Forsiden

Historisk arkiv

Korrupsjon og det militærindustrielle kompleks

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Innledningsforedrag på årsmøtet i Transparency International Norge

Statssekretær Espen Barth Eide holdt innledningsforedraget på årsmøtet i Transparency International Norge 15. mai.

 

Innledning

Kjære forsamling, takk for invitasjonen til årsmøtet i Transparency International Norge. Jeg setter stor pris på muligheten til å snakke om en det som er en viktig problemstilling og utfordring i vår tid – korrupsjon. Som en del av den øverste politiske ledelse for en spesiell sektor – forsvarssektoren – så har jeg også et spesielt ansvar for å følge opp antikorrupsjonsarbeidet i sektoren.

 

Forsvarssektoren er helt spesiell i forhold til andre samfunnssektorer fordi samtidig som det forvaltes store verdier, så er systemet delvis lukket av sikkerhetsmessige årsaker. Samtidig vet vi at lukkethet øker risikoen for å bli utsatt for det vi kan kalle ”irregulær” atferd.

 

Derfor er det faktisk nødvendig at både den politiske ledelsen og de ansatte i sektoren er i ”lead” i antikorrupsjonsarbeidet. Og i det arbeidet er jeg veldig glad for at vi har en medspiller i Transparency International. Dere gjør en viktig jobb i arbeidet med å kartlegge og bekjempe bestikkelser og korrupsjon, og jeg er imponert over hvor synlige dere er som organisasjon og de resultater organisasjonen oppnår.

 

Selv er vi for tiden midt oppe i en granskings- og oppryddingsprosess etter at Forsvaret har opplevd noen uheldige episoder i vår næringslivskontakt. Samtidig med denne prosessen har vi gjort mye for å skjerpe fokus på holdninger og etikk, og for å klargjøre gjeldende bestemmelser og retningslinjer for næringslivskontakt, både internt og i forhold til industrien og våre potensielle leverandører. Jeg skal komme nærmere inn på dette etter hvert.

 

Korrupsjon

All korrupsjon er selvsagt uheldig og skadelig i et samfunn og mellom samfunn; for økonomien, for beslutninger som tas, for rettferdighet og likebehandling, bare for å nevne noe. Jeg trenger ikke i denne forsamlingen gå nærmere inn på hvorfor det er viktig å bekjempe korrupsjon.

 

Når det gjelder korrupsjon som oppstår i samspillet mellom næringsliv og offentlige myndigheter er det særlig viktig å være på vakt, fordi dette vil ha direkte betydning for hvordan fellesskapets økonomiske ressurser disponeres. Når penger går i feil lommer, betyr det en tapping av fellesskapets midler. Men det som i denne sammenheng er enda mer alvorlig, er at myndighetenes ellers lovlige og viktige virksomhet skades og undergraves.

 

Særlig når det gjelder store anskaffelser, må vi se i øynene at risikoen for korrupsjon ikke er ubetydelig.  I forsvarssektoren kan det være tale om kontrakter i milliardklassen. Jeg kan nevne kjente internasjonale tilfeller som Agusta-Westland og Boeing vs. US Air Force.

 

Her hjemme har vi nok lenge vært temmelig naive og blåøyde: Korrupsjon er noe som skjer ute i den store verden og ikke her. Ja, næringslivet vårt hadde inntil få år siden rett på fradrag i skatten for ”smøring” utenlands, fordi dette var ansett nødvendig for å oppnå kontrakter.

 

Slik er situasjonen heldigvis ikke lenger, og vi er vel også kommet til den erkjennelse at mennesker i Norge ikke er annerledes enn folk i andre land. Det har vi da også fått demonstrert, for eksempel har Forsvaret i den senere tid opplevd det jeg vil kalle irregulær atferd – for ikke å ta for hardt i  – fra store etablerte selskaper her hjemme. Hvorvidt vi snakker om korrupsjon eller andre ulovlige handlinger, får den gjenstående gransking og eventuell etterforskning og domstolsbehandling avgjøre.

 

Heldigvis har det skjedd en positiv utvikling i samfunnet generelt, både holdningsmessig og for eksempel på strafferettsområdet. Det gjelder ikke bare her hjemme i Norge, men også internasjonalt. En utvikling som virksomheten til Transparency International skal ha sin del av æren for.

