Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen – styrket innsats 2008. Mål for inkludering

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Vedlegg til St.prp. nr. 1 (2007-2008) – Statsbudsjettet 2008

 

  

  

DEL I
Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen – styrket innsats 2008


 

 

Satsing integrering og inkludering 2007-2008

1. Integreringstilskuddet

AID

2. Styrking av tilskuddet til opplæring i norsk- og samfunnskunnskap

AID *

3. Kvalitetsheving av opplæring i norsk- og samfunnskunnskap

AID *

4. Videreutvikling og styrking av Nasjonalt introduksjonsregister, og forvaltning av norsktilskuddet

AID *

5. Etablere utdanningstilbud i introduksjonsordningen

AID *

6. Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere

AID

7. Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Fremmet som del av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom

KD

8. Videreføring av Ny sjanse

AID

9. Etablerervirksomhet for innvandrere

AID

10. Forsøk med kvotering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen

AID

11. Aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen og helseforetakene

AID

12. Samarbeid med partene i arbeidslivet om økt rekruttering av personer med ikke-vestlige innvandrerbakgrunn

AID *

13. Norskopplæring for asylsøkere

AID

14. Videreføring av forsøk med språkkartlegging av fireåringer

AID

15. Språkløftet: Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjon

KD **

16. Gratis kjernetid i barnehage

AID **

17. Flere ressurser til skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever

KD **

18. Nye læreplaner for opplæring i norsk og morsmål for språklige minoriteter

KD

19. Positive rollemodeller – stimulering til utdanning av barn

BLD

20. Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn
Fremmet som del av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom

BLD

21. Kompetanseteam mot tvangsekteskap

AID

22. Tiltak mot tvangsekteskap: informasjon, holdningsskapende arbeid og kunnskapsutvikling

BLD

23. Minoritetsrådgivere ved videregående skoler
(jf Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap)

AID *

24. Integreringsattacheer
(jf Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap)

AID *

25. Støtte til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap
(jf Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap)

AID *

26. Etablere ytterligere botilbud for unge over og under 18 år
(jf Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap)

BLD *

27. Informasjon til nyankomne om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

BLD

28. Tiltak mot kjønnslemlestelse: holdningsendring og kunnskapsutvikling

BLD

29. Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltakelse og inkludering

AID

30. Informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere

AID

31. Kartlegging av diskriminering i statlig sektor

AID/FAD

32. Ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering

AID

33. Bevisstgjøring mot rasisme og diskriminering

AID/BLD

34. Innsats mot diskriminering i politiet

JD

35. Undersøkelse om diskriminering i boligmarkedet

KRD

36. Månedlige vedtak om bostøtten
Fremmet som del av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom

KRD

37. Statsborgerskapsseremoni

FAD/AID

38. Videreutdanning for religiøse ledere

AID

39. Etablering av permanent tolkeutdanning

AID

40. Forebygging av livstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn

HOD **

* = Nytt
** = Styrket

 

Tiltak

 

1. Integreringstilskuddet

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen er opptatt av at flyktninger og deres familier bosettes raskt, slik at de også raskest mulig kan bidra med sine ressurser i arbeids- og samfunnsliv. Integreringstilskuddet er over tid forutsatt å skulle tilsvare kommunenes gjennomsnittlige utgifter til integrering og bosetting av flyktninger i bosettingsåret og de fire påfølgende år. Det er viktig at kommunene økonomisk er i stand til å imøtekomme bosettingsbehovet og gjennomføre kvalitativt gode introduksjonsprogram. For å støtte opp om kommunenes arbeid økte Regjeringen integreringstilskuddet med 47 mill. kroner i 2007. Midlene videreføres i 2008.

Kommunene er hovedaktører i arbeidet med bosetting og integrering av flyktningene. Integreringstilskuddet er det viktigste virkemiddelet for å få til rask og god bosetting. Tilskuddet skal, sammen med tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, bidra at kommunene gjennomfører et godt introduksjonsprogram som fører til rask overgang til arbeid eller utdanning.

Telemarksforskning har evaluert integreringstilskuddet. Evalueringen peker på at det har vært store omlegginger på integreringsfeltet de siste årene, for eksempel opprettelsen av arbeids- og velferdsforvaltningen, innføring av introduksjonsordningen og omlegging av norsktilskuddet. Telemarkforskning anbefaler derfor at det ikke foretas endringer i integreringstilskuddet før tidligere omlegginger er fullt ut implementert og effekten av disse er evaluert.

Integreringstilskuddet er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Arbeids og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 60.

 

 

2. Styrking av tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere NYTT

95 mill. kroner

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Gode ferdigheter i norsk er en viktig forutsetning for innvandreres deltakelse i arbeidslivet. Gjennom introduksjonsloven har innvandrere fått rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og gjennom lov og forskrift er rammene og målene for denne opplæringen fastsatt. Innvandrere skal lære norsk så raskt som mulig etter ankomst til landet, og det er derfor fastsatt at den enkelte har fem år på å gjennomføre all norskopplæring. Både lov- og forskriftsverk og innretningen på tilskuddsordningen vektlegger god gjennomstrømning og effektivitet.

En forutsetning for god kvalitet i opplæringen er at kommunene har tilfredsstillende økonomiske rammevilkår. Fra 1. september 2005 ble tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap lagt om fra en time- og aktivitetsbasert tilskuddsordning til en ordning med et tilskudd per person (per capitatilskudd), et skjønnstilskudd og et resultattilskudd. Mange kommuner har varslet at de har vanskeligheter med å gjennomføre en norskopplæring med forsvarlig kvalitet og tilstrekkelig omfang. For å bedre de økonomiske rammevilkårene for kommunene, er skjønnstilskuddet i norskopplæringen i 2008 økt til 125 mill. kroner, hvorav 95 mill. kroner er en ekstra styrking. Midlene vil bli gitt som et basistilskudd i 2008 til kommuner med mellom 4 og 150 personer i målgruppen for opplæring.

Tiltaket er omtalt i St.prp.nr.1 for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 61.

 

 

3. Kvalitetsheving av opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere NYTT

5 mill. kroner

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Gode ferdigheter i norsk er en viktig forutsetning for innvandreres deltakelse i arbeidslivet. God kvalitet bidrar også til effektivitet og bedre gjennomstrømning i opplæringen. Lederes og læreres kompetanse har stor betydning for kvaliteten på opplæringen og dermed deltakernes læringsutbytte, og det er særlig viktig at de har særskilt kompetanse rettet mot grunnleggende opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Regjeringen vil derfor satse på kompetanseoppbygging for ledere og lærere i 2008. Det vil bli avsatt 5 mill. kroner til dette i 2008.

Det er viktig at nyankomne innvandrere raskt får informasjon om det norske samfunnet, og det er bakgrunnen for at innvandrere skal tilbys 50 timer opplæring i samfunnskunnskap på et språk de forstår. God tilrettelegging og god kvalitet krever at en har gode læremidler tilpasset deltakere med forskjellige behov og forutsetninger, blant annet læremidler i samfunnskunnskap på forskjellige språk. Det er også en utfordring for kommunene å organisere opplæringen. Noe av midlene vil bli nyttet til å utvikle registre over tospråklige lærere og kurs i samfunnskunnskap. Det vil gjøre det enklere for kommunene å få oversikt over kurs de eventuelt kan kjøpe i andre kommuner og skaffe tospråklige lærere som kan undervise i samfunnskunnskap.

Tiltaket er omtalt i St. prp.nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 22.

 

 

4. Videreutvikling og styrking av Nasjonalt introduksjonsregister og forvaltning av norsktilskuddet NYTT

5 mill. kroner
Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) inneholder opplysninger om personer som er omfattet av ordninger i introduksjonsloven og deres deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram. NIR er et hjelpemiddel for kommunenes gjennomføring av opplæring og et nødvendig verktøy for utlendingsmyndighetenes behandling av søknader om bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap. Registeret gir også informasjon om resultatoppnåelse i forhold til introduksjonsordningen.

Rettsikkerheten til personer som skal søke om bosettingstillatelse er avhengig av at informasjon om gjennomført norskopplæring er korrekt registrert i NIR. Regjeringen foreslår å videreutvikle registeret for å øke brukervennligheten og styrke datakvaliteten i registeret, slik at rettighetene til registrerte personer blir bedre ivaretatt. Dette vil også gi mulighet for bedre rapportering på resultatoppnåelse i forhold til introduksjonsordningen.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skal overta forvaltningen av særtilskuddet til opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere i 2008. Det er derfor viktig å styrke tilskuddsforvaltningen i IMDi. Videre er det behov for god oppfølging, veiledning og erfaringsformidling i forbindelse med endringene i finansieringsordningene og et større fokus på kvalitet og resultatoppnåelse i norskopplæringen. Regjeringen vil styrke IMDi sitt driftsbudsjett med 5 mill. kroner til blant annet videreutvikling av NIR og styrking av tilskuddsforvaltningen.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Arbeids og inkluderingsdepartementet, kap. 650, post 01.

 

 

5. Etablere utdanningstilbud i introduksjonsordningen NYTT

2 mill. kroner
Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Gjennom introduksjonsordningen skal nyankomne flyktninger få bedre muligheter for deltakelse i norsk arbeids- og samfunnsliv. God forvaltning av introduksjonsloven, i samsvar med de standarder og retningslinjer som er fastsatt i lov og forskrift, er krevende. Programrådgiverne i kommunene er tillagt et stort ansvar i den sammenheng. Programrådgiverne skal følge opp, motivere deltakere og være en koordinerende instans for den enkelte deltaker i det tverrfaglige samarbeidet som er nødvendig for å få til et godt introduksjonsprogram. Undersøkelser så langt viser at det gjøres mye bra arbeid i kommunene, men at det fortsatt er et forbedringspotensial når det gjelder kommunenes gjennomføring av introduksjonsloven. Programrådgivernes kunnskap om lov og forskrift bidrar til å bedre rettssikkerheten for den enkelte deltaker. Det vil også bidra til bedre resultater av arbeidet med introduksjonsloven, slik at flere deltar i arbeids- og samfunnsliv etter endt program.

Regjeringen vil på denne bakgrunn etablere en egen utdanning (modul) på høyskolenivå for programrådgivere og andre som har vesentlige oppgaver knyttet til gjennomføringen av introduksjonsordningen, og setter av 2 mill. kroner til dette i 2008. Utdanningen skal kunne kombineres med andre studier, og rette seg både mot personer som har jobbet som programrådgivere tidligere og personer uten erfaring. Det legges opp til at utdanningen skal gå over to semestre, og den enkelte skal kunne følge studiet ved siden av ordinær jobb.

Tiltaket er omtalt i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 1.3.

