Historisk arkiv

Yrkeskvalifikasjoner på tvers av landegrenser

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

EU arbeider for friere flyt av yrkeskvalifisert arbeidskraft i det indre marked og for bedre systemer for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Dette er godt nytt for arbeidstakere i regulerte yrker som ønsker å arbeide i et annet EU/EØS-land.

I Norge er rundt 100 regulerte yrker omfattet av regelverket; blant andre allmennlærere, sykepleiere, elektroinstallatører, revisorer, leger og arkitekter. EU vedtok i 2005 direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for regulerte yrker. Norge er omfattet av direktivet gjennom EØS-avtalen. Fri bevegelse av arbeidskraft og retten til å arbeide og utøve sitt yrke i et annet land er svært sentralt for at det indre marked skal fungere. Kravene til yrkeskompetanse varierer imidlertid fra land til land og direktivet innførte et enhetlig regelverk. Med direktivet fikk man også et samarbeids- og kommunikasjonsforum for myndighetene for å lette og sikre landenes gjensidige godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. EU startet i 2010 en bred evaluering av direktivet og som et første trinn ble landenes myndigheter invitert til å rapportere om hvordan de mener regelverket har fungert i praksis. Kommisjonen publiserte 22. oktober landenes rapporter samt sin egen rapport om hovedfunnene. Dette er begynnelsen på en grundig gjennomgang av direktivet som skal gå fram til 2012. 

Høring i Europaparlamentet
Europaparlamentets komité for det indre marked har satt fokus på saken og arrangerte nylig en høring om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner der også kommissær for det indre marked Michel Barnier deltok. Representanter fra medlemslandenes nasjonalforsamlinger og eksperter var invitert til å dele erfaringer og gi innspill til forbedringer. Fra Norge stilte stortingsrepresentant Truls Wikholm (Ap) fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Utjevne demografiske skjevheter
Ved å sikre muligheten for yrkeskvalifiserte arbeidstakere til å søke jobb i et annet land, kan man bidra til å jevne ut demografiske skjevheter. Friere flyt av kvalifisert arbeidskraft i helsevesenet vil for eksempel kunne bidra til å møte økende etterspørsel etter kvalifisert helsepersonell som ventes i årene som kommer.

Språk og varierende utdanningskvalitet skaper utfordringer
På møtet i Europaparlamentet ble spørsmålene om sikkerhet og utdanningskvalitet tatt opp som utfordringer i arbeidet med å sikre gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Utdanningsløp for den samme yrkesgruppen kan variere mellom land, noe som kan skape bekymring om hvor kompatible utdanningene er. Enda mer alvorlig er problemet med falske utdanningsinstitusjoner som utsteder kompetansebevis til studenter som aldri har deltatt på undervisning.

En britisk representant tok opp spørsmålet om sikkerheten blir godt nok ivaretatt når spesielt helsepersonell arbeider på et fremmedspråk, og refererte til en tragisk hendelse i England hvor en pasient døde etter å ha blitt feilmedisinert av en tysk lege.

Profesjonskort
Et sentralt virkemiddel for å sikre yrkesadgang er å innføre et profesjonskort for yrkeskvalifikasjoner i EU. Et slikt kort vil gi innehaveren muligheten til å bevise kompetansen sin og ha rett til å praktisere yrket sitt også i andre EU-land.

Willi Fuch, direktør i Verein Deutscher Ingenieure, en tysk arbeidstakerorganisasjon for ingeniører, delte sine erfaringer med å utstede et lignende profesjonskort for ingeniører i Tyskland. Rundt 200 tyske ingeniører har fått et slikt kort, noe som gjør det lettere for innehaveren å bevise sine yrkeskvalifikasjoner i øvrige medlemsland.

- Profesjonskortet må bli et offisielt dokument, sa Fuch. Dette er da også ett av forslagene i meldingen fra Kommisjonen om det indre marked som ble publisert 27. oktober.

Veien videre
Europakommisjonen skal mot slutten av året igangsette en åpen konsultasjon hvor både arbeidstakere og arbeidsgivere, samt borgere skal få dele sine erfaringer om hvordan direktivet fra 2005 fungerer i praksis. Konsultasjonen vil danne basis for en rapport som skal legges fram neste høst. Innen 2012 skal rapporten følges av en såkalt Grønnbok som et diskusjonsgrunnlag for mulige endringer i lovverket angående gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.