 

Nærmere om korrupsjonsbekjempelsen

For å komme korrupsjon til livs, tror jeg vi må kjenne årsakene både til at den oppstår og til at fenomenet kan bestå over tid. Utgangspunktet er antakelig så enkelt, og samtidig så vanskelig, som at korrupsjon og korrupsjons-lignende atferd begynner og slutter med enkeltmenneskets holdninger til etikk og moral.

 

Samtidig, som for all form for kriminalitet, må forholdene ligge til rette for at noen skal ha mulighet for og ikke minst, se seg tjent med å bedrive korrupsjon. Det hjelper lite med en tilbøyelighet til å ville skaffe seg økonomiske fordeler eller annen fordelsoverføring på ulovlig vis, dersom man arbeider i en struktur som er preget av normale inntjeningsmarginer, åpenhet og klare regler for aktørene i markedet, eller hvis kostnaden ved å bli oppdaget er større enn gevinsten.

Korrupsjon vil utvilsomt være vanskeligere å utøve i et godt utbygd markedssystem med   troverdige straffe- og sanksjonsmekanismer enn i et mer lukket system.

 

Jeg vil derfor i den videre fremstilling anlegge tre perspektiver som jeg anser sentrale i arbeidet mot korrupsjon:

·          Det økonomiske/markedsmessige

·          Straffebestemmelser/sanksjoner

·          Holdninger og etikk.

 

Markedmessig

Først til det markedsmessige: Sett fra et økonomisk perspektiv er sjansene for at korrupsjon eller korrupsjonsaktige handlingsmønstre skal oppstå, antatt å være størst i markeder der manglende konkurransepress i et marked leder til store fortjenestemarginer. Det mest effektive virkemiddelet for å redusere de potensielle marginene i slike markeder er derfor å gjøre aktørene mest mulig konkurranseutsatte. Selv om virkeligheten naturlig nok vil være mer kompleks enn teorien, tror jeg de aller fleste vil være enige i at et første steg i kampen mot korrupsjon som hovedregel vil være å sikre mest mulig alminnelig konkurranse.

 

Økt konkurranse vil kreve økt effektivitet, noe som vil redusere de tilgjengelige marginene i markedet. Men igjen – virkeligheten byr på flere utfordringer enn hva som kan løses av konkurranse i seg selv. Det finnes dessverre mer enn nok gode eksempler på at liberalisering og deregulering av tidligere sentralstyrte og lukkede økonomier ikke nødvendigvis har medført mindre korrupsjon. I enkelte tilfeller har man snarere stått overfor det motsatte tilfellet.

 

 Motstanderne av det rene konkurranseargumentet vil lett kunne hevde at flere mulige leverandører betyr flere potensielle selskaper som kan tilby betaling og goder, og at konkurranse alene ikke er garantist for åpenhet og omforente kjøreregler for atferden i markedet. Jeg antar derfor at det neppe er noen tilfeldighet at Transparency International heter nettopp det organisasjonen gjør.

 

Korrupsjon som fenomen krever ”mørke kroker”. Hvis man derfor ledsager økt konkurranse av nettopp transparens, og nedfeller objektive og etterprøvbare kriterier for anskaffelser og kontraktstildelinger i et marked med i alle fall en viss konkurranse, vil man ha kommet et godt stykke på veg mot å eliminere de mekanismene som kan gjøre et marked utsatt for korrupsjon.

 

Hvor plasserer så markedet for forsvarsmateriell seg i dette bildet? Det er ingen hemmelighet at forsvarsmarkedet historisk sett ikke har fungert som et regulært konkurransemarked. I mange tilfeller kan dette markedet i de enkelte land best beskrives som lukkede og proteksjonistiske.

 

For å ta Europa som utgangspunkt, så har det vi vanligvis omtaler som krigsmateriell hatt særlige rammebetingelser. Ved opprettelsen av Roma-traktaten for 50 år siden var det derfor nokså selvsagt at denne industrien ble unntatt fra konkurransereglene i EF og senere EU om fri flyt av varer og tjenester og offentlige anskaffelser. Det har vært mange gode grunner til dette, og noen mindre gode grunner.

