Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Faktablad: Meld.til St. 20( 2012-2013) På rett vei

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

På rett vei-Stortingsmelding om kvalitet og mangfold i fellesskolen

Vi har en skole som er på rett vei, og vi oppnår betydelig bedre resultater i de internasjonale undersøkelsene enn tidligere. Men fremdeles kan opplæringen bli bedre. Ikke minst er hovedutfordringen å få flere til å fullføre videregående opplæring. Dette må gjøres uten at kravene til kompetanse reduseres.

Målet med denne meldingen er å sikre en felleskole med høy kvalitet, der barn og unge skal få kunnskap og ferdigheter som gjør at de mestrer framtidens krav til kompetanse.

I meldingen fremmer vi tiltak som skal gi en framtidsrettet og mer fleksibel grunnopplæring, slik at flest mulig tør følge sine interesser, realiserer sine evner og når sine mål.

De viktigste nye tiltakene kan sorteres under tre hovedsøyler: 

En inkluderende fellesskole som innebærer følgende:
• Beholde dagens lov om privatskoler
• Videreføre kompetanse- og utviklingstiltak for skoler og skoleeiere
• Satse på et godt læringsmiljø
• Målrette tiltak mot mobbing

Relevans og fleksibilitet i videregående opplæring med disse hovedpunktene:
• Gjennomgå tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen for å styrke relevans og kvalitet
• Utvide muligheten for tidligere fordypning i lærefagene
• Øke fleksibiliteten i videregående opplæring, blant annet gjennom tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv
• Gi elever med fullført fag- og yrkeskompetanse rett til påbygging til generell studiekompetanse
• Etablere flere y-veier fra yrkesfaglige programmer til høyere utdanning

Grunnopplæring for framtidens samfunn med blant annet følgende forslag:
• Nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere i hvilken grad dagens skolefag dekker de kompetanser og ferdigheter som elevene vil ha behov i framtidas arbeidsliv.
•  Fornye den Generelle delen av læreplanverket

 


Viktige utviklingstrekk som meldingen bygger på

Regjeringen mener det med jevne mellomrom må vurderes om opplæringen har et riktig og relevant innhold. I meldinga blir det derfor foreslått å nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere sammenhengen mellom krav til kompetanse i fremtidas arbeidsliv og fag i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring.

Regjeringen vil også fornye den generelle delen av læreplanverket, slik at den på en tydeligere måte reflekterer utviklingen i skolen og samfunnet. Den generelle delen utdyper og konkretiserer formålet med opplæringen. Den ble utformet på midten av 1990-tallet, og samfunnet har utviklet seg mye siden da.

Videregående opplæring er innrettet med en yrkesfaglig og en studieforberedende hovedvei. Både elevene og arbeidslivet har behov for mer fleksibilitet. Det blir nå større frihet til å plassere fagene på de trinnene som er mest hensiktsmessig for de ulike opplæringsløpene.

Økt fleksibilitet og mer variasjon skal bidra til større muligheter til å komme tidlig i gang med opplæring i et yrke og til at arbeidslivets opplæring kobles enda bedre sammen med opplæring i skole. Vi legger også til rette for større mulighet for fordypning i lærefagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette skal bidra til at elevene blir mer motivert av lærefagenes egenart, og det skal gi elevene et bedre faglig grunnlag for å gjennomføre opplæringen.

Regjeringen vil, i samarbeid mer partene, bidra til en gjennomgang av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene for å sikre relevante opplæringstilbud. Yrkesfaglige utdanningsprogram fører fram til om lag 180 lærefag. Det er store variasjoner i hvilken grad de ulike næringene rekrutterer arbeidskraft gjennom lærlingeordningen og i hvilken grad det er læreplasser og arbeidsplasser innenfor de ulike yrkesfagene.

Det er over 60 konkrete forslag i denne meldinga. Disse må ses i sammenheng med allerede pågående tiltak og prosesser. De viktigste av disse er:
• arbeidet med å skaffe flere læreplasser gjennom samfunnskontrakten
• skolebasert kompetanseheving av alle lærere på ungdomstrinnet i klasseledelse, lesing, regning og skriving
• økt lærerkompetanse i praktisk og relevant opplæring for elever på ungdomstrinnet og fellesfagene på yrkesfag gjennom Ny GIV
• fortsatt satsing på videreutdanning for lærere
• revidering av læreplanene i de store fellesfagene i hele grunnopplæringen

