og tidlig barndom. Grunnlaget vil også bli lagt for å sikre fortsatt satsing på d mødre- og barnehelse i de nye utviklingsmålene frem mot 2030. I den forbindelse har Norge, sammen med andre, tatt initiativet til å etablere en ny global finansieringsmekanisme for mødre- og barnehelse (Global Financing Facility)som bedre skal samordne og styrke finansiering av barne- og mødrehelse i de nye utviklingsmålene.

Arbeidet med Stortingsmeldingen om utdanning for utvikling (St mld 25/2013-2014) vil også bidra til tusenårsmålet om full grunnskoledekning, men peker også ut over tusenårsmålene. I tillegg til å sikre grunnutdanning, tar meldingen sikte på å styrke hele utdanningsløpet, særlig yrkes- og videregående skole. Integrering av barn med funksjonsnedsettelser er et sentralt tema; et annet er arbeidet for at tenåringsjenter fullfører skoleløpet og tar videregående utdanning. Dette vet vi vil ha viktige ringvirkninger, blant annet preventiv effekt mot barneekteskap og for tidlige fødsler, samt nedgang i mødre- og barnedødelighet.

Denne satsingen understreker verdien av å bidra til internasjonale fellesløft innen utdanning og helse, samt vern av fattige mødre og barn. Følgende målsettinger fra FNs Tusenårs-toppmøte har ligget til grunn for prioriteringer av norsk bistand frem mot 2015:

  • Grunnutdanning for alle
  • Reduksjon av analfabetismen hos voksne, spesielt blant kvinner
  • Reduksjon av barnedødelighet med 2/3
  • Reduksjon av mødredødeligheten med ¾
  • Stoppe spredning av hiv/aids, tuberkulose, malaria og andre dødelige sykdommer
  • Allmenn tilgang til trygt drikkevann og sanitære forhold
  • Beskyttelse av barn i spesielt vanskelige omstendigheter

Regjeringen støtter aktivt ambisjonene i FNs tusenårsmål, der barns rettigheter er sentrale, og vil følge opp dette i arbeidet med nye bærekraftige utviklingsmål som skal vedtas i 2015

FNs barnefond – Unicef

Tabell: Utenriksdepartementet, Unicef kjernebidrag og programsamarbeidsavtale

kap. 169, post 73 Utdanning (i 1000 kroner) og kap. post 170.72 Unicef

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

Budsjett 2015:

1 020 000

1 040 000

1 040 000*

*  Fordelt på post kap. 169, post 73 og kap 170 post 72

Unicefs mandat er å fremme barns grunnleggende rettigheter til overlevelse, utvikling, beskyttelse og deltakelse. Unicef har et særskilt ansvar for barn i spesielt vanskelige situasjoner, inkludert barn i væpnet konflikt, og barn som lever i ekstrem fattigdom og nød. Unicef er aktive i 190 land over hele verden. Organisasjonen spiller en svært betydningsfull rolle som talerør for barns rettigheter, ikke minst overfor nasjonale myndigheter. Kjernebidraget fra Norge går til gjennomføring av Unicefs strategiske plan, og er ikke øremerket. I tillegg har Norge gjennom mange år vært en aktiv pådriver for å styrke Unicefs arbeid med grunnutdanning, spesielt jenters utdanning. Unicef er også en viktig samarbeidspartner for Norge med hensyn til vaksineringsarbeid, beskyttelse av barn mot vold og overgrep, tiltak og omsorg rettet mot barn som er rammet av aidsepidemien, samt tiltak for barns tilgang til rent vann. Norge har i en årrekke vært en sterk politisk og finansiell støttespiller til fellesprogrammet til Unicef og UNFPA til innsats mot kjønnslemlestelse av jenter.

Mer informasjon

UTDANNING

Nær 90 prosent av alle barn i utviklingsland begynner på skole. De siste ti årene er antallet som står uten tilbud om grunnskole redusert fra over 100 til omkring 58 millioner (2013). Nesten halvparten av de som står utenfor bor i områder preget av konflikt og krig. Til tross for en klar framgang vil man ikke nå målsetningen om å sikre grunnskoleutdanning for alle barn innen 2015.

