Historisk arkiv

Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping

Handlingsplan 3 mot sosial dumping ble presentert av regjeringen Stoltenberg II i revidert nasjonalbudsjett for 2013.

Regjeringens mål er et anstendig og seriøst arbeidsliv og gode lønns- og arbeidsforhold for alle arbeidstakere i Norge. Som et virkemiddel for å nå målet legger Regjeringen fram Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping. Planen bygger videre på de to tidligere handlingsplanene mot sosial dumping fra 2006 og 2008, og følger opp Meld. St. 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv.

Arbeidslivet i Norge er blitt mer internasjonalisert og åpent enn forventet før EU-/EØS-utvidelsen i 2004. Det gir mange positive effekter for Norge og norske virksomheter. Samtidig er det utfordrende med stor tilstrømming av arbeidskraft og betydelige, vedvarende forskjeller i lønns- og levekostnader mellom Norge og mange andre land innenfor et felles europeisk arbeidsmarked. Regjeringen ønsker å beholde høye standarder for helse, miljø og sikkerhet og vil ikke senke kravene om at boforhold, lønns- og arbeidsvilkår skal være anstendige og gode for alle som deltar i det norske arbeidslivet. Derfor trengs det aktiv politikk for å forhindre at useriøsitet og sosial dumping skal bre om seg i det norske arbeidslivet og svekke den norske arbeidslivsmodellen.

Erfaringene med arbeidet mot sosial dumping har vist at dårlige arbeidsforhold ikke bare gjelder arbeidsinnvandrere, men også at enkelte bransjer preges av mange useriøse virksomheter. Innsatsen for anstendige arbeidsforhold må derfor være bred. Det er et mål at det skal bli vanskeligere å opptre som useriøse aktører i det norske arbeidsmarkedet. Tiltakene i denne handlingsplanen rettes særlig inn mot områder i arbeidsmarkedet der organisasjonsgraden er lav.

Regjeringen ønsker å bygge på det gode partssamarbeidet i arbeidslivet. Ansvarlige virksomheter og aktive tillitsvalgte er de viktigste aktørene for å sikre et anstendig arbeidsliv. Derfor er det en sentral del av Regjeringens arbeidslivspolitikk å legge til rette for et styrket organisert arbeidsliv, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Både erfaring og forskning viser at tiltakene i de tidligere handlingsplanene har hatt god effekt. De har bidratt til at det har blitt mindre sosial dumping enn om tiltakene ikke hadde blitt iverksatt. Samtidig er utfordringene større enn tidligere lagt til grunn. Fortsatt blir arbeidstakere underbetalt og utnyttet. Utenlandske arbeidstakere er i større grad utsatt for arbeidsulykker enn norske arbeidstakere. Vi har også sett tegn på omgåelse av regelverket mot sosial dumping. Denne handlingsplanen bygger på de tidligere handlingsplanene, men inneholder også nye tiltak, særlig rettet mot å styrke kontrollen og sikre bedre etterlevelse av regelverket i hele arbeidslivet.

Handlingsplanen inneholder følgende tiltak:

Et styrket organisert arbeidsliv

Et seriøst arbeidsliv fritt for sosial dumping kan bare oppnås gjennom et godt organisert arbeidsliv med aktive og skolerte tillitsvalgte og bevisste bedriftsledere. Regjeringen vil legge til rette for økt organisasjonsgrad og mer medbestemmelse i arbeidslivet. I tråd med regjeringserklæringen vil Regjeringen også øke fagforeningsfradraget.


En mer velfungerende allmenngjøringsordning

Erfaring har vist at allmenngjøring av tariffavtaler er et effektivt verktøy mot sosial dumping der det blir benyttet. Ordningen har dermed bidratt til å gjøre konkurransen på det norske arbeidsmarkedet mer rettferdig. Allmenngjøringsordningen er blitt styrket etter 2005 ved at det bl.a. er innført innsynsrett for tillitsvalgte i lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører, solidaransvar for oppdragsgivere for manglende lønnsutbetaling hos leverandører og at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at allmenngjorte vilkår blir overholdt. I og med at sosial dumping kan se ut til å ha blitt en mer permanent utfordring enn tidligere antatt, er det mer påkrevd at regelverket legger godt til rette for å ta i bruk allmenngjøring der det er behov for det. Regjeringen vil vurdere flere endringer for å få gjøre allmenngjøringsordningen mer robust. Regjeringen vil se på mulige endringer knyttet til kravet om dokumentasjon med sikte på å gjøre det enklere å behandle et krav om allmenngjøring og for å effektivisere Tariffnemndas saksbehandling, herunder vurdere om dokumentasjonsplikten skal legges til Tariffnemnda. Regjeringen vil også vurdere om det bør gjøres endringer i reglene om allmenngjøringsvedtakets innhold og gyldighetstid, ved at det f eks tydeliggjøres sterkere i loven hva som kan allmenngjøres, samtidig som et allmenngjøringsvedtak kan gjelde for en lengre periode enn i dag. Dette arbeidet vil skje i samarbeid med partene.

