Bærekraftig finansinering – Europakommisjonens regelverksforslag

• Europakommisjonen la 24. mai 2018 fram forslag til regelverk som skal fremme miljømessig bærekraftig finansiering. Følgende forslag til forordninger ble fremmet:
  • etablering av et rammeverk for bærekraftige investeringer, som skal gjøre det mulig å vurdere om en investering er miljømessig bærekraftig.
  • offentliggjøring om bærekraftige investeringer og bærekraftrisiko samt endring av EUs direktiv om pensjonskasser (IORP), som skal klargjøre hvordan risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og styring skal vurderes.
  • endring av EUs forordning om referanseverdier på finansområdet (ved vurdering av finansielle instrumenter/kontrakter/verdipapirfond) for å innføre referanseverdier for aktiviteter med lav eller positiv karboneffekt.
• Forslagene skal nå diskuteres i Rådet og Europaparlamentet.
• Europakommisjonen skal utarbeide detaljerte rettsakter under forordningene, som vil gi nærmere bestemmelser for disse vurderingene.

Bakgrunn

Bærekraftig finansiering er en prioritet i arbeidet fremover med EUs kapitalmarkedsunion, for å nå EUs mål om kutt i klimautslipp på 40 pst. innen 2030 og for bærekraftig vekst. For å nå målene i Paris-avtalen er det behov for om lag 180 mrd. euro i tilleggsinvesteringer hvert år. Finanssektoren vil spille en sentral rolle for å utløse de nødvendige tilleggsinvesteringene.

Basert på rapport fra en høynivågruppe presenterte Kommisjonen 8. mars 2018 en handlingsplan om finansiering av bærekraftig vekst. Planen omfatter 26 mulige tiltak, der oppfølgingen avhenger av kommende konsekvensanalyser. De aller fleste av tiltakene er av ikke-lovmessig karakter. Tiltakene skal sikre at finanssektoren bidrar til «grønne» investeringer og at det finansielle systemet er robust mot klimarelatert risiko. Handlingsplanen er omtalt i EU-delegasjonens Økonominytt nr. 3-2018.

Kommisjonen trekker frem at vi står overfor uforutsigbare konsekvenser av klimaendringer og uttømming av ressurser. Det er derfor behov for å handle raskt for å etablere en mer bærekraftig modell. Videre fremføres det at bærekraft og overgang til lavkarbonøkonomi, økt ressurseffektivitet og sirkulær økonomi står sentralt for å sikre EU langsiktig konkurransekraft.

Kommisjonen fremfører flere grunner for at finanssektoren bør involveres til gavn for jordkloden. For det første truer virkningen av klimaendringene allerede den finansielle stabiliteten og gir store tap som følge av naturkatastrofer (forsikringsutbetalinger på 110 milliarder euro i 2017). For det andre kan mange av investeringene som gjøres nå, ende opp som overflødige dersom vi reagerer for sent på global oppvarming. Kommisjonen trekker også frem at europeisk finanssektor med tiltakene kan bli ledende i verden på bærekraftig finansiering, samtidig som investeringene vil ha positiv virkning på økonomisk vekst og sysselsetting i Europa.

Europakommisjonens konkrete forslag

Kommisjonen fremmet 24. mai 2018 de første forslagene som oppfølging av handlingsplanen om finansiering av bærekraftig vekst. Disse omfatter 1) etablering av et ensartet klassifiseringssystem for miljømessig bærekraftige aktiviteter, 2) investorers plikter og offentliggjøring av informasjon og 3) etablering av nye referanseverdier for aktiviteter som gir lavt karbonutslipp og positiv karboneffekt.

Kommisjonens pressemelding, regelverksforslag mv. ligger her.

Ad 1) Klassifiseringssystem for miljømessig bærekraftige aktiviteter

-          Forslag til forordning om etablering av et rammeverk for å legge til rette for bærekraftige investeringer

Hovedelementet i forslaget er et klassifiseringssystem (taksonomi) med kriterier for å identifisere hvilke og i hvilken grad økonomiske aktiviteter kan bli vurdert som miljømessig bærekraftige. En økonomisk aktivitet må oppfylle minst ett av de seks EU-miljømålene som er angitt i forordningen for å vurderes som miljømessig bærekraftig: a) reduksjon av klimaendringer (climate change mitigation), b) klimatilpasning, c) bærekraftig bruk samt beskyttelse av vann og marine ressurser, d) overgang til en sirkulær økonomi, avfallsforebygging og materialgjenvinning, e) forebygging og kontroll av forurensning og f) beskyttelse av sunne økosystemer. I tillegg foreslås det et krav om at aktiviteten ikke kan forårsake alvorlig skade for noen av disse miljømålene. Forslaget inneholder en overordnet beskrivelse av hva som skal vurderes for hvert miljømål.

