Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Ta ansvar for eget personvern

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Som samfunn bør vi verne om retten til privatliv og muligheten til sporfri ferdsel som et reelt alternativ i flest mulig sammenhenger, skriver fornyingsminister Rigmor Aasrud i Dagbladet i anledning personverndagen 28. januar.

I dag markeres personverndagen 2010 i mange europeiske land, og det med god grunn. Vi lever i et samfunn som preges av økende bruk av elektroniske løsninger, med alle de fordeler og utfordringer teknologien byr på. Ikke minst utfordrer utviklingen personvernet. Det blir lettere å samle inn opplysninger om oss, lettere å lagre dem, systematisere, bruke og gjenbruke dem.

Men vår bruk av teknologien er ikke bare en utfordring, teknologien kan også styrke personvernet. Logging av innsyn i pasientjournaler er ikke mulig med papirbaserte journaler, men i elektronisk pasientjournal foretas slik logglig. Teknologi gjør pseudonymisering av personopplysninger praktisk mulig, og åpner for enklere behandling av opplysninger som ikke er direkte personidentifiserbare. Utvikling av en offentlig eID er også et tiltak som kan bidra til å styrke personvernet. Alt dette er viktige framskritt for personvernet, muliggjort av ny teknologi.

Vi legger igjen elektroniske spor hver eneste dag – de fleste av dem uten at vi ofrer det en tanke. Vi betaler med kort, vi bruker elektronisk billett i kollektivtrafikken, og vi passerer de helautomatiske bomstasjonene på vei til jobb eller fritidsaktiviteter. Vi surfer på nett, legger meldinger i sosiale nettsamfunn, og vi har mobilen påslått og med oss hele døgnet. Hver handling legger igjen et spor om hva vi gjorde, når vi gjorde det, og hvor vi var. Vi legger igjen opplysninger som samlet vil kunne gi et skremmende detaljert bilde av dagen vår. Og som kan gi grunnlag for å utarbeide en profil som kan fortelle mye om våre vaner og preferanser. Samtidig vil de færreste av oss avstå fra denne type tjenester, som jo gjør hverdagen så mye enklere for oss. Da handler det i stedet om hvordan vi som samfunn legger til rette for at enkeltpersoner kan ivareta sitt eget personvern. Det er viktigere enn noen gang at opplysningene sikres og behandles på betryggende måter, blant annet gjennom bruk av personvernfremmende teknologiske løsninger som logging av tilgang til data. Samtidig handler det også om å se de mange tiltakene i sammenheng. Hver for seg utgjør de kanskje små og nesten ubetydelige inngrep i personvernet, men samlet kan konsekvensene bli store og vanskelige å se rekkevidden av.

Personvernet er en ideell interesse som hele tiden må veies opp mot andre interesser vi har som samfunn og som enkeltpersoner. Vi ser det i helsevesenet, der vi på den ene siden ønsker at legen har de opplysningene som trengs for at vi skal få god behandling. På den andre siden er opplysninger om helsa vår noe de fleste av oss vil ønske å beskytte. Og vi ser det i debatten om eventuell implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett. I den saken handler det både om å finne løsninger som kan imøtekomme politiets behov for data i etterforskningssammenheng, om samfunnets ønsker om effektiv kriminalitetsbekjempelse, om et samfunn med et begrenset overvåkingsnivå, og om den enkeltes rett til vern av sin kommunikasjon og ønsker om å kunne ferdes mest mulig sporløst. Noen bryr seg ikke om dette, men som samfunn bør vi verne om retten til privatliv og muligheten til sporfri ferdsel som et reelt alternativ i flest mulig sammenhenger.

Derfor handler personverndiskusjonen ikke om å være for eller mot personvern, men om hvor systematisk vi klarer å veie de ulike hensynene mot hverandre når vi som beslutningstakere skal løse samfunnsproblemer. Tas personvernvurderingene tidlig i en prosess, kan vi ofte utforme tiltak slik at de har mindre negative konsekvenser for personvernet, men slik at vi likevel oppnår det vi ønsker – om det nå er mer effektiv transport, bedre kriminalitetsbekjemping eller gode helsetjenester. Erfaring tilsier også at jo tidligere i en prosess man tenker personvern, jo enklere er det å velge løsninger som i minst mulig grad truer personvernet.

Når vi nå i dag, 28. januar, altså markerer den internasjonale personverndagen, er min oppfordring at vi alle tar et ansvar for eget og andres personvern. Som brukere må vi stille krav om personvernvennlige løsninger, og som tilbydere må vi tilby slike løsninger!

Til toppen