EØS-midlene: Årsrapport 2015-16
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 15.06.2016
– Det krever liten innsats fra meg, men betyr mye for dem vi hjelper, sier George Maragoudakis. Han er tolk i den nye asylforvaltningen i Hellas som er bygget opp med norsk støtte gjennom EØS-midlene.
Maragoudakis preger forsiden av årsrapporten for EØS-midlene 2015-16. En del av rapporten viser resultatene som er oppnådd for å styrke kapasiteten til å håndtere migrasjonsutfordringene i Europa og til å sikre Europas yttergrenser.
Bestill: Få trykt eksemplar gratis i posten
I Hellas er om lag 30 prosent av alle mottaksplasser for enslige mindreårige asylsøkere og andre sårbare grupper finansiert gjennom EØS-midlene. Og lederen for den greske asylforvaltningen sier de ikke kunne ha fortsatt sin virksomhet uten den norske støtten.
Les mer: Hva er EØS-midlene?
– Norge løser ikke migrasjonsutfordringene i Hellas eller i andre europeiske land alene. Men regjeringen vil gå i dialog med mottakerland om å bruke mer av EØS-midlene på dette feltet i årene fremover, sier EØS/EU-minister Elisabeth Aspaker.
Forskning
Forskning og utvikling står sentralt for å gjøre Europa mer konkurransedyktig og attraktiv for investeringer. Visste du at Norge og Polen gjennom EØS-midlene har etablert det største bilaterale forskningsprogrammet i Europa?
Det er opprettet forskningsprogrammer i sju land hvor til sammen 130 norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner deltar i prosjekter. Så langt har dette ført til 207 internasjonalt publiserte artikler om resultatene som er oppnådd.
– Forskningsprogrammene gir norske forskere internasjonal erfaring. Nettverkene og kontaktene som skapes, legger også grunnlaget for videre samarbeid i prosjekter utenfor EØS-midlene, som for eksempel EUs forskningsprogram Horisont 2020 hvor Norge deltar, sier Aspaker.
Samarbeid
Å styrke forbindelsene mellom Norge og hvert mottakerland er en av de overordnede målsettingene for EØS-midlene. Årsrapporten for 2015-16 viser bredden i dette samarbeidet.
20 norske offentlige institusjoner, underliggende etater og selskaper deltar i gjennomføringen av til sammen 77 programmer i mottakerlandene. Dette inkluderer Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Utlendingsdirektoratet. Helsedirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet med flere (se fullstendig oversikt på side 110 i årsrapporten).
De norske programpartnerne har styrket samarbeidet med tilsvarende organisasjoner i mottakerlandene, og lagt til rette for norsk deltakelse i prosjekter. Over 1660 prosjekter under de ulike programmene gjennomføres med norske partnere (se side 47 for flere detaljer).
Utover resultatene som skapes i programmene og prosjektene, viser rapporten at EØS-midlene også påvirker deltakernes oppfatning av hverandre på en positiv måte. Over 70 prosent sier samarbeidet har bidratt i stor eller svært stor grad til økt kunnskap og forståelse om hverandres kultur og samfunn.
– Den bilaterale målsettingen for EØS-midlene representerer en unik mulighet for norske aktører. Samarbeid på tvers av landegrensene i Europa kommer til å bli enda viktigere i årene fremover. Vi skal fortsette å legge til rette for slikt samarbeid, sier Aspaker.