Slik brukes EØS-midlene

Bidraget skjer etter avtaler med EU og med hvert enkelt mottakerland om innretningen av midlene. Avtale med EU for finansieringsperioden (2014-2021) ble undertegnet 3. mai 2016 og proposisjon ble fremlagt 11. mai og ratifisert av Stortinget 8. juni samme år.

På regjeringen.no er det mye informasjon om EØS-midlene, hva de er, hva de brukes til og ikke minst hvilke resultater som er oppnådd. Avtaletekster, summer, prosjektbeskrivelser og resultater finnes også lett tilgjengelig på hjemmesiden for EØS-midlene www.eeagrants.org. Mottakerlandene har egne nettsider om hvordan midlene brukes. Riksrevisjonen har allerede gransket EØS-midlene, og rapporten er offentliggjort.

I henhold til det Stortinget har vedtatt skal Polen motta til sammen 809,3 millioner euro for perioden 2014-2021, dvs. totalt omkring 7,5 milliarder norske kroner. Bidraget skal gå til en rekke tematiske programmer, hvorav sivil sektor er kun én av dem. Midlene er planlagt benyttet også til f.eks. klima- og miljøtiltak, innovasjon og grønn vekst, helse, kultur, forskning, sosial dialog, politisamarbeid og justissektor - avhengig av hva vi blir enige med mottakerlandet om i forhandlingene.

Ti prosent til fond for sivil sektor

I henhold til regelverket skal minst ti prosent av EØS-ordningen gå til et fond for sivil sektor i mottakerlandet. Rammeavtalene med Polen er ikke ferdig forhandlet ennå, men for Polen utgjør dette i overkant av 39 millioner euro, dvs. om lag 360 millioner kroner for perioden vi nå går inn i.

Midlene til sivil sektor fordeles etter søknad til en lang rekke prosjekter. En gruppe organisasjoner (et konsortium) velges – etter åpent anbud - til å administrere fondet i hvert land som fondsoperatør. I Polen har Batory-stiftelsen vært fondsoperatør og administrert 37 millioner euro i Polen i perioden vi nå avslutter. Operatøren kan ikke selv motta støtte fra fondet til egne prosjekter. I stedet får operatøren en liten andel for å administrere fondet i samarbeid med EØS-midlenes sekretariat i Brussel (FMO).