Konkrete tiltak i meldingen fordelt på kapittel


Regjeringen vil:
Kapittel 4
• utarbeide en fornyet Generell del av læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – Samisk slik at den på en tydeligere måte reflekterer utviklingen i skolen og samfunnet
• i samarbeid med Sametinget drøfte hvordan Prinsipper for opplæringen og Læringsplakaten for samisk opplæring skal være en del av den fornyede generelle delen
• etablere forsøk med nettverk for erfaringsdeling og kompetanseutvikling mellom lærere og skoler for å styrke kompetansen i digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av IKT, for eksempel i samarbeid med utvalgte kommuner eller fylkeskommuner
• videreføre en nasjonal satsing for å øke lærernes og instruktørenes vurderingskompetanse og styrke sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering
• nedsette et offentlig utvalg som får i mandat å utrede framtidens kompetansebehov og hvilke kompetanser, ferdigheter og kvalifikasjoner de mener er viktig for å delta i videre utdanning, samfunns- og arbeidsliv
• tilby lærere på 5.–7. trinn kompetanseutvikling i matematikk og naturfag for å sikre god progresjon i opplæringen
• for å motivere elever til videre opplæring og utdanning i realfag utvide ENT3R til også å gjelde naturfag
• sette ut et forskningsoppdrag om hvordan læreplan, læremidler og eksamen påvirker frafall og resultater i faget matematikk
• vurdere tiltak som styrker nynorsk som hovedmål
• i forbindelse med at kommunene er gitt midler til en kulturskoletime for elever i 1. til 4. trinn eller i tilknytning til skole og/eller SFO, sende på høring et lovforslag om å innføre en plikt for kommunene til å gi elevene dette tilbudet
• at kommunene styrker pedagogisk og kunstfaglig kompetanse ved nytilsettinger i kulturskolene ved å bruke bevilgningen til den nye kulturskoletimen
• styrke arbeidet med å definere innhold og kvalitet i kulturskolene gjennom arbeidet med ny rammeplan som utvikles i Norsk kulturskoleråd
• videreføre tilbud om videreutdanning i praktiske og estetiske fag som del av strategien Kompetanse for kvalitet, og fremme forslag for partene om å inkludere kulturskolens lærere i ordningen
• sette sammen en ekspertgruppe for å få forslag som kan gi bedre koordinering og samlet innsats fra kunst- og kulturfaglige miljøer som har aktiviteter rettet mot skolen
• bidra til kompetanseutvikling for rådgivere med vekt på kjønnsutradisjonelle valg
• ta sikte på at arbeidslivsfag gjøres obligatorisk å tilby dersom sluttevalueringen viser et like positivt helhetsbilde som de foreløpige evalueringene. Det vil i den sammenheng vurderes hvordan arbeidslivsfag skal innpasses i det samlede fagtilbudet i ungdomsskolen
• gjennomgå læreplanen for utdanningsvalg for å tydeliggjøre fagets egenart og gi elevene bedre innsikt i arbeidsliv og krav til utdanning, herunder kjønnsutradisjonelle fag- og yrkesvalg
• utarbeide en veileder for faget utdanningsvalg som blant annet tydeliggjør forskjellen mellom dette faget og arbeidslivsfag. Veilederen vil også omfatte kjønnsutradisjonelle fagvalg
• vurdere kompetanseutvikling for lærere og rådgivere i fagene arbeidslivsfag og utdanningsvalg, inkludert informasjon om elevers muligheter til å velge kjønnsutradisjonelt
• videreføre satsingen på Bedre læringsmiljø med vekt på skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse og relasjoner i skolen
• tilby veiledning og annen støtte til skoler som har hatt høy forekomst av mobbing over tid
• sammen med manifestpartnerne stimulere til økt kvalitet på innholdet i de lokale manifestene
• gjennomføre en nasjonal kartlegging av skolen som forebyggende arena for barn og unges psykiske helse, for å danne et bilde av skolenes kunnskap, bevissthet, holdninger og ressurser omkring dette
• samarbeide med helsemyndighetene gjennom Ny GIV for å prøve ut tiltak spesielt rettet mot elever i videregående opplæring med lettere psykiske vansker
• vurdere forsøk med flerfaglig kompetanse på 5.–7. trinn i grunnskolen
• ta sikte på å opprette et nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler for å bidra til økt trivsel og økt konsentrasjon og for å styrke læringsevnen
• foreta en gjennomgang av opplæringslovens kapittel 4A med sikte på at kapitlet skal bli lettere tilgjengelig og gi en god oversikt av voksnes rettigheter til opplæring
• følge opp BKA-evalueringen
• følge opp PIAAC-resultatene, blant annet gjennom arbeidet med Skills Strategy