 

 

6. Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen har som mål at flest mulig innvandrere skal inkluderes i arbeidslivet. Til tross for at sysselsettingen blant innvandrere har økt og ledigheten har gått ned, er det fortsatt mange som befinner seg i randsonen av arbeidsmarkedet. I 2007 besluttet Regjeringen å øke den arbeidsrettede innsatsen overfor innvandrere. Innenfor et totalt tiltaksnivå på om lag 11 800 plasser, skulle innsatsen overfor innvandrere styrkes ytterligere. I forbindelse med Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i 2007 ble det lagt inn om lag 165 mill. kroner, noe som isolert sett ga rom for om lag 1 300 tiltaksplasser samt ressurser til tettere oppfølging. Innsatsen skulle bidra til økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, og styrke innsatsen overfor innvandrere med behov for særlig bistand for å komme i jobb. Det ble videre lagt vekt på tiltak som kunne fange opp grupper av unge med innvandrerbakgrunn i storbyområder.

Den arbeidsrettede innsatsen overfor innvandrere som ble lansert i 2007, videreføres i 2008. Satsingen ses i sammenheng med etableringen av lokale NAV-kontorer, satsing på kvalifiseringsprogram og endringer i virkemiddelapparatet til Arbeids- og velferdsetaten jf. St. meld. nr.9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering.

Innvandrere er en sentral målgruppe i arbeidsmarkedspolitikken, og skal prioriteres ved inntak til ordinære arbeidsmarkedstiltak. Ved utgangen av mai 2007 utgjorde innvandrere 38 prosent av alle ordinære tiltaksdeltakere. Til sammenlikning utgjorde de om lag 24 prosent av alle registrerte arbeidsledige. Til tross for at ledigheten blant innvandrere har sunket fra 7,3 prosent 2.kvartal 2006 til 5 prosent 2.kvartal 2007, har antall innvandrere som deltar på ordinære arbeidsmarkedstiltak økt med 22 prosent i samme periode.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med kommunene om gjennomføring av introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. I april 2007 var om lag 760 personer registrert i NAV som deltakere på introduksjonsprogram (jf. tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet). I underkant av 40 prosent av disse deltok på arbeidsmarkedstiltak. Den gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet, med høy etterspørsel etter arbeidskraft, har gjort at flere innvandrere er gått over i jobb. Mens den registrerte sysselsettingsandelen i hele befolkningen har økt med 1,5 prosentpoeng fra 2005 til 2006, har sysselsettingen blant innvandrere økt med hele 3 prosentpoeng i samme periode. Økt overgang til jobb kan, i følge Arbeids- og velferdsdirektoratet, være en av årsakene til at antall tiltaksdeltakere som deltar i introduksjonsprogram ikke har gått opp. Varierende registrering kan også ha betydning. Innsatsen overfor introduksjonsprogramdeltakere evalueres for tiden av forskningsstiftelsen Fafo. Departementet vil følge utviklingen i tilbudet til deltakerne nøye i tiden fremover.

Regjeringen understreker viktigheten av å fange opp grupper av unge med innvandrerbakgrunn i storbyområder. I Oslo er om lag 47 prosent av alle registrerte ledige innvandrere, og hele 66 prosent av deltakerne på ordinære arbeidsmarkedstiltak har innvandrerbakgrunn. Flere av de ledige innvandrerne i Oslo er ungdom som ikke har fullført videregående skole. NAV har i forbindelse med den særskilte satsingen i Groruddalen, etablert et prosjekt i Stovner og Grorud, som retter seg særlig mot unge i alderen 16-20 år som faller ut av videregående skole. Ungdommene skal tilbys bistand og tett oppfølging gjennom et utstrakt samarbeid mellom NAV og bydelene, skole, barnevern, politi og andre viktige aktører i nærmiljøet. Prosjektet planlegger oppstart høsten 2007. Målet er å styrke ungdommenes muligheter til å gjenoppta utdanninger

i kombinasjon med arbeid, og å bidra til at målgruppen får et varig fotfeste i arbeidslivet.

Se omtale i St.prp. nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 2 Arbeidsmarked, kap. 634, post 76.

 

 

7. Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet
Tiltaket ble fremmet som del av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom 2007

Svake grunnleggende ferdigheter blant noen grupper av ikke-vestlige innvandere skaper et behov for mer kvalifisering enn det som er vanlig innenfor ordinær arbeidsmarkedsopplæring. Dette har regjeringen tatt tak i gjennom opprettelsen av Program for basiskompetanse i arbeidslivet, som ble opprettet i 2006 og styrket med 10 mill. kroner i 2007. Regjeringen viderefører tiltaket i 2008, og vil opprettholde tiltaket på samme nivå som i 2007.

Formålet med Program for basiskompetanse i arbeidslivet er å bidra til at voksne ikke støtes ut av arbeidslivet på grunn av manglende grunnleggende ferdigheter. Programmet gir støtte til bedrifter og offentlige virksomheter som vil sette i gang opplæring i grunnleggende ferdigheter for ansatte og/eller arbeidssøkere med svake grunnleggende ferdigheter. Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet, har operatøransvar for programmet.

I 2007 ble det satset på å utvide programmet slik at flere kan delta, og på å utvikle tilpassede opplæringsopplegg. I 2007 fikk 69 virksomheter tildelt i alt 20 mill. kroner, mens 65 virksomheter fikk tildelt støtte i 2006. Videre ble 4 mill. kroner tildelt prosjekter som hadde inngått faglig utviklingsarbeid sammen med Vox. De fleste tildelingene gikk til virksomheter i kommunal sektor og i næringsmiddelbransjen, samt industribransjen og pleie- og omsorgssektoren. Alle fylker var representert. I 2007 kunne bedriftene også søke om midler til motivasjonsarbeid og kartlegging. Over 60 prosent av søkerne benyttet seg av denne muligheten.

Erfaringene så langt tyder på at programmet er et godt tiltak for å nå målgruppen og bidrar til å bedre mulighetene for opplæring på arbeidsplassen. Per 7. august 2007 er det innrapportert rundt 1500 deltakere på prosjektene fra 2006. En relativt stor andel av deltakerne får opplæring i grunnleggende bruk av IKT. Den viktigste utfordringen for 2008 vil derfor være å øke andelen deltakere som deltar i lese- og skriveopplæring.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet, Kap. 257, post 21.

 

 

8. Videreføring av «Ny sjanse»

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Kvalifiseringsprogrammet «Ny sjanse» er forsøk med lønnet kvalifisering for personer som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet og derfor er avhengig av sosialhjelp. Programmet er utarbeidet etter modell av introduksjonsordningen for nyankomne. Satsingen skal bidra til å gi flere innvandrere en varig tilknytning til arbeidsmarkedet. «Ny sjanse» ble videreført i 2007 med en ramme på 20 mill. kroner Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er ansvarlig for gjennomføring av programmet. Regjeringen vil videreføre kvalifiseringsprogrammet «Ny sjanse» med 20 mill. kroner i 2008. Midlene skal nyttes til å videreføre forsøket.

I 2007 ble det gjennomført 27 prosjekter, og 23 av disse var en videreføring fra 2006. Lokalt ble prosjektene gjennomført i et tett samarbeid mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten. Av tilskuddsmidlene ble 1 mill. kroner satt av til en incentivordning i 2007. Incentivordningen videreføres i 2008. En oppsummering av erfaringer viser at mange av deltakerne har liten kompetanse og trenger en grundig kartlegging og tett oppfølging for å begynne i arbeid eller med ordinær utdanning etter avsluttet program. Erfaringene viser også at de viktigste virkemidlene i introduksjonsordningen fungerer, og at særlig kvinner profiterer på deltakelse i programmet.

«Ny sjanse» må ses i sammenheng med det nye kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og med ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold i folketrygden, jf. Ot.prp. nr. 70 (2006-2007). Kvalifiseringsprogrammets målgruppe vil overlappe med målgruppen for «Ny sjanse». Lovbestemmelsene om kvalifiseringsprogrammet er foreslått å tre i kraft parallelt med at Arbeids- og velferdsetaten og kommunene etablerer felles kontorer.

Tiltaket er omtalt i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 62.

 

 

9. Etablerervirksomhet blant innvandrere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Gründervirksomheten blant innvandrere i Norge er et positivt bidrag til verdiskapningen i samfunnet. Det er et mål å legge til rette for å benytte mer av innvandrerbefolkningens potensial for å drive egen virksomhet. I 2007 ble det satt av 2 mill. kroner til å få ytterligere kunnskap om tilrettelegging av etablerervirksomhet for innvandrere.

Midlene til ny forsøksvirksomhet lyses ut høsten 2007. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har ansvar for oppfølging av dette forsøket. I tillegg ble det i 2007 gitt støtte til videreføring av Norsk senter for flerkulturell verdiskapning i Drammen, som var ett av delprosjektene som deltok i forsøksvirksomhet for 2006.

Arbeidet vil pågå i 2008, og resultatene fra den nye forsøksvirksomheten vil foreligge i 2009. På bakgrunn av erfaringene fra forsøksvirksomheten vil Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med andre instanser vurdere behov for en permanent ordning.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 2.5.

 

 

10. Forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen

Ansvarlig: Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen er opptatt av å få flere personer med innvandrerbakgrunn i arbeid. En interdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har første halvår 2007 avklart forutsetningene for å gjennomføre forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn i statlig forvaltning. Arbeidsgruppen konkluderte med at det ikke er noen juridiske hindringer for å gjennomføre et slikt forsøk. Regjeringen vil på denne bakgrunn iverksette et toårig forsøk med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn i inntil 12 virksomheter i statsforvaltningen. Forsøket vil starte opp tidlig i 2008.

Moderat kvotering innebærer at en ved like eller tilnærmet like kvalifikasjoner velger en kandidat med innvandrerbakgrunn. Virksomhetene som deltar i forsøket skal også gjøres oppmerksom på den allerede eksisterende muligheten for å kvotere personer med nedsatt funksjonsevne.

Forsøksvirksomhetene vil få lederopplæring. Kvoteringsordningen skal også evalueres for å se effekter på rekrutteringsatferd i forsøksvirksomhetene, både når det gjelder kvotering av personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne. Utgiftene til forsøk med moderat kvotering vil dekkes innefor berørte departementers budsjettrammer.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 2.5, og i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet, kap. 1500.

