Historisk arkiv

Jobber for internasjonalt samarbeid mot plastforsøpling

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Europakommisjonen jobber med å få land i hele verden med på en bindende global avtale for å stoppe spredning av plast i miljøet. Christoffer Vestli fra Norge bidrar i arbeidet som nasjonal ekspert i EUs generaldirektorat for miljø.

Christoffer Vestli jobber i EUs generaldirektorat for miljø.
Christoffer Vestli jobber i EUs generaldirektorat for miljø. Foto: Norges delegasjon til EU

– Verden produserer 20 ganger mer plast i dag enn på 60-tallet, men alt for lite brukes om igjen eller gjenvinnes til nye produkter. Over åtte millioner tonn plast havner faktisk i havet hvert eneste år. Fortsetter vi sånn, vil tilførselen av plast i havet tredobles innen 2040. Det er et tap for både miljøet og for verdensøkonomien, sier Christoffer Vestli.

Vestli er en av 40 norske nasjonale eksperter som arbeider i EUs institusjoner. I kommisjonens generaldirektorat for miljø, DG Environment, jobber han med kommisjonens internasjonale enhet for å finne gode løsninger på plastkrisen.

Sikrer forpliktelser gjennom FN-samarbeid

I 2017 ble FNs medlemsland enige om å stoppe tilførselen av plast i havet. For å nå dette målet, vil EU at landene forplikter seg gjennom en ny, bindende global avtale, som skal forplikte FNs medlemsland til å løse problemet. Ifølge Vestli har mer enn 100 medlemsland i FN uttrykt støtte til en slik avtale så langt.

Vestlis hverdag i kommisjonen går blant annet ut på å utforske hva andre myndigheter og organisasjoner mener kan være gode løsninger på plastutfordringene vi står overfor.

– Gjennom denne kontakten bygger vi allianser og sikrer støtte fra viktige land. Det er på mange måter et slags påvirkningsarbeid for å få med land i hele verden til å samles om én og samme retning for å løse plastkrisen, sier Vestli.

På FNs miljøforsamling i februar 2022 er målet å få et mandat til å starte arbeidet med en global plastavtale.

– Akkurat nå forbereder vi oss til forhandlingene på FNs miljøforsamling, der målet er å få et mandat til å starte arbeidet med avtalen. Får vi til det, er det en svært viktig milepæl, sier Vestli.

Forhandlingene er imidlertid på overtid. På grunn av covid-19-pandemien er FNs femte miljøforsamling delt i to. Landene møttes til første del 22. og 23. februar, men selve forhandlingene er utsatt til februar 2022.

Plast i en sirkulær økonomi

Vestli forteller at EU i flere år har hatt et offensivt arbeid med plast. Han viser blant annet til plaststrategien som ble vedtatt i 2018 og ambisjonene EU har i den nye handlingsplanen for en sirkulær økonomi, som ble vedtatt i fjor.

– Vi står ved et slags veiskille hvor vi vinker farvel til et lineært bruk-og-kast-samfunn og går over til en sirkulær økonomi, sier Vestli.

Han forklarer videre at en smartere bruk av plast handler om mye mer enn hvordan man samler inn og avfallsbehandler plasten, men at tiltak i hele plastens verdikjede er nødvendig.

– EUs virkemidler innebærer blant annet strenge krav og insentiver for å fremme bedre design, produksjon og forbruk, slik at plasten kan forbli i økonomien lengst mulig. Samtidig trengs målrettede tiltak for å redusere unødvendig bruk av engangsartikler i plast, og tiltak som bidrar til å fase ut farlige stoffer, noe EU-kommisjonen adresserer i sin kjemikaliestrategi, sier Vestli.

Vestli har tatt med seg en beholder med små plastbiter som enkelt illustrerer hva som menes med en sirkulær økonomi for plast.

– Dette er en gammel drikkeflaske, som er vasket og kvernet opp, før det går inn i ny plastproduksjon, forklarer han.

De små plastbitene i beholderen kan dermed bli til en ny plastflaske, laget av gjenvunnet materiale.

– Det er en såkalt sekundær råvare. Problemet med den er at den som oftest er langt dyrere enn ny plast. Markedene for sekundære råvarer må derfor stimuleres med et bredt sett av virkemidler, mener Vestli.

I tillegg til ressurseffektivisering, bidrar overgangen til en sirkulær økonomi at vi tar bedre vare på det biologiske mangfoldet og reduserer klimagassutslipp, parallelt med en positiv effekt på økonomien, ifølge Vestli. Dette er sentralt i EUs såkalte «grønne giv».

– Men endringen må skje globalt, ikke bare i EU eller i utvalgte land. Skal vi lykkes, trenger vi en global sirkulær økonomi for plast, og da må landene forplikte seg, sier Vestli.

Små plastbiter kan bli til en 100 prosent resirkulert drikkeflaske.
De små plastbitene til venstre kan bli til en 100 prosent resirkulert drikkeflaske. Foto: Norges delegasjon til EU

Les mer om nasjonale eksperter her.