Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Aftenposten, 11. mars

Manglende tilgang på metoder skal ikke stå i veien i kampen mot alvorlig kriminalitet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Alvorlige saker som overgrepsbilder av barn og grov menneskesmugling øker stadig. Behovet for bedre tvangsmidler er prekært.

Kriminalitets- og trusselbildet i Norge er endret. Terrorfaren har økt betraktelig siden 2005, da politiets såkalte skjulte metoder sist ble styrket.

Samtidig brer annen alvorlig og organisert kriminalitet om seg.

Slik kriminalitet er egnet til å true stabiliteten i samfunnet vårt.

Med dette som bakteppe, la regjeringen derfor fredag frem forslag til lovendringer som skal gi politiet større mulighet til å beskytte borgerne, gjennom bedre virkemidler i kampen mot alvorlig kriminalitet.

Den største foreslåtte endringen er at regjeringen vil innføre ett nytt selvstendig tvangsmiddel: Dataavlesing.

Dette har vært etterlyst av politiet og PST lenge, fordi de eksisterende skjulte tvangsmidlene har tapt effekt som følge av den teknologiske utviklingen og bruken av kryptering.

Det er derfor et stort behov for effektiv tilgang til kommunisert og elektronisk lagret informasjon, og dette vil regjeringen nå dekke gjennom adgangen til dataavlesing.

Strenge vilkår må oppfylles

Politiets metoder må alltid avveies mot personvernhensyn. Lovforslaget balanserer derfor hensynet til rettssikkerhet og privatliv mot hensynet til samfunnssikkerhet og kriminalitetsbekjempelse.

Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser setter klare rammer for hva myndighetene kan tillate seg av inngrep i den enkeltes private sfære. De forholder vi oss til.

Det er strenge grunnvilkår som må oppfylles, for at politiet skal bruke skjulte metoder, og vi foreslår ikke nevneverdige endringer i disse rammene.

Hovedregelen for bruk av kommunikasjonsavlytting og dataavlesing er en strafferamme på minst ti år, med noen særlige unntak for spesielt alvorlig eller krenkende kriminalitet.

I tillegg skal all bruk av skjulte tvangsmidler forhåndsgodkjennes av domstolene, med mindre det er et ekstremt hasteaspekt ved saken.

Da skal domstolen vurdere saken senest etter 24 timer.

Ved bruk av blant annet kommunikasjonsavlytting og dataavlesing skal det i tillegg oppnevnes en særskilt advokat for å ivareta den mistenktes rettigheter ved domstolens behandling av saken.

Utvidet adgang til avlytting og ransaking

Alvorlige saker om overgrepsbilder av barn, grov menneskesmugling, menneskehandel og frihetsberøvelse øker stadig.

Dette er saker som tradisjonelt byr på etterforskningsmessige utfordringer, og behovet for bedre tvangsmidler er prekært.

Adgangen til kommunikasjonsavlytting og hemmelig ransaking foreslås derfor utvidet til slike saker. Det samme gjelder for saker om oppfordring, rekruttering og opplæring til terrorhandlinger.

Her tvinger behovet for flere og utvidede politimetoder seg frem på grunn av bevisvansker og de alvorlige konsekvensene lovbruddet kan lede til.

Videre åpnes det for bruk av romavlytting ved etterforskning avdrap, uavhengig av om dette er begått som ledd i organisert kriminalitet eller for å hindre vitnemål i retten.

Manglende metodetilgang skal følgelig ikke stå i veien for oppklaring av en slik uopprettelig krenkelse.

Forslaget innebærer også at adgangen til skjult kameraovervåking utvides til å gjelde overvåking mot privat sted (inngangsparti) og på privat sted (bod eller loft), men ikke beboelsesrom.

Dette vil effektivisere annen tvangsmiddelbruk og enklere avdekke blant annet lagring av våpen og narkotika.

Vi klarer å balansere hensynene

Med det endrede trusselbildet som bakteppe, er det viktig at PST sikres tilstrekkelige virkemidler.

Hastekompetansen til PST- sjefen foreslås derfor utvidet til å gjelde forebygging av terrorhandlinger, men i slike saker skal domstolen etterprøve beslutningen innen 24 timer.

Tvangsmidler skal også kunne benyttes for å forebygge ulovlig befatning med masseødeleggelsesvåpen, der skadepotensialet er meget stort.

Når vi foreslår å åpne for en viss utvidelse av metodebruk og en helt ny metode, må vi også sikre at kontrolltiltakene styrkes.

Derfor vil vi styrke Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll vesentlig og gi dem en reell mulighet til bedre oppfølging og kontroll av politiets metodebruk. EOS-utvalget, som er Stortingets kontrollutvalg, vil fortsette kontrollen av PSTs metodebruk.

I tillegg mener regjeringen det er viktig å løfte personvernet frem på mer generell basis.

Derfor arbeider vi på tvers av flere departementer med ulike tiltak for å styrke personvernet og vil følge dette opp i regjeringen.

Med dette lovforslaget mener regjeringen at vi har balansert hensynet til borgernes trygghet og politiets behov for metoder på den ene siden, godt opp mot mistenktes rett til privatliv på den andre siden.

Utvidelse av slike metoder er ikke overvåking i stor skala, men målrettede informasjonsinnhentingstiltak mot personer det er grunn til å mistenke for alvorlig kriminalitet.

Til toppen