Det finst mange eksempel på at grensene mellom det som er offentleg og privat blir viska ut og at det stadig blir vanskelegare å verne om sin eigen rett til anonymitet. På fleire og fleire stader vi ferdast i kvardagen blir vi overvakte av kamera. Fotoapparat og videokamera har blitt integrerte i mobiltelefonar og sørgjer for at vi alle kan bli tekne bilete av når og kor som helst.

- Personvernet blir utfordra på ein ny måte i informasjonssamfunnet, og eg meiner det er behov for å vurdere om den nye teknologien som omgir oss stadig meir fører til at vi må endre oppfatninga vår om personvern og datatryggleik. Personvernkommisjonen vil få som oppgåve å vurdere lover og reglar samtidig som målet også er å skape ein brei offentleg debatt om personvern, seier fornyingsministeren.

Sjølv om mandatet for kommisjonen enno ikkje er klart, legg Heidi Grande Røys vekt på at eitt av områda ho vil be kommisjonen ta opp, er spørsmålet om vi har ein rett til å vere anonyme i dagens samfunn.

- Det er ein interessant og viktig debatt om vi skal ha ein lovfesta rett til å ferdast anonymt eller om vi må godta at somme alltid veit kor vi har vore og når vi var der. Det bør diskuterast kva forholdet skal vere mellom å opprettholde tryggleiken i samfunnet gjennom overvaking og retten vår til privatliv og anonymitet, seier ho.

Fredag 15. desember legg fornyings- og administrasjonsministeren fram den første breie stortingsmeldinga om IKT. Der vil det bli lansert enda fleire tiltak som skal sikre personvernet si stilling i tida framover. I tillegg blir det lansert ei rekkje tiltak på andre IKT-relaterte område. Eit av hovudmåla med meldinga er å heve IKT-politikk høgare på den politiske dagsordenen, og at det blir sett i gong ein brei offentleg debatt om IKT-sektorens utvikling og påverknad på det daglege livet vårt.