Historisk arkiv

Faktaark om ny utlendingsforskrift

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i dag vedtatt en ny utlendingsforskrift som vil tre i kraft sammen med ny utlendingslov, etter planen 1.1.2010. Det innføres nye og enklere ordninger for arbeidsinnvandring for faglærte og spesialister, og deres familiemedlemmer fra områder utenfor EØS. Adgangen til familieinnvandring for andre strammes inn gjennom strengere krav til underhold. Forskriften inneholder også nye regler om bankgaranti i visumsaker, opphold for vitner i saker om menneskehandel, undersøkelse av vandelen til personer som henter ektefelle fra utlandet, og om behandling i UNEs stornemnd av praksis som avviker fra UNHCRs anbefalinger om beskyttelse.

Det pågår fortsatt arbeid med å utforme enkelte paragrafer i forskriften. Dette gjelder bestemmelsen i § 1-15 om kontroll med reisende som kommer fra eller reiser til Svalbard, § 17-24 om krav til dokumentasjon for adgang til å ta arbeid som asylsøker, og § 18-2 fjerde ledd om behandlingsansvaret for fingeravtrykksregisteret. Bestemmelsene vil bli vedtatt før 1. januar 2010.

Arbeidsinnvandring

På arbeidsinnvandringsfeltet inneholder forskriften regler til oppfølging av St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring og Ot.prp. nr. 97 (2008-2009) om endringer i utlendingsloven mv. De vesentligste endringene i denne sammenhengen er at man ved siden av kategorien ”faglærte”, får en kategori ”spesialister” som defineres på bakgrunn av lønnstilbud (minst 500 000 kr pr. år). Arbeidsgivere som oppfyller kravene etter regelverket om offentlige anskaffelser, se lov 16. juli 1999 nr. 69, vil kunne rekruttere utenlandsk arbeidskraft direkte og la arbeidstakerne starte i arbeidet før tillatelse foreligger. Også ansatte i internasjonale selskaper skal gis anledning til å starte arbeidet før tillatelse foreligger.

Både visumfrie og visumpliktige utlendinger som er faglærte får anledning til en seks måneders arbeidssøkerperiode i Norge, og det samme gjelder utenlandske studenter som har fullført fagutdanning her. Familiemedlemmer til en student får adgang til å arbeide heltid selv om studenten selv bare kan arbeide deltid.

En del av oppfølgingen av arbeidsinnvandringsmeldinga gjelder forbedrede ordninger for russiske borgere fra Barentsregionen. Ordningen for ufaglærte som ønsker å arbeide i de tre nordligste fylkene, er allerede utvidet fra å gjelde fiskerinæringen til å gjelde for alle næringer i disse områdene, og videreføres i det nye regelverket. Det samme gjelder ordningen for russiske grensependlere som vil arbeide deltid i Norge, men fortsatt være bosatt i hjemlandet.

Det gjeninnføres et krav om oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk om bord på utenlandsk registrert skip, som tar om bord gods eller passasjerer i en norsk havn og leverer godset eller setter i land passasjerene i en annen norsk havn. Skipet må ha en regulær eller vesentlig virksomhet mellom norske havner, slik at det ikke vil gjelde et krav om oppholdstillatelse for skip som bare leilighetsvis trafikkerer norske havner. Utlendingsdirektoratet gis myndighet til å gi nærmere retningslinjer om dette. Reglene trer ikke i kraft før 1. mai 2010.

Vitner i saker om menneskehandel

Forskriften inneholder en ny bestemmelse om oppholdstillatelse for vitner i saker om menneskehandel. Etter innspill i høringsrunden fra blant annet Riksadvokaten, går bestemmelsen noe lenger enn gjeldende instruks på området, ved at den blant annet åpner for at opphold kan gis ut fra en konkret vurdering selv om det aktuelle vitnet ikke har avgitt vitneforklaring i en rettssak, og at opphold også skal kunne gis selv om det reises tiltalebeslutning for hallikvirksomhet, og ikke for menneskehandel.

Skjerpede krav til sikret underhold

Forskriften inneholder også nye regler om skjerpet krav til sikret underhold, slik som varslet i Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) om ny utlendingslov.

