Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

- Gode erfaringer med delt bosted etter samlivsbrudd

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem mottok torsdag den første undersøkelsen som er gjennomført i Norge av erfaringer med delt bosted. Undersøkelsen er også en av de største i Europa om dette temaet.

Pressemelding

Nr.: 07055
Dato: 25.01.07

Unik rapport:

- Gode erfaringer med delt bosted etter samlivsbrudd

Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem mottok torsdag den første undersøkelsen som er gjennomført i Norge av erfaringer med delt bosted. Undersøkelsen er også en av de største i Europa om dette temaet. – Rapporten gir oss ny og unik kunnskap om både foreldrenes og barnas opplevelse av delt bosted etter samlivsbrudd, sier Karita Bekkemellem.

- Rapporten viser at både barn og foreldre har svært gode erfaringer med denne ordningen. Den svekker sterkt grunnlaget for å påstå at delt bosted er en dårlig løsning for barna, sier barne- og likestillingsministeren.

Foreldre som deltar like mye i barneomsorgen under samlivet har en sterkere tendens til å velge delt bosted etter samlivsbrudd, viser undersøkelsen. - Dette understreker at å dele omsorgen for barna er en god investering på mange plan. Undersøkelsen viser at det er med på å dempe konfliktnivået og finne ordninger som sikrer barna god kontakt med begge foreldre også hvis samlivet brytes, sier Karita Bekkemellem.

Rapporten er levert av Institutt for samfunnsforskning (ISF). Både foreldrenes og barnas erfaringer med delt bosted er registrert i undersøkelsen, som omfatter 527 foreldre. 42 barn mellom åtte og 18 år er intervjuet i en egen delundersøkelse. Barna svarer entydig at de ikke oppfatter det som vanskelig å ha to hjem, at de føler seg like mye hjemme begge steder, og at de ønsker å bo delt for å ha nær kontakt med begge foreldrene.

- Jeg merker meg at valget av delt bosted for barna i stor grad blir bestemt av foreldrene, men også at barna gir uttrykk for at de helst vil slippe å avgjøre bostedsvalget selv – og at de aller fleste er glad for det valget foreldrene tok, sier Karita Bekkemellem. Andelen foreldre som velger denne løsningen har økt markert de senere årene.

Bekkemellem har nylig nedsatt et offentlig utvalg for å gjennomgå barneloven, med vekt på barnas situasjon etter samlivsbrudd. – Et viktig tema for utvalget blir hvordan foreldre lar økonomiske forhold påvirke valg av bosted og samvær etter samlivsbrudd. De fleste barn vil beholde best mulig kontakt med begge foreldre etter samlivsbrudd, sier Karita Bekkemellem.

-----

Priv. til red.:

ISFs presentasjon av rapporten ved overleveringen til BLD følger nedenfor.

Kontaktinformasjon:

Prosjektleder: Kristin Skjørten, tlf. 97 58 41 01 / [email protected]

-----

Delt bosted for barn

Kristin Skjørten, ISF

I løpet av de siste årene har vi hatt en markant økning i andelen foreldre som velger delt bosted for barn etter samlivsbrudd. Hvilke erfaringer har så foreldre og barn med en slik organisering av hverdagen? Hva kjennetegner foreldre med delt bosted, og er det mulig for barn å finne seg til rette i to hjem? I boken ”Delt bosted for barn” besvares disse spørsmålene på bakgrunn av en survey til foreldre, og en intervjuundersøkelse med barn.

Første del av boken omhandler foreldres erfaringer med delt bosted. Foreldrene som deltok i surveyen er trukket fra et register i Rikstrygdeverket over de som deler barnetrygden. Barnetrygdloven gir adgang til dette dersom foreldre har delt bosted for barn. Etter vår beregning omfatter dette registeret omlag en tredjedel av alle foreldre med delt bosted. Bruttoutvalget var på 965 foreldre, og vi fikk en svarprosent på 55.

