Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgjevar: Utenriksdepartementet

OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv (i fulltekst OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper – anbefalinger for ansvarlig næringsliv i en global kontekst) er anbefalinger fra regjeringer til selskaper med internasjonal virksomhet . Målet er å fremme bærekraftig utvikling gjennom ansvarlig drift, handel og investeringer.

Om samfunnsansvar Retningslinjer og initiativer Verktøy

OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv kom allerede i 1976. Retningslinjene ble revidert i 2000 og oppdatert i 2011. Norge spilte en aktiv rolle i forhandlingene. Retningslinjene er en del av OECDs erklæring om internasjonale investeringer og flernasjonale selskaper.

Hva gjør OECDs retningslinjer spesielle?

Vi har en rekke frivillige initiativer for næringslivets samfunnsansvar (CSR). OECDs retningslinjer er enestående av fire grunner. Retningslinjene:

  • er bindende for statene som har vedtatt dem
  • dekker hele bredden av næringslivets samfunnsansvar
  • støttes av fagbevegelsen, næringslivet og sivilt samfunn
  • har et klageorgan

Dekker hele bredden

Det spesielle med OECDs retningslinjer er at 46 land har vedtatt retningslinjene. Statene er forpliktet til å fremme retningslinjene og etablere et ikke-rettslig klageorgan for retningslinjene.

I likhet med andre internasjonale retningslinjer som FNs Global Compact, FNs Prinsipper for ansvarlige investeringer og ISO 26000, bygger OECDs retningslinjer på internasjonalt anerkjente FN-standarder, og er frivillige for selskaper. OECDs retningslinjer dekker hele spekteret av samfunnsansvar, inkludert åpenhet og rapportering, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, korrupsjon, forbrukervern, skatt og konkurranse. Retningslinjene slår også fast at bedrifter forventes å vurdere, forebygge og håndtere brudd på menneskerettigheter, arbeidsrettigheter, miljøhensyn og korrupsjon i egen virksomhet og hos leverandører. Retningslinjene støttes av OECDs komiteer for fagbevegelsen (TUAC), næringslivet (BIAC)og sivilt samfunn (OECD Watch), representert i Norge gjennom henholdsvis LO, NHO og Forum for Utvikling og Miljø (ForUM).

Unik klageordning

Alle OECD-land har forpliktet seg til å fremme retningslinjene og til å opprette nasjonale kontaktpunkt som skal bidra til det. Kontaktpunktet er en ikke-rettslig klageordning, hvor selskaper klages inn for påstander om manglende etterlevelse av OECDs retningslinjer, som for eksempel menneskerettigheter, miljøskade og korrupsjon. Både organisasjoner, individer og selskaper kan klage til Kontaktpunktet. Kontaktpunktet er ingen juridisk instans, men legger til rette for dialog og kan, hvis det er relevant, komme med anbefalinger om hvordan et selskap kan etterleve retningslinjene bedre. Norges kontaktpunkt skal legge til rette for å løse klagesaker gjennom dialog med partene. Selskaper kan bli klaget inn i Norge eller i et land der forholdene det er konflikt om skal ha funnet sted.

Som en konkret oppfølging av St.meld. nr. 10 (Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi) er det norske kontaktpunktet fra 1. mars 2011 blitt styrket og gjort mer uavhengig. Det består av et sekretariat med to heltidsansatte og et ekspertpanel med fire medlemmer. Administrativt ligger Kontaktpunktet under Utenriksdepartementet. Det norske Kontaktpunktet er opprettet som et faglig upartisk rådgivende organ som skal bistå norske myndigheter i arbeidet med å fremme Retningslinjene og som skal bidra med råd og veiledning i enkeltsaker uavhengig av norske myndigheter. Kontaktpunktet er ikke et tilsyns- eller kontrollorgan. Prosedyren for de nasjonale kontaktpunktene, som spesifisert i Retningslinjene, skal legges til grunn for utøvelsen av arbeidet.

Mandatet til Kontaktpunktet

Utenriksdepartementet (UD) foretok en klargjøring av mandatet til Kontaktpunktet i juni 2014. Etter at Kontaktpunktet ble omorganisert i 2011, har det ikke foreligget noe slikt mandat utover prosedyrekapittelet i OECDs retningslinjer for kontaktpunktene samt utnevningsbrevet til leder og medlemmene i Kontaktpunktet.

Mandatet sier klart hva som er hovedoppgavene til Kontaktpunktet og noe om hvordan de skal gjennomføres. I tillegg er det bl.a. litt om oppnevnelse av medlemmer, om møtedeltakelse i OECD og administrasjon.  Det siste er viktig for å klargjøre det administrative forholdet overfor UD, som bevilger midler og som formelt står som ansvarlig for budsjettbruken til Kontaktpunktet. Dette søkes oppnådd gjennom en nærmere dialog om prioriteringer, virksomhetsplan mv. Videre legger mandatet vekt på ønsket om å styrke samarbeidet mellom Utenriksdepartementet og Kontaktpunktet med tanke på å  informere om og fremme utbredelsen av OECDs retningslinjer overfor norske bedrifter, først og fremst de flernasjonale.

Det nye mandatet bygger på OECDs retningslinjer, som har karakter av å være anbefalinger. Det er en klar forventning fra myndighetenes side om at næringslivet tar retningslinjene i bruk. Det er opp til den enkelte bedrift å vurdere hvordan forventningene i retningslinjene best kan følges. Videre er det tatt hensyn til konklusjonene i OECDs «Peer Review», en frivillig evaluering i OECD-systemet, av det norske Kontaktpunktet. Dette gjelder spesielt punktene knyttet til forholdet mellom Kontaktpunktet og norske myndigheter. Evalueringen var svært grundig og dato for eventuell ny vurdering fra UDs side er foreløpig ikke satt.

Til toppen