Dagens krav om at partene må være sikret en framtidig inntekt tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ (217 600 kr), videreføres. Det stilles imidlertid krav til at det ved beregningen bare skal kunne legges vekt på inntekten til den som bor i Norge (referansepersonen). I dag kan det også legges vekt på søkerens forventede inntekter. Videre innføres det et nytt vilkår om at referansepersonen, i tillegg til å dokumentere fremtidig inntekt, også må kunne dokumentere tidligere inntekt gjennom utskrift av likningen. Det innføres også et nytt krav om at referansepersonen som hovedregel ikke må ha mottatt sosialhjelp det siste året. Dagens ordning med at det som hovedregel gjøres unntak fra underholdskravet for ektefelle og samboer til norsk borger vil bli fjernet. Det samme gjelder unntakene for barn og ektefelle og samboer gjennom tre år til utlending med permanent oppholdstillatelse.

Blant annet er følgende unntak fastsatt i forskriften:

• Det gjøres unntak fra underholdskravet dersom referansepersonen mottar alderspensjon eller varig uførepensjon og denne pensjonen minst tilsvarer nivået på minstepensjon.
• Det gjøres unntak fra underholdskravet dersom søkeren er barn under 15 år og ikke har andre omsorgspersoner i hjemlandet.
• Det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt for faglærte og spesialister.
• Når referansepersonen tar høyere utdanning eller fagskoleutdanning og har opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende, gjøres det unntak fra kravet til tidligere inntekt. Dersom søkeren kan sannsynliggjøre fremtidig inntekt, kan denne medregnes ved vurderingen av om kravet til fremtidig inntekt er oppfylt.
• Det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt dersom referansepersonen har hatt en likningsregistrert nettoformue på over 1 million kr ved de to siste likningsoppgjør og er over 23 år.


Utvisning

I motsetning til i dag, regulerer forskriften hvordan hensynet til barnets beste skal vektlegges i saker om utvisning. I saker om utvisning på grunn av ulovlig opphold av en utlending som utøver familieliv med barn i Norge, skal utvisning som hovedregel ikke skje med mindre det ulovlige oppholdet har vart i mer enn to år. Dette er i samsvar med dagens praksis, men rettssikkerheten for berørte barn blir styrket gjennom at hovedregelen nå nedfelles i forskriften.

Utlendinger som utøver familieliv med barn i Norge og som vurderes utvist på grunnlag av ilagt straff for kriminelle forhold, skal som hovedregel ikke utvises varig med mindre det straffbare forholdet gjelder særlig alvorlige forbrytelser. En slik hovedregel om tidsbegrenset utvisning (normalt to eller fem år) er i tråd med gjeldende praksis. Mens hovedkriteriet etter gjeldende praksis har vært om utlendingen har vært ilagt straff i tre år eller mer, tas det nå i stedet utgangspunkt i om det straffbare forholdet har en strafferamme på seks år eller mer. Forhold som har en strafferamme på seks år eller mer, er blant annet de grove narkotikaovertredelsene, voldshandlinger, seksualforbrytelser og ran mv. Forskriften åpner dermed for at utlendinger som begår alvorlig kriminalitet kan utvises varig i noe større grad enn i dag, selv om de har barn i Norge. Praksis viser at det har blitt ilagt tidsbegrenset utvisning i enkelte saker hvor det er idømt fengsel i mellom to og tre år for voldtekt, grovt ran, mv. Forskriften legger bedre til rette for at det også i slike tilfeller kan treffes vedtak om varig utvisning. 

Valg av behandlingsform i UNE når praksis er i strid med anbefalinger fra UNHCR om beskyttelse

Som varslet i odelstingsproposisjonen til utlendingsloven 2008, inneholder den nye forskriften en bestemmelse om at praksis i strid med landspesifikke anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om beskyttelse, som hovedregel skal avgjøres i stornemnd. Unntak vil gjelde dersom praksis er i samsvar med instruks fra departementet til UDI.

Høring av barn

Forskriften inneholder en ny hovedbestemmelse om at barn over 7 år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal bli hørt før det treffes avgjørelse i saker som vedrører dem. Det overlates til Utlendingsdirektoratet å fastsette nærmere retningslinjer om hvordan barn skal høres relatert til de ulike sakstypene og søknadssituasjonene. Når det gjelder asylsaker og enkelte saker om familieinnvandring, fastsettes det særskilte regler om gjennomføring av samtaler med barn.

