Historisk arkiv

Et tryggere Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Mye har forandret seg siden 22. juli 2011 innen terrorbekjempelse og beredskapsarbeid. Regjeringen har derfor ikke bare fulgt opp svakhetene avdekket av Gjørv-kommisjonen, men har i tillegg iverksatt en rekke andre tiltak for et tryggere Norge.

Gjørv-kommisjonen fremmet 31 anbefalinger etter terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya. Med regjeringens beslutninger fredag 1. september er alle anbefalingene nå fulgt opp. Ny bistandsinstruks, ny samfunnssikkerhetsinstruks og forslag til ny våpenlov er viktige skritt mot et enda tryggere Norge.

Norsk samfunnssikkerhet og beredskap er blitt vesentlig styrket de siste seks årene.

Regjeringen har siden 2013 gjort flere forenklinger og forbedringer og i dag trer ny bistandsinstruks i kraft, som vil føre til at noen av de viktigste ressursene vil finne hverandre raskt ved alvorlige hendelser. Instruksen innebærer en forenkling i hvordan bistandsanmodninger fra politiet til Forsvaret behandles. Politiet kan raskt få tilgang på Forsvarets ressurser. Dette svarer på en av Gjørv-kommisjonens viktigste anbefalinger.

En rekke andre tiltak bidrar til å styrke samarbeidet mellom politi og Forsvar i terrorberedskapen. Bell-helikoptrene har blitt satt på en times beredskap, Heimevernet har blitt styrket og spesialstyrkene står på nasjonal kontraterrorberedskap. Det øves mer målrettet på bistandsoperasjoner og dialogen mellom politiet og Forsvaret har blitt styrket. 

Både politiet og Forsvaret har iverksatt en rekke tiltak både før og etter Riksrevisjonens undersøkelse av objektsikring i 2015, slik at status for både objektplaner og øving på sikringen nå har blitt vesentlig bedre. I løpet av regjeringsperioden er det investert meget store summer i fysisk grunnsikring av skjermingsverdige objekter.

Regjeringen har etablert et program for å videreutvikle totalforsvaret og følge opp NATOs sju grunnleggende forventninger til motstandsdyktige kritiske samfunnsfunksjoner. De siste årene er det igangsatt en revitalisering av beredskapen for sivil støtte til Forsvaret i krise og væpnet konflikt, herunder også til allierte forsterkninger. 

I tillegg kommer Regjeringen i dag med et forslag til ny våpenlov. I lovforslaget er det foreslått å forby halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller for militæret eller politiet. Dette forbudet er foreslått å også skulle gjelde for allerede tildelte våpentillatelser og vil blant annet omfatte den våpenkategorien som ble benyttet til ugjerningen på Utøya 22. juli. Dette er også en oppfølging av Gjørv-rapporten. 

Regjeringen har i dag også fastsatt en ny instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet. Den skal styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og til å håndtere alvorlige hendelser. Kravene til departementene er tydeliggjort. Nye krav til oppfølging av funn fra øvelser og hendelser er innført, og justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle er skjerpet.

Samhandling er avgjørende. For å styrke samarbeidet mellom PST og E-tjenesten ble Felles kontraterrorsenter etablert i 2014.  Politiets situasjonssenter ble åpnet i fjor, PSTs nasjonale operasjonssenter i januar i år, og Felles cyberkoordineringssenter i mars i år. I høst avholdes også den nye nasjonale kontraterrorøvelsen Nordlys for første gang. Her er samhandling mellom politi og forsvar i sentrum. 

PST er i perioden 2014-2016 blitt styrket med nærmere 300 millioner kroner. Nye redningshelikoptre, til erstatning for dagens Sea King- flåte, skal leveres i perioden 2017-2020. Nasjonal prosedyre om nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold ble fastsatt i 2015. Alt innsatspersonell hadde gjennomgått opplæring pr. 1. juni 2016. 

Flere andre sentrale områder innen beredskap er vesentlig styrket siden regjeringens tiltredelse:

  • Politiet er styrket med 1882 flere stillinger. Av disse er 984 polititjenestefolk.
  • Nasjonale krav til politiets responstid for oppdrag som krever umiddelbar utrykning ble innført i 2015, og målinger viser at politiet oppfyller kravene.
  • Regjeringen investerer i tre nye politihelikoptre med større kapasitet, og det tas sikte på levering i løpet av 2019. Dette vil bidra til god helikopterstøtte til politiet.  
  • Beredskapstroppens budsjett er blitt vesentlig styrket.Dette har bidratt til at troppen har økt antall tjenestepersoner med 50 prosent siden 2013. Dette har gjort det enklere å ha en del av Beredskapstroppen tilgjengelig på fem minutter døgnet rundt. Sammen med det nye beredskapssenteret vil tiltakene sette politiets nasjonale beredskapsressurser i stand til å utøve en raskere respons og en mer koordinert innsats. 
  • Under ett år etter at Traavik-utvalgets NOU ble avgitt, la regjeringen i juni frem forslag til ny sikkerhetslov. Forslaget er tilpasset dagens trusselbilde, den teknologiske utviklingen og en samfunnsutvikling med stadig større gjensidige avhengigheter mellom ulike samfunnssektorer.

Mye er gjort. Men dette betyr ikke at jobben er sluttført, eller at vi ikke kan bli bedre. Det viktige arbeidet må fortsette.