Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Vurdering av forsvarssjefens habilitet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementet har vurdert at forsvarssjef Harald Sunde ikke var inhabil da han sendte anbefaling til Forsvarsdepartementet om ny sjef for Spesialstyrkeavdelingen i Forsvarsstaben.

Forsvarssjefens anbefaling ble fremsendt til Forsvarsdepartementet 1. november 2011 om at oberst Karl Egil Hanevik utnevnes til brigader i Hæren og beordres til tjeneste som sjef Spesialstyrkeavdelingen i Forsvarsstaben.

Bakgrunn for saken
Forsvarssjef Harald Sunde fremmet i brev av 1. november 2011 til FD anbefaling om at oberst Karl Egil Hanevik utnevnes til brigader i Hæren og beordres til tjeneste som sjef Spesialstyrkeavdelingen i Forsvarsstaben. På bakgrunn av anbefaling fra forsvarssjefen og FDs avdeling for personell og fellestjenester fattet statsråd Espen Barth Eide den 24. november 2011 beslutning om å fremme innstilling til Kongen i statsråd om at oberst Hanevik utnevnes til brigader i Hæren med tiltredelse fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer. Ved kongelig resolusjon 2. desember 2011 ble Hanevik utnevnt til brigader. 

Forsvarssjefens redegjørelse:
Forsvarssjefen har i en skriftlig redegjørelse til Forsvarsdepartementet omtalt sin relasjon til brigader Hanevik på følgende måte:

 «Karl Egil Hanevik lærte jeg å kjenne i tjeneste på Trandum tidlig på 80-tallet. Begge tjenestegjorde vi i Hæren og i samme våpengren, Kavaleriet. Hanevik og jeg har møttes hovedsakelig i tjenstlige sammenheng gjennom årene. Kavaleriet var på den tid en liten våpengren hvor de fleste ble godt kjent med hverandre.

Mitt vennskapsforhold til Hanevik betraktes som godt og på lik linje med mange andre offiserskollegaer. Hyppigheten av kontakten har variert avhengig av beordringssted og i lange perioder har vi bodd med stor geografisk avstand og kun sett hverandre sjeldent og mest ved militære aktiviteter. Dette som en naturlig følge av beordringsmønsteret i Forsvaret.

Karl Egil Hanevik har tjenestegjort i noen av de samme avdelingene som meg selv, men aldri til samme tid. Hanevik etterfulgte meg som sjef for HJK/FSK og vi har siden møttes ved enkelte arrangementer ved avdelingen.

I 1994 da Hanevik var elev ved den svenske stabsskolen fikk jeg spørsmål om å være hans forlover i Stockholm. Jeg så på dette som en tillitserklæring og takket med glede ja til å være forlover for en offiser og kollega. Senere ble jeg spurt om å være fadder til ett av Haneviks barn, og svarte selvfølgelig ja til det. På samme måte er Hanevik fadder til et av mine barn.

 Jeg vil karakterisere mitt forhold til Karl Egil Hanevik og hans familie på lik linje med mange kollegaer i Forsvaret, både i og utenfor Hæren. Vennskapet til Hanevik har aldri utviklet seg til nære relasjoner hvor f eks. fritiden deles med hverandre. Hanevik har vært invitert til to bursdagsfeiringer sammen med andre kollegaer.»

Haneviks redegjørelse:
Brigader Hanevik har i en skriftlig redegjørelse til Forsvarsdepartementet omtalt sin relasjon til forsvarssjefen på følgende måte:

«Jeg ble kjent med Sunde på Trandum i 1980. Han var da akkurat kommet fra KS og var troppssjef på KØ, mens jeg var sersjant og instruktør på BSK. Han var ca fem år eldre enn meg, men vi hadde samme bakgrunn (BSK/oppklaring) og noen felles interesser.

Vi har siden da hatt et kollegialt og nøkternt vennskapelig forhold, slik det gjerne blir mellom offiserer som tjenestegjør på samme sted og har felles interesser og bakgrunn.  Kontakten har hatt skiftende regularitet, fra svært sporadisk i enkelte perioder der den fysiske avstanden har vært stor, til noe hyppigere der vi har vært lokalisert nærmere.