 

Sikkerhetspolitiske og beredskapsmessige hensyn har gjort at medlemslandene i stor grad har sett seg tjent med selv å avgjøre hvor mange og hvilke leverandører som skal komme i en forhandlingssituasjon.

 

Det er åpenbart at mange forsvarsanskaffelser egner seg dårligere for åpenhet og transparens enn ordinære offentlige anskaffelser.

Forsvarssektoren har noen egne mørke kroker, de som skapes av behovet for å ivareta sensitivitetshensyn. Den store utfordringen for forsvarssektoren i denne sammenheng er nettopp å kombinere behovet for åpenhet med de sensitivitetshensyn som gjør seg gjeldende.

 

En betydelig del av forsvarsanskaffelsene innebærer utveksling av sensitiv informasjon og dreier seg, når alt kommer til alt, om den enkelte nasjonalstats sikkerhet. Samtidig er ulempen med denne skjermingen at kontrakter for store beløp blir inngått på siden av de vanlige prinsippene om åpen konkurranse, objektivitet og transparens, og i stor grad uten muligheten til å få prøvd de rettslige sidene ved anskaffelsene. At dette systemet har bidratt til akselererende kostnader på forsvarsmateriell, er det neppe noen som er i tvil om.  

 

Det er videre en kjensgjerning at mye av utviklingsarbeidet innenfor forsvarssektoren har foregått, og fortsatt må foregå, i tett dialog mellom de enkelte lands myndigheter og forsvarsindustrien. Videre er markedet for forsvarsmateriell i stor grad preget av svært store utviklingskostnader og lange kontraktsperioder. Som en naturlig konsekvens av dette, vil markedet være preget av få og store leverandører.

 

Oppsummert kan vi derfor si at markedet for forsvarsmateriell både institusjonelt og rent markedsstrukturelt har ligget et godt stykke unna idealet om et velfungerende konkurransemarked. I en markedsstruktur der det - forhåpentligvis – bare er en kjøper i hvert land, og dessuten få store leverandører som kjemper om kontrakter som beløper seg til store summer og som strekker seg over mange år, i enkelte tilfeller over tiår, vil det være naivt å tro at korrupsjon og korrupsjonsaktig atferd ikke har forekommet og fortsatt vil kunne forekomme.

 

EU og EDA

Men en utvikling skjer også her: I EU ser det nå ut til å være en reell vilje til gradvis å endre de institusjonelle sidene av forsvarsmarkedet. Medlemslandene i EUs forsvarsbyrå, European Defence Agency, innførte i fjor sommer en frivillig ordning, den såkalte Code of Conduct, der man på gjensidig grunnlag konkurranseutsetter svært mange av de forsvarsanskaffelser som tidligere var unntatt fra konkurransereglene. Norge har knyttet seg til Code of Conduct gjennom et såkalt Administrative Arrangement.

 

Hensikten med ordningen er å gjøre forsvarsindustrien i Europa mer konkurransedyktig ved å innføre like og transparente vilkår for alle de deltakende landenes forsvarsindustri. Ordningen er frivillig og ikke-bindende, men på bakgrunn av erfaringene etter et snaut år, ser det ut som om man har kommet et godt stykke på veg.

 

Som følge av særegenheten til markedet for forsvarsmateriell, kan vi ikke forvente at dette markedet skal fungere på samme måte som et ordinært produktmarked. Det bør allikevel være mulig å strekke seg mot et slikt ideal samtidig som de nasjonale sikkerhetshensyn blir ivaretatt. Code of Conduct er et viktig steg i riktig retning i så måte. Og dessuten: en viktig bi-effekt av arbeidet med å gjøre den europeiske forsvarsindustri mer konkurransedyktig, tror jeg vil være at mulighetene for å bedrive korrupsjon innenfor dette markedet vil bli redusert.  

 

Her hjemme

Hva så med Norge? Uten å ta munnen for full må det være lov å påstå at Norge er et av de mest konkurranseutsatte, åpne og transparente markedene for forsvarsmateriell i Europa. Forsvarets anskaffelser er i prinsippet underlagt bestemmelsene i lov om offentlige anskaffelser, der hovedprinsippet er kjøp etter konkurranse.