 

 

11. Aktiv rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn til statsforvaltningen og helseforetakene

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen mener det er viktig å ta i bruk den kompetanse personer med innvandrerbakgrunn representerer i statsforvaltningen. Et større mangfold blant de ansatte er nødvendig for å løse oppgavene i et samfunn som er mer sammensatt og variert enn tidligere. Dessuten er det viktig for statens legitimitet at forvaltningen så langt som mulig gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Regjeringen har på denne bakgrunn pålagt alle virksomheter innenfor det statlige forvaltningsområdet og helseforetakene, ut fra tilstand og egne forutsetninger, å sette mål og å utarbeide konkrete planer for å øke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn. Dette ble tatt inn i alle tildelingsbrev for 2007, og er tatt opp i foretaksmøtene med helseforetakene. Tiltaket videreføres. Det skal rapporteres på måloppnåelse i årsrapportene til virksomhetene. Det skal også legges til rette for lederopplæring i forhold til mangfoldsledelse i de aktuelle virksomhetene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) gir råd og veiledning til både offentlige og private bedrifter i rekrutteringsarbeidet. IMDi har en egen side med rekrutteringstips på sine hjemmesider: www.imdi.no.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, arbeidsmål 2.5.

 

 

12. Samarbeid med partene i arbeidslivet om økt rekruttering av personer med ikke-vestlig bakgrunn NYTT

5 mill. kroner

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen er opptatt av å få flere personer med innvandrerbakgrunn i arbeid. Ledige innvandrere utgjør en betydelig arbeidskraft som det er viktig å utnytte. Regjeringen vil på denne bakgrunn iverksette flere tiltak for å styrke koplingsarbeidet mellom arbeidsgivere med behov for arbeidskraft og aktuell arbeidskraft blant personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Regjeringen avsetter 5 mill. kroner til tiltakene i 2008.

Et av tiltakene – Mangfoldsløft – innebærer at Arbeids- og velferdsetaten, i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, kommuner, lokale arbeidsgivere og partene i arbeidslivet, skal iverksette prosjekter på utvalgte satsingssteder for bedre samarbeid og samordning av rekrutteringsarbeidet. Andre tiltak har som mål å legge til rette for bedre informasjon til arbeidsgivere som ønsker å rekruttere personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, eller som ønsker å tilrettelegge for arbeid med mangfold på sin arbeidsplass. Tiltakene er en oppfølging av forslagene som en partssammensatt arbeidsgruppe under Arbeidslivspolitisk råd fremmet i februar 2007.

Tiltaket er omtalt i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 650, post 01.

 

 

13. Norskopplæring for asylsøkere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Norskopplæring for asylsøkere er gjeninnført fra 1. september 2007. Asylsøkere over 16 år som bor i ordinære mottak, kan få inntil 250 timer norskopplæring. Norskopplæringen skal avsluttes når endelig negativt vedtak foreligger. Formålet med opplæringen er at asylsøkere skal tilegne seg basisferdigheter i norsk slik at de kan kommunisere på dagligdags norsk i mottaket og i lokalmiljøet. Norskopplæringen vil også bidra til at oppholdet i mottaket får et positivt innhold, og den vil støtte opp om integreringen for dem som får oppholdstillatelse i Norge. Det er kommunen som er ansvarlige for opplæringen. I 2007 ble det bevilget 40,3 mill. kroner til opplæringen.

Norskopplæring for asylsøkere vil bli videreført i 2008 i henhold til de retningslinjer som er gitt i rundskriv A- 20/2007. Det vil settes av 46,2 mill. kroner i 2008.

Tiltaket er omtalt i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap.651, post 61.

 

 

14. Videreføring av forsøk med språkkartlegging av fireåringer

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Å beherske norsk er en forutsetning for å lykkes i norsk skole. Jo tidligere svake norskkunnskaper oppdages, desto raskere kan spesifikke stimuleringstiltak iverksettes for å styrke norskferdighetene hos barn som har behov for dette.

Regjeringen avsatte 10 mill. kroner i 2007 til en videreføring av forsøksordningen med systematisk kartlegging av alle fireåringer på helsestasjonene i 12 kommuner i 2006. Tiltaket videreføres med 10 mill. kroner i 2008. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er ansvarlig for ordningen.

Tiltaket skal medvirke til at barn med dårlige norskkunnskaper og/eller dårlig språkutvikling kan fanges opp så tidlig som mulig. Barna i målgruppen får da bedre forutsetninger for å følge undervisningen på skolen og delta i sosiale aktiviteter på lik linje med andre barn. Midlene brukes til å prøve ut språkkartleggingsverktøyet Språk 4 på alle barn ved fireårskontrollen på helsestasjon, og til å veilede foreldrene om hvordan de kan skape gode utviklingsmuligheter for barnets språk. Det er utviklet et opplæringsopplegg for helsepersonell slik at de kan få et bedre grunnlag for å bruke verktøyet, til å veilede foreldrene og til å bidra til et godt tverrfaglig samarbeid i kommunen i oppfølgingen av barnet.

Av de kartlagte flerspråklige barna i 2006 fikk en tredjedel et oppfølgingstilbud, dvs. først og fremst språkstimulering på norsk. Erfaringer viser at en av de største utfordringene ligger i å kartlegge barnas morsmål når dette er et annet enn norsk. Andre store utfordringer er å bruke tolk i forhold til barn, å ha tverrkulturell kompetanse i møte med foreldre til flerspråklige barn, og å etablere gode samarbeidsrutiner mellom helsestasjon, barnehage og ulike oppfølgingstjenester i forbindelse med de barna som trenger oppfølging. Disse forholdene skal vektlegges når forsøket videreføres i 2008. Forsøksordningen vil bli evaluert.

Tiltaket er omtalt i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 62.

 

 

15. Språkløftet: Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen STYRKET

Styrket med 1 mill. kroner i 2008
Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Å beherske språk er en viktig forutsetning for inkludering i arbeids- og samfunnsliv. En del barn har svake språkferdigheter når de begynner på skolen. Hensikten med Språkløftet er å fremme gode norskferdigheter og sosial kompetanse. For 2007 ble det bevilget 5 mill. kroner til Språkløftet.

13 kommuner deltar i utprøving av språkkartlegging på helsestasjonene. Ni av disse kommunene deltar i Språkløftet. Barn som peker seg ut for oppfølging etter språkkartlegging på helsestasjonen, vil gjennom Språkløftet få tilbud om nærmere utredning og tilpasset språkopplæring. Det gis også tilbud om opplæring i norsk som inkluderer foresatte, særlig mødre. Som en del av satsingen blir det også gitt tilbud om kompetanseutvikling for personer innenfor ulike fagmiljøer som deltar i arbeidet. Tiltaket vil foregå i perioden 2007-2011. Gjennom de fire årene som Språkløftet pågår, vil både barnehage, skole og ulike kommunale og eksterne fagmiljøer være involvert. En viktig del av tiltaket er å bidra til å fremme samarbeid om språkutvikling, norskferdigheter og sosial kompetanse, både på tvers av forvaltningsnivåer og institusjoner, og mellom faggrupper.

For 2007 ble 2 mill. kroner av bevilgningen til Språkløftet øremerket Groruddalen. Våren 2007 ble kriterier for deltakelse utarbeidet, midler utlyst og tildelt. Tiltaket iverksettes høsten 2007. Språkløftet sees i sammenheng med tiltak 17: Flere ressurser til skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever. Regjeringen vil styrke arbeidet i 2008 og utvide innsatsen til Søndre Nordstrand i Oslo. Det er derfor satt av 1 mill. kroner ekstra til tiltaket i 2008.

Tiltaket omtales i St. prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet, kap. 226, post 21.

 

 

16. Gratis kjernetid i barnehage STYRKET

Styrket med 23,5 mill. kroner i 2008
Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Det ble i statsbudsjettet for 2007 bevilget 26,5 mill. kroner for at ordningen med gratis kjernetid i barnehage for alle femåringer i områder med en høy andel innvandrere skulle utvides til andre bydeler i Groruddalen i Oslo, og til Søndre Nordstrand bydel. Ordningen er en videreføring av forsøket i Stovner bydel i Oslo som Regjeringen bevilget 10 mill. kroner til i 2006. I tillegg ble det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2007 bevilget 9,8 mill. kroner til gratis kjernetid for alle fireåringene i bydelene i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand fra 1. august 2007.

Formålet med tiltaket er, gjennom økt deltakelse i barnehage, å forberede barna på skolestart, å bidra til sosialiseringen generelt og å bedre norskkunnskapene for minoritetsspråklige barn. En viktig målsetting med forsøket er også å sikre en målrettet oppfølging av de foresatte, slik at disse kan bidra til at barna kan følge ordinær undervisning på skolen.

I tillegg til at midlene skal dekke kommunens mindreinntekt på grunn av fire timer gratis kjernetid per dag, er midlene brukt til arbeidet med rekruttering av barn hvor foresatte ikke har søkt om barnehageplass, og til systematisk språkstimulering i barnehagene. Det rapporteres om at innføringen av gratis kjernetid har hatt en positiv effekt i forhold til større bevissthet omkring språkmiljøet i barnehagene, i forhold til registrering av kompetansebehov hos de ansatte, og til å trekke foreldrene sterkere med i utviklingen av barns språkferdigheter. Midlene har medvirket til tettere samarbeid mellom barnehage og andre tjenester. Samtidig viser rapporteringer fra Oslo kommune at det er behov for å intensivere arbeidet med å rekruttere barn til barnehage, og at det må legges økt vekt på å nå foreldregruppen og gi et tilbud om oppfølging til denne gruppen.

I 2008 styrker Regjeringen ordningen med gratis kjernetid i barnehage ved at det ytterligere blir bevilget 23,5 mill. kroner slik at ordningen skal omfatte både femåringene og fireåringene i Groruddalen og Søndre Nordstrand i hele 2008. Til sammen er det satt av 50 mill. kroner til gratis kjernetid i barnehage.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 62.

 

 

17. Flere ressurser til skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever STYRKET

Styrket med 1 mill. kroner i 2008
Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen vil stimulere skoler med mange minoritetsspråklige elever til på en god måte å håndtere de spesielle utfordringene som disse skolene har. Målet er å bedre elevenes utbytte av opplæringen og deres resultater. I 2007 ble det bevilget 6 mill. kroner til utviklingsprosjekter ved skoler som har mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever, hvorav halvparten av beløpet var øremerket skoler i Groruddalen. Tiltaket sees i nær sammenheng med Språkløftet. Regjeringen utvider nedslagsområdet til også å omfatte Søndre Nordstrand. Regjeringen viderefører midlene fra 2007, og øker støtten til utviklingsprosjekter opp til 7 mill. kroner for 2008.

I 2007 fikk sju kommuner støtte til utviklingsprosjekter. Blant de mange tiltakene som inngår i prosjektet er systematisering og utarbeiding av læremateriell, norskkurs for mødre, leksehjelp, samarbeid mellom skole og barnehage om systematisk språk- og begrepstrening, kompetansehevingstiltak for pedagogisk personale, samarbeid mellom tospråklig lærer, lærer i særskilt norskopplæring og kontaktlærer, foreldreveiledning og kursing av ledelse.