Vi har aldri tjenestegjort samtidig i samme avdeling, men har til dels hatt sammenfallende tjenestestillinger, der jeg har kommet noen år etter Sunde (KØ, Oppklesk/N, HJS/HJK).

Kontakten har vært telefonisk med varierende frekvens, og noen ganger sosial i forbindelse med enkelte spesielle hendelser/arrangementer. Vi har eksempelvis fra tid til annen deltatt samtidig på sosiale arrangementer når det har passet (eksempelvis julebord i våre avdelinger, samt enkelte ”runde” fødselsdager), fadderskap ved barnedåp har vært nevnt og Sunde stilte opp som min forlover da min ektefelle og jeg giftet oss i 1994 mens vi var i utlandet. Vi har ikke hatt utstrakt kontakt med frekvente middagsselskaper, felles ferier eller tilsvarende.

Jeg kjenner Sunde som en helstøpt, seriøs og redelig mann, som har et kollegialt og vennskapelig forhold til flere offiserer, inkludert meg.»

Forvaltningslovens regler om habilitet
Reglene om inhabilitet for offentlige tjenestemenn følger av forvaltningsloven § 6.

Forvaltningsloven § 6 første ledd er ikke aktuell. Problemstillingen blir da om tjenestemannen er inhabil etter vilkårene i § 6 andre ledd. Det følger av annet ledd første punktum at en tjenestemann er inhabil dersom: «andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til.»

Det klare utgangspunktet er at det ikke medfører inhabilitet at en tjenestemann og en part har arbeidet sammen profesjonelt, jf. Frihagen: «Inhabilitet etter forvaltningsloven» (1985) side 340-341, Woxholth: «Forvaltningsloven» (5. utg. 2011) side 185 og Lovavdelingens brev til Utenriksdepartementet 30. januar 2008 (JDLOV-2008-532).

I Lovavdelingens brev til Utenriksdepartementet fremgår det at: «I arbeidsforhold vil samarbeidet ofte føre til en viss kontakt utenfor arbeidssituasjonen. Slik sosial kontakt som ikke går ut over det som er vanlig i kollegiale forhold, bringer ikke habilitetsspørsmålet i noen annen stilling enn det som fremgår av avsnittet foran. Bare hvis den sosiale omgangen utvikler seg til et personlig vennskapsforhold, får dette særlig betydning i habilitetsvurderingen, og da er det først og fremst selve vennskapsforholdet som har betydning. I praksis er det antatt at det bare er nært vennskap og skarpt og direkte motsetningsforhold som i seg selv kan føre til inhabilitet etter § 6 annet ledd. Vanlig godt bekjentskap og samarbeid leder ikke til inhabilitet.»

I Lovavdelingens brev av 4. juni 2010 til Arbeidsdepartementet (snr. 201005761 EO) uttales: «Lovens ordlyd indikerer at det bare er nære personlige forhold som fører til [in]habilitet. Dette er også lagt til grunn i juridisk teori. I Frihagen, Inhabilitet etter forvaltningsloven (1985) s. 229 tas det som utgangspunkt at det ”må kreves nokså direkte og sterkt vennskap eller motsetningsforhold” for at dette skal føre til inhabilitet. I Woxholth, Forvaltningsloven (4. utg. 2006) s. 170 heter det: ”Med hensyn til vennskap må det normalt antas at et vanlig godt bekjentskap og samarbeid ikke leder til inhabilitet. Men saken stiller seg annerledes der det foreligger et spesielt godt personlig vennskapsforhold mellom tjenestemannen og en person som er involvert som søker e.l.”».

 Forsvarsdepartementets vurdering
Det sentrale momentet for spørsmålet om forsvarssjefen var inhabil til å fremme anbefalingen om at oberst Karl Egil Hanevik skulle utnevnes til brigader i Hæren, og beordres til tjeneste som sjef Spesialstyrkeavdelingen i Forsvarsstaben, er om det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, jf. forvaltningsloven § 6 annet ledd.

