Høringen i Stortingets 22. juli-komité 18. januar 2012 – statsrådens innledning

Sjekkes mot fremføring

Leder,
Jeg takker for invitasjonen til denne høringen, som beskjeftiger seg med svært viktige, og til dels kompliserte, spørsmål. Jeg ser frem til denne anledningen til å bidra til å opplyse disse slik at vi kan bli best mulig rustet for fremtiden.

Den 22. juli 2011 svarte Forsvaret ja på alle anmodninger fra Politiet, og handlet på en proaktiv måte. For å lære hvordan vi eventuelt kan bli raskere og bedre, gjennomgår Forsvarssektoren nå sin evne til beredskap og krisehåndtering i forhold til sivile kriser. Daværende forsvarsminister Faremo var også opptatt av dette i sin redegjørelse for Stortinget 10. november i fjor.

Det er trolig slik at den neste alvorlige krisen hvor det er behov for Forsvarets bistand vil være av en helt annen karakter enn 22. juli. Vil legger derfor en bred tilnærming til grunn for arbeidet med gjennomgangen. Likevel må vi nok også i fremtiden leve med at det ikke er mulig å forutse og være fullt ut forberedt på enhver krisesituasjon som vil kunne oppstå.

Leder,
Sivile kriser skal i utgangspunktet alltid håndteres av sivile myndigheter. Forsvarets primære oppgave er å drive suverenitetshevdelse og forsvare landet mot ytre angrep. Denne prinsipielle ansvarsfordelingen ligger fast også etter 22. juli. 

Ved sivile kriser og hendelser har Forsvaret likevel en rekke kapasiteter som kan være rele¬vante for å støtte krisehåndteringen.  Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser kan i utgangspunktet stilles til rådighet for å ivareta samfunnssikkerheten, avhengig av den faktiske situasjonen og sivile myndigheters behov.

Noen strukturelementer er særlig relevante og spesielt forberedt på slik bistand. Dette gjelder særlig Heimevernet, primært i forbindelse med bistand til objektsikring. Forsvarets spesialkommando (FSK) har beredskap for kontraterror.  Lufttransport generelt og helikoptertransport spesielt er avgjørende kapasiteter for å kunne bistå politiet. Det samme gjelder Forsvarets eksplosivryddetjeneste. Når det gjelder Forsvarets kapasitet til å bistå ifm kontraterror vises det ellers til den årlige lukkede redegjørelse for Utenriks- og forsvarskomitéen om Forsvarssjefens vurdering av Forsvarets samlede operative evne.

La meg samtidig minne om at som en del av Forsvarets løpende virksomhet er det også flere enheter som har rutinemessige sivilt rettede oppgaver som en vesentlig del av sin portefølje. Eksempler på dette er Kystvakten, Grensevakten, Hans Majestet Kongens Garde og Etterretningstjenesten.

Forsvaret har gjennom mange år bidratt med ressurser i ulike typer situasjoner, fra terrorhandlingene 22. juli til leteaksjoner, opprydding etter oljesøl og i forbindelse med kraftig uvær. Totalforsvarskonseptet har lang tradisjon i Norge. Tradisjonelt dreide dette seg om det sivile samfunnets støtte til Forsvaret i krise og krig, i våre dager er dette en langt mer tosidig ordning Dette medfører at Forsvarets mulighet til å bistå politiet er betydelig mer omfattende enn hva som er tilfellet i en del andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Gjeldende formelle rammeverk gir oss muligheten til å samarbeide bredt ved behov, og anses i hovedsak som tilfredsstillende.

Forsvaret er ett av statens to utøvende maktapparat og vil alltid være beredt til å bistå politiet med tilgjengelige og relevante kapasiteter i forbindelse med terror eller annen alvorlig kriminalitet, innenfor bistandsinstruksens rammer. Tidlig varsling om mulig behov for slik bistand er avgjørende for å starte nødvendige forberedelser og redusere responstiden så mye som mulig. Innsats fra Forsvarets enheter utløses uansett ikke før den ansvarlige politimyndighet ber om dette. Når det gjelder bistand fra Forsvaret til andre oppgaver er det viktig å påse at Forsvaret ikke påtar seg oppgaver som egentlig bør eller kan ivaretas av sivile aktører. 
 
Leder,
Forsvaret er dimensjonert for å ivareta sine primæroppgaver, og støtten til samfunnssikkerhet skal i prinsippet ikke være bestemmende for Forsvarets struktur. Forsvaret skal være et sikkerhetspolitisk instrument for å beskytte Norge mot angrep utenfra. Den struktur som er etablert for å ivareta primæroppgavene gir imidlertid Forsvaret betydelige kapasiteter og kompetanse til å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet.  Og som allerede sagt: de enheter som er spesielt forberedt på slik bistand eller som har rutinemessige sivilt rettede oppgaver som en vesentlig del av sin portefølje påvirker vil naturligvis allerede i utgangspunktet ha dette som en del av sin karakter og opptrening.

Jeg arbeider i disse dager med en ny Langtidsplan for Forsvaret. Forsvarets rolle innenfor samfunnssikkerhet vil bli behørig omtalt her. Sett i lys av erfaringene fra 22. juli, ble Forsvarssjefen gitt et ekstra oppdrag, knyttet til utarbeidelsen av forsvarssjefens fagmilitære råd, om å se spesielt på hvordan Forsvarets ressurser ved behov skal benyttes til støtte for det sivile samfunn. Hans innspill på dette området tas med i arbeidet med ny langtidsplan.
Det legges ikke opp til å etablere nye militære kapasiteter eller strukturer særskilt til støtte for det sivile samfunn. Eventuelle nye pålegg til Forsvaret om eksplisitte oppdrag eller skjerpet beredskap vil være ressursdrivende både når det gjelder økonomi, personell og infrastruktur. Slike tiltak må derfor være gjenstand for helhetlige vurderinger for å sikre balanse mellom de samlede oppgaver og ressurser.

