Ny rapport fra teknisk beregningsutvalg

Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene                                                                            

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2010 – endelig rapport
 

• Les hele rapporten

 
Beregningsutvalget la 19. februar 2010 fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran årets inntektsoppgjør. Utvalget presenterer nå den endelige utgaven av rapporten. Rapporten gir oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Utvalget presenterer dessuten en prognose for konsumprisveksten fra 2009 til 2010. Rapporten inneholder også korte beskrivelser av utsiktene for internasjonal og norsk økonomi.

Siden februar er det innarbeidet ny statistikk og annet materiale, herunder tall for lønnsutviklingen, for forholdet mellom kvinners og menns lønn, lønn etter utdanning og lederlønn. Dessuten legges det fram en del statistikk som kaster lys over fordelingen av inntekt for personer.  

 

Hovedpunkter i rapporten

Den gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2008 til 2009 er anslått til 4,1 prosent, mot 6,3 prosent i 2008. Lønnsveksten i 2009 varierte mellom 1,8 prosent og 5,1 prosent i de store forhandlingsområdene med unntak av finanssektoren hvor lønnsveksten var ½ prosent. Den lave gjennomsnittlige lønnsveksten i finanssektoren skyldes klart lavere bonusutbetalinger enn forutgående år. Lønnsutviklingen i 2009 i enkelte områder er sterkt påvirket av andre forhold enn ordinære lønnstillegg. Dette gjelder bl.a. i HSH-bedrifter i varehandel hvor strukturelle endringer trakk lønnsveksten kraftig ned.

Lønnsoverhenget til 2010 anslås i gjennomsnitt til 1,2 prosent, 1,1 prosentpoeng lavere enn til 2009. 

Veksten i lederlønningene i 2009 var i flere næringer lavere enn for lønnstakerne. Nye beregninger basert på Lønns- og trekkoppgaveregisteret indikerer at veksten i topplederlønningene også var lav i 2009.

Fra 2008 til2009 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blitt redusert særlig for ansatte i finanssektoren, for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter og for ansatte i Spekterområdet utenom helseforetakene. I de andre områdene er endringene små.

Utvalget anslår nå en konsumprisvekst på rundt 2 prosent fra 2009 til 2010. I 2009 var prisveksten 2,1 prosent. Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2010 er særlig knyttet til utviklingen i energiprisene og kronekursen.

Den kostnadsmessige konkurranseevnen for industrien, målt ved relative timelønnskostnader i felles valuta, har svekket seg de siste årene. Fra 2008 til 2009 var timelønnskostnadsveksten i Norge noe høyere enn hos handelspartnerne. En svekkelse av kronekursen fra 2008 til 2009 bidro imidlertid til at relative lønnskostnader i Norge målt i felles valuta gikk ned med 1,9 prosent.

Basert på nye tall er gjennomsnittlige timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge i 2009 oppjustert til 36 prosent høyere enn i EU. For industriarbeidere alene anslås de norske timelønnskostnadene å ha vært 47 prosent høyere enn hos handelspartnerne.

Inntektsulikheten i yrkesbefolkningen var i hovedsak uendret fra 2007 til 2008. Inntektsulikheten har vært nokså stabil i perioden 2005 til 2008 når en ser bort fra utbytteutbetalinger. Svingningene i målt ulikhet i samlet inntekt i denne perioden skyldes i stor grad tilpasninger til endringer i skattesystemet.

 

Vedlegg

Tabell 1. Årslønnsvekst fra 2008 til 2009 og lønnsoverheng til 2010 i noen forhandlingsområder

	Lønnsvekst i prosent fra 2008 til 2009	Lønnsoverheng i prosent til 2010
Industriarbeidere i NHO-bedrifter	3,9	1,0
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter	4,5	1,7
Ansatte i HSH-bedrifter i varehandel	1,8	0,7
Finanstjenester	½	1
Statsansatte	4,4	0,6
Kommuneansatte	4,6	1,0
Helseforetakene i Spekter	5,1	2,0
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	4,0	0,9

Tabell 2 Gjennomsnittslønn (inkl. opsjonsytelser) for administrerende direktør/daglig leder i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper med 25 lønnsforhold og over. Alle ledere. Vekst fra 2008 til 2009.

	Antall lønnsforhold
	25-49	50-99	100-249	250 og over	Alle foretak	Offentlig eide foretak1
Vekst fra 2008 til 2009	1,5	2,4	4,5	÷1,0	2,2	8,9
Samlet godtgjørelse i 2009	709 000	884 700	1 213 100	1 920 500	885 800	920 100
Herav: Fordel ved aksjekjøp til underkurs i 2009	83	1 493	329	5 712	790	166
Antall ledere	6 255	2 782	1 394	631	11 062	669

1          Omfatter foretak hvor stat, kommune og fylkeskommune direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av aksjekapitalen.

Tabell 3 Gjennomsnittlig årslønn for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder.

	2008	2009
Industriarbeidere i NHO-bedrifter	88,5	88,31
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter	78,2	78,91
HSH-bedrifter i varehandel	85,3	85,31
Hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-området	94,4	94,11
Finanstjenester	72,1	73,11
Statsansatte	91,5	91,7
Kommuneansatte	91,3	91,4
-       Undervisningspersonell i kommunene	96,7	96,8
Helseforetakene i Spekter	76,2	76,4
Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	93,6	94,2

1          Tallene er beregnet etter ny næringsstandard. Sammenlignet med 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Utvalgets leder Øystein Olsen, Statistisk sentralbyrå, tlf. 21 09 49 90/918 27 944 eller e-post: oyo@ssb.no