Det følger av bestemmelsens ordlyd, juridisk litteratur og Lovavdelingens uttalelser at det må kreves nokså direkte og sterkt vennskap for at dette skal føre til inhabilitet. Det antas at et vanlig godt bekjentskap og samarbeid ikke leder til inhabilitet, men at saken stiller seg annerledes der det foreligger et spesielt godt personlig vennskapsforhold mellom tjenestemannen og personen som er involvert som søker.

Forsvarssjefen uttrykker at han betrakter sitt vennskapsforhold til Hanevik som godt og på lik linje med mange andre offiserskolleger. Hyppigheten av kontakten har variert avhengig av beordringssted.  I lange perioder har de bodd med stor geografisk avstand og kun sett hverandre sjeldent. Dette som en naturlig følge av beordringsmønsteret i Forsvaret. Forsvarssjefen karakteriserer sitt forhold til brigader Hanevik og hans familie på lik linje med mange kollegaer i Forsvaret, både i og utenfor Hæren. Vennskapet til Hanevik har aldri utviklet seg til nære relasjoner hvor f eks. fritiden deles med hverandre.

Brigader Hanevik har i sin skriftlige redegjørelser overfor departementet uttrykt at de har hatt et kollegialt og nøkternt vennskapelig forhold, slik det gjerne blir mellom offiserer som tjenestegjør på samme sted og har felles interesser og bakgrunn.  Kontakten har hatt skiftende regularitet, fra svært sporadisk i enkelte perioder der den fysiske avstanden har vært stor, til noe hyppigere der de har vært lokalisert nærmere. Kontakten har vært telefonisk med varierende frekvens, og noen ganger sosial i forbindelse med enkelte spesielle hendelser/arrangementer. Hanevik presiserer at de ikke har hatt utstrakt kontakt med frekvente middagsselskaper, felles ferier eller tilsvarende.

På bakgrunn av redegjørelsene fra hhv. forsvarssjefen og brigader Hanevik er vår vurdering at relasjonen mellom de to i all hovedsak er av kollegial karakter. De har tjenestegjort i samme våpengren, Kavaleriet, og har i hovedsak møttes i tjenstlig sammenheng. Vennskapet har i følge dem selv aldri utviklet seg til nære relasjoner hvor f eks. fritiden deles med hverandre. Brigader Hanevik har vært invitert av forsvarssjefen til to bursdagsfeiringer, hvor det også har blitt invitert andre kolleger.

Det faktum at forsvarssjefen har vært forlover i Haneviks bryllup, samt at de har vært faddere for hverandres barn, kan tale for en noe sterkere relasjon mellom de to. Forsvarssjefen har imidlertid forklart dette ved at han anså dette som en tillitserklæring og takket derfor med glede ja til å være forlover for en offiser og kollega. Det samme gjelder da han ble spurt om å være fadder for et av Haneviks barn.

Vi har valgt å legge avgjørende vekt på de skriftlige forklaringene hvor begge presiserer at de ikke har en nær personlig relasjon med hverandre, og at relasjonen hovedsakelig er av kollegial karakter.

På denne bakgrunn mener vi at det ikke foreligger et spesielt nært personlig vennskapsforhold mellom forsvarsjefen og brigader Hanevik. Deres relasjon beskrives som et vanlig godt bekjentskap og samarbeid. Dette leder ikke til inhabilitet.  

Konklusjon
Basert på redegjørelsene fra forsvarssjefen og brigader Hanevik er vår konklusjon at forsvarssjefen ikke var inhabil til å fremme anbefalingen om at Hanevik skulle bli utnevnt til brigader i Hæren og beordret til tjeneste som sjef Spesialstyrkeavdelingen i Forsvarsstaben.

Vurderingen er gjort av Forsvarsdepartementets juridiske seksjon.

Utnevning av militære embedsmenn - prosess:
~/link/d120d9f0ee85474d89429e368684660d.aspx

 

 

 

                                                                                                             

 

Til toppen