Forsterket nordisk forsvarssamarbeid

Av
Anne-Grete Strøm-Erichsen, Norges forsvarsminister
Sten Tolgfors, Sveriges forsvarsminister
Jyri Häkämies, Finlands forsvarsminister
Søren Gade, Danmarks forsvarsminister
Ingibjörg Sólrún Gísladóttir, Islands utenriksminister

Under det nordiske forsvarsministermøtet på Bornholm denne uka undertegnet de nordiske landene en avtale om forsterket nordisk forsvarssamarbeid. Den legger grunnlaget for tettere samarbeid innenfor en rekke områder.

Dagens sikkerhetsutfordringer påvirker i stor grad de nordiske landene på samme måte – til samme tid. Det er vanskelig å forestille seg en militær konflikt i våre nærområder som kun rammer – og må møtes av – ett land alene. Det er derfor gjennom samarbeid vi best kan styrke de nordiske landenes sikkerhet.

Tradisjon for samarbeid
De nordiske landene har lang tradisjon for nært samarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål. Dette samarbeidet er basert på felles verdier og gjensidig tillit mellom landene. Vi har felles geografi, og opplever i stor grad de samme utfordringene i våre nærområder. Vi har langt på vei de samme sikkerhetspolitiske mål og oppgaver. Og selv om våre land er medlemmer av ulike organisasjoner, er det mye vi kan gjøre sammen. Vi bidrar alle aktivt til FN, EU og NATO. Vi har en lang tradisjon for samarbeid innen forsvarsmateriell, utenlandsoperasjoner og støtte til demokratibygging i tidligere konfliktområder.
Et eksempel på dette er de nordiske landenes initiativ til å støtte kapasitetsbygging i Afrika. Dette dreier seg blant annet om støtte kurs og trening av personell til fredsoperasjoner.

Nye sikkerhetspolitiske utfordringer
Som følge av utviklingstrekkene i internasjonal politikk, er situasjonen i våre nærområder de siste 20 årene betydelig endret. Vi står overfor andre og mer sammensatte sikkerhetsutfordringer enn tidligere. Begrensede anslag mot viktige nasjonale interesser er mer sannsynlig enn omfattende militære angrep.

Fokus på nordområdene
Arktis, Østersjø- og Barents-regionen gjennomgår store endringer. Som følge av klimaendringer kan det åpne seg nye transportruter i nord mellom Asia og Europa. Økt sjøtrafikk kan bety større utfordringer knyttet til å ivareta områdets sårbare miljø og hensynet til sjøsikkerhet. Klimaendringene kan også føre til at nye områder blir tilgjengelige for ressursutnyttelse.

Samlet sett innebærer dette at den strategiske rollen for vår region er i endring. De nordiske landene står overfor de samme utfordringene med å omforme sine respektive forsvar i tråd med nye utfordringer og behov. Gjennom et fordypet nordisk samarbeid og også økt samarbeid med øvrige land i østersjøregionen, kan vi stå bedre rustet til å håndtere dagens sikkerhetsutfordringer i våre nærområder. Samtidig er flernasjonalt forsvarssamarbeid blitt stadig viktigere for å opprettholde og videreutvikle militære kapasiteter, både for nasjonal bruk og i utenlandsoperasjoner.

Effektiv ressursutnyttelse
Gjennom et fordypet nordisk forsvarssamarbeid kan vi utnytte våre samlede militære ressurser bedre og mer effektivt. Dette vil styrke våre lands evne til å ta et større regionalt sikkerhetsansvar. Samtidig vil vi kunne stå bedre rustet til å understøtte utenlandsoperasjoner.

Et viktig skritt i retning av et forsterket nordisk samarbeid ble altså tatt under forsvarsministermøtet på Bornholm 11. november, ved at de nordiske forsvarsministrene og den islandske utenriksministeren underskrev en avtale om styrket forsvarssamarbeid. Hittil er det identifisert over 140 ulike områder for samarbeid. Rundt 40 av disse anbefales påbegynt allerede neste år.

Samarbeidet allerede i gang
Samarbeidsavtalen er allerede i ferd med å realiseres. For å øke sikkerheten i våre havområder, ved et bedre og mer omfattende bilde av sjøtrafikken, utvikles det nå samarbeid innenfor maritim overvåking. Forhandlinger pågår også mellom Sverige, Finland og NATO, med Norge som vertsland, om å utveksle informasjon om lufttrafikken mellom de nordiske land og NATO.

Videre planlegges det for felles trening av deler av våre nasjonale styrker før innsats i Afghanistan i 2009. Dette vil kunne øke våre soldaters forutsetninger for praktisk samarbeid og samvirke i operasjonsområdet.

Vår visjon for det fremtidige nordiske forsvarssamarbeidet inneholder blant annet:
• Større grad av felles styrkebidrag i internasjonale operasjoner, med fokus på Afrika
• Felles utvikling, anskaffelse, vedlikehold og videreutvikling av materiell
• Felles befalsutdanning
• Felles øvelser der vi sammen kan utnytte våre store øvingsområder og med våre styrker skape større og bedre øvelser enn vi klarer hver for oss
• En sterkere nordisk forsvarsindustri med produkter som er tilpasset krav til både operasjoner hjemme og ute

På lang sikt ønsker vi felles styrkeproduksjon og lokalisering av avdelinger, samt å kunne benytte likt forsvarsmateriell i felles styrkebidrag.

Et styrket nordisk forsvarssamarbeid skal ikke erstatte våre lands eksisterende samarbeid innenfor FN, NATO og EU.  Samarbeidet skal være et supplement til vårt medlemskap i disse organisasjonene. Det forsterkede nordiske forsvarssamarbeidet skal styrke både vår nasjonale forsvarsevne og våre bidrag til utenlandsoperasjoner.

Samtlige nordiske land deler ambisjonen om å utvikle og fordype det nordiske forsvarssamarbeidet. Den politiske forankringen er betydelig, nå omsetter vi visjonen til konkret handling.

(Kronikk publisert i Dagsavisen 12.11.2008)