Prosjektene starter opp høsten 2007. Det vil bli lagt vekt på å samle erfaringer fra utviklingsprosjektene som er valgt ut og skoleeierne må bidra i prosjektene. Utviklingsarbeidet vil foregå i den tiden Grorudalssatsingen varer.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr.1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet, kap. 226, post 21.

 

 

18. Nye læreplaner for opplæring i norsk og morsmål for språklige minoriteter

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

Forskning viser at minoritetsspråklige elever har dårligere læringsutbytte generelt og høyere frafallsprosent i videregående opplæring enn elever generelt. For alle elever er gode språkferdigheter en forutsetning for å lykkes i skolearbeidet. Regjeringen besluttet derfor å foreta en bred gjennomgang av språkopplæringen for minoritetsspråklige barn, og Rambøll Management AS utførte en evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen.

Blant annet på bakgrunn av resultatene fra evalueringen, fastsatte Kunnskapsdepartementet i juli 2007 nye læreplaner i grunnleggende norsk og morsmål for elever som ikke kan tilstrekkelig norsk til å følge den ordinære læreplanen. De nye læreplanene er nivåbaserte og aldersuavhengige. Den enkelte elev vil derfor delta i opplæringen ut fra sitt faglige nivå, ikke med utgangspunkt i sin alder. Det er opp til den enkelte kommune å velge om elevene skal følge den nye læreplanen i grunnleggende norsk eller den ordinære læreplanen.

Kunnskapsdepartementet utvikler også et kartleggingsverktøy som vil gjøre det enklere å avgjøre når elevene har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære planen. I tillegg lages det veiledningsmateriell og etterutdanningskurs for lærere som underviser i grunnleggende norsk.

Læreplanene, kartleggingsmateriellet, veiledningsmateriellet og etterutdanningskurset tas i bruk høsten 2007. Kunnskapsdepartementet vil også vurdere ytterligere tiltak for å styrke språkopplæringen for minoritetsspråklige elever som kommer til Norge midtveis i skolealder.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet, kap. 226, post 21.

 

 

19. Positive rollemodeller – stimulering til utdanning av barn

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Unge med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i norsk høyere utdanning. Regjeringen vil legge til rette for at flere unge med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring og fortsetter i høyere utdanning.

For å gi barn med innvandrerbakgrunn flere positive rollemodeller ble det i 2007 bevilget 3 mill. kr til et mentorprosjekt hvor studenter ved utvalgte høgskoler får tilbud om å være mentor for barn med innvandrerbakgrunn i grunnskolen. Mentorordningen skal evalueres. En prosjektleder arbeider med forberedelse av oppstart av mentorordningen og skal følge tiltaket i en treårsperiode. Prosjektleder samarbeider med de utvalgte høgskolene som deltar i utprøvingen. Det arbeides med nettverksgruppe der de utvalgte høgskolene deltar på møter for å sikre at prosjektets målsetting og rammer blir fulgt opp.

Regjeringen vil prøve ut mentorordningen i en treårs-periode, med forbehold om Stortingets årlige bevilgninger. Regjeringen vil videreføre tiltaket med 3 mill. kroner i 2008. De utvalgte høgskolene skal samarbeide med tilknyttede barneskoler for å rekruttere barn til ordningen. Likeledes tas det sikte på at hver høgskole rekrutterer 20 - 40 studenter årlig som mentorer. Slik vil 160 - 320 barn i 2008 få et tilbud om en positiv rollemodell, og 160 - 320 studenter vil få større kunnskap og kompetanse for arbeid i et flerkulturelt samfunn. Ambisjonen er å spre tiltaket til alle relevante høgskoler og å inkludere andre høgskoleutdanninger.

Tiltaket omtalt i Barne- og likestillingsdepartementets St.prp. nr.1 (2007-2008), kap. 854, post 71.

 

 

20. Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet
Tiltaket ble fremmet som del av regjeringens Handlingsplan mot fattigdom 2007

Barne- og likestillingsdepartementet forvalter tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Ordningen er et virkemiddel for å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn, og omfatter 23 bykommuner og 7 prioriterte bydeler i Oslo. Bevilgningen benyttes til tiltak og prosjekter som retter seg mot barn og unge i alderen 12 til 25 år med spesielle behov og mot utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Barn og unge med innvandrerbakgrunn står overfor spesielle utfordringer, og innsats som fremmer inkludering har høy prioritet.

Tilskuddsordningen var på i overkant av 51 mill. kroner i 2007. Tilskuddsordningen er todelt. En satsing er rettet mot ungdomstiltak og én satsing er rettet mot tiltak som tar sikte på å nå barn, unge og familier berørt av fattigdom. Midlene til ungdomstiltak benyttes til tiltak og prosjekter rettet mot ungdom med spesielle behov, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Videre er det avsatt midler til strakstiltak og utviklingsarbeid.

Fattigdomssatsingen innenfor ordningen ble økt med 10 mill. kr til 31,5 mill. kroner i 2007. Disse midlene ble fordelt til to områder: tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter rettet mot barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer, og tilskudd til tiltak som bidrar til arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdannelse (jf. Barne- og likestillingsdepartementets rundskriv Q-10/06). Det ble gitt tilskudd til 179 fattigdomstiltak i 2007. Tiltakene som tildeles midler har ulik organisering og er tildelt offentlige og private etater eller instanser, bydeler, frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper.

Regjeringen viderefører tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, og avsetter 48,3 mill. kroner til ordningen i 2008. Midlene skal nyttes både til ungdomstiltak og fattigdomstiltak. 31,5 mill. kroner av bevilgningen er øremerket tiltak mot fattigdom i tråd med Regjeringens Handlingsplan mot fattigdom fra 2007.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr.1 (2007-2008) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 857, post 73.

 

 

21. Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Kompetanseteam mot tvangsekteskap bistår i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap og bidrar med råd og veiledning til førstelinjetjenesten. For 2007 satte regjeringen av 2 mill. kroner for å styrke Kompetanseteam mot tvangsekteskap og å gjøre teamet til en permanent ordning. Midlene videreføres i 2008, og ansvaret for Kompetanseteam mot tvangsekteskap overføres fra Utlendingsdirektoratet til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som har ansvar for flere større tiltak mot tvangsekteskap.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap mottok i første halvår 2007 92 henvendelser som har omfattet 101 personer. Dette innebar en økning fra foregående år. Hovedanførslene for de som har henvendt seg til teamet har vært frykt for tvangsekteskap og hjelp i forbindelse med gjennomført tvangsekteskap. Også andre typer æresrelatert vold er representert, som trusler, fysisk og psykisk vold, isolasjon og sterk kontroll. Kompetanseteamet har også bidratt ved hjemreise etter ufrivillige opphold i utlandet.

Kompetanseteamet har i perioden bestått av 1,5 stilling i Utlendingsdirektoratet, en stilling fra politiet samt en hospitant fra barneverntjenesten i Oslo kommune i deler av perioden. Teamets ressurser har i stor grad gått med til behandling av enkeltsaker. Teamet har også deltatt med foredrag på seminarer, undervisning og annen utadrettet virksomhet.

De fleste som har fått bistand av teamet er mellom 15 og 23 år. Over 20 nasjonaliteter er representert. Det er i første rekke frivillige organisasjoner, barneverntjenester og politi som har henvendt seg til teamet for bistand, men også i noen grad barn og ungdom selv. Andelen av offentlige etater som kontakter teamet er økende.

Tiltaket omtales i St.prp. nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 650, post 01.

 

 

22. Tiltak mot tvangsekteskap: Informasjon, holdningsskapende arbeid og kunnskapsutvikling

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

I 2007 ble 2 mill. kroner satt av til ulike tiltak mot tvangsekteskap. Tiltakene knyttet seg til informasjon og holdningsskapende arbeid, kunnskapsinnhenting, kompetanseheving, ulike forebyggende tiltak og krisehjelp. Tiltakene videreføres i 2008 og inngår i den samlede innsatsen mot tvangsekteskap i Handlingsplan mot tvangsekteskap, som ble lagt frem i juni 2007.

Ett av krisetiltakene er en såkalt «hjemsendelsespott» på 100 000 kroner årlig. Barne- og likestillingsdepartementet har avsatt midler til hjemsendelse fra besøk i opprinnelsesland der ungdom har blitt eller er forsøkt tvangsgiftet. Egne retningslinjer er utarbeidet og informert om i rundskriv Q-18/2007. Ordningen gjelder også ved tilfeller av kjønnslemlestelse.

Nye regler i bl.a. ekteskapsloven fra 1. juni 2007 har som formål å forhindre at personer bosatt i Norge omgår ekteskapslovens krav ved å reise utenlands og inngå ekteskap der. Midler er benyttet til å lage og distribuere en informasjonsbrosjyre om de viktigste regelendringene samt forbudet mot tvangsekteskap, oversatt til engelsk, somali, sorani, arabisk og urdu.

Familievernet har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet og skal involveres sterkere. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ble via tildelingsbrevet for 2007 tildelt 1,25 mill. kroner som skal dekke tiltak for å bekjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse jf. tiltak 28. Midlene går til kompetanseheving i familievernkontorene, lokale informasjons- og holdningsskapende prosjekter i hver region og to større pilotprosjekter med både et forebyggings- og ettervernsperspektiv.

Regjeringen har gitt støtte til etableringen av et treårig tverretatlig og tverrfaglig pilotprosjekt om arbeid mot æresrelatert vold, herunder tvangsekteskap, i Drammen kommune. Prosjektet er basert på modellen for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modellen). Erfaringene fra prosjektet vil ha en viktig nasjonal overføringsverdi for arbeidet mot tvangsekteskap og vil danne grunnlag for etableringen av liknende lokale samarbeidsprosjekter i andre regioner. Drammensprosjektet er et treårig prosjekt og skal videreføres i 2008.

Tiltaket omtales i St.prp. nr.1 (2007-2008) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 840, post 21.

 

 

23. Minoritetsrådgivere ved videregående skoler

(jf Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap)
30 mill. kroner
Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Skolen er en sentral arena for å nå ut til ungdom som kan stå i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap. Koordinert samarbeid mellom skolen og det kommunale hjelpeapparatet er en grunnleggende forutsetning for å kunne bekjempe tvangsekteskap. Videre er det behov for å øke kompetansen om tvangsekteskap i skolen. Regjeringen vil sette av 30 mill. kroner til tiltaket i 2008.

Det skal opprettes et team med minoritetsrådgivere som skal arbeide forebyggende mot tvangsekteskap i videregående skole. Arbeidet skal ses i sammenheng med minoritetselevers gjennomføring av videregående opplæring, herunder elever med lite norskkunnskaper og kort botid i Norge. Minoritetsrådgiverne vil særlig arbeide i forhold til videregående skoler som har mer enn 20 prosent elever med minoritetsbakgrunn. Arbeidet skal både være individ- og systemrettet, med individuell oppfølging i skolesituasjonen og etablering av avtaler med aktuelle samarbeidspartnere på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå, samt med frivillige organisasjoner.

