Historisk arkiv

Forslag til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov:

Vern mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

- Alle har samme rett til deltakelse i samfunnet. Det krever et sterkt vern mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, og fysisk tilrettelegging som gir alle mulighet til å benytte ulike tilbud, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

- Alle har samme rett til deltakelse i samfunnet. Det krever et sterkt vern mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, og fysisk tilrettelegging som gir alle mulighet til å benytte ulike tilbud, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

Regjeringen fremmet fredag forslag til en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov som forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Loven skal gjelde på alle på alle samfunnsområder. Det innføres et diskrimineringsvern knyttet til manglende tilgjengelighet. Lovforslaget innebærer at Norge blir et foregangsland i Norden og blant de ledende i Europa på dette området.

Lovforslaget følger opp Syseutvalgets utredning NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelig-het. På enkelte områder går regjeringen lengre enn Syseutvalgets forslag. Forslaget omfatter forbud mot direkte og indirekte diskriminering av personer med nedsatt funk-sjonsevne, forbud mot å trakassere og å instruere andre om å diskriminere.

Lovforslaget inneholder en egen bestemmelse om plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) av all virksomhet som er rettet mot allmennheten, for eksempel pub-likumsbygninger og tilhørende uteområder.

Universell utforming innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet, slik at tilbudet kan brukes av flest mulig. Brudd på plikten til tilrettelegging vil være diskriminering, såfremt tilretteleggingen ikke medfører en uforholdsmessig byrde for den aktuelle virksomheten. Universell utforming ivaretar ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også eksempelvis eldre, personer med barnevogn mv.

- Et rettslig vern mot den diskriminering fysisk utestengelse fører til, vil sette en stan-dard for diskrimineringsvern for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vil bringe vernet opp på samme nivå som for andre diskrimineringsgrunnlag, som kjønn, etnisitet og religion, uttaler Anniken Huitfeldt.
 
Loven stiller også krav til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). All ny in-formasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot allmennheten skal fra 1. juli 2011 være universelt utformet. For eksisterende IKT-løsninger foreslås en endelig frist 1. januar 2021.

- Mens IKT gjør livet lettere for de fleste av oss, ekskluderer teknologien andre. Stadig flere offentlige og private tjenester automatiseres, blant annet ved at det legges opp til bruk av internett. Mange opplever at dagens løsninger er dårlig tilpasset dem.  De negative følgene av ikke å nyttiggjøre seg teknologien er økende. Å sikre tilgang til den nye teknologien for flest mulig er av stor betydning for deltakelsen i samfunnet. Offentlig sektor har et klart ansvar for å sørge for at de ulike IKT- og nettbaserte tjenestene ikke fører til nye barrierer, sier fornyings- og administrasjonsminisiter Heidi Grande Røys.

Et flertall av Syseutvalget foreslo tidsfrister for krav om universell utforming av nye og eksisterende bygninger og anlegg mv. Krav til nye bygninger tas inn i plan- og bygningsloven og i skjerpede krav i teknisk forskrift. Regjeringen går inn for en gradvis og prioritert tilnærming til oppgradering av eksisterende bygninger. Det åpnes for forskrifter i plan- og bygningsloven med tidsfrister for nærmere angitte bygningskategorier.

For nye transportmidler - som buss, tog, bane og skip - vil det komme krav om universell utforming i regelverket for transport.

Det foreslås også aktivitets- og rapporteringsplikt for offentlige myndigheter, arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner, både i den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og i den eksisterende diskrimineringsloven. Forslaget skal bl.a. bidra til å øke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne. Aktivitetsplikt betyr at man skal jobbe målrettet, planmessig og aktivt med å iverksette tiltak for å oppnå likestilling og hindre diskriminering, mens rapporteringsplikt er en plikt til å rapportere om de tiltakene man setter i gang. Det innføres også aktivitetsplikt knyttet til målrettet og aktiv innsats for å fremme universell utforming i de virksomheter som loven omfatter.

- Det er behov for offensive tiltak for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, sier Anniken Huitfeldt.

Loven skal håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Tidsfristene for krav om universell utforming av IKT skal håndheves av Direktoratet for forvaltning og IKT. Departementet tar sikte på at loven skal tre i kraft fra 1. januar 2009.

---------------
Priv. til red.:

Vedlagt følger faktapunkter om forslaget til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov.

