Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Nytt fra BLD 1. januar 2009

Nytt fra BLD 1. januar 2009

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Torsdag 1. januar trer den nye ekteskapsloven i kraft, og homofile får med dette samme rett til å inngå ekteskap som heterofile. Fra årsskiftet trer også den nye diskriminerings- og tigjengelighetsloven i kraft, og det samme gjelder endringer i lov og forskrifter som regulerer regelverket for barnebidrag.

Her følger en oversikt over hovedelementene i de nye lovverkene:


Ekteskapsloven


Loven gir homofile samme rett til ekteskapsinngåelse som heterofile. Det nye lovverket omfatter også endringer i adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven. Endringene sikrer barn av lesbiske par to juridiske foreldre fra fødselen av, og homofile ektepar vil få mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre på linje med heterofile.
Lesbiske par får samme mulighet til å bli vurdert for assistert befruktning på samme måte som heterofile par. Dette vil bidra til at barn av lesbiske får samme mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav som barn av heterofile. Det er fastsatt egen forskrift for fastsetting av medmorskap etter assistert befruktning for lesbiske par.
 

Fakta om felles ekteskapslov

Den nye bestemmelsen i ekteskapsloven sier uttrykkelig at to av motsatt og samme kjønn kan inngå ekteskap. ( Ekteskapsloven § 1 : To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap)

Alle får samme rett til å inngå ekteskap borgerlig.

Partnerskapsloven har krav om statsborgerskap eller bopel i Norge for at partnerskap skal kunne inngås. Tilknytningskravet er ikke videreført, da dette ville begrenset retten til ekteskap.

Loven gir rett, men ikke en plikt for kirken og trossamfunn, til å vie homofile par.

De som ønsker vigsel med religiøs eller humanistisk seremoni blir henvist til å gjøre dette i tros- og livsynssamfunn som vil åpne for dette.

Dagens partnerskapslov oppheves.
Registrerte partnere som ønsker det kan få omgjort sitt partnerskap til ekteskap. 

Partnere som ikke ønsker slik omgjøring beholder sin status som registrerte partnere.

Det vil ikke være mulig å inngå partnerskap etter at loven trer i kraft

Homofile ektepar får rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile ektepar.
Lesbiske par som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold får en rett til å bli vurdert for assistert befruktning på lik linje med heterofile par.

Barn av lesbiske ektefeller eller samboere som blir til ved assistert befruktning sikres to juridiske foreldre fra fødselen av. Det innebærer bl.a. at barnet får arverett og mors ektefelle/samboer vil få foreldreansvar og underholdsplikt overfor barnet.
Ektefellen/samboeren må ha gitt skriftlig forhåndssamtykke til assistert befruktning.

Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsevesen i Norge eller utlandet. Tilfeller der kvinnen har fått gjennomført inseminasjon utenfor helsevesenets kontroll omfattes ikke.
Det skal kun være mulig å fastsette medmorskap hvor et barn er unnfanget etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd.


 

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven



Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Loven skal gjelde på alle samfunnsområder. Det innføres et diskrimineringsvern knyttet til manglende tilgjengelighet.

Loven inneholder en egen bestemmelse om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) av all virksomhet som er rettet mot allmennheten, for eksempel publikumsbygninger og tilhørende uteområder. Universell utforming innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet, slik at tilbudet kan brukes av flest mulig.

Loven stiller også krav til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). All ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot allmennheten skal fra 1. juli 2011 være universelt utformet. For eksisterende IKT-løsninger gis det en endelig frist til 1. januar 2021. Tidsfristene for krav om universell utforming av IKT skal håndheves av Direktoratet for forvaltning og IKT.

Oppgradering av eksisterende bygninger skal innføres gradvis. Det åpnes for forskrifter i plan- og bygningsloven med tidsfrister for nærmere angitte bygningskategorier.

For nye transportmidler - som buss, tog, bane og skip - vil det komme krav om universell utforming i regelverket for transport.
Loven skal håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, med unntak av områdene IKT og bygninger, anlegg mv.

Fakta om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Loven gir et rettslig vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Loven skal gjelde på alle samfunnsområder, også i arbeidslivet. 
Loven fastsetter forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, forbud mot trakassering, forbud mot instruks om å diskriminere eller trakassere og forbud mot gjengjeldelse og medvirkning til diskriminering.

Det innføres plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). Plikten innebærer at offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten skal sikre universell utforming så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde. 
Brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering. 
Det innføres tidsfrister for krav om universell utforming i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Reguleringen skal gjelde IKT-løsninger rettet mot allmennheten.
 
Plikt til rimelig individuell tilrettelegging i arbeidslivet, i skole og utdanning, barnehage og helse- og sosialtjenester i kommunene presiseres. 

Det innføres rapporteringsplikt som innebærer et krav om å rapportere om gjennomførte og planlagte tiltak i årsberetning eller årsbudsjett. 

Det innføres også aktivitetsplikt knyttet til målrettet og aktivt arbeid for å fremme universell utforming i de virksomheter som loven omfatter.

Regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming som skal støtte opp under iverksetting av den nye loven.


 

Bidragsreglene



Endringene i bidragsreglene skal gjøre det enklere for foreldre å løse spørsmål knyttet til barnebidrag og reisekostnader ved samvær. Blant de viktigste endringene er at samværsforelderens boutgifter skal regnes inn i samværsfradraget når samværet er omfattende. Reiseutgifter ved samvær skal deles mellom foreldrene.