Minoritetsrådgiverne skal bidra til kompetansebygging om tvangsekteskap i skolen, også i skoler med lavere andel elever med minoritetsbakgrunn og i ungdomsskoler ved behov. De vil også kunne bidra til å etablere dialog med foreldre. Minoritetsrådgiverne skal være tilknyttet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, men ha sitt daglige arbeid ute på skolene.

Tiltaket omtales i St.prp. nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 2.1 og kap.650, post 01.

 

 

24. Integreringsattachéer NYTT

(jf Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap)
10 mill. kroner
Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen ønsker å styrke arbeidet mot tvangsekteskap ved utenriksstasjoner som ligger i områder med betydelig innvandring til Norge og hvor tvangsekteskap forekommer. Regjeringen vil sette av 10 mill. kroner til tiltaket i 2008.

Det skal opprettes integreringsattachéstillinger som blant annet skal bidra til styrket informasjon til utenriksstasjonene og til å styrke saksbehandlingen rundt saker som gjelder tvangsekteskap og andre familierelaterte spørsmål. Integreringsattachéene skal videre bidra til å øke kompetansen om opprinnelsesland i forvaltningen. Tjenesten skal være ambulerende, slik at den til enhver tid kan flyttes til den utenriksstasjonen der behovet er størst. Integreringsattachéene skal være tilknyttet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og gjennomføre et kompetansehevingsprogram i regi av IMDi.

Tiltaket beskrives i St.prp. nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 2.1 og kap. 650, post 01.

 

 

25. Støtte til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid mot tvangsekteskap NYTT

(jf Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap)
10 mill. kroner
Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

For å styrke det frivillige arbeidet mot tvangsekteskap, etableres en ny ordning i regi av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet hvor frivillige organisasjoner kan søke om støtte. Regjeringen vil sette av 10 mill. kroner til tiltaket i 2008.

Målet for ordningen er å mobilisere frivillige til å forebygge tvangsekteskap gjennom å motarbeide undertrykkende holdninger og praksis i aktuelle miljøer, og dermed styrke de unges muligheter til å ta selvstendige valg.

Det skal gis støtte til holdningsskapende og forebyggende arbeid, herunder informasjonstiltak, nettverksbygging og andre former for dialog og kontakt rettet mot unge med innvandrerbakgrunn og deres foreldre. Det forutsettes en helhetlig vurdering slik at det blir en sammenhengende tiltakskjede mot tvangsekteskap. Støtten kan også brukes til individuelle råd og veiledning når dette skjer innenfor et helhetlig forebyggende arbeid. Akutte saker henvises til det offentlige hjelpeapparatet. Støtte til akutt hjelp, kriseberedskap og informasjonstelefon og liknende, gis over egen ordning som forvaltes av Barne- og likestillingsdepartementet (jf. tiltak 29 i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011)).

Målgruppen for tilskudd vil primært være eksisterende nasjonale og andre frivillige organisasjoner med kompetanse og nettverk i aktuelle miljøer. Det er viktig at kvinner og ungdom med innvandrerbakgrunn sine erfaringer, perspektiver og nettverk brukes i arbeidet mot tvangsekteskap.

Tiltaket omtales i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap. 651, post 71.

 

 

26. Etablere ytterligere botilbud for unge over og under 18 år

(jf. Regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap)
20 mill. kroner
Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Ungdom som kommer i konflikt med familien på grunn av tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte kan bli nødt til å bryte med familien for en kortere eller lengre periode. Disse ungdommene, som kan være både under og over 18 år, vil ha behov for et tilpasset botilbud tilknyttet nødvendig helsehjelp og sosial bistand. Regjeringen vil sette av 20 mill. kroner til tiltaket i 2008.

Det skal etableres rundt 20 nye bo- og behandlingsplasser til ungdom over 18 år. Utformingen av disse plassene skal baseres på en utredning av eksisterende botilbud til gruppen i dag. Dagens tilbud omfatter midlertidig overnatting på krisesentre, kommunale kriseboliger med økonomisk støtte fra Husbanken og et nyetablert bokollektiv for kvinner med minoritetsbakgrunn, tilknyttet Oslo Krisesenter. De nye plassene som skal etableres, skal ivareta ungdommens behov for sikkerhet, deres sosiale behov samt behov for psykisk helsehjelp. Det skal etableres tilpassede botilbud også for gutter og unge par.

Barnevernet har et selvstendig ansvar for å beskytte unge under 18 år som utsettes for eller trues med tvangsekteskap. Barnevernet disponerer i dag akuttberedskap ved barnevernvaktene i de største byene i landet, institusjonsplasser og beredskaps- og fosterhjem som ikke er spesialtilpasset dette formålet. Det skal etableres nye tilpassede botilbud til unge under 18 år i regi av barnevernet og da i form av spesialiserte fosterhjem.

Tiltaket beskrives i St.prp. nr.1 (2007-2008) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 840, post 21 og kap. 854, post 21.

 

 

27. Informasjon til nyankomne om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Regjeringen vil bekjempe skadelige tradisjonelle praksiser og arbeide mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Kvoteflyktninger og personer som har ankommet landet gjennom familiegjenforening skal gjøres oppmerksom på at tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er ulovlig og straffbart i Norge. I dag gis informasjonen om disse forbudene til alle asylsøkere. Barne-, ungdoms- og familieetaten fikk delegert oppgaven med å få gjennomført slik informasjonsformidling høsten 2006, og utreder hvordan tiltaket kan gjennomføres. Det ble satt av 2 mill. kroner til tiltaket i 2007. Midlene videreføres i 2008.

 

Tiltaket beskrives i St.prp. nr.1 (2007-2008) for Barne- og likestillingsdepartementet, kap. 840, post 21.

 

 

28. Tiltak mot kjønnslemlestelse: holdningsendring og kunnskapsutvikling

Ansvarlig: Barne- og likestillingsdepartementet

Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et kartleggingsprosjekt for å få mer kunnskap om omfanget av kjønnslemlestelse i Norge. Institutt for samfunnsforskning har fått oppdraget, og skal fremskaffe opplysninger om antatt omfang, om relevante yrkesgrupper følger den avvergelsesplikt de er pålagt etter loven, om opplysningsplikten til barnevernet overholdes, samt foreslå gode forebyggende tiltak. Rapporten skal være ferdig i mai 2008. Det vises også til omtale under tiltak 22, blant annet overføringer til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Primærmedisinsk Verksted (PMV) i Oslo har i 2007 fått tildelt midler til prosjektet «Nei til omskjæring!» til å utdanne endringsagenter som kan drive oppsøkende holdningsskapende arbeid i de risikoutsatte miljøene.

Regjeringen tok initiativ til flere strakstiltak mot kjønnslemlestelse sommeren 2007. Det gjennomført 3 + 2 ukers informasjonsstand om kjønnslemlestelse på henholdsvis Gardermoen/Grønland gjennom PMV. Det er også utarbeidet en egen brosjyre i forbindelse med kampanjen. Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) fikk midler til informasjonstelefon om kjønnslemlestelse som var døgnbemannet i juli og august 2007. Kveldsåpen helsestasjon i bydelene Gamle Oslo og Søndre Nordstrand hadde tilbud til risikogrupper. Det er også gitt støtte til arrangementer med kjønnslemlestelse som tema og styrket oppsøkende virksomhet.

Barne- og likestillingsdepartementet har laget en oversikt over informasjonsmateriale om kjønnslemlestelse og skal oppdatere deler av materialet høsten 2007.

Regjeringen avsatte 2 mill. kroner til tiltak mot kjønnslemlestelse i 2007. I 2008 videreføres tiltaket under ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse.

 

 

29. Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltakelse og inkludering

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Frivillige organisasjoner er viktige aktører i arbeidet med inkludering og deltakelse. Frivillig arbeid og frivillige organisasjoner bidrar til å styrke kontakt i nærmiljøet, og til å tilrettelegge for samhandling og nettverksbygging mellom personer med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkning.

I 2007 ble det satt av 2 mill. kroner for å styrke frivillig arbeid som bidrar til deltakelse og inkludering. 1 mill. kr ble avsatt til å øke tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet, mens 1 mill. kroner ble øremerket innsats i Groruddalen. Midlene vil bli videreført i 2008.

Midlene til Groruddalen går inn i tiltaket Frie midler til frivillige foreninger og aktiviteter i Groruddalssatsingen der Oslo kommune bidrar med 0,5 mill. kroner. Formålet med tiltaket er å styrke frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltakelse og inkludering, og som styrker kontakten og samarbeidet mellom ulike foreninger og befolkningsgrupper. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har, i samarbeid med Plankontoret for Groruddalen, fordelt midlene likt mellom bydelene. Bydelene tildeler midlene til aktuelle prosjekter og organisasjoner. Hver bydel har i 2007 utarbeidet en plan for bruken av de tildelte midlene.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap 651, post 71.

 

 

30. Informasjons- og veiledningstiltak rettet mot innvandrere NYTT

2,3 mill. kroner
Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Innvandrere skal få informasjon som er tilpasset deres behov. Særlig nyankomne har behov for kunnskap om og innføring i det norske samfunnet. Mange vil også ha behov for veiledning for å styrke deltakelsen i lokalsamfunnet. Regjeringen vil derfor sette av midler for å prøve ut en ordning hvor frivillige organisasjoner kan gi målrettet informasjon og veiledning til innvandrere. Formålet vil blant annet være å utvikle nettverk og styrke deltakelsen i lokalsamfunnet, samt å bistå i formidling av kunnskap om rettigheter og plikter, og om lover og regelverk i det norske samfunnet.

Det settes av 2,3 mill. kroner til informasjonstiltak rettet mot innvandrere. Midlene kan også benyttes til veiledning for å styrke deltakelsen i lokalsamfunnet, etter mønster av ordningen med flyktningguider. Målgruppen vil i hovedsak være personer som ikke omfattes av introduksjonsordningen, herunder arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer, og andre familiegjenforente. Ordningen skal forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1(2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kap 651, post 71.

 

 

31. Kartlegging av diskriminering i statlig sektor NYTT

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Det er behov for å bevisstgjøre offentlige myndigheter om rasisme og diskriminering. Regjeringen tar påstander om diskriminerende holdninger alvorlig, og har derfor igangsatt en bred og systematisk kartlegging av hvordan den faktiske situasjonen er når det gjelder diskriminering overfor innvandrerbefolkningen i statlige etater. Høsten 2007 vil departementene redegjøre nærmere for hva som gjøres for å bekjempe diskriminering innen statlig sektor, og av forekomst av etnisk diskriminering/opplevd forskjellsbehandling utøvd av statlige myndigheter. Likestillings- og diskrimineringsombudet vil bearbeide det innkomne materialet og utarbeide en samlet oversikt over dette materialet, og andre foreliggende rapporter som omhandler opplevd diskriminering.