Ot.prp. 44 (2007-2008) finnes på www.bld.dep.no


FAKTA       
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne
(Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)

 

  • Barne- og likestillingsdepartementet fremmer 4. april 2008 Odelstingsproposi-sjonen nr. 44 (2007-2008) om forslag om diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Loven gir et rettslig vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
  • Formålet med loven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og å hindre slik diskriminering.
  • Loven skal gjelde på alle samfunnsområder, også i arbeidslivet.
  • Lovforslaget fastsetter forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Videre er det foreslått forbud mot trakassering, forbud mot instruks om å diskriminere eller trakassere, forbud mot gjengjeldelse og medvirkning til diskriminering.
  • Det foreslås delt bevisbyrde i saker etter loven. Der det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har funnet sted, skal diskriminering anses bevist, med mindre den som har utført handlingen sannsynliggjør at dette ikke er tilfelle.
  • Departementet foreslår en plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). Det foreslås at plikten til universell utforming skal være en rettslig standard og et minstekrav. Plikten innebærer at offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten skal sikre universell utforming av virksomhetenes al-minnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde.
  • Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetenes funksjon kan benyttes av flest mulig.
  • Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen anses som en ufor-holdsmessig byrde, skal det legges særlig vekt på nødvendige kostnader ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, tilretteleggingens effekt på å nedbygge funksjonshemmende barrierer, om virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.
  • Brudd på plikten til universell utforming regnes som diskriminering. Det regnes ikke som diskriminering dersom virksomheten oppfyller nærmere bestemmel-ser i lov og forskrift. For å skape klarhet og forutsigbarhet er det forutsatt at det utarbeides mer konkrete funksjonskrav, og at nødvendige presiserende forskrifter hjemles i sektorlovgivning.
  • Et flertall i Syseutvalget foreslo å innføre tidsfrister for krav om universell utfor-ming av nye bygninger og eksisterende bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten mv. Tidsfristen var i utvalgets forslag satt til 1. januar 2009 for nye bygninger, mens utvalget foreslo at tidsfristen for eksisterende bygninger skulle være 1. januar 2019. Regjeringen går inn for at krav om universell utfor-ming av bygninger blir innarbeidet i plan- og bygningsloven allerede nå. Krav om universell utforming av nye bygninger mv. vil bli inntatt i plan- og bygningslo-vens byggesaksdel, og gjennom skjerpede krav i teknisk forskrift.
  • Når det gjelder forslaget om tidsfrister for oppgradering av eksisterende byg-ninger går regjeringen inn for en gradvis og prioritert tilnærming, der tidsfrister fastsettes gjennom forskrift til plan- og bygningsloven. Det tas sikte på at for-skriften skal omfatte nærmere angitte bygningskategorier. Stasjoner og trafikkterminaler mv. for samferdselsformål inngår i det som kan omfattes av en slik forskrift.
  • Det innføres tidsfrister for krav om universell utforming i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
  • Reguleringen skal gjelde IKT-løsninger rettet mot allmennheten. Det er videre et krav at løsningen skal være en hovedløsning i virksomhetens alminnelige funk-sjon.
  • Det vil bli lagt opp til at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, skal håndheve tidsfrister for krav om universell utforming av IKT.
  • For nye transportmidler til bruk for allmennheten vil det bli innført krav om uni-versell utforming i regelverket. Kravene omfatter regelverket for buss (buss klasse II og III), bil som brukes innenfor rammene av løyve for transport for funksjonshemmede eller drosjeløyve samt jernbane, herunder t-bane, trikk og passasjerskip. På grunn av høye kostnader, vil det ikke bli stilt krav i transport-lovgivningen om universell utforming av eksisterende transportmidler. Det tas sikte på at kravene skal gjelde for materiell som anskaffes etter 1. januar 2009, samt større oppgradering av jernbanemateriell som planlegges igangsatt etter denne dato.
