Historisk arkiv

EUs nye infrastrukturpolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Europakommisjonens forslag til ny infrastrukturpolitikk for energi, transport og IKT har fokus på hvordan man bedre kan utnytte EUs ressurser, fremskynde investeringer med særlig europeisk merverdi og utløse økt finansieringsstøtte fra privat sektor. 30. november var infrastruktur tema da EU-delegasjonen inviterte til onsdagsbrief.

EU-delegasjonens transportråd Olav Grimsbo, energiråd Bjørn Ståle Haavik, forvaltningsråd John Engstrøm og post- og teleråd Willy Jensen ga på onsdagsbriefen for det norske miljøet i Brussel en gjennomgang av forslaget til EUs nye infrastrukturpolitikk for energi, transport og IKT samt hva dette betyr for Norge.

Briefen på EU-delegasjonen ble arrangert i forbindelse med at Europakommisjonen 19.oktober la fram forslag til en europeisk infrastrukturpolitikk for å støtte utbyggingen av europeiske transport-, energi- og digitale nettverk. Infrastrukturpakken foreslår retningslinjer for utbygging av transeuropeiske transportnettverk (TEN-T), energiinfrastruktur, bredbånd og infrastruktur for digitale tjenester sammen med en finansieringsordning, den såkalte Connecting Europe Facility (CEF).

PowerPoint-presentasjonen fra onsdagsbriefen finner du her.

Onsdagsbriefene til EU-delegasjonen er et flott virkemiddel for å formidle det vi sitter på av spisskompetanse til det norske miljøet i Brussel, sa Norges ambassadør til EU, Atle Leikvoll, da han åpnet fordraget om EUs nye infrastrukturpolitikk. 30-40 personer var til stede og innlederne fikk en rekke spørsmål fra salen.

Et transeuropeisk transportnettverk
- Det er tre hovedmålsetninger for infrastrukturutbygging på transportområdet; smart, integrert og bærekraftig vekst. Man kan ikke bare fokusere på de kortsiktige utfordringene i EU, sa transportråd Grimsbo da han åpnet sitt innlegg

Europakommisjonen har også kommet med forslag til nye retningslinjer for det transeuropeiske transportnettverket TEN-T, som består av et kjernenettverk med fokus på de mest sentrale transportrutene og et mer omfattende finmasket nettverk.

Infrastruktur for å nå energi- og klimamål
Det er nødvendig med en storstilt utbygging av energiinfrastruktur for å få på plass et velfungerende marked, sikre forsyningssikkerhet og oppnå ønskede reduksjoner i klimagassutslipp.

-Det er tre store utfordringer for infrastruktur på energiområdet; konsesjonsbehandlingstiden må ned, den allmenne aksepten om nødvendigheten for utbygging av infrastruktur må opp, og finansiering må være tilgjengelig, sa energiråd Haavik.

Europakommisjonens nye forslag til utbygging av infrastuktur på energiområdet består av tolv prioriterte korridorer og områder, hvorav fire elektrisitetskorridorer og fire gasskorridorer. Kommisjonen ønsker blant annet at det skal bygges ut et offshore overføringsnett i Nordsjø-området. Dette er planer som Norge er involvert i.

- Utfordringen blir å finne effektive løsninger på hvordan elektrisiteten kan fraktes fra produserende vindmøller til sjøs til store brukerområder på land, forklarte Haavik.

- Et indre marked på digitalt nivå
I Europakommisjonens forslag til utbygging av infrastruktur, er det to hovedpunkter som omhandler IKT; bredbåndsutbygging og utvikling av infrastruktur for digitale tjenester. 

- Et eget fokus ligger på utbygging av tjenester som utveksler data mellom bedrifter og myndigheter og mellom individer og myndigheter. Dette er viktig for å få til et indre marked også på digitalt nivå, sa forvaltningsråd Engstrøm.

Et eksempel på slike tjenester er norske Altinn, en portal for elektronisk dialog mellom næringsdrivende og det offentlige. Alle EUs medlemsland skal utvikle tilsvarende slike portaler, men Europakommisjonen ønsker nå å lage en ”bro” mellom disse, slik at de også kan utveksle informasjon over landegrensene.

Et annet eksempel på en digital infrastrukturtjeneste som foreslås finansiert, er å utvikle løsninger for felles aksept av nasjonale løsninger for elektronisk identifikasjon og digital signatur. Flere andre tjenester som skal virke på tvers av landegrensene, er ment finansiert gjennom den nye ordningen.

Størstedelen av budsjettet som er foreslått til IKT-basert infrastruktur, skal sikre at alle EU-borgere får full tilgang til internett og raskt bredbånd. Dette er i samsvar med EUs Europa2020-strategi for vekst og sysselsetting og strategien for en digital agenda for Europa.

- Skal man få en grønn og økonomisk vekst må man også få opp den digitale kapasiteten i regionene og distriktene. Ifølge det nye forslaget kan både telekomoperatørter, industri, næringsliv, samt regionale- og lokale myndigheter søk om midler til utbygging av digital infrastruktur, avsluttet post- og teleråd Jensen.