Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Siste fregatt mottatt fra verftet i Spania

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

- Jeg er svært tilfreds med at vi nå har overtatt den siste av i alt fem fregatter. De utgjør en svært viktig del av det norske Forsvaret og bidrar til at vi får Europas mest moderne marine, sier forsvarsminister Grete Faremo.

Viktig milepæl for Norge 

”Jeg er svært tilfreds med at vi nå har overtatt den siste av i alt fem fregatter. De utgjør en svært viktig del av det norske Forsvaret og bidrar til at vi får Europas mest moderne marine, sier forsvarsminister Grete Faremo.” 

Tirsdag 18. januar ble den siste av fem fregatter – ”KNM Thor Heyerdahl” overtatt av Forsvaret ved verftet i Ferrol (Spania). Overleveringen markerer en viktig milepæl for Forsvarets hittil største anskaffelse. Forsvaret startet planleggingen av de nye fregatter til erstatning for den gamle Oslo-klassen for snart 20 år siden.

Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Trond R Karlsen, overtar på vegne av Forsvaret den siste fregatten i Nansen-klassen fra verftet Navantia i Spania. - Foto: Per Anders Bjørklund, Forsvaret
Sjef Forsvarets logistikkorganisasjon, generalmajor Trond R Karlsen, overtar på vegne av Forsvaret den siste fregatten i Nansen-klassen fra verftet Navantia i Spania. Foto: Per Anders Bjørklund, Forsvaret.

Fregattene er levert godt innenfor den vedtatte kostnadsrammen på nesten 19 milliarder kroner. 

”Fregattprosjektet har bidratt positivt i utviklingen av det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Spania. Ikke minst har fregattprosjektet bidratt til at det industrielle samarbeidet nå også omfatter høyteknologi. For norsk industri og norske arbeidsplasser har dette vært viktig, ikke bare i verftsindustrien, men for mer enn 250 norske bedrifter, sier forsvarsminister Grete Faremo.”

Hvorfor fregatter
Fregattene er viktige for å ivareta våre nasjonale sikkerhetsutfordringer i nordområdene. Fregattene vil gi Norge en god kapasitet for håndtering av alt fra mindre kriser til større konflikter. Fregattene vil i fredstid bidra til suverenitetshevdelse og overvåkning av våre jurisdiksjonsområder til havs..  Når de om et par år utstyres med nye helikoptre, vil fartøyene få økt effekt og fleksibilitet. Helikopteret styrker i tillegg den nasjonale kapasiteten innen søk og redning.

Internasjonale operasjoner
Fregattenes høye operative kapasitet vil gjøre dem svært relevante for tjeneste i internasjonale operasjoner. Fregatten KNM Fridtjof Nansen viste noe av denne kapasiteten da fartøyet deltok i antipiratoperasjonen i Adenbukta høsten 2009. Regjeringen planlegger med å sende en ny fregatt til antipiratoperasjoner i 2012.  En fregatt vil i fremtiden også inngå i NATOs stående atlanterhavsflåte og således utgjøre et viktig bidrag til alliansen.

Fregattprosjektet
Fregattprosjektet er det største og mest kompliserte investeringsprosjekt hittil i Forsvaret. Prosjektet har vært beheftet med betydelig usikkerhet, ikke minst når det gjelder fremdrift og kostnad. Fartøyene har blitt noe forsinket. Dette er ikke unormalt for store komplekse byggeprosjekt som en fregatt. Det har i gjennomføringen vært lagt stor vekt på kvalitet. Noe arbeid gjenstår fra verftets side, men det er forventet at dette vil være avsluttet innen utgangen av 2012. Prosjektet ble godkjent av Stortinget i 1999 og har senere fått godkjent noen omfangsendringer etter Stortingsbehandling. Kostnadsrammen for prosjektet er nå 18 915 millioner kroner.  I tilegg kommer kostnader knyttet til helikoptre, nye sjømålsmissil og lettvektstorpedoer, som er finansiert utenom fregattprosjektet.

Industrielt samarbeid
I forbindelse med fregattkontrakten ble det inngått en industriell samarbeidsavtale (gjenkjøpsavtale) med det spanske skipsverftet, hvor de påtok seg å handle fra norske leverandører for hovedkontraktens verdi på ca. 10,6 milliarder kroner. I tillegg har det spanske Forsvaret kjøpt norsk forsvarsmateriell for i overkant av tre milliarder kroner som del av denne avtalen.  Mer en 250 norske bedrifter har fått leveranser som følge av gjenkjøpsavtalen. Deriblant har verftsindustrien i Norge fått kontrakter for ca. en milliard kroner. I hovedsak knyttet til bygging av moduler til fartøyene. Kommando- og kontrollsystemene, samt enkelte våpensystemer leveres gjennom amerikanske Lockheed Martin, der norske Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) har fått en meget stor del av verdiskapningen.  Gjenkjøpsavtalen ble oppfylt tre år før tiden og FD er meget godt fornøyd med hvordan Navantia, sammen med verftets underleverandører, og den spanske stat, har løst denne forpliktelsen.
 
Fakta om fartøyet

Tekniske data:
Lengde  134 meter
Vekt   5300 tonn 
Fart  mer enn 26 knop
Motoreffekt Mer enn 40 000 Hk 
Rekkevidde 4500 nautiske mil
Bemanning 127

Hovedvåpen:
Nytt anti-overflate Sjømålsmissil (NSM)
Luftvernmissilet Evolved Sea Sparrow missile (ESSM)
76 mm Oto Breda kanon (anti overflate og -luft)
Stingray torpedo (anti-ubåt)
NH 90 helikopter (med Stingray torpedo)

Til toppen