Historisk arkiv

AI-64/08 Instruks om oppholds- eller arbeidstillatelse til utlendinger som har vitnet i straffesak om menneskehandel

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Utlendingsdirektoratet

 

Nr. AI-64/08                                 Vår ref                                  Dato
                                                  200803186-/GRS                   01.11.2008



AI-64/08 Instruks om oppholds- eller arbeidstillatelse til utlendinger som har vitnet i straffesak om menneskehandel


Innledning
Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til utlendingsloven § 38 første ledd, som innebærer at departementet kan instruere Utlendingsdirektoratet om generelle lovtolkningsspørsmål og om generelle spørsmål vedrørende skjønnsutøvelse.

Instruksen skal sikre at det som hovedregel innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse til ofre for menneskehandel som vitner i straffesak mot bakmennene, selv om vilkårene for asyl eller vern mot utsendelse etter § 15, ikke er oppfylt. Formålet er både å legge til rette for at ofre for menneskehandel skal tørre å stå fram i en rettsprosess uten frykt for represalier i hjemlandet, og å sikre ivaretakelse av ofrene i Norge.

Instruksen gjelder også borgere av EØS- og EU-land.

Saksbehandling og vilkår for tillatelse
Departementet instruerer med dette Utlendingsdirektoratet om at:
    1      En utlending som søker beskyttelse etter å ha avgitt vitneforklaring som
            fornærmet i en rettssak hvor det er tatt ut tiltale etter straffeloven § 224
            (menneskehandel), skal innvilges oppholdstillatelse som danner grunnlag
            for bosettingstillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. forskriften
            § 21 annet ledd, med mindre:
               a. utlendingen fyller vilkårene for asyl eller oppholdstillatelse etter lovens
                   § 8 annet ledd, jf. forskriften § 21 første ledd
               b. særlige grunner taler mot at tillatelse gis.
   2       Selv om en sak som nevnt i punkt 1 ovenfor ikke blir ført for retten, kan
            det etter en konkret vurdering innvilges oppholdstillatelse etter forskriften
            § 21 annet ledd dersom grunnen til at saken henlegges er at: 
               a. den påståtte gjerningsmannen unndrar seg straffeforfølgning,
               b. saken overføres, eller er forsøkt overført, til straffeforfølgning i et
                   annet land, eller
               c. det er annen tilsvarende grunn til henleggelse.
   3       I saker hvor det er aktuelt å innvilge oppholdstillatelse etter instruksen,
            skal det stilles samme krav til klarlagt identitet som ellers i saker om
            oppholdstillatelse etter forskriften § 21 annet ledd.

Dersom en utlending som har avgitt vitneforklaring ønsker beskyttelse i Norge, fremmes søknad om asyl overfor politiet. I de tilfellene utlendingen har trukket en tidligere søknad om asyl i forbindelse med søknad om refleksjonsperiode eller midlertidig arbeids- eller oppholdstillatelse, skal denne gjenopptas når utlendingen på ny søker om beskyttelse etter å ha avgitt vitneforklaring i retten.

Politiet forbereder saken og videresender den til UDI for avgjørelse. Sammen med søknaden skal det foreligge en uttalelse fra politiet (herunder påtalemyndigheten) som redegjør for søkerens vitneforklaring og saksforholdet i saken, eventuelt gjennom kopi av dom. I den grad politiets arbeid med saken gir grunnlag for det, skal uttalelsen også inneholde en vurdering av risikoen for overgrep i hjemlandet som følge av vitneforklaringen, og hvordan politiet vurderer muligheten for beskyttelse fra hjemlandets myndigheter.

Dersom vilkårene for asyl eller opphold av beskyttelsesgrunner ikke er oppfylt, skal oppholdstillatelse innvilges etter utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. forskriften § 21 annet ledd, med mindre særlige grunner taler mot at tillatelse gis. En ”særlig grunn” kan for eksempel være at utlendingen har avgitt falsk forklaring. Selv om saken gjelder en tiltale etter straffeloven § 224, kan det heller ikke utelukkes at det kan forekomme saker hvor det er helt klart at det å avgi en vitneforklaring, ikke er noen slik belastning for søkeren at det ville være rimelig om vedkommende skulle få innvilget oppholdstillatelse på dette grunnlag.

Det understrekes at det ikke skal være noe vilkår for en tillatelse etter utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. forskriften § 21 annet ledd at den som søkeren har vitnet mot, faktisk blir domfelt. Det er heller ikke et vilkår at det foreligger en rettskraftig avgjørelse.

For øvrig må det alltid foretas en konkret vurdering i forhold til de alminnelige bestemmelser om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag.

Adgangen til å avslå en asylsøknad under henvisning til Dublin II-forordningen, skal ikke anvendes overfor en utlending som har avgitt vitneforklaring i sak om menneskehandel.

Dersom asylsøknaden ikke avgjøres innen 15 måneder fordi man avventer prosessen i en slik straffesak som omhandlet i instruksen, skal det som utgangspunkt ikke gis oppholdstillatelse etter forskriften § 21 tredje ledd på det grunnlag at saken ikke har blitt avgjort innen 15 måneder. Søkeren må orienteres om dette før utløpet av 15-månedersfristen.


Innholdet i tillatelsen
Tillatelsen danner grunnlag for bosettingstillatelse og familiegjenforening, med mindre det skal gis en begrenset tillatelse på grunn av tvil om identiteten, jf. ovenfor. Den skal gjelde for ett år og løpe fra vedtaksdato. Tillatelsen kan fornyes. For personer under 18 år kan det gis deltidsarbeidstillatelse i medhold av utlendingsloven § 7 fjerde ledd.

For øvrig gjelder de alminnelige reglene om tilbakekall av tillatelsen, jf utlendingsloven § 13, jf § forskriften § 50.

Ikrafttredelse
Praksisendringen iverksettes umiddelbart.


Med hilsen



Sissil Pettersen (e.f.)
fungerende ekspedisjonssjef
                                                                     Birgitte Ege
                                                                     avdelingsdirektør                                    

                                                                             

Kopi: Justis- og politidepartementet, Politidirektoratet, NOAS, Utlendingsnemnda, Utenriksdepartementet