Fra New York til Jessheim Storsenter

Fredag kom jeg tilbake fra FNs kvinnekonferanse i New York. Mens Jessheim Storsenter på lørdags morgen var fullt av fedre med små barn, er det langt igjen før menn i andre deler av verden tar sin del av arbeidsoppgavene på hjemmebane. Da jeg fortalte om den norske mannen og hvordan han i dag tar ansvar i hjemmet, fikk jeg applaus av kvinner fra resten av verden.

Alle partiene har ikke vært enig i norsk likestillingspolitikk. Da vi innførte ferdrekvoten var høyresiden uenig, og mente at vi blandet oss for mye inn i forhold familien burde få avgjøre selv. I år utvider vi fedrekvoten fra seks til ti uker. Også det er høyresiden uenig i. Neste skritt er at alle skal få rett til fedrekvote og 14 uker til alle fedre. I Norge har vi de beste permisjonsordningene ved fødsel og når barna er syke.

Men omsorg handler ikke kun om barn. Rett til omsorgspermisjoner kan også gjelde overfor andre nære familiemedlemmer som ektefelle/samboer og foreldre. Noen blir sykmeldt for å ta seg av ektefeller som trenger pleie og stell. Mange av oss opplever at foreldrene våre blir både syke og gamle. For dem som har flyttet langt vekk fra barndomshjemmet, blir stell, omsorg og tilsyn av en ufør far eller ei tilårskommen mor umulig med mindre du får sykemelding. Her kan en i framtida tenke seg at arbeidstakere fikk rett til velferdspermisjon på samme måte som når vi er hjemme med syke unger.
 
Men selv om vi i år har hatt mye fokus på menn så skal vi ikke glemme kvinnene på en dag som denne. Vi har kommet langt når det gjelder likestilling i Norge. Menn og kvinner har rettslig sett like muligheter i vårt samfunn, og det er grunn til å minne om at Likestillingsloven om en uke fyller 30 år.

Samtidig vet vi at på noen områder er det fortsatt et stykke igjen. Mange sterke kvinnestemmer har løftet fram likestillingsspørsmålet i minoritetsgruppene. Jeg er blant de som mener at vi har sviktet kvinner med minoritetsbakgrunn. Vi har for lenge forklart kvinneundertrykkelse med at vi må forstå andre kulturer. Det holder ikke.

Det er en selvfølge at kvinner med minoritetsbakgrunn skal ha den samme beskyttelse som etnisk norske kvinner. Vi må ta volden og undertrykkelsen i alle miljøer på alvor. Mer enn halvparten av kvinnene som bor på norske krisesentre har minoritetsbakgrunn. Men ikke bare minoritetskvinner utsettes for vold. Det er norske menn som står for det meste av volden.

Vold i nære relasjoner er for alvor satt på dagsorden de siste årene. Den rødgrønne regjeringen har iverksatt en handlingsplan med konkrete tiltak. Først og fremst skal de som rammes av volden få beskyttelse, overgriperen får tilbud om et behandlingstilbud gjennom Alternativ til vold. I tillegg styrker vi politiet ved å opprette én familievoldskoordinator i hvert politidistrikt.

Vold i familien er ingen privatsak, det er ikke "husbråk", slik vi kalte det før. Vold er kriminelt og vi har en plikt til å melde fra når det skjer på linje med andre kriminelle handlinger.