FNs barnekonvensjon 20 år

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen – gratulerer med dagen! Ja, for så viktig er FNs barnekonvensjon, ikke bare for barn og unge, men for oss som sivilisasjon, at jeg syns det er god grunn til å feire konvensjonen.

Derfor er det også en stor glede å se så mange mennesker som jobber med og for barn, barns situasjon og barns rettigheter delta på denne konferansen om FNs barnekonvensjon.

Dere jobber alle på områder som berøres av barnekonvensjon på en eller annen måte. Barne- og likestillingsdepartementet ønsker derfor gjennom denne konferansen å belyse barnekonvensjonens internasjonale, nasjonale og lokale betydning. Vi ønsker å vise hvordan konvensjonen kan knyttes til de utfordringer vi står overfor i Norge i dag og i årene framover.

Barns ukrenkelige menneskeverd: Barnekonvensjonen bygger på det grunnsyn at barn har samme ukrenkelige menneskeverd som voksne. Regjeringen som jeg er medlem av ønsker å styrke og sikre barns rettigheter. Vi jobber derfor kontinuerlig med å bedre overvåkingen av FNs barnekonvensjon og aktivt følge opp anbefalingene fra FNs barnekomité.

Som barne-, likestillings- og inkluderingsminister jobber jeg for at alle barn og unge skal sikres en god og trygg oppvekst. Barnekonvensjonen, som andre av FNs menneskerettighetskonvensjoner, har bidratt mye til å heve bevisstheten om barns levekår og rettigheter her i landet.

Barnekonvensjonen har langt på vei satt dagsorden for barne- og familiepolitikken i Norge. Barnekonvensjonen er et viktig redskap for organisasjoner, barneombud, forskningsmiljøer, statlige og kommunale myndigheter, og den har betydning som felles plattform for dialog og samarbeid mellom disse. Og ikke minst: barnas stemme blir hørt på en helt annen måte nå enn før barnekonvensjonen.

I morgen, den 20. november 2009, er det 20 år siden FNs barnekonvensjon ble enstemmig vedtatt på FNs generalforsamling.

Konvensjonen var resultat av et mangeårig arbeid for utvikling av internasjonale rettigheter for barn. Barnekonvensjonen er den eneste internasjonale menneskerettighetskonvensjon som har fått tilnærmet universell oppslutning.

Konvensjonen gir et felles språk for å fremme barns levekår og rettigheter, og den har bidratt til utstrakt internasjonalt samarbeid.

Det forhold at barnekonvensjonen er ratifisert av så godt som hele verdenssamfunnet, gir den også betydelig politisk og moralsk styrke, men også ekstra juridisk styrke. Det sier også noe om at det å styrke barns rettigheter er mindre kontroversielt enn mange andre politiske spørsmål.

Norge ratifiserte barnekonvensjonen 8. januar 1991, og har dermed en folkerettslig forpliktelse til å oppfylle alle bestemmelsene i konvensjonen. Rettighetene som konvensjonen gir skal tilkomme alle barn i landet.

Som følge av ratifiseringen må Norge rapportere til FN hvert 5. år om vår oppfølging av konvensjonen. FNs ekspertkomité for barns rettigheter, barnekomiteen, gir deretter anbefalinger til norske myndigheter om områder de mener bør forbedres.

Professor Lucy Smith er en av dem som har jobbet mest og lengst med barns rettigheter i Norge. Fra 2003 til 2009 var hun også medlem i FNs barnekomité, som overvåker barnekonvensjonen.

Vi er så heldige å ha Lucy Smith her i dag, og gleder oss til å høre henne snakke om internasjonale erfaringer og utfordringer etter 20 år med barnekonvensjonen.

Det er dessverre ingen selvfølge at alle barn i verden vokser opp i trygge kår og er sikret de mest elementære behov.

Altfor mange barn går sultne til sengs. Noen får ikke legebehandling når de er alvorlig syke. Mange barn går heller ikke på skolen, men utnyttes til arbeid, eller enda verre: er ofre for menneskehandel på tvers av landegrenser, på tvers av kontinenter.

Jenter mer utsatt enn gutter, særlig i forhold til seksuelle overgrep, tidlig ekteskap og helseproblemer ved svangerskap og fødsler. I tillegg vet vi at jenter i mindre grad enn gutter kommer på skole og tar en utdanning.

Heldigvis har FN, med støtte fra Norge, egne tusenårsmål for jenter og ikke minst for reproduktiv helse.

Barnekonvensjonen i norsk rett

1. oktober 2003 ble barnekonvensjonen inkorporert i norsk rett. Den ble da føyd til listen over menneskerettighetskonvensjoner som etter menneskerettsloven av 21. mai 1999 skal gjelde som norsk lov.

Dette betyr blant annet at konvensjonen skal ha forrang dersom det oppstår motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning. Derfor er myndigheter, familier, næringsliv og organisasjoner forpliktet av konvensjonens bestemmelser

Samtidig ble det foretatt endringer i en rekke andre lover for å synliggjøre konvensjonens bestemmelser. Barnets rett til å uttale seg og bli hørt ble styrket i barnevernloven, adopsjonsloven og barneloven.

Etter endringene har barn som har fylt 7 år en ubetinget rett til informasjon og til å uttale seg før det tas avgjørelser i saker som angår dem. Også yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har denne retten.