I andre del presenteres barns erfaringer med delt bosted, og her er 42 barn i alderen 8 til 18 år intervjuet. Utvalget består av 17 gutter og 25 jenter, og de er rekruttert gjennom skolene i en storby og en mindre by på Østlandet. Halvparten av barna går i barneskolen, 16 barn går på ungdomsskolen og 5 barn er i videregående skole.

Hvilke erfaringer har så foreldre og barn med delt bosted?

Fire av fem foreldre svarte at delt bosted fungerer bra for barnet. Like mange mente at delt bosted også fungerte bra for dem selv. Dette betyr at foreldrene som har deltatt i undersøkelsen i overveiende grad har positive erfaringer med delt bosted. De fleste foreldrene har også et godt foreldresamarbeid, og bare 12 % oppga at de samarbeider dårlig på de fleste områder, eller at de ikke har noe samarbeid. To tredjedeler (67 %) av foreldrene har kontakt med hverandre minst en gang i uken, og de fleste har også kontakt med barnet når det er hos den andre forelderen. Begge foreldrene er i hovedsak aktive i forhold til barnas skole- og fritidsaktiviteter. 84 % sa at de delte på oppfølging i forhold til skole, og 74 % delte på oppfølging i forhold til fritidsaktiviteter.

I tillegg fant vi at foreldrene har bosatt seg i nærheten av hverandre, og halvparten (48 %) har gangavstand for barn mellom foreldrehjemmene. Ytterligere 45 % av foreldrene har reisevei på inntil en halv time mellom hjemmene. Svært få bor lengre fra hverandre enn dette.

I tillegg til at avstanden mellom foreldrehjemmene ikke bør være for stor, krever også delt bosted at begge foreldrene har boliger som ivaretar barnas behov. Delt bostedsforeldrene i vår undersøkelse har i hovedsak svært gode boforhold, da særlig de foreldrene som har flyttet sammen med ny partner. Over halvparten av disse foreldrene bor i store eneboliger. For enslige delt bostedsforeldre fant vi at fedrene hadde vesentlig større boliger enn mødrene. Hele 64 % av disse fedrene bor i store eneboliger mot 29 % av de enslige delt bostedsmødrene. Det viste seg også at fedrene langt oftere overtok tidligere fellesbolig enn mødrene.

Ut fra boligstandarden å dømme ser det ut til at foreldrene har lagt stor vekt på at de huslige rammene skal gi best mulig forutsetninger for barnas tohjemsliv. Men det koster å etablere to likeverdige hjem, og til tross for at andelen foreldre med høy utdannelse (Univ./høgskole) er dobbelt så høy i delt bostedsundersøkelsen sammenliknet med utdannelsesnivået blant enslige mødre og samværsfedre, fant vi at delt bostedsforeldre ikke har bedre økonomi enn andre samlivsbruddsforeldre. Enslige delt bostedsmødre har tvert imot oftere problemer med å betale løpende utgifter enn enslige mødre.

Gjennom tilfredsstillende bosituasjon og nærhet mellom hjemmene har foreldrene lagt forholdene til rette for at delt bosted kan fungere bra for barna. Samtidig er det verdt å merke seg at barna selv bidrar i vesentlig grad til at delt bosted blir en vellykket bosituasjon. Barna som er intervjuet fortalte om ulike problemer de støter på og hvordan de prøver å løse dem. Vi fant også at drivkraften bak disse barnas innsats er at de ønsker like mye kontakt med far som med mor. De ønsker å være en del av hverdagslivet i begge foreldrenes hjem. For disse barna er det ikke slik at det bare er ett sted de hører hjemme. De blir inkludert og anerkjent i begge hjemmene og opplever at de har en selvfølgelig plass både hos far og hos mor. For flere av barna har det imidlertid tatt en stund å tilpasse seg det delte bostedslivet. Og selv om mange opplever at de praktiske utfordringene ved delt bosted etter hvert går greit, er forflytningene likevel en ekstra belastning. I tillegg får mange barn nye familiemedlemmer å forholde seg til.

