Norsk ekspert jobber med regional utvikling i EU

– Jobben min handler om å ha oversikt over hva vi bruker penger på fra EU-siden og gjennom EØS-midlene; å unngå overlapp og prøve å se hvor vi kan skape synergier og spille hverandre gode, sier Astrid Solhaug.

Høsten 2017 startet hun i Europakommisjonens generaldirektorat for regionalt samarbeid, som jobber for utviklingen av regionene i EU. De er også ansvarlig for for oppfølging av EØS-midlene, som er Norge og Efta-landene Island og Liechtensteins økonomiske bidrag til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Gjennom EØS-avtalen får EØS-/Efta-landene mulighet til å låne ut egne nasjonale eksperter fra forvaltningen i Norge til å arbeide i Europakommisjonen eller i EUs byråer.

– Formålet med EØS-midlene er mye av det samme som EUs midler til sosial utjevning mellom regionene. Men med EØS-midlene har vi litt større fleksibilitet i hvordan pengene brukes og kan sette litt andre rammer enn man kan fra EU-siden. For eksempel blir EUs midler fordelt til det enkelte medlemslands myndigheter, mens for EØS-midlene er det en forutsetning at noen av midlene går direkte til sivilt samfunn uten at de fordeles via nasjonale myndigheter, sier Solhaug.

EUs regionale fond utgjør like under en tredel av EUs totale budsjett. I EUs budsjett for 2018 vil nærmere 55 milliarder euro gå til regional utvikling. Pengene går til alt fra forskning og infrastruktur til støtte til nyetablerte bedrifter, tilpasninger til klimaendringer og sosial inkludering.

Forbereder seg på budsjettkutt

Ettersom nesten en tredel av EUs budsjett går til regional utvikling, vil Storbritannias utmeldelse av EU merkes på hvor mye penger det vil være til overføringer i fremtiden. Storbritannia er en av de største bidragsyterne til EUs budsjett, og når EUs neste langtidsbudsjett skal legges frem i mai i år, må Europakommisjonen forberede seg på eventuelle kutt. Det er en aktuell problemstilling Solhaug erfarer i det daglige.

Les mer: Nasjonal ekspert Shahzad Ali

– Alle direktoratene i Europakommisjonen har fått beskjed om å ta utgangspunkt i budsjettkutt, så får vi se om kuttene blir fordelt over hele linjen eller om det skal prioriteres annerledes. Så det er absolutt mye snakk om penger om dagen, sier Solhaug.

Omtrent samtidig som budsjettforslaget legges frem skal også generaldirektoratet legge frem forslag om utjevnings- og regionalpolitikken for den neste syvårsperioden fra 2020.

– Hverdagen er preget av mange interessante diskusjoner om hvordan politikken skal utvikles fremover, og hva som skal være prioritetene. Dette er absolutt en spennende tid å komme inn i kommisjonen på, sier Solhaug.  

Fra EU-delegasjonen til EU

Solhaug har gått gradene fra Justisdepartementet til den norske EU-delegasjonen og videre til Europakommisjonen. Men Europakommisjonen er ikke helt fremmed for Solhaug; hun jobbet der i fem måneder som hospitant i 2012, den gang i kabinettet til den svenske kommissæren for innenrikssaker, Cecilia Malmström. Året etter fikk Solhaug stillingen som justisråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, hvor hun hadde ansvar for å følge opp Norges samarbeid med EU på justisfeltet.

 – Etter å ha jobbet litt med EU hjemmefra og representert Norge som justisråd ved EU-delegasjonen, er det veldig gøy å være på innsiden i Europakommisjonen og få enda et nytt perspektiv på EUs arbeid, forteller Solhaug.

Regionale utfordringer

Arbeidsdagene går med til mye møtevirksomhet og å lese seg opp på ulike rapporter om regional utvikling. Jobben innebærer også en god del reising til EUs medlemsland – særlig de landene som også mottar EØS-midler.

– Jeg har vært i Latvia og Litauen og sett hvordan de jobber mot svindel og korrupsjon i håndtering av EU-midler. Så har jeg vært i Romania for å diskutere åpenhet og transparens. I DG Regio opererer vi vel så mye regionalt som nasjonalt, og det gjør at vi får en helt spesiell kontakt med det som skjer på bakkenivå gjennom å møte lokale aktører, forteller hun.

Les mer: Nasjonal ekspert Nicolay Paus

Europakommisjonen får innspill fra flere hold når de skal komme med forslag til ny politikk: medlemslandene, forskere og organisasjoner som forsøker å påvirke med sine synspunkt. Det er nærmere 30.000 ansatte i Europakommisjonen i Brussel, og ifølge Solhaug er det ikke så mystisk og lukket for omverdenen som man skulle tro.

– Det kan virke litt stort og ugjennomtrengelig, men døren er alltid åpen. Det er alltid lett å ta kontakt, stille spørsmål og ha en diskusjon. Hvis noen ber om et møte, tar vi oss god tid til å høre på hva de har å si. Jeg er også blitt imponert over hvor flinke de er til å hente inn forskere og eksperter på ulike områder og legge til rette for faglige diskusjoner og kunnskapsbasert politikkutvikling, forteller Solhaug.

Hun forteller at erfaringene fra de fire årene ved EU-delegasjonen har kommet godt med, og at Europakommisjonen er opptatt av å høste kunnskap og erfaringer fra sine ansatte fra tredjeland.

– Jeg har blitt tatt veldig godt imot og merker ikke noen forskjellsbehandling selv om jeg er fra Norge. Jeg får mye spørsmål om hvordan EØS-/Efta-landene jobber med EØS-midlene og om samarbeidet mellom Norge og EU generelt. Det er positivt at de ser at også vi har noe å bidra med. Ikke bare med tanke på penger, men også ekspertise og erfaringer de kan dra nytte av, sier Solhaug.