 

Unntaket fra loven på dette punkt, og som er videreført i EØS-avtalen, gjelder når Forsvaret anskaffer det man grovt betegner som krigsmateriell eller materiell til rent militære formål. For disse anskaffelsene benyttes som oftest Forsvarets eget regelverk, det såkalte Anskaffelsesregelverket for Forsvaret. I dette regelverket er det slått fast at alle anskaffelser, uansett anskaffelsesløsning, så langt det er mulig skal baseres på reell konkurranse. Hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet skal ivaretas.

 

Det er også slått fast i regelverket at Forsvaret gjennom sine anskaffelser skal legge til rette for virksom konkurranse i produkt- og tjenestemarkedene, selv om det i enkelte tilfeller kan gjøres unntak og anskaffes direkte fra én leverandør.

 

Direkte anskaffelser skjer som oftest når det er klarlagt at bare én leverandør kan dekke Forsvarets behov eller når uforutsette omstendigheter gjør at konkurranseprinsippet ikke kan overholdes. Når dette er situasjonen skal anskaffelsesmyndigheten begrunne hvorfor de grunnleggende krav helt eller delvis må fravikes. Begrunnelsen skal fremgå av anskaffelsesprotokollen, som skal være tilgjengelig for de konkurrerende parter.

 

Men som vi alle vet, åpne og konkurranseutsatte markeder regulert av så presise regelverk som mulig, er dessverre langt fra nok til å forhindre at korrupsjon forekommer. Et helt sentralt element i kampen mot korrupsjon er derfor et godt straffe- og sanksjonssystem:

 

Strafferettslige tiltak mot korrupsjon har i flere år vært viet stor oppmerksomhet i internasjonalt samarbeid, og flere mellomstatlige organisasjoner har utviklet konvensjoner og andre virkemidler som tar sikte på å bekjempe korrupsjon. Jeg nevner her Europarådets strafferettslige konvensjon mot korrupsjon av 27. januar 1999 (undertegnet av Norge samme dag) som særlig sentral.

 

Konvensjonen retter seg mot korrupsjon i både offentlig og privat virksomhet, og pålegger statene å ha effektive, forholdsmessige og forebyggende straffesanksjoner. Nevnes skal også FN-konvensjonen mot korrupsjon, som kom i desember 2003.

 

Konvensjonens formål er å fremme internasjonalt samarbeid for å forebygge og bekjempe korrupsjon, og den har bestemmelser om preventive tiltak, den pålegger statene å kriminalisere en rekke handlinger av korrupt karakter, den gir anvisning på etterforskning og internasjonalt samarbeid, og den har bestemmelser om tilbakeføring av midler som stammer fra korrupsjon. Norge ratifiserte konvensjonen i juni i fjor.

 

Her hjemme fikk vi i juli 2003 nye bestemmelser i straffeloven mot korrupsjon og påvirkningshandel, som i følge jurister representerer en ny epoke for strafferettslig korrupsjonsbekjempelse. Bestemmelsene er en oppfølging av Europarådskonvensjonen. Etter de nye bestemmelsene vil det å motta eller tilby gaver eller andre ytelser, som for eksempel en påspandert tur, kunne bli ansett for å være korrupsjon, eller endog grov korrupsjon. Disse nye og skjerpede straffebestemmelsene har man foreløpig lite rettspraksis på, men den man har indikerer at rettsapparatet har lagt seg på en streng norm.  

 

All erfaring tilsier at det ikke er tilstrekkelig for å forebygge korrupsjon at man har relevante straffebestemmelser og andre sanksjoner mot slik virksomhet.  Fravær av korrupsjon og lignende uønsket atferd, handler i høyeste grad om holdninger og etikk hos den enkelte.

 

Etikk handler ikke bare om regler, retningslinjer, plikter og konsekvenser. Det handler vel så mye om at vi som mennesker må ha karakter og holdninger som gjør oss i stand til å motstå fristelser og ikke ”kutte hjørner”. Etikk – det dreier seg om hvem man er, og ikke bare om hva man kan og vet. Opplæring til å fylle en rolle på rett vis handler også om identitet. Og en ”god ansatt” har som del av sin identitet at noen handlinger ikke er forenlige med den rollen man har.

