Kunnskap, rettigheter og innflytelse

Se: Satsing på barn og ungdom. Samla oversikt over regjeringas mål og innsatsområde i statsbudsjettet 2015.

En god barne- og ungdomspolitikk er basert på kunnskap om barn og unges utvikling, behov og interesser. Gjennom forskning frambringes kunnskap om hvordan samfunnsendringer påvirker barn og unges oppvekst- og levekår. Gjennom FNs konvensjon om barnets rettigheter har alle barn rett til liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse og innflytelse, og omsorg og beskyttelse. Regjeringen jobber aktivt med å sikre og styrke barns rettigheter gjennom overvåking av barnekonvensjonen.

Barn og ungdom er selvstendige individer som skal behandles med respekt. Rettigheter gitt i FNs barne-konvensjon understreker deres rolle som medborgere i samfunnet, og at deres erfaringer og synspunkter må lyttes til. De skal få si sin mening og bli hørt. Barn og ungdom skal sikres innflytelse i saker som påvirker deres liv. Det må jobbes videre for å sikre alle unge muligheten til å delta i politikk og samfunnsliv.

FORSKNING OG KUNNSKAPSUTVIKLING

Å bruke kunnskap fra forskning om barn og unge er en forutsetning for å sikre gode oppvekst- og levekår. Forskning skal framskaffe kunnskap om hvordan samfunnsendringer påvirker barn og ungdoms oppvekst- og levekår, og gi et godt grunnlag for politiske og faglige beslutninger. Forskning er viktig for alt barne- og ungdomsarbeid – både offentlig og frivillig engasjement. Innsatsen må favne grunnforskning, oppdragsforskning og utviklingsarbeid for å ivareta behovene.

Det er avgjørende at alle som har ansvar for barn og ungdoms oppvekstmiljø, enten det er på statlig, regionalt eller kommunalt nivå, får anledning til å nyttiggjøre seg forskningskunnskap i sitt arbeid. En forutsetning for at forskningen skal ha samfunnsmessig betydning, er at resultatene fra forskningen når bredt ut.

Regjeringen ser det som viktig å ivareta og utvikle et langsiktig perspektiv på forskning om barn og ungdom. En rekke departement og direktorat gir støtte til barne- og ungdomsforskning. Det gis støtte til programvirksomheten innenfor Norges forskningsråd, og direkte støtte til enkeltprosjekt, evalueringer og utviklingsarbeid. Videre gis det støtte til utvikling av statistikk om barn og ungdom, som er nyttig for arbeidet i kommuner, fylker og andre.

Regjeringen vil også i 2015 stimulere til en bred barne- og ungdomsforskning gjennom forskningsbevilgninger og gjennom kontakt og dialog med forskningsmiljøene. Regjeringen har utarbeidet en langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2015-2024. Her omtales bl.a. hvordan forskningsbasert kunnskap kan gjøre de offentlige velferds-, helse- og omsorgstjenester bedre og mer effektive.

Mer informasjon

• www.forskningsradet.no
• www.forskning.no
• www.ssb.no/barnogunge

BARN OG UNGES RETTIGHETER

FNs konvensjon om barnets rettigheter ble inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven i 2003. Konvensjonen gjelder som norsk lov og skal ha forrang dersom det oppstår motstrid med annen norsk lovgivning. Regjeringen jobber aktivt med å sikre og styrke barns rettigheter.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har et overvåkings- og pådriveransvar når det gjelder implementering av barnekonvensjonen. Regjeringen sikrer også barns rettigheter gjennom barneombudsordningen og opplæring om menneskerettigheter i skolen.

FNS KONVENSJON OM BARNETS RETTIGHETER

FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Konvensjonen inneholder følgende hovedprinsipper:

• hensynet til barnets beste
• barnets rett til medbestemmelse
• barnets rett til ikke-diskriminering
• barnets rett til liv, overlevelse og optimal utvikling

Dette innebærer:

• rett til helsetilbud
• rett til omsorg og beskyttelse
• rett til sosial trygghet og tilstrekkelig levestandard
• rett til utdanning
• rett til hvile og fritid

Barnets menneskerettigheter, slik de er uttrykt i barnekonvensjonen, skal prege og gjennomsyre alle beslutninger og all offentlig virksomhet.

Barnekonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 20. november 1989. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991, og har dermed en folkerettslig forpliktelse til å oppfylle alle bestemmelsene i konvensjonen. Barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk rett i 2003, og har forrang dersom det oppstår motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Gjennom inkorporeringen har konvensjonen fått en sterk stilling i norsk rett. Ved å gjøre barnekonvensjonen til en del av den nasjonale retten, har staten også sikret at alle myndigheter, enkeltpersoner og organisasjoner er direkte forpliktet av konvensjonens bestemmelser.

