Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Økt bruk av biomasse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Av: Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug

Innlegg på Regjeringens klimakonferanse, Oslo Rådhus.

Jeg vil ta for meg økt utnytting av fornybar biomasse fra landbruket, særlig skogen, i en omstilling til et lavutslippssamfunn.

Borregaard er et godt eksempel på en innovativ bedrift. 18 prosent av omsetningen til Borregaard kommer fra produkter som ikke fantes for 5 år siden.

Norsk tradisjonell skogindustri har slitt i en årrekke og det er fortsatt behov for omstilling i sektoren. Vi er i ferd med å bli en råvareeksportør. Det er ingen grunn til at vi skal være. Vi har store muligheter. Nesten alt som kan lages av olje kan også lages av fornybar biomasse. Norge har rikelig med råstoff, rikelig med ressurser og vi har rikelig med kunnskap og kompetanse til å kunne utnytte de ressursene vi har. Om noen år kan vi tenke oss at bioraffineri for eksempel kan erstatte oljeraffineri.

 Økt bruk av biomasse kan bidra til å nå tre av Regjeringens mål:

  • Å redusere klimagassutslippene
  • Å bidra til å skape arbeidsplasser spesielt i distrikts-Norge
  • Økt konkurransekraft i fastlands-Norge.

Derfor støtter Regjeringen opp om det arbeidet som nå gjøres. Forskningsrådets BIONÆR-programmer er viktig. Det samme er Innovasjon Norge, som både har et bioraffineringsprogram og et treprogram.

Det skjer veldig mye spennende. For eksempel er norsk skogindustri i dialog med Coca Cola, som har utviklet en ”plant bottle.” Det å bruke tre som erstatning for plast er veldig spennende. Et annet eksempel er Ford, som har utviklet en bil der de har erstattet interiørmaterialer med tre, gjennom samme teknologi som ”plant bottle.” Dette viser muligheter for et nytt stort marked, som Norge absolutt bør henge med i og ta sin del av.  

Norske skoger er viktig i klimasammenheng. Netto-opptaket av Co2 i norske skoger tilsvarer mer enn halvparten av de totale norske utslippene av klimagasser. Potensialet til å lagre mer Co2 er stort. Det samme gjelder for å skape arbeidsplasser og verdiskaping. Det er også bakgrunnen for at Regjeringen i sin plattform vil legge større vekt på klimapolitiske mål i forvaltningen av norske skoger.

I dag høstes gevinsten av det våre forfedre har gjort. Fra 1920 og fram til i dag økte tømmervolumet med 250 prosent. Økningen hva gjelder karbonlagring var på 900 millioner tonn Co2 som følge av dette. Men Norge er ikke gode nok til å utnytte potensialet. Det er et økende gap mellom tilvekst og hogst. Tilveksten har økt markant siden 1960, mens avvirkningen har vært stabil i denne perioden.

For å utnytte skogen bedre trengs en økt satsing på infrastruktur – skogsbilveier, tømmerterminaler og tømmerkaier. Det satser denne regjeringen på. I årets budsjett har vi fått til en økning med 30 prosent til skogsbilveier, en økning på 30 millioner kroner. Hvis vi skal klare å  ta ut dette råstoffet og utnytte det, så trengs en infrastrukur som gjør at vi kommer fram til tømmerstokken og får transportert den ut til markedet. Norge har den desidert laveste skogsbilveidekningen i Skandinavia. De beste områdene i Norge har halvparten så mye skogsbilvei som i Sverige. Det viser litt av den jobben vi har å gjøre.

Strategigruppen Skog 22 skal komme med en helhetlig strategi for å øke konkurransekraften i skogsektoren. Det viktigste er at næringen selv utvikler nye bruksområder.

Staten kan bidra med midler til forskning og innovasjon, og å bedre rammevillkårene for næringslivet generelt sett. Men det er en forutsening for å lykkes at vi greier å utvikle konkurransedyktige og lønnsomme produkter som overlever i et fritt marked på sikt.

Til toppen