Økonomiske virkninger av regjeringens forslag

- De økonomiske effektene av regjeringens forslag til opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden tilsvarer det Pensjonskommisjonen la til grunn for sitt forslag. Innenfor denne rammen har regjeringen lagt vekt på å utforme en opptjeningsmodell med bedre fordelingsprofil og god motivasjon til arbeid, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Utgiftene til alderspensjon i folketrygden målt som andel av verdiskapingen i fastlands-Norge vil med regjeringens forslag reduseres med om lag 20 prosent i 2050, sammenliknet med å videreføre dagens system. Denne reduksjonen skjer først og fremst ved at verdiskapingen stimuleres og tiden som pensjonist blir redusert, sett i forhold til dagens system. Bare i liten grad skjer reduksjonen ved at det gjennomsnittlige nivået for årlig pensjon vokser mindre enn det ville gjort ved en videreføring av dagens regler.

Stortinget har vedtatt innføring av levealdersjustering og endret regulering av utbetalte pensjoner. Disse tiltakene bidrar til å begrense veksten i utgiftene til alderspensjoner etter 2010. Samtidig vil bedre motivasjon til å stå i arbeid gi en større arbeidsstyrke. Det anslås at levealdersjusteringen innebærer at den enkelte må arbeide 8 måneder ekstra for å opprettholde samme kompensasjonsnivå når levealderen i befolkningen øker med ett år. Det vil si at økt levealder medfører en lenger periode som pensjonist, men at økningen blir mindre enn med dagens regler.

Med dagens system er utgiftene til folketrygdens alderspensjon anslått å øke fra 6 prosent av BNP for fastlands-Norge i dag, til 15 prosent i 2050. Med regjeringens forslag kan utgiftene i 2050 utgjøre 12 prosent av BNP for fastlands-Norge, som altså innebærer en fordobling sammenliknet med dagens nivå. Forslaget innebærer at utgiftene til alderspensjon reduseres fra 224 milliarder 2006-kroner i 2050 med dagens system, til 196 milliarder kroner.

Sammenliknet med Pensjonskommisjonens forslag innebærer en høyere opptjeningsprosent og en mer gradvis avkorting av garantipensjonen både høyere utgifter og høyere pensjon, særlig til de med midlere og lavere inntekter. En senking av opptjeningstaket bidrar til lavere utgifter og lavere pensjoner, særlig til de med høyere inntekter. Også en mindre sjenerøs ordning med omsorgsopptjening bidrar til lavere utgifter.

Regjeringen mener med sitt forslag å ha kommet fram til en bærekraftig og god ny alderspensjon i folketrygden. Utgiftene til alderspensjon vil øke kraftig i årene framover, også med regjeringens forslag. Regjeringen mener det er naturlig og nødvendig å kanalisere en større del av verdiskapingen i samfunnet til alderspensjoner, etter hvert som antall alderspensjonister vil øke, og sett i lys av at nye alderspensjonister har opptjent høyere rettigheter.

Det er etter regjeringens syn ikke tilrådelig å legge opp til høyere alderspensjonsutgifter i folketrygden enn forslaget innebærer, ikke minst fordi et økende antall eldre også vil kreve økte utgifter fra fellesskapet til helse og omsorg.