På bakgrunn av datamaterialet som samles inn og innspill fra landsdekkende innvandrerorganisasjoner og arbeidstakernes hovedorganisasjoner, vil det vurderes om og innenfor hvilke sektorer det er behov for mer analyse og kunnskap om forekomsten av diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn utøvd av statlige myndigheter.

Det vil videre bli vurdert om det er behov for å sette igang tiltak for å bekjempe diskriminering i statlig forvaltning. Utformingen av tiltak vil være basert på resultater av det innsamlede datamateriale.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 2.2, og i St.prp.nr. 1 (2007-2008) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet, kap. 1500.

 

 

32. Ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering NYTT

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Arbeidet for like muligheter og mot diskriminering må være et kontinuerlig arbeid i alle etater. De siste årene har det vært gjennomført en stor statlig satsing for å bekjempe rasisme og diskriminering – blant annet gjennom Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2002-2006). Arbeids- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet en sluttrapport med status for tiltakene og en intern evaluering av planen. Evalueringen viser at Handlingsplanen har bidratt til å få i gang nye tiltak, holde oversikt over igangsatte tiltak, få rettet oppmerksomhet mot nye utfordringer på feltet og at den har hatt en pådriverfunksjon.

På bakgrunn av den brede og systematiske kartleggingen som skal foretas i statlig sektor høsten 2007, og den samlede oversikten som skal utarbeides av Likestilings- og diskrimineringsombudet knyttet til diskriminering i statlig sektor, vil Regjeringen ta sikte på å legge frem en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering høsten 2008, sammen med statsbudsjettet for 2009.

Tiltaket omtales i St.prp.nr. 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartement, resultatområde 6, delmål 2.2.

 

 

33. Bevisstgjøring mot rasisme og diskriminering

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet

Det er behov for en kontinuerlig bevisstgjøring i det offentlige, i arbeidslivet og samfunnet generelt om rasisme og diskriminering. 2007 har vært det europeiske året for like muligheter for alle, og det har i løpet av året blitt gjennomført flere kampanjer mot rasisme og diskriminering.

Europarådets kampanje «All Different – All Equal» var en kampanje som foregikk i alle Europarådets medlemsland i kampanjeperioden fra juni 2006 til oktober 2007. Målet med kampanjen var å oppmuntre til, og legge til rette for, at unge mennesker kan delta i oppbyggingen av fredelige samfunn, med vekt på respekt, toleranse og forståelse for ulikheter. I Norge har sekretariatet for kampanjen ligget i Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Det ble igangsatt lokale prosjekter knyttet til kampanjens formål over hele landet. Den norske delen av kampanjen ble finansiert over Arbeids- og inkluderingsdepartementets og Barne- og likestillingsdepartementets budsjetter. Kostnadene til kampanjen i 2006 var 2,6 mill. kroner og i 2007 1,7 mill. kroner.

Norge har deltatt i EUs handlingsplan mot diskriminering (2001-2006) med mål å støtte opp under gjennomføring av ny antidiskrimineringslovgivning. Prosjekter for å øke kunnskap om diskriminering ble støttet. Som et nasjonalt bevisstgjøringstiltak knyttet til handlingsplanen, har Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2007 gjennomført kampanjen «Bevisst». En viktig del av kampanjen gikk ut på å øke bevisstheten om Diskrimineringsloven og spre informasjon om denne til bl.a. arbeidsgivere. EU bevilget 80 prosent av midlene til kampanjen, mens Arbeids- og inkluderingsdepartementet dekket de resterende 20 prosent.

Det rapporteres på tiltaket i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 2.2.

 

 

34. Innsats mot diskriminering i politiet

Ansvarlig: Justisdepartementet

Norsk lov forbyr diskriminering på bakgrunn av en rekke kriterier, herunder etnisitet, religion m.m. Politiet, påtalemyndigheten og rettsvesenet må ha den nødvendige kompetansen og tilstrekkelige ressurser til å håndheve lovverket. Det er av stor betydning at hele befolkningen har tillit til at politiet og rettsvesenet ivaretar deres rettigheter.

Problemstillinger knyttet til etniske minoriteter er en del av opplæringen i grunnutdanningen ved Politihøgskolen, blant annet gjennom fagene politilære og yrkesetikk, sosiologi, og stats- og kommunalkunnskap. Justisdepartementet vil fortsette arbeidet med å sørge for at tilsatte i politi- og lensmannsetaten skal være godt skolert i temaer som gjelder mangfold, inkludering, etikk og relevant lovverk.

Politihøgskolen har utarbeidet og gjennomført en rekke tiltak; både til bruk under opplæring på høgskolen, og ute i politidistriktene. Politihøgskolen arrangerer studier i «Kulturforståelse, mangfold og konflikthåndtering» for etter- og videreutdanning og «Police and Diversity» som et fordypningsfag. Videre har politiet arbeidet aktivt for å øke rekrutteringen av studenter med etnisk minoritetsbakgrunn, og for å beholde tilsatte med slik bakgrunn. Rekrutteringstiltakene ser ut til å virke. I 2006 ble det tatt opp 9 studenter med etnisk minoritetsbakgrunn, mens det i 2007 ble gitt tilbud om plass til 29. 27 av disse har takket ja til plassen. Det vil si at andelen studenter med minoritetsbakgrunn som ble tilbudt plass, økte fra 2,5 % i 2006 til 6,7 % i 2007.

Politiet gjennomfører dialogmøter med representanter for innvandreres interesseorganisasjoner både sentralt i Politidirektoratet og lokalt i politidistriktene. I løpet av 2007 utarbeides en strategi for mangfoldsarbeidet i politiet, som blant annet vil inkludere tiltak for å beholde tilsatte med minoritetsbakgrunn. Det skal foretas en gjennomgang av klageordningene i politiet parallelt med en gjennomgang av arbeidet til Spesialenheten for politisaker samt samordningen mellom disse.

Innsatsen er omtalt i St.prp. nr. 1 for Justis- og politidepartementet, programkategori 06.40 Politi- og påtalemyndighet.

 

 

35. Undersøkelse om diskriminering i boligmarkedet

Ansvarlig: Kommunal- og regionaldepartementet.

I løpet av de siste årene er det tatt inn antidiskrimineringsbestemmelser i boliglovene, herunder husleieloven. Regjeringen ønsker å overvåke om bestemmelsene overholdes. For å få mer kunnskap om behovet for ytterligere tiltak som kan sikre alle like muligheter til å etablere seg i leiemarkedet, skal Husbanken gjennomføre en undersøkelse om diskriminering i leiemarkedet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representasjon fra organisasjoner og offentlige myndigheter som følger arbeidet. Undersøkelsen vil ferdigstilles i løpet av 2008.

Undersøkelsen om diskriminering i leiemarkedet vil danne grunnlag for videre diskusjoner med organisasjoner og berørte offentlige myndigheter om behovet for ytterligere tiltak og hvordan overvåkingen av antidiskrimineringsbestemmelsene best kan overvåkes.

Kommunal- og regionaldepartementet arbeider parallelt med å gjøre sentrale bestemmelser i husleieloven mer kjent i befolkningen. Nytt informasjonsmateriell om loven vil foreligge klar for distribusjon ved årsskiftet 2007/2008.

Tiltaket er omtalt i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Kommunal- og regionaldepartementet under arbeidsmål 2.2 Flyktninger skal kunne etablere seg i bolig.

 

 

36. Månedlige vedtak i bostøtten

Ansvarlig: Kommunal- og regionaldepartementet.
Tiltaket ble fremmet som del av Regjeringens handlingsplan mot fattigdom 2007

Innvandrere har svært ulike forutsetninger for å foreta en god boligetablering i Norge. Regjeringen har som mål at alle skal bo godt og trygt, noe som er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet. Et av de viktigste virkemidlene staten har for å nå dette målet er en god bostøtteordning.

Fra den 1. september 2007 ble det innført månedlige vedtak i bostøtten i stedet for et system med tre årlige vedtaksdatoer. Bakgrunnen for endringen er at bostøtteberettigede etter gammelt regelverk kunne oppleve å vente inntil 8 måneder før eventuell bostøtte ble utbetalt, og bostøttesøkere kunne derfor oppleve likviditetskrise. Tiltaket legger særlig til rette for boligetablering for nyankomne flyktninger i kommunene. Det ble i budsjettet 2007 bevilget 27 mill. kroner, hvorav 7,5 mill. kroner gjennom Handlingsplanen mot fattigdom.

Tiltaket er omtalt i St.prp.nr. 1 (2007-2008) for Kommunal- og regionaldepartementet, kap. 580 post 70 Bostøtte.

 

 

37. Statsborgerseremoni

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Ny lov om statsborgerskap trådte i kraft september 2006. Samtidig ble ordningen med en frivillig statsborgerseremoni med et troskapsløfte for nye statsborgere innført. Personer som deltar på statsborgerseremoni får utdelt en gavebok. Gjennom seremoniene vil regjeringen sikre en høytidlig og verdig markering av overgangen til norsk statsborgerskap. Seremonien skal markere at nye statsborgere slutter seg til de grunnleggende verdier som statsborgerskapet hviler på, med like rettigheter og plikter. Den vil også gi lokalsamfunn og storsamfunn anledning til å ønske nye statsborgere velkommen. Det ble bevilget 5,2 mill. kroner til gjennomføring av statsborgerseremonier i 2007.

 

Ansvaret for gjennomføring av seremoniene er lagt til Fylkesmannen. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gir tilbud om veiledning til fylkesmannsembetene, og har utarbeidet en egen veileder til bruk hos Fylkesmannen og en brosjyre til nye norske statsborgere: «Velkommen til seremoni».

Høsten 2006 ble det gjennomført forsøk med seremonier i Oslo/Akershus, Hedmark, Vest-Agder, Hordaland og Troms. Deltakelsen på disse seremoniene var på 20 prosent. Fra 2007 skal alle fylkesmenn avholde seremoni en til to ganger i året. 15 embeter har avholdt seremoni så langt i år.

Erfaringene hittil viser at oppslutningen er størst blant innvandrere med flyktning- eller ikke-vestlig bakgrunn. Det er svært positive tilbakemeldinger fra deltakerne på seremoniene. Registrert deltakelse og utgifter til seremoni i 2007 vil inngå i Fylkesmennenes ordinære rapportering til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Ordningen med statsborgerseremoni vil videreføres i 2008. Fornyings- og administrasjonsdepartementet er bevilgende myndighet, og midlene inngår i fylkesmennenes ordinære driftsbevilgning.

 

Tiltaket er omtalt i St. prp.nr. 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 2.1.