At mange barn aldri får utdanning har en langvarig negativ effekt ikke bare for de barna det gjelder men også for en rekke andre forhold. Foreldre med utdanning har for eksempel sjeldnere underernærte barn, og mødredødeligheten går ned for kvinner med skolegang. I Afrika sør for Sahara anslås barnedødeligheten å kunne vært redusert med inntil 40 prosent dersom mødrene hadde hatt videregående skolegang. Selv om sammenhengen mellom utdanning og utvikling er vel kjent, har satsingen på utdanning sakket akterut.

I tillegg til å få flere barn inn i skolen, er det et stort behov for å heve kvaliteten på den utdanningen som tilbys. Dette arbeidet gjøres blant annet i Unesco, som mottar støtte fra Norge til arbeid med kvalitet og innhold i skolen.

Norge har lagt vekt på å styrke multilaterale aktører innen utdanning, for at den norske støtten kan bidra mest mulig effektivt i den globale satsningen. Unicef og det Globale Partnerskapet for Utdanning er de viktigste partnerne, men Norge samarbeider også med Verdensbanken og Unesco. Utdanningsstøtte gis også i form av stat-til-stat-bistand direkte til mottakerlands myndigheter, og gjennom prosjekter i regi av frivillige organisasjoner.

Barn som rammes av krig og konflikt, jenter og barn med funksjonsnedsettelser er de som rammes oftest av mangel på skoletilbud. Norge tar et internasjonalt lederskap i arbeidet for at alle skal få utdanning og øker støtten til utdanning i fattige land.

Til sammen vil støtten til utdanning i bistanden utgjøre ca. 1,85 mrd. kroner i 2014 og ca. 2,4 mrd. kroner i 2015.

Mer informasjon

Global kampanje for de helserelaterte tusenårsmålene

Tabell: Utenriksdepartementet

kap. 169, post 70 (i 1000 kroner) (til globale tiltak):

Regnskap 2013:

Saldert budsjett 2014:

 Saldert budsjett 2015:

1 707 694

1 885 000

2 915 000

Den Globale kampanjen for FNs helserelaterte tusenårsmål har medført stor global samordning og støtte for å redusere barne- og mødredødelighet i utviklingslandene. Norge har vært pådriver for en slik utvikling og bisto FN med å utvikle den globale strategien for kvinne- og barnehelse (Global Strategy For Women’s and Children’s Health), som ble lansert i New York i forbindelse med toppmøtet om Tusenårsmålene høsten 2010. Strategien har som mål å redusere mødredødelighet med 3/4 og barnedødelighet med 2/3 innen 2015. Strategien utløper ved utgangen av 2015. Arbeid er i gang for å formulere en ny visjon for mødre- og barnehelse med samme tidshorisont som de nye utviklingsmålene (2016-2030), og med femårige handlingsplaner.

Norge samarbeider tett med andre givere og internasjonale organisasjoner om å utvikle robuste og langsiktige finansieringsordninger for de helserelaterte tusenårsmålene, med særlig vekt på utprøving av resultatbasert finansiering for å styrke tilgang til og bedre kvalitet på helsetjenester til mødre og barn i partnerlandene. Under generalforsamlingen i FN i 2014 gikk statsministeren inn for å støtte en ny finansieringsmekanisme for mødre- tenårings- og barnehelse. Den globale finansieringsmekanismen (GFF) skal støtte opp om partnerlandenes egen satsing på mødre- og barnehelse gjennom bedre samordning av bistandsmidler og gjennom bruk av resultatbasert finansiering av helsetjenester. GFF skal koples til Verdensbanken og bankens ordning for ekstra midler i form av IDA-lån og bidrag til partnerland som prioriterer å bygge opp helsetjenester. Intensjonen er også at partnerland som bygger kapasitet og oppnår utvikling blir gjort i stand til å påta seg mer av finansieringsbyrden over tid.

