Historisk arkiv

Om Riksrevisjonens rapport om revisjonen av Arbeids- og velfredsetaten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeidsdepartementet

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøms innledning til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomités åpne høring om Riksrevisjonens rapport om revisjonen av Arbeids- og velfredsetaten for budsjettåret 2008, fredag 15. januar 2010.

Sjekkes mot framføring.

 

Komitéleder og medlemmer av komiteen:

Riksrevisjonens rapport viser store utfordringer i gjennomføringen av NAV-reformen. Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapene for 2008 ikke inneholder vesentlige feil og mangler. Jeg konstaterer dette med det største alvor.

Tidligere statsråd Dag Terje Andersen har i dag redegjort for den oppfølging departementet og etaten selv har gjort i 2008 og 2009. St.prp. 51 (2008-2009) ga en redegjørelse for situasjonen og la frem forslag til tiltak. Proposisjonen fikk tilslutning i Stortinget, og en rekke tiltak er satt i verk for å bøte på de problemene som Riksrevisjonen nå peker på. Selv om det fortsatt er store utfordringer knyttet til NAV, så er situasjonen i dag en annen enn den var da revisjonen ble gjennomført.

Det er min jobb å se fremover. Det er mitt ansvar å peke ut og få satt trykk på prosesser som gjør at NAV virkeliggjør de velferdspolitiske målsettingene som har bred tilslutning i Stortinget. Jeg vil i mitt innlegg kommentere noen av de problemene Riksrevisjonen peker på. Jeg vil organisere fremstillingen rundt det jeg oppfatter som de fire mest sentrale bekymringene jeg må ha fokus på i det videre arbeidet

For det første: Fokus på brukernes situasjon

NAV-reformens målsettinger er, og skal være, ambisiøse. Den enkelte bruker skal kunne forvente å få rett ytelse til rett tid, og oppleve aktiv og helhetlig hjelp til sine problemer. Stortinget har lagt til grunn at reformen skal gjennomføres samtidig som den løpende virksomheten ivaretas. Det er en viktig forutsetning som har vist seg mer krevende enn forutsatt. Økt saksbehandlingstid og feilutbetalinger er alvorlig for den enkelte, og virker undergravende på målet med reformen. Jeg forventer at Arbeids- og velferdsetaten i 2010 fortsetter arbeidet med å bedre ytelsesforvaltningen. Saksbehandlingstidene skal reduseres, og restansene skal bygges ytterligere ned. Dette er viktig for at ressurser og fokus skal kunne flyttes til oppfølging og aktiviteter i NAV-kontoret.

Som ny statsråd har jeg møtt svært ulike oppfatninger av den faktiske situasjonen i NAV og konsekvensene av reformarbeidet for brukerne. Jeg tar all kritikk og alle bekymringsmeldinger svært alvorlig. Samtidig er det viktig å sortere mellom problemer som kan sies å være innkjøringsproblemer, og problemer som er mer grunnleggende. Jeg er innstilt på å lære av erfaringene som gjøres, og ta nye initiativ dersom det er nødvendig for å virkeliggjøre målene. Jeg vil i tiden fremover bruke tid sammen med bl.a. direktoratet, KS, representanter for brukere og ansatte for å danne meg et så solid beslutningsgrunnlag som mulig for eventuelle justeringer.

For det annet: Fokus på forholdet mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene

Riksrevisjonen vurderer det slik at viktige forutsetninger for en vellykket etablering av forvaltningsenhetene ikke forelå på etableringstidspunktet. Forholdet mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene er en gjenganger i de bekymringsmeldinger jeg har mottatt. Mange trekker frem at NAV-kontorene er blitt tappet for kompetanse, og derfor ikke har kunnet gi brukerne så god tjenesteyting som ønskelig. Det har vært en klar forutsetning for reformen at lokalkontorene skulle gi ”en dør” inn til alle tjenestene. Samtidig har effektiv ressursutnyttelse vært en forutsetning for skiftende regjeringer, og for Stortinget. I St.prp. 46 (2004-2005) framgår det at en rekke funksjoner som ikke krever brukernærhet kunne ivaretas gjennom regional spesialisering eller i landsdekkende enheter for å sikre rask behandling og god kvalitet, men ikke minst for å frigjøre ressurser til brukeroppfølging i førstelinjen. Forvaltningsenhetene er et resultat av avveiningen mellom brukernærhet og effektiv ressursutnyttelse.

