Skaper varige endringer i energipolitikken

EU fortsetter det ambisiøse arbeidet med å legge om energiforbruket og samtidig bygge opp et bedre marked og en bedre infrastruktur. Her er de viktigste tiltakene EU arbeider med i 2013.

Energi er et område hvor EU er meget aktiv i utformingen av nye tiltak og regelverk. Det diskuteres både virkemidler, virkninger og målsettinger. Den langsiktige energipolitikken skisserer et EU med betydelig lavere klimagassutslipp, mer effektiv bruk av energi, bedre kapasitet til å flytte energi mellom regioner og større bruk av fornybare energikilder.

Arbeidet fortsetter for fullt inn i 2013, og 30. mai møtes EUs stats- og regjeringssjefer i Brussel for å diskutere energi i Det europeiske råd.

- De siste årene har energipolitikken blitt viktigere og mer sentral i EUs arbeid fordi den settes i sammenheng både med klimautfordringene, økonomisk vekst og arbeidsplasser, forteller energiråd Bjørn Ståle Haavik ved EU-delegasjonen.

Utviklingen i EU er viktig for Norge langs to akser. For det første er Norge en stor eksportør av energi til EU i form av olje og gass. Det er også stor kraftutveksling mellom Norge og EU, spesielt de nordiske landene. For det andre er Norge knyttet til det indre energimarked gjennom EØS-avtalen, noe som betyr at en del av lovverket som vedtas på området også vil bli innlemmet i norsk lovverk.

Utviklingen av det indre energimarked
EU har satt seg et ambisiøst mål om at et velfungerende indre energimarked (IEM) skal være på plass i løpet av 2014. I en melding som ble lagt frem i november i fjor lister Europakommisjonen opp 22 ulike tiltak som må følges opp for å få den nødvendige fremdriften.

- Å videreutvikle det indre energimarkedet er sett på som viktig for å legge grunnlaget for en klimavennlig utvikling med sikker energiforsyning til konkurransedyktige priser, forklarer Haavik.

Utviklingen i EUs indre energimarked har også stor betydning for Norge. Les hele rapporten om det indre energimarked fra energiråd Bjørn Ståle Haavik her.

Vil ha større kapasitet til å frakte energi
Mer transport av energi krever en bedre energiinfrastruktur i EU. Unionen vedtok en ny forordning om utbygging av infrastruktur på tvers av landegrenser i november i fjor. Forordningen skal legge til rette for en bedre prioritering av prosjekter, en raskere konsesjonsbehandling og raskere utbygging av kraftlinjer, gassrør og annen energiinfrastruktur. Det er opprettet tolv regionale grupper som skal velge ut prosjekter som skal få særlig prioritet. Norge er invitert som observatør i grupper relevante for oss.

I all hovedsak skal utbyggingene være markedsbaserte. I prosjekter med høy risiko kan det imidlertid gis regulatoriske incentiver for å få til utbygging. I tillegg kommer det på plass en finansmekanisme som kan støtte prosjekter som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, men likevel strategisk viktige. Prosjekter som går mellom Norge og EU-land kan i følge forordningen bli definert som et prioritert prosjekt. Eksempler på dette kan være de to nye planlagte strømkablene mellom Norge og Storbritannia og mellom Norge og Tyskland.

Nytt rammeverk for klima- og energipolitikk
Europakommisjonen er også i ferd med å utarbeide et politikkdokument om hvordan klima- og energirammeverket for EU skal se ut etter 2020. Dagens rammeverk, som strekker seg til 2020, inneholder mål for andelen fornybar energi, for energieffektivisering samt kutt i utslipp. Det er knyttet spenning til hvilke forslag Kommisjonen nå vil legge fram på dette feltet. I en melding om fornybar energi som Kommisjonen la fram før sommeren i fjor ble det skissert tre mulige målsettinger for 2030.

Enten kan EU gå for et rent mål for CO2-utslipp, noe som betyr at det ikke blir definert noen mål for andel fornybar energi eller effektivisering. Et annet alternativ er å definere tre mål som for 2020; både for fornybar energi, CO2-utslipp og energieffektivitet. Det tredje alternativet er å sette et fornybarmål på EU-nivå og ikke fordele det på medlemslandene. Det skal gi produksjon av fornybar energi der de naturgitte forutsetningene er best i EU.

- Energiveikartet 2050 som Kommisjonen la frem i 2011 anslår at veksten i fornybar energi vil reduseres kraftig etter 2020 uten et nytt rammeverk. Det er derfor viktig med en avklaring av rammeverket for tiden etter 2020, kommenterer energiråd Haavik.

Dokumentet forventes å bli lagt frem i april.

Nye regler for offshore-sikkerhet
Arbeidet med et EU-regelverk for offshore-sikkerhet har pågått siden ulykken i Mexico-gulfen i 2010. Regelverket omhandler blant annet regler for offentlig konsesjonsbevilgning, organisering av myndighetsapparatet og krav til utarbeiding av risikoanalyser. I utformingen av regelverket har Norge bistått Kommisjonen med deling av erfaringer og synspunkter.

- Dette blir et direktiv som det sannsynligvis kan oppnås enighet om både i Rådet og Europaparlamentet før påske. Det betyr at det kan tre i kraft til sommeren. Den norske regjeringen har besluttet at dette regelverket ikke er EØS-relevant, sier Haavik.

Les mer om diskusjonene rundt innholdet i direktivet her.

Meldinger om karbonfangst og energiteknologi
Kommisjonen jobber også med et konsultasjonsdokument om karbonfangst og lagring, et felt hvor det er store utfordringer i EU. Meldingen er forventet i løpet av våren, og vil inneholde drøftinger av mulige nye virkemidler.

Les miljøråd Knut Kroepelien og energiråd Bjørn Ståle Haaviks rapport om karbonfangst her.

I april eller mai kommer Kommisjonen med en melding om energiteknologi og hvordan denne kan støtte opp under mål om energieffektivisering, utbedring av infrastruktur, utbygging av fornybar energi og fullføringen av det indre energimarked.

I tillegg starter behandlingen av Kommisjonens direktivforslag om biodrivstoff opp denne våren.

Les mer om energi på Europaportalens temaside for energi.

Trenger mer innsats for energieffektivisering
Det gjenstår fortsatt en del for at EU skal oppnå sitt mål om 20 prosent energieffektivitet innen 2020. EUs direktiv for energieffektivisering trådte i kraft 5. desember i fjor og skal få fart i arbeidet. Medlemslandene skal implementere direktivet i nasjonale lover innen sommeren 2014.

Du kan lese om alle tiltakene i energieffektiviseringsdirektivet her.