Som følge av ratifiseringen må Norge rapportere til FN jevnlig om vår oppfølging av konvensjonen. Norges 5. rapport skal sendes til FNs barnekomite i 2016. Arbeidet med utarbeidelse av rapporten vil starte i 2015.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har et overvåkings- og pådriveransvar når det gjelder implementeringen av FNs barnekonvensjon. Det er blant annet etablert et kontaktforum mellom departementene for løpende samarbeid om oppfølging av konvensjonen.

I 2011 ble den tredje tilleggsprotokollen som gjelder en individklageordning for barnekonvensjonen vedtatt ved konsensus i FN.  I juni 2013 forelå en utredning om konsekvenser for Norge ved tilslutning til individklageordningen. Hovedkonklusjonen er at klageordningen ikke vil ha dramatiske konsekvenser, men kan innskrenke myndighetenes handlingsrom noe.

Regjeringen vil blant annet vurdere spørsmålet om ratifikasjon av individklageordningen til barnekonvensjonen sammen med spørsmålet om ratifikasjon av tilleggsprotokollene til FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

For de land som har ratifisert den nye individklageordningen kan barnekomiteen ta stilling til om barnekonvensjonen er brutt i konkrete tilfeller. For Norge kan spørsmål om brudd bli omfattet av komiteens merknader til Norge. Komiteen avgir også generelle merknader (general comments) om utvalgte tema. Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg behandler også i dag enkeltsaker som berører barn i Norge. EMDs avgjørelser er rettslig bindende for Norge.

Mer informasjon

• FNs barnekonvensjon – fra visjon til kommunal virkelighet, Q–1078 B
• Plakat med informasjon beregnet på barn og ungdom, Q–1095 B (bokmål), Q–1095 N (nynorsk) og Q–1095 S (samisk)
• Hefte med selve konvensjonsteksten og tilleggsprotokollene, Q–0648 B (bokmål), Q–0648 N (nynorsk), og Q–0648 S (samisk)
• Norges første rapport til FN om barnekonvensjonen, Q–0827 B (bokmål), Q–0827 E (engelsk)
• Norges andre, tredje og fjerde rapport, avsluttende merknader fra FNs komité for barns rettigheter til Norges rapporter og informasjon om FNs Spesialsesjon om barn, www.regjeringen.no/bld www.unicef.no
• Generelle kommentarer fra FNs barnekomité til konvensjonen om barnets rettigheter (norsk og engelsk versjon), www.regjeringen.no/bld
• Barn og unge rapporterer til FN om rettighetene sine – vedlegg til Norges fjerde rapport om barnekonvensjonen, av Mona Sandbæk og Jona Hafdis Einarsson – Nova-rapport nr. 2/08
• Barnets rettigheter på barnets premisser – utfordringer i møtet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett, av Karl Harald Søvig, UiB, Det juridiske fakultets skriftserie nr. 115
• En kartlegging av opplæringstilbud om barnekonvensjonen i aktuelle utdanninger – av Simon Innvær mfl. HiO-rapport 2009 nr. 20.
• Oppfølging av avsluttende merknader fra FNs barnekomité av januar 2010. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet juni 2011. www.regjeringen.no/bld

MENNESKERETTIGHETER I OPPLÆRINGEN

Kunnskapsdepartementet

Opplæring i menneskerettighetene er forankret i læreplan-verkets generelle del som skisserer den verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige overbygningen for grunnskole og videregående opplæring (grunnopplæringen). Menneskerettigheter er også forankret i læreplaner for fag i Kunnskapsløftet. Barnehagen skal i henhold til formålsparagrafen bygge på grunnleggende verdier som blant annet er forankret i menneskerettighetene.

Det Europeiske Wergelandsenteret er et europeisk ressurssenter for opplæring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap. Senteret skal blant annet tilby etter- og videreutdanning for lærere og lærerutdannere om interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap for alle landene i Europarådet. Senteret har som målsetning å fungere som en brobygger som kan hjelpe lærere, lærerutdannere og andre aktører å sette politiske målsetninger ut i livet.

Dembra – (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) – er et opplæringstilbud for skoler til støtte i arbeidet mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Målgruppen er skoleledere, lærere og elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, hvor tyngdepunktet ligger på ungdomsskolen. Dembra er utviklet ut fra erkjennelsen av at en demokratisk kultur basert på deltakelse og kritisk tenkning gir den beste forebyggingen av holdninger som truer demokratiet. Tilbudet gir skoler redskaper for forebygging, og det støtter lærere og skoleledere til å sette i gang lokale prosesser som svarer på skolenes behov. Dembra er utviklet av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i samarbeid med Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC) og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), ved  UiO. Piloten varer ut 2015. Fra 2016 starter en prosess med nasjonal spredning av læringsressursene utviklet i pilotperioden.

