Historisk arkiv

Av statssekretær Berit Oskal Eira

Innlegg ved åpning av utstillingen ”Sigøyneres Holocaust”

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

The Holocaust against the Roma and Sinti and present day racism in Europe, Holocaust-senteret, 11.9.07

Ærede gjester

Først vil jeg få takke for invitasjonen til å delta på åpningen av spesialutstillingen.
Mitt navn er Berit Oskal Eira. Jeg er statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og har ansvar for samer og nasjonale minoriteter. Og róm er siden 1999 anerkjent som en av de fem nasjonale minoritetene i Norge.

Rom har av mange grunner vært lite synlig når det gjelder Holocaust. Holocaust-senteret har allerede i sin permanente utstilling en liten del som omhandler rom. Rom ble imidlertid forholdsmessig sett like hardt rammet av Holocaust som jødene. Etter hvert har dette kommet frem i lyset og blitt dokumentert, spesielt av romgruppens egne organisasjoner. Det er derfor viktig og nødvendig at Holocaust-senteret setter rom i fokus med denne spesialutstillingen.

Vi møter rom fra Romania som tiggere på gatene i Oslo. Hvorfor? Europa har ikke maktet utfordringen etter utvidelsen østover når det gjelder rom. Rom har falt utenfor, er gjort til syndebukker, utsatt for diskriminering og drevet ut på veiene i Europa. Også rom i de gamle demokratiene sliter med diskrimineringen. Organisasjoner som EU og Europarådet forsøker å bistå alle medlemslandene for bedre situasjonen til rom.

Norge har også en mørk historie når det gjelder diskriminering av minoriteter. Jeg er selv same og kjenner dessverre alt for godt til det som vi som folk ble utsatt for gjennom fornorskningspolitikken og rasistisk ideologi.

Romanifolket/taterne har vært spesielt utsatt. Tvangssterilisering og plassering i arbeidskoloni er eksempler på dette. Dette har satt dype sår og har ødelagt mye for forholdet mellom romanifolket/taterne og myndighetene. Diskrimineringen av romanifolket/taterne gjør det fortsatt vanskelig å leve som romani/tater i enkelte lokalsamfunn.

Det er en lang, men nødvendig vei for å bøte på skadene fra tidligere diskriminering: å erkjenne overgrep, finne forsoning og bygge tillit. Myndighetene har hovedansvaret for at denne prosessen forløper best mulig. Vi har kommet et stykke på veg gjennom dialogen med gruppene og gjennom erstatningsordninger. 

Diskrimineringen vi opplever i dagens Norge må bekjempes uansett hvordan og hvem den rammer. Regjeringen er sterkt opptatt av dette og sommerens hendelser har vist at økt innsats er nødvendig.

Myndighetene kan gjøre noe, men til syvende og sist handler det om den enkeltes holdninger og adferd. Disse må hver og en av oss jobbe med bevisst, både allment og i forhold til rom. Takk for oppmerksomheten.