Regjeringen vil se på om det i enkelte bransjer kan være aktuelt å forsterke oppdragsgiveransvaret ved å utvide solidaransvar for lønn og feriepenger til også å gjelde bestillere.

Regjeringen vil sette i gang et arbeid med sikte på å klargjøre enkelte andre forhold knyttet til allmenngjøringsordningen. Vi vil blant annet se på om adgangen til innsyn i Tariffnemndas dokumenter bør reguleres, og om forholdet mellom oppdragsgivers solidaransvar og lønnsgarantiordningen i tilfeller der arbeidsgiver går konkurs bør tydeliggjøres.


Mulige tiltak mot sosial dumping i skipsfarten

Deler av norsk skipsfart er ikke omfattet av allmenngjøringsordningen. Bakgrunnen for dette er bl.a. at skipsfarten er sterkt regulert gjennom internasjonalt regelverk og avtaler som Norge er bundet av. Det er i denne forbindelse nødvendig å foreta en grundig gjennomgang av hvilket handlingsrom Norge har, og å se på ordninger i andre land. I en slik vurdering vil en også se på aktivitetsnivået langs kysten, konkurransesituasjonen med mulige endringer i seilingsmønster og hvor utsatt skipstrafikken er for sosial dumping. Regjeringen ønsker å få vurdert tiltak mot sosial dumping, herunder allmenngjøring, for den delen av norsk skipsfart som ikke er omfattet av allmenngjøringsloven.


Offentlig sektor skal gå foran

Regjeringen vil at offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel i kampen mot sosial dumping. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter pålegger offentlige organer å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren når de setter ut oppdrag på anbud. Fra 1. juli 2013 skal Arbeidstilsynet føre tilsyn med at offentlige organer etterlever dette regelverket.

Regjeringen vil iverksette informasjons- og veiledningstiltak for å styrke gjennomføringen av dette regelverket, herunder kartlegge ”beste praksis” knyttet til kontroll med underleverandører i store prosjekter og etterlevelse av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Erfaring har vist at sosial dumping oftest forekommer der det er mange kontraktsledd, og da nederst i kjeden der kontrollen er mest krevende. Regjeringen vil se på erfaringene statlige etater har med å begrense antallet kontraktsledd under oppdragsgiver med sikte på at dette kan benyttes også innenfor andre offentlige etater.


Bransjeprogram i renholdsbransjen

Renholdsbransjen var første bransje som ble omfattet av bransjeprogram mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Blant annet på denne bakgrunn ble det innført allmenngjøring av tariffavtalen, regionale verneombud, godkjenningsordning for renholdsbedrifter og id-kort for ansatte. Etablering av bransjeprogrammer er en langsiktig og langvarig satsing. Regjeringen vil sammen med partene i arbeidslivet følge opp arbeidet for å fremme mer seriøsitet og bedre arbeidsforhold.


Nytt bransjeprogram for uteliv

Deler av utelivsbransjen er utsatt for useriøsitet og sosial dumping. Regjeringen vil sammen med partene i arbeidslivet kartlegge arbeidsforholdene innen uteliv/servering. Målet er å samarbeide om et nytt bransjeprogram for å bidra til mer seriøsitet i bransjen.


Nytt bransjeprogram for vegtransport

Det er påvist at det i deler av vegsektoren er et betydelig omfang av useriøsitet og ulovligheter, samtidig som innslaget av utenlandske aktører i deler av sektoren har økt. Regjeringen vil sammen med partene i arbeidslivet kartlegge arbeidsforholdene innen vegsektoren. Målet er å samarbeide om et bransjeprogram for de deler av vegsektoren/transportnæringen hvor det kan være behov for tiltak for å fremme seriøsitet og gode arbeidsforhold.


Skjerpet innsats for å trygge arbeidsvilkårene i luftfarten

Luftfarten er preget av sterk konkurranse. Dette fører til press på lønns- og arbeidsvilkår. Regjeringen er i gang med en omfattende utredning av utfordringene i luftfarten, herunder blant annet om det er mulig og nødvendig å stille krav til norske lønns- og arbeidsvilkår ved framtidige kjøp av flyruter. Regjeringen vil styrke HMS-kompetansen innenfor Luftfartstilsynet, og bidra til at det opprettes et trepartsutvalg for Luftfartstilsynets tilsyn med arbeidsmiljø, etter modell fra Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.


Etterlevelse av tiltak mot ulovlig innleie og utleie av arbeidskraft

Regelverket om innleie og utleie av arbeidskraft må etterleves. Regjeringen har derfor fremmet forslag om at fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. Samtidig har Regjeringen fremmet forslag om at Arbeidstilsynet kan be om dokumentasjon på at avtale med tillitsvalgte er inngått der det er påkrevd. Regjeringen vil følge nøye med på om bemanningsforetaksregisteret fungerer etter hensikten.


