Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Faktablad: Meld. St. 6 (2012-2013) Mangfold og fellesskap

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Kapittel 4: Barnehage og utdanning

Stortingsmeldingen om en helhetlig integreringspolitikk ble lagt frem for Stortinget fredag 26. oktober. Barnehage og utdanning er et viktig tema i meldingen, og omtales hovedsakelig i kapittel 4.

Meld. St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap ble lagt frem for Stortinget fredag 26. oktober. Barnehage og utdanning er et viktig tema i meldingen, og omtales hovedsakelig i kapittel 4. Kapitlet baserer seg blant annet på NOU 2010:7 Mangfold og mestring.

 Faksimile
Faksimile

Utdanning er et av de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Utdanningssystemet skal stimulere den enkelte til å strekke seg lengst mulig for å realisere sitt potensial, uavhengig av sosial bakgrunn.

Det er et mål for regjeringen at flest mulig kan fullføre den utdanningen de ønsker og har behov for, blir aktive og inkluderte samfunnsdeltakere og tilknyttet arbeidslivet.

Mange minoritetsspråklige barn, unge og voksne møter særskilte utfordringer i utdanningsløpet.

Regjeringen ønsker å øke deltakelsen i barnehage for de yngste barna, sikre tilpasset opplæring og et godt læringsutbytte for alle i grunnskole og videregående opplæring, hindre frafall i videregående opplæring og sikre at voksne som trenger det, får et opplæringstilbud tilpasset sitt behov. 

 

Prinsipper for utdanningssystemet

For å sikre et godt utdanningsløp for alle barn, unge og voksne vil regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for det videre arbeidet:

  • Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet.

  • Verdier som demokrati og toleranse skal formidles av barnehagen, skolen, voksenopplæring og høyere utdanning. Det er et mål i hele utdanningen at alle skal føle seg sett, inkludert og verdsatt.

  • Tidlig innsats innebærer blant annet at barn tilbys et barnehagetilbud tilpasset sine behov. Det betyr også at nyankomne elever får kartlagt sine språkferdigheter og får et tilpasset opplæringstilbud i grunnskolen og videregående opplæring, og at nyankomne voksne som mangler grunnleggende ferdigheter og/eller norskferdigheter, og som har rett til slik opplæring, får tilbud om dette.

  • Langvarig andrespråksopplæring: Det tar tid å lære norsk så godt at språket fungerer som et opplæringsspråk, og barnehager og skoler må derfor arbeide systematisk med barnas språklæring og språkutvikling. Dette betyr at barnehagepersonalet bør ha nødvendig kompetanse i språkstimulering i en flerspråklig barnehagehverdag, og lærere bør ha innsikt i hva det vil si å ha norsk som andrespråk og tilpasse opplæringen i alle fag.

  • Alle generelle tiltak i utdanningsløpet skal ta hensyn til det flerkulturelle mangfoldet i befolkningen og ivareta minoritetsperspektivet.

 

Kompetanseløft

For å kunne ivareta disse prinsippene, trengs kompetente pedagoger, ledere og andre ansatte i barnehage og skole. Det er også viktig at fylkeskommunene har kompetanse som skoleeier for de videregående skolene, og at kommunene har kompetanse siden de er barnehagemyndighet og skoleeier av grunnskolene. Det er et behov for å styrke kompetansen i alle ledd.

Regjeringen foreslår derfor å bevilge 30 millioner kroner i 2013 til kompetanseutviklingen på det flerkulturelle området i hele utdanningssektoren. Både tilsatte, ledere og eiere av barnehager og skoler, herunder også ansatte i voksenopplæringen, samt lærerutdanningsinstitusjonene vil omfattes av satsingen. Videre vil det være viktig å utvikle og tilby kompetanseheving til andre sentrale yrkesgrupper knyttet til skole og barnehage. Midlene vil i hovedsak gå til etterutdanning, men det vil også bli satt av midler til videreutdanning. 

Regjeringen vil:

  • Sette i verk et kompetanseløft på det flerkulturelle området for ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, herunder de som underviser voksne

  • Legge til rette for at flere elever skal kunne utvikle og dokumentere sin flerspråklige kompetanse, blant annet ved å utvide antallet språk for privatisteksamen i videregående opplæring

  • Utvikle det statlige nettstedet www.morsmål.no

  • Videreutvikle kartleggingsprøver knyttet til læreplanen i grunnleggende norsk og kartleggingsprøver på ulike språk

  • Utrede hvordan man kan sikre at førskolebarn i alderen tre-fem år, som ikke går i barnehage, får tilbud om stimulering i norsk språk

  • Videreføre tilbudet om gratis kjernetid i barnehage som et virkemiddel i områdesatsingen

  • Sikre at informasjon og veiledningsmateriell om opplæring av minoritetsspråklige elever når ut til ansvarlige aktører i utdanningssektoren

