Historisk arkiv

Prosessen før kampflykjøpet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Av forsvarsminister Grete Faremo

Valget av F-35 Joint Strike Fighter som Norges neste kampfly står fast. Samtidig vil det alltid være usikkerhet knyttet til et så stort og teknologisk utfordrende program.

Publisert i Aftenposten 31. mars

Valget av F-35 Joint Strike Fighter som Norges neste kampfly står fast. Samtidig vil det alltid være usikkerhet knyttet til et så stort og teknologisk utfordrende program.

Prosjektet er derfor planlagt med robuste rammer, både økonomisk og tidsmessig. For å minimere risikoen for overraskelser har amerikanerne foreslått en omlegging av F-35-programmet for å bruke mer tid på utviklingsfasen og bruke flere testfly. USA dekker alle utgiftene for omleggingen. Hvilke konsekvenser dette eventuelt kan få for Norge er ikke avklart.

Regjeringens valg av Norges fremtidige kampfly bygger på et solid faglig arbeid. Prosessen viste at F-35 var det eneste kampflyet som tilfredstilte alle våre operative krav. Det var også det rimeligste, basert på de mottatte tilbudene 28. april 2008. De eksterne kvalitetssikrerne støtter fortsatt evalueringen og konklusjonene fra høsten 2008. Norge har ennå ikke bestilt et eneste fly. Det vil vi først gjøre etter inngående forhandlinger sammen med en gruppe land som i likhet med oss vil ha best mulig fly til lavest mulig pris.

Hva skjer i USA?
Det er foreslått en restrukturering av programmet. Kostnadene knyttet til forlengelsen av utviklingsfasen er beregnet til 2,8 milliarder dollar, og dekkes av USA. Utviklingskostnadene for F-35 er dermed på om lag 50 mrd dollar, hvorav USAs andel utgjør rundt 45 mrd dollar. Vår andel av utviklingskostnadene er på 125 millioner dollar og har ligget konstant siden 2002. Vårt bidrag i utviklingsfasen er slik sett lite, men vi får altså tilgang til det totale partnerskapets ressursinnsats.
Amerikanske myndigheter foreslår også å utsette bestillingen av noen amerikanske fly i perioden 2011-2015. Samtidig er det viktig å huske at USA uansett vil bestille over 360 fly i den nevnte perioden, og at det totale antallet fly USA planlegger å anskaffe er det samme, i overkant av 2400 fly. Restruktureringen innebærer med andre ord at man ønsker å bruke mer ressurser på å utvikle og teste flyet for å redusere risikoen for leveranseforsinkelser og fordyrelser i produksjonsfasen. Dette vil tjene alle partnerlandene, også Norge.

Hvilke konsekvenser får dette for Norge?
FD og Forsvaret vil naturligvis løpende vurdere om endringene i USA får konsekvenser for vår planlagte anskaffelse og leveranse av fly. Vår plan er å anskaffe den minst kostbare varianten av flyet i en periode da produksjonskostnadene ventelig er på det laveste.
Det har vært skriverier rundt at F-35 blir dyrere i de siste ukene. Det er imidlertid ikke mulig å knytte den stykkprisen som nå antydes for de amerikanske flyene direkte til en norsk flyanskaffelse. Det amerikanske regnestykket baserer seg på at man tar deres del av utviklingskostnadene og fordeler på 2443 fly. I tillegg kommer produksjonskostnadene for de tre ulike variantene av flyet.

Et norsk regnestykke blir helt annerledes. Vi planlegger å anskaffe den minst kostbare varianten av flyet i en periode med lave kostnader og når produksjonslinjen har nådd full lærekurveeffekt.

Amerikanske myndigheter ønsker det samme som oss, nemlig å fullføre programmet til lavest mulig kostnad så raskt som mulig. Sammen med USA og de andre partnerlandene blir vi en betydelig og stor kunde for Lockheed Martin, og F-35 vil utgjøre hjørnesteinen i det fremtidige luftforsvaret i alle disse landene.