De viktigste endringene er:

Underholdskostnaden (U) skal fordeles etter faktisk inntekt og ikke lenger etter sjettedeler fordi terskelvirkningene har vært for store

Eldste aldersgruppe i U deles i to; 11-14 år og 15-18 år, for å synliggjøre at de eldste barna koster litt mer enn de yngre

Det innføres en automatisk justering av bidraget når barnet går over til en ny aldersklasse

Det innføres en ny beregningsmåte av boutgiftene og en ny sjablong for utgifter til skolefritidsordning som er mer i samsvar med reelle utgifter

Tilleggsbidrag vil ikke kunne fastsettes etter 1.1.2009 

Muntlige avtaler om samvær likestilles med skriftlige som grunnlag for fradrag i bidraget, og den som hevder endret samvær har bevisbyrden.  

Barnets andel av samværsforelderens boutgifter regnes inn i samværsfradraget for samværsklasse 3 og 4 for å sikre at barnet har en rimelig bostandard også under samvær

Bidraget endres bare dersom ny beregning gir en økning/nedsettelse på 12 prosent eller mer

Begge foreldre gis rett til å søke om særtilskudd til konfirmasjon for samme barn
Det å være hjemme med små barn under tre år anses ikke lenger som en rimelig grunn til å være uten inntekt 

Reisekostnader som foreldrene har til egen reise i forbindelse med henting og bringing av barnet, og reisekostnader samværsforelderen har når samværet finner sted der barnet bor, skal deles mellom foreldrene 

Fylkesmannens avgjørelser om reisekostnader gis tvangskraft

Fylkesmannen gis myndighet til å stadfeste en privat avtale om reisekostnader slik at også denne gis tvangskraft.

 

 Gjeldende rett

Endringer per 1. januar 2009
Fastsettelse og endring av barnebidrag
Endringer knyttet til underholdskostnaden og fordelingen mellom foreldrene

• Eldste aldersgruppe; 11-15 år

• Det er én felles sats for utgifter til barnehage og skolefritidsordning når bidragsmottaker mottar stønad til barnetilsyn
• Underholdskostnaden fordeles forholdsmessige mellom foreldrene etter inntektene deres, og rundes av til nærmeste sjettedel


 

• Eldste aldersgruppe deles i to; 11-14 år og 15-18 år
• Det innføres en egen sats for utgifter til skolefritidsordning når bidragsmottaker mottar stønad til barnetilsyn
• Underholdskostnaden fordeles etter faktisk inntekt og ikke etter sjettedeler
Tilleggsbidrag ved svært høy inntekt

Det kan fastsettes et tilleggsbidrag ved siden av det kostnadsbaserte bidraget når den bidragspliktige har inntekt enn 550 ganger fullt bidragsforskudd ( 726 000 kroner)

 

  • Bestemmelsen oppheves
Fradrag for samvær i bidraget

• Omfanget av samværet fastsettes på bakgrunn av skriftlig samværsavtaler, tvangskraftige avtaler eller offentlig fastsatt samvær, herunder rettsforlik. Der slikt ikke finnes, vil det i utgangspunktet ikke bli beregnet fradrag for samvær i bidraget
• Det samme gjelder der foreldrene er enige om at det faktisk er samvær, men de er uenige om samværets omfang og oppgir forskjellig samværsklasser
• Dersom mottaker hevder at samværet er redusert i forhold til en privat avtale uten tvangskraft, og bidragspliktige er uenig, har pliktige bevisbyrden for det
• Dersom mottaker hevder at samværet er redusert i forhold til en tvangskraftig avgjørelse, ex. dom, og bidragspliktige er uenig, har mottaker bevisbyrden for det
• Barnets boutgifter hos samværsforelderen inngår ikke i samværsfradraget


 

• Muntlige avtaler likestilles med skriftlige avtaler slik at de gir grunnlag for samværsfradrag

• Minste felles oppgitte samvær legges uansett til grunn

• Den som hevder endret samvær har bevisbyrden

• Ordningen med samværsfradrag utvides slik at barnets boutgifter hos samværsforelderen inngår i samværsfradraget der det er mye samvær, dvs. klasse 3 (9-13 netter) og klasse 4(14-15 netter)

Automatisk justering av barnebidrag når barnet går over til en ny aldersklasse
Foruten den årlige indeksreguleringen av allerede fastsatte bidrag, endres ikke bidraget automatisk ved endringer i de offentlig fastsatte sjablongene som ligger til grunn for beregningen av bidraget • Bidraget justeres automatisk når barnet går over i en ny aldersklasse.
• Saker der bidraget ikke er fastsatt med utgangspunkt i underholdskostnaden omfattes ikke, fordi sjablongjusteringer her ikke har betydning for bidragets størrelse.
Andre endringer
• Bidraget endres dersom ny beregning gir en økning/nedsettelse på 10 %
• Det en av partene bor i utlandet fastsettes bidraget etter kostnadsmodellen når landet er sammenlignbart med Norge, og etter skjønn når landet ikke er sammenlignbart med Norge
• Ved forholdsmessige fordeling (reduksjon) av bidrag etter barneloven mellom flere barn der den bidragspliktige mangler bidragsevne, eller samlet bidrag overstiger en viss prosent, omfattes ikke oppfostringsbidrag etter barnevernloven. Den bidragspliktige kan derfor risikere å måtte betale mer i bidrag enn evnen tilsier

• Bidraget endres dersom ny beregning gir en økning/nedsettelse på 12 %
• Der en av partene bor i utlandet, fastsettes bidraget etter skjønn i alle tilfellene

 

• Det skal ved den forholdsmessige fordelingen av bidrag mellom flere barn etter barneloven, også tas hensyn til oppfostringsbidrag den bidragspliktige betaler etter barnevernloven

 

Til toppen