I surveyen fant vi at 45 % av delt bostedsforeldrene har ny ektefelle eller samboer. Halvparten av disse nye partnerne har særkullsbarn under 18 år. En tredjedel av foreldrene med ny partner har også fått fellesbarn med denne. Med steforeldre følger dermed ofte stesøsken, og en del barn får halvsøsken. For noen barn blir den nye familien en positiv opplevelse og en ressurs i hverdagen. Andre opplever at steforeldre og stesøsken blir en belastning, og de kan for eksempel føle at mor eller far har mindre tid og oppmerksomhet til overs for dem. Familieutvidelser med steforeldre og eventuelle stesøsken byr på utfordringer, som for eksempel hvilke posisjoner steforeldrene bør innta overfor stebarna. Det er viktig å ikke undervurdere den innsatsen foreldre og barn må bidra med for at storfamilien skal bli en godt fungerende hjemmebase.

Flesteparten av foreldrene og barna i vår undersøkelse har klart å etablere to gode og likeverdige hjemmebaser for barna. Tre fjerdedeler av foreldrene har et vennskapelig forhold til hverandre, de samarbeider bra og har mye kontakt med hverandre. Vi fant også at delt bostedsforeldre oftere enn andre samlivsbruddsforeldre har delt likt på omsorgen for barn i samlivet. Deling av omsorgen etter samlivsbrudd blir dermed en videreføring av en etablert arbeidsdeling i forhold til barna.

Selv om de fleste foreldrene har et godt samarbeid om barna, viste det seg imidlertid at en fjerdedel (27 %) har et konfliktfylt forhold til den andre forelderen. Disse konfliktene hadde i hovedsak startet før eller med samlivsbrudd og vart siden det. Konfliktene det her er snakk om er av en type som ikke går over av seg selv, og over halvparten av foreldrene mente at barna led under konfliktene. Også i intervjuene med barn fikk vi høre om foreldre som ikke kan snakke sammen, og som ”fryser til is” når de møtes. Når det er store konflikter mellom foreldrene, så vi en klar tendens til at barnas oppmerksomhet ble spisset mot at delt bosted er den mest rettferdige ordningen for foreldrene. Disse barna befant seg i en belastende mellomposisjon. De påtok seg langt på vei et ansvar for at delt bostedsordningen skulle fungere, og hadde et aktivt og offensivt forhold til dette. Åpenbar fiendtlighet mellom foreldrene er belastende for barn.

Selv om flesteparten av barna som er intervjuet lever bra med delt bosted, er det også noen triste stemmer blant dem. For både barn og foreldre innebærer overgangen fra kjernefamilie til delt bostedsfamilie et rite de passage, og det er ikke alle som finner seg til rette. Samtidig kan barns ønsker og behov endre seg i løpet av oppveksten. Det er derfor viktig at foreldre fanger opp signaler fra barna og er villige til å justere eller endre bostedsordning. Både i foreldreundersøkelsen og i intervjuene med barn kom det også frem at søsken kan være forskjellige og ha ulike behov, og en femtedel (20 %) av foreldrene som praktiserte delt bosted for mer enn ett barn, vurderte ordningen ulikt for disse barna. I foreldreundersøkelsen viste det seg også at 13 % hadde endret omsorgssituasjon fra delt bosted til fast bosted hos den ene av foreldrene. Hovedbegrunnelsen var at barnet selv ønsket det.

Konklusjon:

Ut fra vår undersøkelse kan vi konkludere at delt bosted kan fungere bra for mange barn. Vi har imidlertid ikke hold for å konkludere med at delt bosted vil fungere bra for alle eller de fleste barn.

Betingelser for at delt bosted fungerer bra:

  • foreldrene samarbeider godt
  • barna selv ønsker en slik ordning og trives med to hjem
  • nærhet mellom foreldrehjemmene
  • barna får en selvfølgelig plass og blir inkludert og anerkjent i begge hjemmene
  • begge foreldrene stiller opp i forhold til barnas fritidsaktiviteter og skole
  • åpenhet for å endre ordningen dersom barnas situasjon og behov forandrer seg
Til toppen