  • Styrke kunnskapsgrunnlaget om minoritetsspråklige elevers læringsmiljø

  • Forbedre kunnskapsgrunnlaget om ulike innføringstilbud og vurdere behovet for ytterligere tilpasninger for elever som kommer til Norge sent i skoleløpet med lite skolegang

  • Heve kompetansen for rådgivere i skolen med vekt på kjønnslikestilling og behovene til elever med innvandrerbakgrunn

  • Vurdere virkemidler som kan bidra til at flere minoritetsspråklige får læreplass

  • Utvide tilskuddsordningen for lærlinger med særskilte behov til også å omfatte dem med svake norskferdigheter og kort botid i Norge

  • Utarbeide nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering i grunnskole og videregående opplæring

  • Rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn til lærerutdanningene

  • Videreføre satsingen på å utdanne flere tospråklige lærere 

Andre tema som tas opp i meldinga er godkjenning av innvandreres medbrakte kompetanse (i Kap. 3). Kapittel 3 tar også for seg ulike typer opplæring for voksne, blant annet kombinasjonen av introduksjonsprogram og grunnskole og videregående opplæring, samt overganger mellom introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram. 

 

Mer om bakgrunnen for tiltakene

Om lag 11 prosent av alle elever i grunnskole og videregående opplæring har innvandrerbakgrunn. I grunnskolen er om lag halvparten med innvandrerbakgrunn født i Norge. På noen skoler er andelen elever med innvandrerbakgrunn høy, særlig i de større byene, mens andre skoler har få elever med slik bakgrunn. Skolehverdagen til elevene, og mulighetene og utfordringene skolene står overfor når det gjelder å organisere opplæringen og gi et godt opplæringstilbud, kan derfor være svært ulik.

Mange minoritetsspråklige barn, unge og voksne lykkes svært bra i utdanningssystemet i Norge. Ambisjonene om høyere utdanning er i mange tilfeller store. Antallet studenter med innvandrerbakgrunn er økende på høgskolene og ved universitetene, og en større andel av norskfødt ungdom med innvandrerforeldre har begynt i høyere utdanning sammenliknet med annen ungdom.

I grunnskolen og videregående opplæring oppnår flere av minoritetsgruppene – basert på foreldrenes landbakgrunn – like gode eller bedre resultater enn gjennomsnittet for alle elever (Bakken og Elstad 2012). Det er mange høyt utdannede innvandrere i Norge, og en større andel innvandrere enn den øvrige befolkningen har høyere utdanning (SSB 2011).

OECDs rapport Education at a Glance 2012 viser at elever med innvandrerbakgrunn i Norge gjør det bedre i skolen enn i mange andre land. De framhever blant annet at norskfødte elever med innvandrerforeldre gjennomfører videregående opplæring i langt større grad enn elever som selv har innvandret, og i nesten like stor grad som elever uten innvandrerbakgrunn.

Forskning viser samtidig at det er større avstand mellom elever som lykkes og ikke lykkes på skolen blant unge med innvandrerbakgrunn enn i den øvrige delen av befolkningen (Birkelund og Mastekaasa 2009).

I grunnskolen og videregående opplæring oppnår elever med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt svakere karakterer enn øvrige elever, og de får dårligere resultater på nasjonale prøver. I videregående opplæring er det en høyere andel av elevene med innvandrerbakgrunn som ikke fullfører. En større andel av personer med innvandrerbakgrunn er representert blant dem med lav utdanning og inntekt.

For dem som ikke lykkes så godt, er sosial bakgrunn og manglende norskkunnskaper viktige forklaringer. For familier på samme sosioøkonomiske nivå gjør minoritetselever som helhet det like bra eller noe bedre (for eksempel i matematikk) enn majoritetselever (Bakken og Elstad 2012).

For å bedre læringsutbyttet til barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn er det nødvendig å ha tiltak både for å bedre norskferdigheter og tiltak for å kompensere for sosioøkonomisk bakgrunn.

Deltakelse i barnehage blant minoritetsspråklige barn har økt i takt med barnehageutbyggingen, og blant femåringer er deltakelsen nå på 95 prosent. Det er imidlertid fremdeles en utfordring å få:

  • økt andelen minoritetsspråklige barn i barnehage, særlig for de yngre barna
  • styrket personalets kompetanse for å kunne møte behovene i en mer mangfoldig barnegruppe

I grunnskolen og videregående opplæring er det en utfordring å bedre norskferdighetene, læringsutbyttet og å redusere frafallet i videregående opplæring.

Elever som kommer til Norge mot slutten av grunnskolen, kan ha store utfordringer med å lære norsk, og noen av dem har lite skolebakgrunn.

Selv om en stor andel av voksne som i dag deltar i grunnskole og videregående opplæring har innvandrerbakgrunn, kan det antas at mange voksne innvandrere som har behov for slik opplæring, ikke får tilbud om det, eller ikke er klar over egne muligheter og rettigheter, jf. NOU 2010: 7 Mangfold og mestring