Styrket håndheving av arbeidsmiljøregelverket

Tilsynsmyndighetene må ha gode og tilstrekkelige virkemidler slik at de på en effektiv måte kan føre tilsyn med at regelverket blir etterlevd. Gjennom erfaringer, bl.a. i bygge- og anleggsbransjen og gjennom arbeidet mot sosial dumpinggenerelt, er det blitt tydelig at det er behov for virkemidler for tilsynene ut over det lovgivningen gir grunnlag for i dag. Regjeringen vil styrke etterlevelsen av arbeidsmiljøregelverket og har derfor fremmet forslag om å gi tilsynsmyndighetene hjemmel til å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr ved brudd på regelverket.


Økte strafferammer og presisering av straffeansvar

Regjeringen er opptatt av at straffebestemmelsene i arbeidsmiljøregelverket signaliserer straffverdigheten og alvorligheten av overtredelsene. Dette gjelder både med hensyn til strafferammer og straffeansvar. Regjeringen vil vurdere forslag om å heve strafferammene for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven.


Hindre omgåelser av likebehandlingsreglene m.m.

Etter innføringen av likebehandling av innleide arbeidstakere med direkte ansatte i innleiebedrift, er det blitt påpekt at omfanget av fiktive underentrepriser kan ha økt. Regjeringen vil derfor gjennom samarbeid med partene i arbeidslivet følge nøye med på om bestemmelsene om likebehandling av innleide arbeidstakere, og også allmenngjøringsreglene, etterleves. I den sammenheng skal forholdet mellom innleie og entrepriser, omfanget av fiktive entrepriser og andre eventuelle omgåelser av regelverket vurderes.


Styrket samarbeid mellom offentlige etater

Samarbeidet mellom offentlige etater om innsatsen mot ulovligheter og sosial dumping i arbeidslivet er blitt styrket. Regjeringen ønsker å utvikle dette tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet ytterligere, særlig det lokale samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og andre offentlige etater. Formålet er å samordne innsatsen, herunder tilsyn, og rette innsatsen mot der hvor det er størst behov. Samtidig vil vi se på hvordan offentlig regelverk kan påvirke omfanget av sosial dumping. Vi vil sikre at departementene samarbeider godt på dette området.


Styrke tilsynene

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet er styrket, både ressursmessig og gjennom innføring av flere virkemidler. Tilsynsaktiviteten er blitt mer omfattende. Arbeidstilsynet skal bl.a. ha flere uanmeldte tilsyn. Kontrollen med innkvartering av arbeidstakere er et prioritert område. Regjeringen vil styrke Arbeidstilsynet med nye virkemidler, særlig adgang til å ilegge overtredelsesgebyr og tilsynsansvar for forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Regjeringen har også fremmet forslag om utvidet kompetanse for Arbeidstilsynet på innleieområdet. Virksomhetene skal på forespørsel fra Arbeidstilsynet fremlegge dokumentasjon på at de er bundet av tariffavtale, og at det er inngått avtale med tillitsvalgte.


Rett start i arbeidslivet

Regjeringen vil øke innsatsen for å bedre sikkerhets- og HMS-kompetansen blant alle som er nye i norsk arbeidsliv. Arbeidstilsynet skal derfor gjennomføre en særskilt tilsynsinnsats overfor unge under opplæring, unge arbeidstakere og nye virksomheter, og ikke minst utenlandske arbeidstakere. Disse er mer utsatt for ulykker og skader, får dårligere arbeidsbetingelser, mangler opplæring og har lite kunnskap om HMS og om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Arbeidstilsynet skal også kontrollere og håndheve krav om språkferdigheter/informasjon på fremmedspråk slik at sikkerheten ivaretas. Det gjennomføres også tiltak for å styrke informasjon og veiledning rettet mot utenlandske arbeidstakere i Norge, bl.a. gjennom en egen nettveiviser rettet mot arbeidsinnvandring og tjenesteimport. Regjeringen vil oppfordre arbeidsgivere til å legge til rette for norskopplæring på arbeidsplassen for dem som trenger det. Regjeringen vil vurdere om arbeidsmarkedsopplæring overfor arbeidsinnvandrere som sikter mot å etablere seg i det norske arbeidsmarkedet, i større grad kan omfatte opplæring i norsk knyttet til arbeidslivet.


Utvidet HMS-ansvar i konsern og franchisevirksomhet

Viktige endringer i eier-, organisasjons- og styringsstrukturer har ført til at andre enn arbeidsgiver kan ha påvirkning på virksomheten. Med det følger også et ansvar for å påse at virksomheten etterlever HMS-krav. Regjeringen vil vurdere forslag om et utvidet HMS-ansvar i konsern og franchisevirksomhet.