Mer informasjon

• www.udir.no
• www.theewc.org

RETTIGHETER I ARBEIDSLIVET

Arbeids- og sosialdepartementet

Både arbeidsmiljøloven og forskriften om organisering, ledelse og medvirkning har et eget kapittel om arbeid av barn og ungdom. Disse gir regler om vern av unge personer på arbeidsplassen. Hovedregelen er at barnearbeid er forbudt. Under forutsetning av at arbeidet ikke påvirker barnets sikkerhet, helse eller utvikling på en uheldig måte, og ikke går utover skolegang, kan barn som har fylt 13 år likevel utføre lett arbeid. På samme vilkår kan barn som har fylt 14 år være i arbeid som ledd i barnets skolegang/praktiske yrkesorientering. Barn under 15 år, eller som er skolepliktige, kan utføre kulturelt, kunstnerisk, sportslig eller reklamemessig arbeid. Foreldrene må samtykke før skolepliktige barn eller barn under 15 år settes til arbeid.

Økt arbeidsmiljøkunnskap hos unge arbeidstakere

Det er nødvendig at unge arbeidstakere og deres arbeidsgivere har kunnskap om arbeidsmiljøregelverket for å sikre at unge arbeidstakere får en god start på arbeidslivet, for å forebygge og hindre utstøtning, og å etablere en forebyggende kultur som kan bidra til å forbedre arbeidslivsstandarden på sikt. Arbeidstilsynet har samarbeidet med Skatteetaten om undervisningsopplegget «Spleiselaget», som når ut til i overkant av 40 000 skoleelever hvert år med informasjon om viktige rettigheter og plikter i arbeidslivet.

Arbeidstilsynets satsing «ny i arbeidslivet» (2013-2016) rettes blant annet mot unge under opplæring, arbeidstakere som er yngre enn 25 år og deres arbeidsgivere. Mål for satsingen er et unge arbeidstakere skal ha kunnskap om arbeidslivets regler (rettigheter og plikter) og sentrale betingelser for et godt arbeidsmiljø, samt at arbeidsgiver skal ha kunnskap om hva det innebærer å ha ansvar for unge arbeidstakere og følge arbeidsmiljølovens krav.

I 2014 ble det gjennomført 393 tilsyn med virksomheter som har unge arbeidstakere, i disse tilsynene har fokuset vært grunnleggende sentrale organisatoriske arbeidsbetingelser relatert til arbeidstid, arbeidskontrakt og risikovurdering. Informasjon og veiledning har også vært en del av tilsynene. Tema har vært opplæring, medvirkning og risikoforståelse, grunnleggende organisatoriske faktorer, herunder arbeidskontrakter og dets innhold og arbeidstid og pauser.

Arbeidstilsynet erfarer at arbeidsgiverne ofte ikke er kjent med de spesielle bestemmelsene som gjelder for unge i arbeidsmiljøloven kapittel 11 og i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning i kap. 12. Manglende kunnskap om at det skal foretas egen risikovurdering for de under 18 år er gjentagende funn, og at det finnes særlige regler for arbeidstakere under 18 år er et tema som virksomhetene bør settes seg bedre inn i. Arbeidstilsynets satsing har bidratt til en bevisstgjøring av hvilke krav arbeidsgivere som sysselsetter unge arbeidstakere må forholde seg til, og de virksomhetene som har fått pålegg har vist vilje til å gjennomføre disse og dermed er arbeidsmiljøet til unge blitt styrket.

Regjeringen ønsker å fortsette denne satsingen i 2015 og viderefører derfor styrkingen på 12 mill. kroner fra 2014.

Mer informasjon

• www.lovdata.no (Kapittel 12 i forskrift nr 1355 om arbeid av barn og ungdom av 6. desember 2011, FOR-2011-12-06-1355)
• www.arbeidstilsynet.no/ung
• www.regelhjelp.no
• www.arbeidskontrakt.no
• Arbeidstilsynets svartjeneste tlf 815 48 222

BARNEOMBUDET

Tabell: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

kap. 850 (i 1000 kroner):
Regnskap 2013:	Saldert budsjett 2014:	Saldert budsjett 2015:
14 430	13 812	13 607

Barneombudet er et uavhengig, selvstendig og partipolitisk nøytralt organ, opprettet gjennom en egen lov (lov om barneombud av 6. mars 1981 nr. 5). Barneombudets hovedoppgave er å fremme barns interesser overfor det offentlige og private og å følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår. Barneombudets faglige hovedvekt er i 2014-2015 bruk av tvang og makt mot barn. Barneombudet vil også starte arbeid med å se nærmere på rettigheter for barn med funksjonsnedsettelser i 2015.  Barneombudet vil promotere og arbeide for å få gjennomslag for våre anbefalinger om tiltak for å redusere vold mot barn gjennom hele 2015. Barneombudet vil også i 2015 reise rundt i landet med prosjekt «barneombuss», hvor barn og unge informeres om barnekonvensjonen og Barneombudet. Ombudet vil fortsette arbeidet med psykososialt skolemiljø, og arbeide internasjonalt  for å promotere barns rettigheter og barneombudsliknende institusjoner.

Mer informasjon

• www.barneombudet.no