 

 

38. Videreutdanning for religiøse ledere

Ansvarlig: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Regjeringen ser det som viktig at ledere i trossamfunn har kunnskap om norske samfunnsforhold, innsikt i de grunnleggende verdiene det norske samfunnet bygger på og at de har reflektert over hva det vil si å være ledere i trossamfunn i Norge. I 2006 ble det satt av kr 500 000 kroner til et pilotprosjekt ved Universitetet i Oslo for å utvikle et modulbasert program rettet mot ledere i menigheter der flertallet av medlemmene har innvandrerbakgrunn. Pilotprosjektet Å være en religiøs leder i det norske samfunnet startet høsten 2006 i regi av Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har inngått avtale med Universitetet i Oslo om gjennomføringen av prosjektet. Programmet består av tre moduler. Kurs i den første modulen som omfatter lover, rettigheter og plikter, gjennomføres høsten 2007 med 20 deltakere fra en rekke ulike trosretninger. Kurs i den andre modulen som gjelder verdiforankring og religiøst mangfold, skal gjennomføres våren 2008. Høsten 2008 vil det bli tilbudt kurs i moralsk og religiøs rådgivning. Pilotprosjektet omfatter 20 deltakere på hvert kurs. Universitetet i Oslo vil avslutte pilotprosjektet høsten 2008. Blant annet på bakgrunn av erfaringer fra forsøket vil Regjeringen vurdere om ordningen kan gjøres obligatorisk.

Tiltaket er omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, resultatområde 6, delmål 2.1.

 

 

39. Etablering av permanent tolkeutdanning

Ansvarlig: Kunnskapsdepartementet

God kommunikasjon er en forutsetning for en vellykket integrering og inkludering. For å styrke tilgangen på kvalifiserte tolker bidrar Regjeringen til opprettelsen av et permanent utdanningstilbud for tolker. Formålet med tiltaket er å øke utdanningen av tolker til rettsvesen, helsevesen og andre offentlige tjenester slik at borgere med annen språklig bakgrunn sikres rettighetene de har krav på.

Høgskolen i Oslo (HiO) administrerer utdanningen i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og har ansvar for å videreutvikle tilbudet. Det er også forutsatt at det samarbeides med andre universitet og høyskoler for å sikre tilbud i flere deler av landet.

Det ble bevilget 6 mill. kr til tiltaket i 2007. For 2008 inngår midlene i HiOs ordinære tildeling.

HiO har lyst ut et studium, Tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng). Studiet er samlingsbasert og nettstøttet. Studiestart er i oktober 2007. Prioriterte tolkespråk er i denne omgang: bulgarsk, kirundi, nederlandsk, mandarin (kinesisk), pashto, polsk, rumensk, swahili, tigrinja, tsjetsjensk og tysk.

Søkningen til dette studietilbudet har vært god. Det er registrert ca. 450 søkere til et forutsatt opptak på mellom 60 – 100 studenter. Opptaket baseres på skriftlige og muntlige prøver.

Tolkning i offentlig sektor vil kunne inngå som obligatorisk del i en planlagt bachelorgrad, og kvalifiserer for oppføring i Nasjonalt tolkeregister.

Tiltaket er omtalt i St.prp.nr.1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet, kap. 275.

 

 

40. Forebygging av livstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn – lavterskeltilbud i Groruddalen og Søndre Nordstrand STYRKET

Styrket med 2,5 mill. kr i 2008
Ansvarlig: Helse- og omsorgsdepartementet

Regjeringen vil styrke innsatsen for innvandrerbefolkningens helse. Forekomsten av overvekt og fedme, fysisk inaktivitet, diabetes type 2, høyt blodtrykk og høyt kolesterol er høyere og synes å være økende i deler av innvandrerbefolkningen sammenliknet med majoritetsbefolkningen. Det ble i 2007 bevilget 3 mill. kr til en områdebasert satsing i Groruddalen i samarbeid med Oslo kommune, basert på kunnskap og erfaringer fra MoRo-prosjektet på Romsås. Det legges vekt på lavterskelvirkemidler og målrettet kommunikasjon for å nå frem til risikogrupper i innvandrerbefolkningen. Siktemålet er å forebygge livstilssykdommer gjennom tiltak som fremmer fysisk aktivitet, gode kostvaner og sunn livsstil, herunder god tannhelse.

Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp satsingen. Det er i løpet av 2007 etablert samarbeid med Oslo kommune og de fire bydelene Alna, Stovner, Grorud og Bjerke i Groruddalen om konkrete tiltak rettet mot risikogrupper i innvandrerbefolkningen. Tiltakene bygger på kunnskap og erfaringer fra MoRo-prosjektet i bydel Romsås og på initiativ fra de samarbeidende bydeler.

For å styrke innsatsen for innvandrerbefolkningens helse styrkes tiltaket med 2,5 mill. kr i 2008. Midlene skal gå til å videreføre og styrke den pågående satsingen i Groruddalen for å forebygge livstilssykdommer blant risikogrupper i innvandrerbefolkningen med vekt på fysisk aktivitet og sunn livsstil, herunder forebyggende tannhelsetiltak. Det skal legges vekt på å sikre tilstrekkelig systematisering av arbeidsmetoder og erfaringer med sikte på erfaringsoverføring og spredning til andre bydeler og kommuner. Satsingen skal utvides til å omfatte flere bydeler med høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn, for eksempel bydel Søndre Nordstrand.

Tiltaket er omtalt i St. prp. nr. 1 for Helse- og omsorgsdepartementet, kap 719, post 60.

 

--- 

 

Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen 2007-2011

Kunnskapsdepartementet lanserte Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen 2007-2011 i juni 2007. Denne strategiplanen følges opp av årlige tiltaksplaner i strategiperioden. I tiltaksplanen for 2007 er et av tiltakene:

Førskolelærerutdanning for tospråklige studenter/assistenter

Det settes i verk et samarbeidsprosjekt mellom høyskolene i Hedmark, Oslo, Bergen, Vestfold, Nesna, Østfold, Agder og Dronning Mauds Minne om å utvikle og gjennomføre ulike tiltak for å øke rekruttering og gjennomstrømning av tospråklige studenter i førskolelærerutdanningen. Oslo-området, hvor mangelen på førskolelærere er særlig stor, prioriteres særskilt. Ved Høgskolen i Oslo er prosjektet knyttet særskilt til tospråklige assistenter som jobber i barnehage. Generelt vil fokus være på utvikling av fagplaner og ekstratiltak for å støtte tospråklige studenter, særlig i norskfaget. Ved noen høyskoler vil det være øremerkede studieplasser til studenter med tospråklig bakgrunn. Prosjektet ses i sammenheng med strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning for 2007-2009. Kunnskapsdepartementet har satt av 2 mill. kroner til dette i 2007, herav 0,5 mill. kroner til delprosjekt ved Høgskolen i Oslo.

 

 

Flere initiativ på skolesektoren

Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland

I 2006 ble rapporten fra Høgskolen i Oslo «Skolegang i Pakistan – barn med innvandrerbakgrunn som går på skole i foreldrenes opprinnelsesland» fremlagt. På bakgrunn av anbefalingene i denne rapporten ble veilederen «Minoritetsspråklige barn og ungdom på skole i foreldrenes opprinnelsesland» utarbeidet og utgitt våren 2007. Veilederen gir nyttige tips til foreldre som vurderer å sende barna sine på skole i deres opprinnelsesland og er en støtte til ansatte i skole og barnehage. Veilederen skal fungere som et utgangspunkt for samtale mellom foresatte og skole eller barnehage. Den er oversatt til tyrkisk og urdu, og blir høsten 2007 oversatt til engelsk og somali.

Utvalget for skolens og barnehagens formål

Utvalget som har gjennomgått formålet med opplæringen og formålet for barnehagen avga sin utredning 8. juni 2007. Utvalget fremmet forslag om endret formål for barnehagen og endring av formålet med opplæringen. Det tas sikte på å legge frem en odelstingsproposisjon i løpet av våren 2008. I forslaget er bestemmelsen om at skolen skal hjelpe til med å gi elevene «ei kristen og moralsk oppseding» fjernet. I stedet nevnes verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og kristen og humanistisk tradisjon.

Ny stortingsmelding om språkopplæring

En stortingsmelding om språkopplæring vil bli fremmet av Kunnskapsdepartementet i 2007. Denne vil komplettere en stortingsmelding om språkpolitikk som vil bli fremmet av Kultur- og kirkedepartementet høsten 2007.

Stortingsmeldingen om språkopplæring vil omfatte språkopplæring i et flerkulturelt og livslangt perspektiv, og omhandle både språkopplæring og språkstimulering i førskolealder, grunnskole, videregående opplæring og lærerutdanning. Mangfoldet i språkopplæringen vil stå sentralt, og meldingen vil blant annet ta for seg opplæring i norsk, samisk, tegnspråk, minoritetsspråk og fremmedspråk.

Godkjenning og godskriving av høyere utdanning fra utlandet

Brautaset-utvalget har utredet problemstillinger knyttet til systemet for godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge. Utvalgets mandat var begrenset til godkjenning av høyere utdanning, det vil si generell og faglig godkjenning av akademisk utdanning, og omfattet ikke godkjenning/autorisasjon for det regulerte arbeidsmarkedet. Utvalget avga sin utredning 24. januar 2007 og Kunnskapsdepartementet har hatt denne ute på høring.

Utvalgets forslag omhandler:

  • Opprettelse av et nasjonalt informasjonssenter for godkjenning av utdanning. Styrking av arbeidet med GSU-lista, dvs. oversikten over kvalifikasjonene fra utlandet som tilfredsstiller kravene til generell studiekompetanse.
  • Avklaring av ansvar for kapasitet og opplegg for norskopplæring for innvandrere som har, eller ønsker å ta, høyere utdanning.
  • Opprettelse av en arbeidsgruppe for å gjennomgå Nasjonal database for
    godkjenning av utenlandsk høyere utdanning (NAG) slik at den kan fungere som et redskap for forenkling og effektivisering av godkjenningsarbeidet.
  • Kvalitetssikring av universitetenes og høyskolenes arbeid med godkjenningssaker.

Tiltak knyttet til utvalgets forslag følges opp i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kunnskapsdepartementet.

 

 

St.meld. nr. 16 (2006-2007)… og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring

Stortingsmeldingen ble behandlet i Stortinget i april 2007, jf. Innst. S. nr. 164 (2006-2007). Hovedbudskapet i meldingen er tidlig innsats. Utdanningssystemet skal tidligst mulig ta tak i utfordringer hos den enkelte slik at alle elever gis nødvendige grunnleggende ferdigheter og muligheter til videre utdanning. Dette er et utvalg av tiltakene som fremmes i stortingsmeldingen:

Førskolealder

Behov for støtte i språkutviklingen bør avdekkes allerede i førskolealder. Det skal iverksettes konkrete prosjekter for å følge opp barn med forsinket eller avvikende språkutvikling. Det arbeides videre for at flere barn i områder med mange minoritetsspråklige barn får gratis kjernetid i barnehagen.