 

Verden endrer seg og bringer oss i stadig nye situasjoner som krever etisk refleksjon. Hvordan skal vi best forberede oss til å møte fremmede kulturer i internasjonale operasjoner? Hvordan skal vi som tjenestemenn ivareta en profesjonell og ryddig kontakt med næringslivet? Eller hvordan skal vi i en omstilling og omorganisering også ivareta medarbeiderne på en god måte?

 

Forsvarets del, som representerer samfunnets kraftigste maktmiddel, er det et særlig ansvar å ha fokus på gode etiske holdninger.

 

Avdekking av irregulære forhold – hva har vi gjort og hva gjør vi?

For 2 - 3 år siden verserte det en del rykter og påstander om uheldige forbindelser mellom enkelte leverandører til Forsvaret og Forsvarets eget personell. På denne bakgrunn og på bakgrunn av konkrete mistanker og tips iverksatte Forsvarsdepartementet gjennom sin egen Controller-enhet tiltak for å se nærmere på enkelte konkrete forhold.

 

Rapporten fra dette arbeidet avdekket høsten 2005 betydelige brudd på anskaffelsesregelverket og de etiske retningslinjene ved innleie av IKT-konsulenter. En ekstern advokatrapport konkluderte med at regelbruddene medførte stor risiko for at Forsvaret hadde blitt utsatt for straffbare handlinger i denne sammenheng. Departementet nedsatte deretter i januar 2006 det såkalte Dalseide-utvalget som la fram sin rapport for snart et år siden. Utvalget bekreftet i sine konklusjoner de mistanker man hadde hatt, og dokumenterte:

 

·          Utstrakt kundepleie og store fordelsoverføringer fra enkelte leverandører til forsvarsansatte

·          Rolleblanding, blant annet innleid personell som satt ”på begge sider av bordet”

·          Overfakturering i mangemillioners klassen fra en leverandør (Siemens), som samtidig hadde utstrakt kundepleie av en del forsvarsansatte

·          Det var en svært stor andel tidligere forsvarsansatte hos leverandørene til Forsvaret.

 

Dalseide-rapporten har resultert i et omfattende oppfølgingsarbeid som nå pågår, og en egen granskingsgruppe under ledelse av sorenskriver Dalseide gjennomfører ytterligere undersøkelser av eventuelle fordelsoverføringer fra leverandører til personell tilknyttet Forsvaret.

 

Hele denne prosessen og arbeidet på dette området er initiert og styrt av Forsvarsdepartementet selv. Så langt jeg vet, har ingen andre offentlige virksomheter gjennomført slike undersøkelser på eget initiativ i samme skala. Vi er stolte over å ha vært i førersetet i denne oppryddingsprosessen hele tiden, og der har vi tenkt å være til dette er ordnet opp i.

 

Selv om Forsvaret om dagen sliter med en del uheldige saker – for å si det forsiktig - med enkelte av våre leverandører, er ikke svaret på dette en generell avstandtagen til samarbeid og kontakt med næringslivet.

Løsningen må heller være å forskrive en medisin som kan friskmelde dette viktige samarbeidet. Dette gjør vi dels ved å rydde opp internt, dels ved å sette krav til våre samarbeidspartnere. Prosessen er ikke minst viktig for å ”renvaske” alle de dyktige medarbeidere vi har som slett ikke har handlet på noen klanderverdig måte i sin tjeneste eller på annen måte.

 

Måten vi har kontakt med næringslivet på må være preget av åpenhet, slik at ulovlige, klanderverdige og uetiske forhold og unødige habilitetsmessige problemer ikke oppstår. I tillegg til forhold jeg allerede har nevnt vil jeg signalisere at vi ønsker å ha et kritisk søkelys på deler av den ”lobby”-virksomhet vi opplever i dag.

 

Enkelte potensielle leverandører nøyer seg nemlig ikke med bare å fremheve eget produkt, men tillater seg å bedrive negativ ”campaigning” med aktiv desinformasjon om konkurrerende produkter. Dette er en klart uetisk handlemåte, og når vi registrerer slikt, gir det en svært negativ reklameverdi for de som bedriver dette.

