EU vil redusere negative miljøeffekter fra engangsplast og fiskeriutstyr i plast

• Europakommisjonen la 28. mai fram forslag til direktiv som skal redusere negative miljøeffekter fra engangsplast som ofte ender som marin forsøpling på europeiske strender.
• Forslaget skal sikre positive effekter for helse og miljø, at forbrukerne får tilgang til mer bærekraftige produkter og til å fremme en sirkulær økonomi.
• Det foreslås at medlemslandene skal:
  • oppnå en signifikant reduksjon i bruk av engangs matbeholdere og kopper i plast
  • forby salg av engangsplast der det finnes alternativer til plast i produktene, dvs. for ørepinner, bestikk, fat, sugerør, rørepinner og ballongpinner
  • gi produsentene økt ansvar for sine produkter, også når de havner i miljøet, gjennom innføring av utvidet produsentansvar
• Direktivet skal også redusere mengden fiskeriutstyr i plast som ender som marin forsøpling, gjennom at landene skal innføre utvidet produsentansvar.
• Forslaget skal nå diskuteres i Rådet og Parlamentet.

Europakommisjonen la 28. mai 2018 fram forslag til et direktiv om reduksjon av effekten av enkelte plastprodukter på miljøet (COM(2018)340), anneks her, impact asessment her og her og staff working document her. Det er økende bekymring rundt miljø- og helseeffekter som følge av store og økende mengder plast i naturen, og Kommisjonens første-visepresident Timmermans viste under pressekonferansen til at det kan være mer plast enn fisk i havet i 2050 om utviklingen ikke snus.

Direktivet adresserer de ti engangs plastgjenstandene som hyppigst finnes på europeiske strender og fiskeriutstyr i plast, som til sammen utgjør 70% av plastgjenstandene på strendene. Forslaget skal bidra til reduserte negative effekter på miljøet, særlig vannmiljø/hav, og på menneskers helse. Det skal også fremme en sirkulær økonomi med innovative forretningsmodeller, produkter og materialer, og et velfungerende indre marked med konkurranse på like vilkår. Forslaget er en del av EUs oppfølging av strategien om plast i den sirkulære økonomien fra 16. januar 2018.

Kommisjonen foreslår at medlemslandene skal oppnå en signifikant reduksjon i bruk av engangs­plast som det er stort forbruk av og som ofte havner i miljøet. Det er foreslått at dette kravet skal gjelde engangs beholdere til mat («take-away») og kopper i plast (se detaljer i del A av direktivets anneks). Landene kan selv velge hvilke virkemidler som er mest effektive for å oppnå dette, f.eks. nasjonale reduksjonsmål, tiltak som sikrer forbrukerne tilgang til alternativer som kan brukes flere ganger og virkemidler som sikrer at engangsplast ikke gis ut gratis «at the point of sale». Kommisjonen kan utarbeide en rettsakt om beregning og verifikasjon av medlemslandenes reduksjon i bruk. Det presiseres at tiltakene ikke skal gå utover hensynet til mattrygghet.

For produkter der det er gode, tilgjengelige alternativer til bruk av plast, foreslår Kommisjonen at medlemslandene skal forby at produktene settes på markedet så lenge de er produsert av plast, men ikke produktene i seg selv.De foreslår krav om nasjonale forbud motfølgendeengangsplast; ørepinner, bestikk, tallerkener, sugerør, rørepinner for drikke og ballongpinner (se anneksets del B). Materialer som erstatter plast i slike produkter bør samsvare med mål om å forebygge og redusere miljøbelastningen og negative effekter på menneskers helse.

For å sikre insentiver for utvikling av mer bærekraftige produkter, økt materialgjenvinning, redusert forsøpling, finansiering av avfallshåndtering og for at forbrukerne skal få økt kunnskap om hvordan avfallet skal håndteres, foreslår Kommisjonen at medlemslandene skal innføre utvidede produsentansvarsordninger. De foreslår at dette kravet skal gjelde engangs engangs matbeholdere («take-away»), drikkevareemballasje, emballasje til chips og søtsaker, kopper inkl. lokk, tobakksprodukter (eks. sigaretter), våtservietter, ballonger og lette bæreposer i plast, se anneksets del E, og fiskeriutstyr som inneholder plast. Produsent/importør av disse produktene skal dekke kostnadene for håndtering av avfallet, inkludert for opprydning av forsøpling. For fiskeriutstyr skal produsent/importør dekke kostnader for håndtering av utstyr som er levert til havner eller andre mottakssteder, noe som skal øke insentivene for innlevering. For begge disse områdene skal kostnader for holdningsskapende arbeid også dekkes.

 For å sikre økt innsamling, tilgang til sekundære råvarer med høy kvalitet og redusert forsøpling foreslår Kommisjonen at medlemslandene skal sikre at 90 % av engangs plastflasker samles inn ved separat innsamling innen 2025. For å oppnå dette kan medlemslandene f.eks. innføre panteordninger eller innsamlingsmål for relevante produsentansvarsordninger.

For å oppnå mer bærekraftig forbruk og avfallshåndtering, foreslår Kommisjonen også at medlems­landene skal sikre tydelig merking av produkter. Dette skal giforbrukerne informasjon om avfallshåndtering, negative miljøeffekter ved forsøpling og annen uønsket avfallshåndtering (eks. om de kastes i toalettet), og om innhold av plast. Merkekravet foreslås for engangs bind, tamponger, våtservietter og ballonger i plast (se anneksets del D). Kommisjonen vil utarbeide nærmere bestemmelser om merking.

Forprodukter som ofte havner i naturen eller kastes i toalett/avløp foreslår Kommisjonen også at medlemslandene skal gjennomføre holdningsskapende arbeid ovenfor forbrukerne for engangsplast som er opplistet ianneksets del G.

Videre foreslås det at medlemslandene skal sikre at engangs drikkevareemballasje i plast skal designes og produseres på en måte som sikrer at korker/lokk i plast forblir festet til emballasjen under bruk. Europeiske standardiseringsorganisasjoner vil bes om å utarbeide standarder.

Kommisjonens forslag inneholder også en artikkel som skal bidra til å gjennomføre Århuskonvensjonens bestemmelser om tilgang til klage og domstolsprøving, som bl.a. skal sikre at innbyggere og NGOer kan be om juridisk gjennomgang av landenes beslutninger under direktivet.

Det foreslås at direktivet skal evalueres innen 6 år etter gjennomføring av direktivet. Det skal da bl.a. vurderes om det er behov for endringer i hvilken engangsplast som adresseres, og om det er mulig å innføre et bindende reduksjonsmål for produktene i del A av annekset.

Forslaget til rettsakt vil nå behandles i Rådet og Europaparlamentet. Det er håp om at endelig regelverk vil vedtas ila. det kommende året, dvs. inneværende mandatperiode.