For å kvalifisere som miljømessig bærekraftige må de økonomiske aktivitetene oppfylle spesifikke tekniske screeningkriterier som utarbeides for hvert miljømål. Kommisjonen vil etablere slike screeningkriterier for hver type økonomisk aktivitet gjennom delegerte rettsakter på et senere tidspunkt. Disse vil blant annet måtte baseres på verifiserte vitenskapelige bevis. Dette arbeidet vil skje på grunnlag av råd fra en teknisk ekspertgruppe, Platform on sustainable finance, som Kommisjonen er i ferd med å nedsette.

Klassifiseringssystemet vil (når det er utviklet) bli brukt av finansmarkedsaktører som vil markedsføre finansielle produkter som miljømessig bærekraftige, og av tilsynsmyndighetene på EU-nivå og nasjonalt for å stille krav til slike markedsaktører. Markedsaktørene må offentliggjøre informasjon om kriteriene som er blitt brukt for å avgjøre investeringens miljømessige bærekraft. Det finnes ikke et harmonisert EU-system for vurdering av om investeringer er bærekraftige i miljømessig forstand i dag. Med det nye systemet reduseres dagens risiko for «grønnvasking» av investeringer som følge av at en rekke ulike systemer er innført i medlemslandene.

Ad 2) Investorers plikter og offentliggjøring av informasjon

-          Forslag til forordning om offentliggjøring om bærekraftige investeringer og bærekraftrisiko samt endring av direktiv (EU) 2016/2341 (IORP - pensjonskasser)

Kommisjonens forslag til forordning vil skape konsistens og klarhet i hvordan institusjonelle investorer, kapitalforvaltere, forsikringsselskaper og -distributører, pensjonskasser og investeringsrådgivere bør innarbeide ESG-risiko (risiko for miljø, sosiale forhold og styring) i investeringsbeslutnings- og rådgivningsprosessen. De konkrete kravene vil bli presisert i delegerte rettsakter på senere tidspunkter.

I tillegg foreslår Kommisjonen at kapitalforvaltere og institusjonelle investorer som markedsfører produkter eller tjenester som bærekraftige, må offentliggjøre hvordan de oppfyller forpliktelsene. Dette omfatter offentliggjøring av effekten på bærekraft og klima av deres produkter og porteføljer. På dette grunnlag vil investorer være bedre i stand til å fatte informerte investeringsbeslutninger. Åpenheten skal også motvirke "grønnvasking" og misvisende informasjon.

Ad 3) Etablering av referanseverdier for aktiviteter som gir lavt karbonutslipp og positiv karboneffekt

-          Forslag til forordning om endring av forordning (EU) 2016/1011 (referanseverdi-forordningen) for å opprette referanseverdier for lavkarbonutslipp og positiv karbon-effekt

Kommisjonen foreslår å endre referanseverdiforordningen for å opprette nye kategorier av referanseverdier for aktiviteter med lavt karbonutslipp og positiv karboneffekt. De nye standardene bør avspeile virksomhetenes CO₂-avtrykk og gi investorene flere opplysninger om en investeringsporteføljes CO₂-avtrykk.

Referanseverdien for lavkarbonutslipp vil være basert på en «avkarbonisert» standard-referanseverdi, mens referanseverdien for positiv karboneffekt vil muliggjøre at en investeringsportefølje blir mer i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2^oC.

Tilbydere av referanseverdier må offentliggjøre hvordan deres metode tar hensyn til ESG-faktorene. Tilbyderne må respektere EUs minimumsstandarder for utvikling av referanseverdier.

Delegerte rettsakter vil spesifisere minimumsstandardene og minimumsinnholdet i kravene til offentliggjøring.

Høring om endringer i delegerte rettsakter til MiFID og forsikringsdistribusjonsdirektivet

Kommisjonen iverksatte samtidig høring for å få innspill til hvordan man best kan ta hensyn til ESG-faktorer i rådgivingen som investeringsforetak og forsikringsdistributører tilbyr individuelle kunder. Formålet er å endre delegerte rettsakter til MiFID II og forsikringsdistribusjonsdirektivet slik at investeringsforetakene og forsikringsdistributørene blir pålagt å forhøre seg om kundenes preferanser mht. ESG, og deretter ta hensyn til dette i rådene de gir sine kunder.

Kommisjonens utkast til endringer i de delegerte rettsaktene ligger i «forslagspakken».

Høringsfristen er 21. juni i år.