 

I Forsvarsdepartementet er vi litt redd for at denne form for negativ lobby-virksomhet er en trend som vil bre mer om seg. Vi er derfor ikke fremmed for å vurdere en form for lobby-register, noe liknende som det man helt nylig har fått av lovgivning i USA. Jeg viser her til ”Lobbying Accountability and Transparency Act” fra mars i år.

 

Parallelt med dette oppryddingsarbeidet, er det i Forsvarsdepartementet gjennomført et arbeid på området retningslinjer og regelverk. Dette arbeidet er foretatt til dels som en direkte følge av de forhold som er avdekket. Jeg skal nevne litt om de enkelte elementene i dette:

 

·          Forsvarsministeren tok i januar 2006 til orde for en handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse. Handlingsplanen ble lansert i september i fjor. Gjennom denne skal etisk refleksjon bli en integrert del av hele vårt daglige virke. Vi må samtidig være klar over at Forsvaret, som statens sterkeste maktmiddel, har gjennom en årrekke oppøvd en høy etisk bevissthet og standard. Spesielt gjelder dette den delen av virksomheten som foregår i felt. Nå arbeider vi i tillegg aktivt for at etikken skal sitte i ryggmargen på alle ansatte i forsvarssektoren, også for de som jobber i stab og med forvaltningsoppgaver.

 

·          I kjølvannet av handlingsplanen er en rekke tiltak iverksatt. Blant annet lanserte statsråden nylig en varslingskanal for økonomiske misligheter, oppdaterte etiske grunnregler, og etiske retningslinjer for forsvarssektoren.

 

·          Varslingskanalen er opprettet for å gjøre det enkelt og trygt å varsle om misligheter for ansatte i forsvarssektoren, kunder og leverandører. Ett av målene med å fastsette overordnete rutiner for varsling, er å fremme åpenhet og å bidra til etablering og utvikling av et positivt ”varslingsklima”. Varslerne skal føle seg ivaretatt og beskyttet. De skal oppleve at den de rapporterer til tar varsleren på alvor og følger opp. Å avgjøre hva som bør være gjenstand for varsling, kan være vanskelig. Er tilfellet alvorlig nok? Oppfatter jeg situasjonen riktig? Dessuten kan retten til å ytre seg på den ene side, og den lojalitetsplikt man har overfor arbeidsgiver, være en vanskelig balansegang. Dersom man er usikker, skal man få råd og veiledning, og dessuten konfidensiell behandling, ved å ringe varslingstelefonen.

 

·          De etiske grunnreglene skal være retningsgivende for ansatte når det gjelder viktige prinsipielle som omdømme, åpenhet, ytringsfrihet, lojalitet, habilitet og ledelse. Reglene er oppdatert i år og gjenspeiler de tilsvarende retningslinjer som gjelder for statstjenesten generelt.

 

·          Retningslinjene for næringslivskontakt i forsvarssektoren inneholder viktige og klargjørende normer for kontakt mellom ansatte i forsvarssektoren og næringslivet, og er i verdensmålestokk antakelig blant de strengeste.

 

Retningslinjene introduserer ingen nye bestemmelser, men gir en  oversikt over gjeldende regelverk. Samtidig gis det en påminnelse om de til dels alvorlige konsekvenser som brudd på gjeldende bestemmelser og atferdsnorm vil kunne innebære, enten det er snakk om straffeloven, tjenestemannsloven, forvaltningsloven eller de etiske retningslinjene.  Sanksjonsmidlene har stor spennvidde, fra tjenestelig tilrettevisning eller disiplinær refselse til strafferettslig påtale, med mulig fengselsstraff og tap av stilling som resultat. Det vil selvsagt være grovheten i tillitsbruddet som vil avgjøre reaksjonsmåten.