Norge støtter GFF med NOK 600 mill pr år fra og med 2015 til og med 2020.

Hiv og aids rammer i uforholdsmessig stor grad barn og unge, spesielt i Afrika sør for Sahara. I tillegg er effektiv forebygging, samt behandlingstilbudet, ofte dårligere for barn og unge enn for andre grupper. Gjennom en samlet sett økt innsats gjennom kanaler som Det globale fondet til bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, FNs fellesprogram mot hiv og aids (UNAIDS) og legemiddelfinansieringsordningen UNITAID vektlegger Norge innsats rettet mot sårbare grupper for å stoppe spredning av og reversere hiv, malaria og tuberkulose.

Mer informasjon

BESKYTTELSE AV BARN

Barn i krig og væpnet konflikt

Utenriksdepartementet

FNs Sikkerhetsråd har et sterkt fokus på å stanse væpnede gruppers rekruttering og bruk av barnesoldater, samt overgrep og alvorlige brudd på barns rettigheter i situasjoner med væpnet konflikt. Norge støttet aktivt opp om Sikkerhetsrådets i resolusjon 1882 fra 2009 som åpner for listeføring av parter i konflikt som begår drap, lemlestelse eller seksuell vold mot barn, og resolusjon 1998 fra 2011 som gjør det samme for parter som står bak angrep mot skoler eller sykehus. Fra tidligere åpner resolusjon 1612 for å listeføre parter som benytter barnesoldater. Oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjoner 1612, 1882 og 1998 samt barnekonvensjonens tilleggsprotokoll om barn i væpnet konflikt, står sentralt i det videre arbeidet for beskyttelse av barn i væpnet konflikt. Norge legger også vekt på å støtte arbeidet til FNs Generalsekretærs Spesialrepresentant for barn og væpnet konflikt.

Gjennom Norges engasjement i fredsprosesser legges det vekt på å følge FNs anbefalinger i spørsmål som berører barn, særlig med hensyn til rekruttering av barnesoldater. Videre legges det vekt på aspekter som økt deltakelse og bevissthet blant barn om deres rettigheter, og behovet for rask tilgang til utdanning, blant annet for å forhindre militær mobilisering.

Norge er en pådriver for at internasjonal humanitærrett respekteres slik at militarisering og angrep på skoler og universiteter stanses. Norge har tatt en lederrolle i arbeidet med å fremme Retningslinjene for beskyttelse av skoler og universiteter under væpnet konflikt internasjonalt. Vi vil arbeide bredt med å fremme beskyttelse av skoler i konfliktsituasjoner.

Mer informasjon

Vold mot barn

Utenriksdepartementet

FNs Generalsekretærs rapport om vold mot barn, ble lansert høsten 2006. Dens anbefalinger og konklusjoner var et resultat av en prosess med bred deltakelse der også barn og unge var direkte involvert på en unik måte. Et hovedbudskap i rapporten er at ingen vold kan rettferdiggjøres, og at all vold kan forebygges. Volden skjer i alle land uavhengig av kultur, inntekt og status og utøves ofte av dem som står barn og unge nærmest. Norge har fra starten av støttet prosessen og bidrar til at anbefalingene fra FNs Generalforsamling også følges opp gjennom multilateralt og bilateralt samarbeid.

Som ledd i oppfølgingen av rapportens anbefalinger bidrar Norge med støtte til FNs Generalsekretærs spesialrepresentant for å bekjempe vold mot barn.

I tillegg til den direkte støtten til FNs generalsekretærs spesialrepresentanter for vold mot barn og barn i væpnet konflikt, gir Norge også støtte til uavhengige organisasjoner som arbeider innenfor temaene vold mot barn og barn i væpnet konflikt.

Mer informasjon

Handlingsplan mot kjønnslemlestelse av jenter

Utenriksdepartementet

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014–2017.

Norges ambisjon:

Bidra til at ingen jenter utsettes for kjønnslemlestelse, og at de som allerede er omskåret skal få best mulig behandling.

