Historisk arkiv

Satser på kulturelle- og kreative næringer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Norge har hatt god uttelling i de eksisterende EU-programmene innen kultur og media. Det er ventet at EUs nye program, Creative Europe, skal gi et stort løft til kulturelle- og kreative næringer i Europa.

23. november la Europakommisjonen frem forslaget om det nye programmet Creative Europe rettet mot kultur og media. Første programperiode vil være 2014-2020.

Creative Europe vil bygge videre på erfaringene fra det eksisterende Kulturprogrammet og MEDIA-programmet som har gitt støtte til disse sektorene i mer enn 20 år. Programmet vil samle kultur og media i ett program og endrer derfor på dagens struktur.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i både MEDIA og Kulturprogrammet til EU.

- Norge har fått svært god uttelling i de nåværende programmene. I 2011 fikk prosjekter innen blant annet musikk, dans, drama og billedkunst 68 millioner kroner i støtte fra EU. Det er derfor all grunn til å se frem til fortsettelsen av disse programmene, forteller EU-delegasjonens utdanningsråd Ingveig Koht Astad.

Nye samarbeidsmuligheter
Innholdsmessig skiller ikke det nye programmet seg stort fra de to eksisterende programmene. Mye av innholdet vil i stor grad avhenge av det økonomiske spillerommet.

- Det nye programmet legger til rette for å søke om direkte tilskudd til egne prosjekter og vil dessuten by på et vell av samarbeidsmuligheter med europeiske miljøer og kollegaer. Det vil bety inspirasjon og nettverk, sier sier Sidsel Hellebø-Hansson, leder av Media Desk Norge som er et informasjons- og veiledningskontor for norske brukere av MEDIA-programmet. 

Om Creative Europe blir vedtatt av Europaparlamentet og Rådet slik Europakommisjonen har skissert det, vil det bli en viktig videreføring av de to eksisterende programmene.

- MEDIA har hatt stor betydning for internasjonaliseringen av den norske audiovisuelle bransjen og for samarbeid og nettverksbygging i Europa. I tillegg har programmet tilført den norske audiovisuelle bransjen om lag 20 millioner tilskuddskroner årlig, legger Hellebø-Hansson til.

Mange nye muligheter
Europakommisjonen har anslått at gjennom Creative Europe vil nærmere 300.000 kunstnere og kulturarbeidere få støtte til å nå målgrupper utenfor hjemlandet. Minst 2500 europeiske kinoer vil kunne få støtte til å sikre at minst 50 prosent av filmene som vises er europeiske. I tillegg vil flere få støtte til oversettelse slik at mer europeisk litteratur kan gjøres tilgjengelig på leserens eget morsmål.

I tillegg vil tusenvis av kulturorganisasjoner og kulturarbeidere kunne delta i utdanningsaktiviteter og utveksling, og slik få ny kompetanse i et internasjonalt arbeidsmarked.

- Creative Europe vil bidra til nye muligheter for inspirasjon og nettverk, og ikke minst at norske filmer, bøker eller andre kunsprosjekter vil få sjansen til å nå et langt større publikum, sier Hellebø-Hansson.

Internasjonal oppmerksomhet
Europa har et rikt kulturmangfold med et felles marked som er sterkt fragmentert langs nasjonale og språklige grenser, noe som gjør det vanskelig for filmer, bøker, artister og andre kulturutøvere å bryte igjennom internasjonalt. Selv om Kulturprogrammet alt har jobbet for å overkomme denne barrieren, vil Creative Europe gå enda lengre i arbeidet med å gjøre europeisk litteratur og film mer tilgjengelig.

-Norske forlag har alt mottatt rundt 7 millioner kroner til å oversette hundrevis av europeiske bøker. I tillegg har blant annet Kjartan Fløgstad, Roy Jacobsen og Kari Fredrikke Brænne fått sine bøker oversatt til språk som bulgarsk, latvisk og makedonsk, sier Cecilie Cave, nasjonal ekspert i Europakommisjonen Generaldirektorat for utdanning og kultur.

Gjennom støtte fra Kulturprogrammet har flere norske aktører fått internasjonal oppmerksomhet. Snøhetta mottok i 2009 en av Europas mest anerkjente utmerkelser for kontemporær arkitektur, EUs pris for arkitektur – Mies van der Rohe-prisen, for Den Norske Opera og Ballett.

- Slike utmerkelser gir internasjonal synlighet og setter Norge på kartet både som turistdestinasjon og midtpunkt for fremragende arkitektur, sier Cave.

Budsjettøkning
Det er foreslått et budsjett på totalt 1,8 milliarder euro til første programperiode av det nye kultur- og mediaprogrammet. Av disse vil 900 millioner euro øremerkes film og audiovisuel sektor, mens nesten 500 milliarder euro vil gå til kulturområdet.

I tillegg foreslås det å avsette 210 millioner euro til en ny finansieringsordning som skal gi småbedrifter i disse sektorene mulighet for gode banklån. Det vil også settes av 60 millioner euro til kulturpolitisk samarbeid i Europa.

Det nye budsjettforslaget er en økning på 37 prosent sammenliknet med nåværende programperiode, noe Europakommisjonen forsvarer ved å minne om at den kulturelle- og kreative sektoren i Europa står for ca 4,5 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt og at 8,5 millioner mennesker er sysselsatt i disse sektorene.