 

I disse nye retningslinjene blir det også presisert at brudd på den atferdsnorm som vi forventer og krever, vil kunne ha karrieremessige konsekvenser. Det er i denne sammenheng ikke et vilkår at lovbrudd har funnet sted. På de høyere stillingsnivåer stilles det krav til en høy etisk standard, blant annet fordi ledere som rollemodeller vil ha stor innflytelse på den interne kulturen og normene for atferd i organisasjonen. Dette innebærer noe mer enn at man bare holder seg innenfor lovens grenser. Har man på sitt stillingsnivå vist manglende evne eller vilje til å leve opp til den norm til etisk standard som kreves, har man heller ikke de kvalifikasjoner og/eller personlige egenskaper som skal til for å fylle en høyere stilling.     

 

·          Dilemmatreningsprogrammet ”Over streken” publiseres i disse dager. Dette skal tjene som et praktisk hjelpemiddel for diskusjoner og refleksjoner rundt etikk, holdninger og ledelse i avdelinger og staber i hele forsvarssektoren, og der det er lagt opp til at det skal øves på case’er eller oppgaver. Vi mener at åpen dialog om disse forholdene er sentralt med tanke på innarbeiding og opprettholdelse av sunne holdninger. Vi er derfor også i ferd med å utvikle et e-læringsprogram slik at dilemmatreningen kan få en best mulig utbredelse.

 

Viktigheten av et godt samarbeid med næringslivet

Forsvarsdepartementet har i en årrekke understreket betydningen av et godt samarbeid med næringslivet. Senest i budsjettproposisjonen for inneværende år heter det blant annet at Forsvaret er avhengig av næringssamarbeid nasjonalt og internasjonalt for å fremskaffe og opprettholde ulike kapabiliteter (kapasiteter) som kreves for å ivareta pålagte oppgaver.

Videre er det pekt på at et næringssamarbeid til beste for Forsvaret også kan bidra til generell næringsutvikling og til å styrke den nasjonale konkurranseevnen. Et godt samarbeid er med andre ord ansett som viktig for begge parter.

 

Jeg aksepterer ikke at det ikke skal være mulig å opprettholde et sam-arbeid med næringslivet innenfor gode og etisk forsvarlige rammer.

 

Det må også være i næringslivets egen interesse å gjøre seg kjent med og følge lojalt de lover og regler som gjelder for offentlig sektor, blant annet fordi dette har med en ryddig konkurransesituasjon å gjøre. I tillegg til det må næringslivet også være seg bevisst den situasjon man kan sette ansatte i Forsvaret i, ved de alvorlige konsekvenser dette kan medføre for disse ved regelbrudd.

 

For å sikre et godt samarbeid innenfor en riktig ramme, tror jeg det er av største betydning å ha høy bevissthet i forhold til ting som kan gå galt, ved å drive et løpende holdningsarbeid. Men i erkjennelsen av den skrøpelige menneskelige natur, særlig når store pengebeløp er i sirkulasjon, er det også nødvendig med effektive sanksjonsmidler overfor de som går over streken. Vi ser dessuten en klar sammenheng mellom en god intern­kontroll og gode etiske holdninger for at arbeidet mot korrupsjon og uetisk atferd skal lykkes. 

 

Det er også viktig å huske på at gode interne kontrollrutiner, sporbarhet og mulighet for etterprøvbarhet er viktige for a vi skal kunne beskytte de som jobber i sektoren mot uriktige beskyldninger om korrupsjon eller annen uetisk atferd.

 

Avslutning

La meg avslutningsvis nevne at antikorrupsjonsarbeidet i forsvarssektoren er viktig også av omdømmemessige årsaker. For som en forvalter av store menneskelige og økonomiske ressurser, og som en virksomhet som verner om verdier og sikkerhet, - så er Forsvaret avhengig av et godt omdømme og tillitt i befolkningen. Korrupsjon og uetisk atferd er derfor uakseptablet og uønsket.

 

Og igjen vil jeg berømme Transparency International for det viktige arbeidet dere gjør. Jeg mener vi i Norge nå generelt har en klart høyere bevissthet om korrupsjon og lignende atferd enn hva som var tilfellet for bare få år siden.

 

Vi i Forsvarsdepartementet og Forsvaret vil gjøre vårt for ryddige og renslige forhold både når det gjelder vår egen framferd og når det gjelder å sette krav til våre leverandører. Vi er på rett veg.

 

Takk for oppmerksomheten.