Gjennom inkorporeringen har konvensjonen fått en sterk stilling i norsk rett. Så langt viser erfaringene at denne løsningen med både inkorporering og synliggjøring har vært vellykket. Inkorporeringen har hatt stor signaleffekt. Barns rettigheter er i større utstrekning enn tidligere på den offentlige agenda. Konvensjonen har fått større tyngde og gjennomslagskraft.

FNs barnekomité har oppfordret norske myndigheter om å videreføre innsatsen for å sikre fullt samsvar mellom den nasjonale lovgivningen og barnekonvensjonen. På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har førsteamanuensis dr. juris Karl Harald Søvig fra Universitetet i Bergen, foretatt en juridisk gjennomgang av forholdet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett.

Utredningen er et nyttig bidrag til regjeringens arbeid med å følge opp FNs barnekonvensjon, og vi ser frem til å høre Karl Harald Søvig fortelle mer om utredningen her i dag.

Barnekonvensjonen til barns beste

Barn trenger gode rammer for sin oppvekst. De trenger trygghet og omsorg.

En god likestillings- og familiepolitikk vil alltid måtte ta utgangspunkt i barnas beste. Det er nødvendig med et større fokus på hva som kan føre til en bedre oppvekst for barn, også på områder som fram til nå har dreid seg om voksnes rett til likebehandling.

For eksempel mener jeg at en utvidelse av fedrekvoten bør skje fordi det er et gode for barna å få tilbringe mer tid med fedrene sine, ikke bare fordi dette er en likestillingssak for de voksne.

Kommunenes ansvar og utfordringer ved implementeringen av barnekonvensjonen 

Som jeg nevnte innledningsvis, så har kommunene en nøkkelrolle i realiseringen av FNs barnekonvensjon. De fleste av rettighetene i konvensjonen beror i praksis på kommunale tiltak og prioriteringer.

Dette gjelder for eksempel
• retten til helse- og omsorgstilbud,
• retten til utdanning og
• retten til fritidstilbud

Kommunene har også et ansvar når det gjelder generelle rettigheter som
• ikke-diskriminering,
• barnets beste, og
• retten til deltakelse og innflytelse

Kommunene er derfor en viktig målgruppe for oss på denne konferansen. Vi ønsker å belyse utfordringer kommunene har ved implementeringen av barnekonvensjonen.

I den sammenheng vil vi fokusere spesielt på to av barnekonvensjonens generelle prinsipper;
For det første:
Prinsippet om barnets rett til å si sin mening og bli hørt

For det andre:
Prinsippet om retten til ikke-diskriminering.

Kommunene har et ansvar for å iverksette disse lovbestemmelsene. Dette krever både gode rutiner og gode metoder fra de kommunalt ansattes side.

Barnekonvensjonens artikkel 2 handler om retten til ikke-diskriminering. Den gir alle barn rett til å få oppfylt barnekonvensjonens rettigheter uten urimelig eller usakelig forskjellsbehandling.

Forbudet mot diskriminering rommer både en forpliktelse for myndighetene til å avstå fra å diskriminere, samtidig som det innebærer en plikt til aktivt å gjennomføre tiltak som kan avhjelpe og forebygge diskriminering.

I løpet av dagens konferanse vil vi få belyst både diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og norsk rett, samt diskrimineringsvernet i kommunal praksis.

 

Konsekvenser for kommunene

Kommunene er direkte ansvarlige for å oppfylle barnekonvensjonens bestemmelser. Dette innebærer at kommunene kan bli ansvarlige på bakgrunn av handlinger og unnlatelser begått av både offentlige myndighetspersoner og myndighetsorganer.

For at kommunene skal oppfylle og bruke barnekonvensjonen aktivt, er det grunnleggende at alle kommuner kjenner til barnekonvensjons innhold. Barn og unge må gis økonomisk prioritet, og kommunalt ansatte og politikere må ivareta barn og unges interesser og rettigheter.

”Syvmilssteget”: Det er en stor utfordring å gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap i kommune-Norge. Fylkesmannen i Troms, Svein Ludvigsen, har tatt denne utfordringen og skal i dag presentere arbeidet med ”Syvmilssteget”.

Gjennom dette arbeidet vil fylkesmannen stimulere kommunene i Troms til å utvikle helhetlige tjenester for barn og unge med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon.

Avslutning

Barnekonvensjonen har satt dagsorden for barne- og familiepolitikken i Norge, enten vi snakker om retten til barnehage, retten til skole, barnevernstilbudet og foreldrenes plikter.

Det samme gjelder retten til å bli hørt og å delta. I Norge skal barn fra 7-års alder høres i saker om for eksempel bosted når foreldre skiller lag.

Barns rettigheter har nå større oppmerksomhet enn tidligere FN-programmer og prioriteringer. Den nyeste FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne har et eget kapittel om barn.

Virkningen av barnekonvensjonen viser seg også internasjonalt. Et stadig økende antall stater har nå en god lovgivning på plass, og mange har bestemmelser om barns rettigheter i grunnloven.

De nordiske land er forbilder for mange andre land i verden i arbeidet for barns rettigheter. Dette gir våre land et særlig ansvar, og det forplikter oss også for framtiden.

Jeg håper også at dagens konferanse vil motivere alle dere som jobber med og for barn til å fortsette med dette viktige arbeidet, og til å bruke barnekonvensjonen aktivt. 

Jeg ønsker at barnekonvensjonen skal stå sentralt i vårt felles fremtidige arbeid for å sikre og fremme barns rettigheter i Norge og internasjonalt.

Jeg vil avslutte med å gratulere barnekonvensjonen og oss alle med dagen.

Takk for oppmerksomheten!