Historisk arkiv

Utgiftene under folketrygden øker

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Folketrygdens utgifter for 2010 under AID er budsjettert til om lag 272 milliarder kroner. Det er en økning på 30 milliarder kroner fra saldert budsjett 2009, der folketrygdens utgifter var på 242 milliarder kroner.

– Den betydelige økningen i folketrygdens utgifter skyldes finanskrisa, økt pensjonsgrunnlag og aldringen i befolkningen, men også en uventet sterk økning i sykefraværet, som vi må ta tak i sammen med partene i arbeidslivet, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Folketrygdens utgifter for 2010 under AID er budsjettert til om lag 272 milliarder kroner. Det er en økning på 30 milliarder kroner fra saldert budsjett 2009. Av dette utgjør effekten av årets trygdeoppgjør om lag 7,4 milliarder kroner og antatt lønns- og prisvekst ca. 2,1 milliarder kroner. Til sammenligning var forslag til statsbudsjett 2009 15,6 milliarder kroner høyere enn saldert budsjett 2008.

Utgiftsveksten vil i 2010 være særlig stor innenfor områdene sykepenger, dagpenger, rehabiliteringspenger, uførestønad og alderspensjon.

Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 32,8 milliarder kroner i 2010, noe som er drøyt 4 milliarder kroner høyere enn saldert budsjett 2009. Det legges til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2008 til 2009 på 7 prosent, og en vekst på 1 prosent fra 2009 til 2010. Årsaken til den sterke veksten er altså at det har vært en betydelig økning i sykefraværet gjennom 2009, og det er lagt til grunn en ytterligere vekst i 2010.

Den sterke veksten i sykefraværet i 2009 er etter Regjeringens vurdering bekymringsfull, ikke minst fordi erfaring tilsier at selv relativt korte sykefravær øker sannsynligheten for økt utstrømming ut av arbeidslivet og overgang til varige trygdeytelser. Økningen i sykefraværet den siste tiden har kommet samtidig med økende arbeidsledighet, men sammenhengen er langt fra entydig og det er vanskelig å finne klare årsakssammenhenger. En gjennomgang av sykefraværet er et sentralt tema i de pågående drøftingene med arbeidslivet parter om et videreført IA-samarbeid.

I tillegg er det anslått at utgiftene til rehabiliteringspenger og uføreytelsene vil øke med drøyt 6 milliarder kroner til sammen. Økningen henger i hovedsak sammen med at pensjonsgrunnlaget for de som nå kommer inn i ordningene er høyere enn for dem som går ut, slik at gjennomsnittlig ytelse øker, men det er også forventet en viss vekst i antall stønadsmottakere. Andelen av befolkningen som mottar uføreytelse har vært stabil på 11 prosent siden 2006 (18-67 år).

Som følge av økt arbeidsledighet foreslås det budsjettert en økning på 8 milliarder kroner i utgiftene til dagpenger fra saldert budsjett 2009 til 13,1 milliarder kroner for 2010. Den sterke økningen må sees på bakgrunn av at anslaget for ledigheten i 2009 var lavere i saldert budsjett enn nå, selv om det var høyere i Revidert nasjonalbudsjett 2009, og at gjennomsnittlig ledighet nå er anslått noe høyere i 2010 enn i 2009.

For 2010 foreslås det bevilget om lag 117,5 milliarder kroner til alderspensjon, en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på knapt 7,7 milliarder kroner. Det har vært en økning både i antall alderpensjonister og i gjennomsnittlig grunn- og tilleggspensjon.

Regjeringen vil legge betydelig vekt på en god og styrket gjennomføring av allerede vedtatte reformer som har som formål å øke andelen som er i arbeid framfor på trygd, herunder NAV-reformen, kvalifiseringsprogrammet og regler for oppfølging av sykmeldte. Innføring av arbeidsavklaringspenger og rett til arbeidsevnevurdering fra 1. mars 2010 er også svært viktig for å redusere andelen med helserelaterte problemer som ender opp på en uføreytelse.