Leder,
Vi vurderer likevel fortløpende hvordan Forsvarets kapasiteter kan innrettes og brukes mest mulig hensiktsmessig til støtte for sivile myndigheter. Terrorangrepene 22. juli har vist at noen av Forsvarets kapasiteter er særlig relevante i slike situasjoner.

Transportstøtte med helikoptre er en etterspurt ressurs, og vi vurderer mulighetene for videreføring av dagens helikopterberedskap på Rygge utover 1. august 2012. Langtidsplanen vil også omtale hvordan Forsvarets samlede helikopterressurser kan utnyttes på en best mulig måte. For øvrig vil jeg påpeke viktigheten av nye retningslinjer for Hovedredningssentralens vurdering av politiets anmodning om bruk av Forsvarets redningshelikoptre i akutte situasjoner.

HVs primære oppgave er å utføre lokale militære oppdrag som blant annet innebærer sikring av viktige objekter til støtte for Forsvarets totale innsats. HV er også en viktig ressurs for bistand til det sivile samfunnet, spesielt i forhold til vakt og sikring av viktige ikke-militære objekter. Jeg vil i kommende langtidsplanen legge stor vekt på en ytterligere styrking HVs kvalitet og tilgjengelighet, både for å kunne løse sine militære oppdrag, men også for å kunne gi en enda bedre evne til å bistå sivile myndigheter ved behov.

Leder,
Forsvarets ressurser må kunne settes inn hurtig og effektivt hvis det anmodes om bistand. Dette krever en klar ansvarsfordeling, effektive samarbeidsprosedyrer og en proaktiv tilnærming dersom kriser oppstår, både fra Forsvarets og sivile myndigheters side. Sivile og militære myndigheter må derfor styrke den gjensidige kjennskap til hverandres behov og kapasiteter. Jeg vil – i samarbeid med justisministeren – sørge for at det blir satt ytterligere fokus på gjensidig informasjonsutveksling mellom Forsvaret og politiet, på alle nivåer. Regelmessig og målrettet øving og trening er en viktig forutsetning for dette. Den omfattende øvings- og treningsaktivitet mellom Forsvaret og politiet, og mellom Forsvaret og andre relevante aktører på sivil side skal videreutvikles og styrkes.
 
Leder,
Som tidligere nevnt finnes en rekke lover og andre bestemmelser som hjemler sivil-militært samarbeid, og som i hovedsak fungerer bra. Særlig viktig er bi¬standsinstruksen som ble vedtatt ved kongelig resolusjon 28. februar 2003. Instruksen regulerer det operative samarbeidet mellom Forsvaret og politiet og skal sikre at Forsvarets bistand ytes innenfor vedtatte ansvarslinjer og i henhold til Grunnlovens bestemmelse om bruk av mili¬tær makt. I samarbeid med Justisdepartementet er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av denne instruksen. Hensikten er å sikre et effektivt bistandsregime, blant annet for å sikre at forberedelse til innsats i tidskritiske situasjoner igangsettes raskest mulig.

Det var allerede før terrorhandlingene 22. juli igangsatt et arbeid for å gjennomgå gjeldende prinsipper for politiets og Forsvarets utpeking, klassifisering og sikring av viktig infrastruktur og andre viktige objekter med sikringsstyrker.  Dette arbeidet har fått enda større viktighet etter 22. juli. Det er et tett samarbeid med Justisdepartementet og politiet i dette arbeidet. I tillegg er objekteiernes eget ansvar for forebyggende objektsikkerhet viktig. Dette er regulert i objektsikkerhetsreglene i sikkerhetsloven som trådte i kraft 1. januar 2011,og vil bidra til en enda bedre forebyggende sikring av objekter mot terror, sabotasje og spionasje.

Leder,
Oppsummert er det grunn til å si at det allerede er iverksatt en rekke tiltak som alle har som mål å styrke vår samlede beredskap og evne til krisehåndtering:

• Helikopterberedskapen på Rygge er reetablert og en videreføring av denne beredskapen er under vurdering.
• Bistandsinstruksen blir gjennomgått i samarbeid med Justisdepartementet.
• Arbeider knyttet til objektsikring vektlegges.
• Det settes fokus på målrettet samtrening mellom relevante kapasiteter i Forsvaret og politiet, og informasjonsutveksling og samhandling på alle nivåer i forsvars- og justissektoren.
• Den nye langtidsplanen for Forsvaret, som regjeringen vil oversende Stortinget til våren, vil behørig omtale Forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet.

Ordningen med kontinuerlig langtidsplanlegging i forsvarssektoren gir gode muligheter å iverksette tiltak som berører Forsvarets evne til å støtte det sivile samfunn også etter at kommende langtidsplan er besluttet. Dette vil kunne være aktuelt eksempelvis som følge av tilrådinger fra 22. juli-kommisjonen.
Forsvaret skal også i fremtiden være mest mulig forberedt på å yte bistand, både i forbindelse med terror og annen alvorlig kriminalitet, ved ulykker, naturkatastrofer og andre situasjoner som måtte oppstå. Vi vil gjøre vårt ytterste, innenfor gjeldende rammer og med de ressurser vi har til disposisjon, for å støtte det sivile samfunn ved behov.

Jeg vil nå be forsvarssjefen om å utdype enkelte av de nevnte forholdene i sin innledning.