Kapittel 5
• utarbeide en veileder for hvordan opplæringsloven § 8-2 om organisering skal forstås og praktiseres, for å øke bevisstheten om paragrafens formål
• gjennomføre tilsyn for perioden 2014-2017 med tanke på om det legges til rette for at opplæringen er forsvarlig for den enkelte innenfor rammen av regelverket
• videreføre nasjonale skoleringstiltak knyttet til utvikling av svakt presterende elevers grunnleggende ferdigheter
• forskriftsfeste læreplanene for praksisbrevet, innføre en fylkeskommunal plikt til å tilby praksisbrev som et ordinært tilbud innenfor tilbudsstrukturen, og etablere praksisbrev innenfor flere fagområder i samarbeid med partene i arbeidslivet
• komme tilbake til hvilke inntakskriterier som skal ligge til grunn for praksisbrevet
• klargjøre i opplæringsloven at kandidater som har fullført praksisbrev ikke har reduserte rettigheter til opplæring
• stimulere fylkeskommunene til økt bruk av kombinasjonstiltak i samarbeid med NAV
• forsterke det tverrsektorielle nettverket i Oppfølgingsprosjektet for felles og koordinert virkemiddelbruk mellom arbeidsmarkeds, helse- og sosial- og utdanningsmyndighetene
• vurdere nødvendige tiltak og regelverksendringer basert på erfaringer fra oppfølgingsprosjektet og evalueringen i samarbeid med Arbeidsdepartementet
• prøve ut modeller for kvalifisering mellom det andre og det tredje året i videregående opplæring for elever som ikke får læreplass eller som ikke har forutsetninger for å gjennomføre Vg3 påbygging
• styrke informasjonen om muligheten til å ta fag fra høyere nivå
• bruke erfaringene fra den virtuelle matematikkskolen til å utvikle tilsvarende for flere fagområder
• utvikle læringsressurser for elever på høyt faglig nivå

Kapittel 6
• styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet
• gjennomgå tilbudet av små og verneverdige fag
• omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende program
• ivareta yrkesfagene i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon innenfor strukturen for yrkesfaglige utdanningsprogrammer
• gi elever med relevante fag- og svennebrev mulighet til å søke opptak gjennom Samordna opptak til ingeniørutdanninger, yrkesfaglærerutdanninger og utdanninger innenfor naturbruk (for eksempel landbruk, havbruk og maritime fag) ved høyskoler og universiteter
• stimulere til etablering av y-veier fra flere fagområder med lokalt opptak og tilrettelegging ved høyskoler og universiteter, særlig innenfor helse- og oppvekstfag
• opprettholde kravet til generell studiekompetanse, og samtidig forbedre karriere- og utdanningsmulighetene fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer
• etablerere formgivning som eget studieforberedende utdanningsprogram
• at fag- og timefordelingen i videregående opplæring blir veiledende på trinn innenfor rammen av totaltimetallet
• ta sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse
• gi skoleeierne mulighet til å etablere yrkesfaglige veier til generell studiekompetanse gjennom videregående opplæring
• samle erfaringer med overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og vurdere å legge denne muligheten inn i tilbudsstrukturen
• styrke fag- og yrkesopplæringen gjennom å legge til rette for tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv
• bidra til bedre sammenheng i opplæringen ved å videreføre utviklingsarbeidet med relevans og yrkesretting av fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene
• gi elevene tidligere innføring i yrkene ved å åpne for at felles programfag på Vg2 kan splittes, og at valgfrie programfag knyttes mer til det enkelte eller grupper av lærefag. Beslutning om hvilke programfag som splittes, skjer etter dialog med partene i arbeidslivet
• endre forskrift til opplæringsloven slik at det legges opp til at mer av opplæringen i prosjekt til fordypning bør foregå i bedrift
• arbeide aktivt for flere læreplasser i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser
• gjennomføre forsøk med alternativer til Vg3 i skole for elever som ikke får læreplass
• etter dialog med partene utlyse et forskningsprosjekt om samsvaret mellom opplæringstilbudet i fag- og yrkesopplæringen og etterspørselen etter kompetanse i arbeidsmarkedet.
• vurdere å gi faglige råd større innflytelse over utformingen av læreplaner på Vg3
• etablere et indikatorsett for gjennomføring av videregående opplæring, tilbud og etterspørsel etter læreplasser og sysselsetting av fagarbeidere
• opprette et eller flere programråd for å følge utviklingen og heve kvaliteten i de studieforberedende utdanningsprogrammene
• utlyse et forskningsprosjekt om kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene
• kartlegge utstyrssituasjonen i videregående opplæring, for å sikre kvalitet i opplæringen

Kapittel 7
• fortsette den langsiktige satsingen på kompetanse- og utviklingstiltak
• etablere et system for kartlegging av lærerkompetanse for å sikre at ressurser brukes best mulig
• sørge for at digitale ferdigheter og pedagogisk bruk av IKT er ivaretatt i videreutdanningstilbudene for å bedre elevers digitale ferdigheter
• ta sikte på å sende på høring et forslag om presisering av lovens krav til forsvarlig system for å følge opp lovverket
• styrke koblingen mellom tilsyn og veiledning
• etablere et mer langsiktig perspektiv på tilsyns- og veiledningsinnsatsen