Brukernes opplevelse av ”en dør” er et kjernepunkt i NAV-reformen. Det er viktig for meg å forsikre meg om at organiseringen støtter opp under denne forutsetningen.  Jeg vil derfor nå ta initiativ til en grundig analyse av dagens grensesnitt og arbeidsdeling mellom NAV-kontorene og forvaltningsenhetene er optimal i forhold til reformens intensjon. Analysen skal gjennomføres ved hjelp av eksterne krefter, foreligge innen seks måneder, og ha som utgangspunkt Stortingets forutsetninger om en brukernær forvaltning. Jeg vil på egnet måte orientere Stortinget om resultatene av denne gjennomgangen.

For det tredje: Fokus på de NAV-ansattes arbeidssituasjon og kompetansebehov

NAV-reformen innebærer at det skal arbeides på nye måter, og den krever mye av de ansatte. Mange rapporterer om økt arbeidspress og behov for opplæring og kompetanse før de settes til nye oppgaver. Dersom ansatte blir satt til oppgaver de føler de ikke mestrer, er dette alvorlig. Jeg forutsetter at etaten holder stort trykk på kompetanseutvikling og arbeidsmiljø. Reformen innebærer et fokus på helheten hos brukerne, noe som krever ny kompetanse hos de ansatte. I tillegg til frigjørelse av kapasitet ved at organisasjonsreformen nå på det nærmeste er ferdig, så vil en gjennomgang av om organisasjonsformen er optimal også kunne bedre disse forholdene.

I et lengre perspektiv er det viktig at NAV med sine 17000 ansatte, ikke får problemer med å rekruttere nye, kompetente ansatte. Departementet har derfor tatt initiativ til en ekstern utredning om de langsiktige kompetanseutfordringer sett i forhold til tilbudet som nå finnes innenfor høyere utdanning. Jeg mottar en rapport om dette om kort tid, og vil da vurdere videre oppfølging. Jeg kommer til å samarbeide med utdanningsministeren slik at arbeids- og velferdssektorens kompetansebehov i årene fremover skal kunne dekkes gjennom et adekvat utdanningstilbud på universitet og høyskoler. Her forutsetter jeg også at de ansattes organisasjoner trekkes med. 

For det fjerde: Fokus på tidsmessige IKT-systemer

Riksrevisjonen peker på at IKT er en avgjørende rammebetingelse for etatens evne til å løse hovedoppgavene og gjennomføre reformløpet på en effektiv måte.  NAV har siden 2006 foretatt IKT-investeringer på rundt 3,6 mrd kroner. Det har vært store og krevende prosjekter, og både IKT Pensjon og NAV IKT, har vært gjennomført innenfor fastsatte økonomiske rammer og planer. Fortsatt er det imidlertid store IKT-utfordringer i etaten, og for meg er det viktig at en videre utvikling kan gjennomføres med god styring og kontroll. Jeg opplever at det er høy bevisshet om dette i direktoratet, samtidig som det også er slik at det alltid tar noe tid å innføre nye og mer effektive IKT-løsninger.

Avslutningsvis:

Arbeidet med å gjøre NAV til den organisasjon vi alle ønsker, må foregå på bred front. NAV-reformen, og ideene bak den, har hatt, og har fortsatt, bred tilslutning i Stortinget. For meg er det viktig å forvalte og videreføre dette tverrpolitiske eierskapet til reformens ambisjoner. Jeg vil i mitt videre arbeid tilstrebe en bred forankring av de tiltak som vil være nødvendige. Helt til slutt har jeg også lyst til å si at jeg tar avstand fra påstander om at NAV-reformen er skakkjørt, og at jeg overtar en organisasjon i krise. Det et mye godt å si om NAV.  Men her i dag er det ikke det som er temaet. Jeg er opptatt av å gjøre NAV bedre. Nettopp derfor er det viktig for meg i mitt videre arbeid, å hele tiden søke etter å identifisere og belyse det som ikke er så bra som det bør og skal være, og ikke minst bygge videre på det som er bra. Bare da kan vi lykkes.