Grunnopplæringen

Støttetiltak bør i størst mulig grad settes inn i de første årstrinnene. Obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning på 2. trinn er utviklet for å kunne avdekke problemer tidlig. Det skal vurderes å endre opplæringsloven, slik at en skole i visse tilfeller kan tilby spesialundervisning etter enkeltvedtak, uten sakkyndig vurdering. Det skal også vurderes å endre opplæringsloven slik at flere voksne får rett til videregående opplæring.

Motvirke frafall fra videregående skole

Rådgivningstjenesten skal styrkes gjennom at den blant annet skal deles i en sosialpedagogisk rådgivning og en yrkes– og utdanningsveiledning. Det skal arbeides for flere lærlingplasser og for at Oppfølgingstjenestens arbeid skal være mer forebyggende. I tillegg vil mandatet for Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) utvides til å gjelde også det første året på videregående skole.

Høyere utdanning

Meldingen omhandler også tiltak for å sikre en bredere rekruttering til høyere utdanning. Institusjoner skal gis mulighet til å ta opp søkere til relevante studier på grunnlag av fagutdanning. Videre er arbeidet med å tilby fleksible utdanningstilbud viktig. Gratisprinsippet i høyere utdanning skal videreføres.

 

 

Handlingsplan mot tvangsekteskap

En ny handlingsplan mot tvangsekteskap for perioden 2008-2011 ble lagt frem den 29. juni 2007. Handlingsplan mot tvangsekteskap (Q-1131 B) gir en samlet presentasjon av hvordan Regjeringen vil styrke og videreutvikle innsatsen mot tvangsekteskap. Planen inneholder både forebyggende tiltak og hjelpetiltak, og har et særlig fokus på skolens rolle, utenriksstasjonens rolle, behovet for trygge bo- og behandlingstilbud, samt styrking av offentlig forankring og samordning. Frivillige organisasjoner vil også få økt støtte til forebyggende tiltak. Planen har følgende hovedmål:

  • Lovverket mot tvangsekteskap skal håndheves effektivt
  • Tvangsekteskap skal forebygges
  • Kompetanse og samarbeid skal styrkes
  • Hjelpetiltakene skal være gode og tilgjengelige
  • Internasjonal innsats og samarbeid skal styrkes
  • Kunnskap og forskning skal styrkes

Planen inneholder 40 nye og videreførte tiltak, og involverer åtte departementer. Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for å koordinere oppfølgingen av planen.

 

 

Områdesatsing Groruddalen og Søndre Nordstrand

Internasjonale erfaringer viser at områdetiltak har positive effekter på levekår. Områdesatsingen i Groruddalen i Oslo er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten for å bedre miljø- og leveforholdene i området over de neste ti årene. Satsingen har fire programområder: 1) Miljøvennlig transport, 2) Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø, 3) Bolig-, by- og stedsutvikling og 4) Oppvekst og utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering. Det overordnede ansvaret for programområde 4 fra statens side ligger hos Arbeids- og Inkluderingsdepartementet med et koordinerende ansvar hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Levekårsproblemene i Groruddalen er store sammenliknet med gjennomsnittet for Oslo, og befolkningen skårer dårligere både når det gjelder arbeid, utdanning, helse og bolig. Mer enn 35 prosent av beboerne har innvandrerbakgrunn, og det er en større andel av disse som har særlig dårlige levekår. På grunnskolene varierer andelene minoritetsspråklige fra 14 prosent til 90 prosent. Også i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo er det satt i gang en områdesatsing i samarbeid med kommunen. Bydelen som har 34 000 innbyggere, har vokst raskt og har en ung befolkning. Bydelen har mange beboere med levekårsutfordringer. Bydelen har høyest andel beboere med innvandrerbakgrunn av alle bydelene i Oslo (ca. 40 prosent), og i flere av skolene har 90 prosent av elevene innvandrerbakgrunn.

Handlingsplanen har flere tiltak der deler eller hele innsatsen er rettet inn mot Groruddalen og Søndre Nordstrand. Tiltakene videreføres og flere av dem styrkes i 2008:

  • Arbeidsrettet innsats overfor innvandrere
  • Gratis kjernetid i barnehage
  • Språkløftet
  • Flere ressurser til skoler med mer enn 25 prosent minoritetsspråklige elever
  • Positive rollemodeller - stimulering til utdanning av barn
  • Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn
  • Forebygging av livstilssykdommer blant personer med innvandrerbakgrunn
  • Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltakelse og
    inkludering

 

 

Handlingsplan mot kjønnslemlestelse

I løpet av høsten 2007 vil Regjeringen fremme en ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse og styrke innsatsen med 18 mill. kroner. Den nye handlingsplanen vil inneholde en rekke tiltak som tar sikte på informasjon og holdningsskapende arbeid, kunnskapsinnhenting, kompetanseheving, og ulike forebyggende tiltak.

Det er viktig at arbeidet med holdningsendringer og informasjonstiltak skjer løpende. Støtte til organisasjoner som arbeider mot kjønnslemlestelse skal videreføres og ytterligere informasjonsmateriale om kjønnslemlestelse skal oppdateres, videreutvikles og distribueres.

Målsettingene for bekjempelse av kjønnslemlestelse deles inn i syv hovedområder:

  • Effektiv håndheving av lovverk og avvergelse
  • Kompetanse og kunnskapsformidling
  • Forebygging og holdningsskapende arbeid
  • Tilgjengelige helse- og sosialtjenester
  • Styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse
  • Styrke forskningen nasjonalt (kartlegging med mer)
  • Effektiv håndheving av lovverk og avvergelse
  • Styrket sesongmessig innsats

Planen involverer syv departementer. Barne- og likestillingsdepartementet har ansvaret for å koordinere oppfølgingen av planen.

 

 

St. meld.nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle

Målet for Regjeringens inkluderingspolitikk er at alle som bor i Norge skal delta i samfunnet og ha like muligheter for deltakelse på alle samfunnsarenaer. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder organisasjonsdeltakelse. Samtidig er det en bekymring knyttet til at de frivillige organisasjonene i noen grad synes å rekruttere skjevt i befolkningen. Grovt sagt er det to kjennetegn ved de aktive: Lang utdanning og høy inntekt. Forskning viser at en lavere andel av innvandrerbefolkningen er i arbeid, og at inntekten gjennomgående er mindre enn i den øvrige befolkningen.

Frivillige organisasjoner bør ha målrettede tiltak for å inkludere personer med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne. Det er behov for å øke bevisstheten i frivillige organisasjoner for å arbeide med inkludering av alle grupper i samfunnet. Det foreslås følgende tiltak:

  • Det gis tilskudd til å opprette en prosjektstilling ved Frivillighet Norge, for å
    øke bevisstheten i de tradisjonelle frivillige norske organisasjonene om integrering og inkludering av innvandrere.
  • Statlige tilskuddsordninger vil bli gjennomgått for å støtte opp om at frivillige
    organisasjoner legger forholdene til rette for innvandrergrupper.
  • Frifond styrkes blant annet med sikte på satsing på barn og unge med
    innvandrerbakgrunn.
  • Regjeringen vil oppfordre de frivillige organisasjonene til å:
    - utarbeide informasjon særskilt for innvandrergruppene. Regjeringen vil
    bidra med midler til dette arbeidet
    - gjennomgå struktur, drift og aktiviteter for å bedre ivareta innvandreres behov.

 

 

Markeringsår for kulturelt mangfold i 2008

Regjeringen ønsker gjennom mangfoldsåret å ta et samlet grep om den statlige, regionale og lokale innsatsen for å fremme kulturelt mangfold som en vesentlig dimensjon i kulturpolitikken. Det overordnede målet er at fra og med 2008 og framover skal kulturlivet i Norge i større grad enn i dag gjenspeile kulturelt mangfold.

I St.meld.nr.17 (2005-2006) presenterer Regjeringen planene for et markeringsår for kulturelt mangfold i 2008. Målene med markeringsåret er å:

  • synliggjøre og styrke det mangfoldet som allerede finnes
  • skape samhandlings- og samarbeidsmønster mellom kulturaktører med
    bakgrunn henholdsvis fra majoritets - og minoritetskulturer
  • sørge for at minoriteter kan utøve og videreutvikle egne kulturaktiviteter
  • stimulere institusjoner og organisasjoner som mottar offentlig støtte til større
    grad enn i dag å gjenspeile det kulturelle mangfoldet som finnes i dagens Norge
  • øke innbyggernes kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold som en positiv dimensjon ved det norske samfunn
  • sikre at kulturelt mangfold skal bli et markant og gjennomgående trekk ved norsk kulturpolitikk gjennom en prosess påbegynt i 2008. Målsettingene er derfor å betrakte som langsiktige.

2008 er kulturaktørenes år. Det er aktørene som skal gjennomføre ulike tiltak, program og aktiviteter i mangfoldsåret. Det er opprettet et sekretariat for Mangfoldsåret som er knyttet til Kultur- og kirkedepartementet.

 

 

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Våren 2007 la Regjeringen fram St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Det er mange årsaker til helseforskjeller, fra grunnleggende faktorer som økonomi og oppvekstvilkår, via risikofaktorer som arbeids- og bomiljø, til mer umiddelbare påvirkningsfaktorer som helseatferd og bruk av helsetjenester. Arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller vil derfor kreve langsiktig og målrettet innsats på mange områder.

Sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller skal reduseres. Gode og trygge oppvekstvilkår for alle, rettferdig fordeling av inntekt og like muligheter til utdanning og arbeid er samfunnets beste investering for å redusere sosiale helseforskjeller.

I strategien legges det vekt på å hindre sosial utstøting av grupper som faller ut av utdanning og arbeid av helsemessige eller andre årsaker. Mange grupper kan ha behov for målrettede tjenester. Universelle ordninger må derfor suppleres med individuelt tilpassede tjenester og tiltak som ivaretar dette. Brukerrettede og tilpassede offentlige tjenester er en forutsetning for at alle, uansett bakgrunn og forutsetninger, skal få likeverdige tjenester. I strategien legges det vekt på betydningen av virkemidler for sosial inkludering i tilknytning til arbeidsmarkedet, helse- og sosialtjenesten, frivillige organisasjoner og utsatte geografiske områder.

Flyktningbakgrunn og eksiltilværelse som har helsemessige konsekvenser, kan være spesielt utfordrende for helsetjenesten. Helsemyndighetene tildeler derfor midler til en rekke tiltak som skal bidra til kunnskap og kompetanse hos helsepersonell for å møte slike utfordringer. Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress bidrar til å øke kompetansen på disse områdene.


Til toppen