  • Det arbeides med å utvikle og etablere nasjonale indikatorer for universell ut-forming for å måle utviklingen av tilgjengelighet for personer med nedsatt funk-sjonsevne. Indikatorene skal dekke de sentrale områdene som omfattes av loven. Flere av indikatorene vil bli tatt i bruk i 2008 og 2009.
  • Det innføres også en plikt til rimelig individuell tilrettelegging i arbeidslivet, i skole og utdanning, barnehage og helse- og sosialtjenester i kommunene. Plik-ten avgrenses mot tilrettelegging som medfører en uforholdsmessig byrde.
  • Plikten gjelder rimelig tilrettelegging. Plikten til individuell tilrettelegging gjel-der ikke hvis det medfører en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om noe er uforholdsmessig skal det legges vekt på kostnadene ved tilrettelegging-en, virksomhetens ressurser, og tilretteleggingens effekt for å bygge ned funksjonshemmende barrierer. Brudd på plikten til individuell tilrettelegging skal anses som diskriminering.
  • Håndheving av loven er lagt til Likestillings- og diskrimineringsombudet og Li-kestillings- og diskrimineringsnemnda, med unntak av tidsfristene for IKT, som skal håndheves av DIFI.
  • Et forbud alene er ikke tilstrekkelig for å oppnå formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I tillegg er det behov for målrettede, aktive tiltak for å hindre diskriminering og sikre like muligheter. Forslaget er utformet etter mønster av aktivitets- og rapporteringsplikten i likestillingsloven, og går lenger enn Syseutvalget foreslo ved at en rapporteringsplikt skal inn i flere lovverk. Samme plikten foreslås etter diskrimineringsloven.
  • Aktivitetsplikten som foreslås, pålegger offentlige myndigheter, offentlige og private arbeidsgivere og arbeidslivets organisasjoner å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovenes formål. For at det ikke skal settes for omfat-tende krav til små bedrifter, foreslår departementet at private bedrifter som jevnlig sysselsetter under 50 ansatte unntas fra aktivitets- og rapporteringsplikten. Plikten vil likevel omfatte rundt arbeidsplasser med rundt 1,4 millioner arbeids-takere i privat og offentlig sektor, noe som utgjør en majoritet av arbeidsstokken. Syseutvalget foreslo en aktivitetsplikt uten rapporteringsplikt, men ikke noe unn-tak for små bedrifter.
  • Rapporteringsplikten som foreslås, innebærer et krav om å rapportere om gjen-nomførte og planlagte tiltak i årsberetning eller årsbudsjett. Det foreslås ikke krav om å registrere arbeidsstyrkens sammensetning når det gjelder etnisk/ re-ligiøs bakgrunn og funksjonsevne. I tillegg foreslår departementet at rapporteringsplikten hjemles i regnskapsloven og kommuneloven, på tilsvarende måte som for kjønnslikestilling.
  • Det innføres også aktivitetsplikt knyttet til målrettet og aktivt arbeid for å fremme universell utforming i de virksomheter som loven omfatter.
  • Oppreisning, dvs. erstatning for ikke-økonomisk tap, vil være hovedreaksjon for brudd på loven, bortsett fra ved plikten til universell utforming. Likestillings- og diskrimineringsnemnda kan gi pålegg om stansing og retting av lovbruddet, samt ilegge tvangsmulkt dersom pålegget ikke etterkommes. Det kan også kreves erstatning for økonomisk tap. Spørsmål om oppreisning og erstatning behandles av domstolene.
  • Det tas sikte på at loven skal tre i kraft 1. januar 2009.
  • Dessuten setter Barne- og likestillingsdepartementet i gang en egen utredning om rettskrav på tilgang til varer og tjenester.
  • Kultur- og kirkedepartementet utreder samtidig krav om teksting og tegnspråk-tolkning i fjernsyn.
  • Regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming som skal støtte opp under iverksetting av den nye loven.

Om kostnadene:

  • Det knytter seg stor usikkerhet til beregningene av kostnadene for universell utforming. Det forventes imidlertid ikke at det vil føre til noen vesentlig økning av kostnadene å ivareta universell utforming for nye tiltak. Forutsetningen er at universell utforming blir hensyntatt allerede i planleggingsfasen av tiltaket.
  • NIBR har anslått universell utforming i eksisterende publikumsbygg vil ha en kostnadsramme på mellom 14,3 og 23,4 milliarder kroner. I tillegg kommer kostnader ved arealtap, som anslås til 1,3 milliarder.
  • Videre anslår Samferdselsdepartementet at det vil koste fra 19,6 til 61,6 milliarder å oppgradere busstopp, gang- og sykkelveger, jernbane- og t-banestasjoner til universell utforming, avhengig av hvor man fastsetter standarden for universell utforming.