I Regjeringsplattformen fra Sundvollen er kampen mot kjønnslemlestelse en prioritet for regjeringen. Norge er allerede blant de største bidragsyterne til dette feltet, men for at denne praksisen skal kunne stoppes innen en generasjon må den internasjonale innsatsen betydelig økes. Regjeringen vil med ny strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter fokusere på:

Styrke støtten til sivilt samfunn inklusive diaspora organisasjoner og internasjonale organisasjoner som arbeider mot kjønnslemlestelse

Mer aktiv bruk av relevante arenaer hvor Norge har en posisjon og innflytelseBidra til kompetansebygging av helsepersonell innen forebygging og behandling av kjønnslemlestelse

Styrke koblingen mellom innsats i Norge og internasjonalt

I tillegg til Norges multilaterale innsats vil man styrke samarbeidet med enkelte land, hvor Somalia er valgt ut som nytt pilotland og Etiopia videreføres som pilotland. Norge støtter også arbeid mot kjønnslemlestelse i andre afrikanske land, og et fellesprogram i regi av FNs befolkningsfond (UNFPA) og FNs barnefond (UNICEF) for bekjempelse av kjønnslemlestelse.

Tiltak for å forebygge handel med barn i opprinnelsesland

Utenriksdepartementet

Regjeringen prioriterer arbeidet mot menneskehandel høyt. Dette inkluderer også barn som er en utsatt gruppe. Så langt har den forrige regjeringens handlingsplan mot menneskehandel vært grunnlaget for den norske innsatsen. Regjeringen legger stor vekt på å bygge opp kunnskap om internasjonale kriminelle nettverk. Målet er å sette inn effektive tiltak mot bakmennene. Norge bruker store ressurser på å forebygge og bekjempe menneskehandel internasjonalt. Dette gjør vi gjennom et forpliktende samarbeid i FN og Europarådet. Norge har bidratt til å sikre en effektiv overvåkningsmekanisme til Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel, og arbeider for en lignende mekanisme i FN. Menneskehandel er også et prioritert felt innenfor EØS-finansieringsordningen.

Humanitær bistand

Norge er en stor finansiell og politisk aktør i det internasjonale humanitære hjelpearbeidet ved konfliktsituasjoner og naturkatastrofer. Beskyttelse og fokus på barn og unge er en viktig del av norsk humanitær politikk. Flere organisasjoner med barns behov som hovedfokus er store mottakere av norsk humanitær støtte, som FNs barnefond (UNICEF) og Redd barna. UNICEFs humanitære arbeid bygger på internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, inkludert FNs barnekonvensjon, og internasjonal humanitærrett i land i konflikt. Som tredje største giver til UNICEF bidrar Norge til at organisasjonen får gjennomført sitt viktige arbeid med å beskytte barn. Totalbidraget til UNICEFs humanitære arbeid i 2014 var på 56,1 millioner kroner. En rekke andre organisasjoner gjør også stor innsats for barn, som Flyktninghjelpen, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Norsk folkehjelp og Leger uten grenser.

I tillegg til den tradisjonelle humanitære støtten anser Norge det som viktig å sikre rask tilgang til utdanning, blant annet for å forhindre at barn blir rekruttert til væpna grupper eller prostitusjon. Utdanning under humanitære kriser er blant annet en nødvendig satsing for å oppnå tusenårsmål 2 om utdanning for alle barn innen 2015 og Norge arbeider med å fremme målsetningen om at minst 4 prosent av humanitære midler skal settes av til utdanningstiltak. Det er viktig at planlegging av utdanning under humanitære kriser er med i forebyggings- og beredskapsplaner. Norsk innsats for humanitær nedrustning er en viktig del av den forebyggende innsatsen for beskyttelse av barn. I tillegg til den forebyggende effekten av forbud mot slike våpen støtter Norge arbeid for ryddig av miner og andre eksplosiver og gir støtte til rehabilitering av ofre.

Mer informasjon