Utlevering av opplysninger om vandel mv. fra politiet til utlendingsmyndighetene i saker om familieetablering og visum

I utlendingsloven 2008 er det åpnet for at politiet i forbindelse med saker om familieetablering eller visum, kan utlevere opplysninger om referansepersonens vandel til utlendingsforvaltningen dersom det er sannsynlig at søkeren eller dennes særkullsbarn vil bli mishandlet eller grovt utnyttet av referansepersonen. I tråd med forutsetningene i Ot.prp. nr. 19 (2006-2007) om endringer i utlendingsloven og forskriftsforslaget som har vært på høring, inneholder forskriften nye regler som fastsetter i hvilke saker det kan foretas en undersøkelse knyttet til vandel, hvilke opplysninger referansepersonen skal utlevere til det organet som avgjør den aktuelle saken, og forslag til nærmere regler om søkerens adgang til vandelsopplysninger om referansepersonen.

Pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted

For gjennomføring av de nye lovbestemmelsene om å pålegge meldeplikt og bestemt oppholdssted for utlending som nektes opphold, men som ikke blir returnert fordi det foreligger et vern mot utsendelse, er det gitt forskriftsbestemmelser til utfylling av loven. Bestemmelsene presiserer at pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted er aktuelt overfor personer som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, og at utlendingen kan pålegges å bo på en bestemt adresse, herunder på et mottak eller liknende, eller i en bestemt kommune, et bestemt politidistrikt, eller på annet naturlig avgrenset sted. Pålegget kan også gå ut på at utlendingen pålegges å oppholde seg i en bestemt kommune, et bestemt politidistrikt eller et annet naturlig avgrenset område.

Nye forskriftsregler for utlendinger som omfattes av EØS- avtalen og EFTA-konvensjonen

Sammen med kapittel 13 i den nye loven, gjennomfører forskriften nye regler for utlendinger som er omfattet av EØS- og EFTA-reglene i direktiv 2004/38/EF om rett til å ferdes og oppholde seg fritt i medlemslandene. Reglene om innreise og visum for denne gruppen utlendinger reguleres fortsatt gjennom de felles reglene som gjelder for alle utlendinger. En viktig endring med det nye regelverket er at tidligere system med oppholdstillatelser faller bort og erstattes av en enklere registreringsordning for EØS- og EFTA- borgere (gjennomført fra 1. oktober 2009), mens familiemedlemmer henvises til å søke oppholdskort. En annen viktig endring er at det innføres en varig oppholdsrett for EØS- og EFTA-borgere og deres familiemedlemmer uavhengig av statsborgerskap, etter fem års opphold i landet. Videre vil utvisningsvernet for utlendinger som omfattes av disse reglene, bli forsterket og være bedre enn for andre utlendinger.

Overgangsregler

Når det gjelder overgangsbestemmelsene i forskriften, går disse ut på at tillatelser mv. som er utstedt før utlendingsloven 2008 og den nye forskriften trer i kraft, fortsatt skal ha gyldighet. Søknader, klager og anmodninger om omgjøring som ikke er avgjort, skal behandles etter bestemmelsene i utlendingsloven 2008 og den nye forskriften. Det er videre foreslått en særskilt bestemmelse om at de som har fått oppholdstillatelse på grunn av et beskyttelsesbehov etter gjeldende lovgivning, men som ikke har blitt anerkjent som flyktninger, skal få sin tillatelse fornyet etter bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven 2008, fremfor etter den nye bestemmelsen om et utvidet flyktningbegrep.

For det skjerpede underholdskravet er det foreslått en særskilt overgangsordning for å sikre at bestemmelsen ikke skal få tilbakevirkende kraft. Innskjerpingen får bare virkning for søknader som er fremsatt etter at endringen ble kunngjort, og som ikke er avgjort før endringen trer i kraft.

Også saker som er reist om bortvisning, utvisning og tilbakekall, skal behandles og avgjøres etter bestemmelsene i utlendingsloven 2008 og den nye forskriften.

 

Til toppen