Et rettferdig skattesystem

Skattereformen av 1992 hadde en svakhet som over tid ble utvidet og utnyttet. Den klarte ikke å håndtere den store forskjellen mellom skattesatsen på kapitalinntekter og de høye skattesatsene på lønn. Dermed kunne mange omgå skatt ved å omdanne arbeidsinntekt til kapitalinntekt. Fra 2006 fjernet Stortinget denne muligheten. Skatten på aksjeinntekter ble økt, og skatten på arbeid senket. På den måten fikk man mer lik beskatning av like inntektsnivå. Hadde ikke skatten på arbeid blitt senket, ville det fortsatt vært både mulig og for mange svært lønnsomt å utnytte forskjeller i marginal­skatten på arbeid og aksjeinntekt. Gjennom­gående ville det vært de med høyest inntekt som hadde hatt de største mulighetene til å tilpasse seg slik.

- TV2 prøver å skape et inntrykk av at de som tjener mest har fått store skatteletter under denne Regjeringen. Det er feil. Selvsagt vil det være mulig å finne enkelteksempler på skatteytere som bryter med hovedbildet, men det rokker ikke ved at hovedprofilen i Regjeringens skattepolitikk er mer rettferdig fordeling. Vi har fjernet muligheten for å slippe unna med lav skatt på aksjeinntekter. Når vi tar hensyn til det faktum at de aller fleste høytlønnede har store deler av inntekten sin fra kapital, og da først og fremst fra aksjeutbytte, blir fordelingseffekten synlig. Velstående bidrar vesentlig mer til fellesskapet enn tidligere, sier finansminister Kristin Halvorsen.

- TV2 har trukket ut deler av skatteendringene som er gjennomført, og gir inntrykk av at tallene som kanalen presenterer er representative. Men det er de ikke. For å få et korrekt og representativt bilde av fordelingsvirkningene må alle typer inntekter og formue regnes med, sier finansministeren.

Finansdepartementet har laget en slik tabell hvor det korrekte bildet fremkommer. Tabellen nedenfor viser fordelingsvirkninger av Regjeringens skatteendringer i løpet av stortingsperioden. Tabellen viser at personer med over 3 millioner kroner i inntekt i gjennomsnitt har fått en skatteskjerpelse på om lag 530 000 kroner. Tabellen viser også at endringene i formuesskatten står for store deler av skatteskjerpelsene. I tillegg ble fjerningen av 80-prosentregelen alene anslått å øke skatten med over 800 000 kroner for de aller mest formuende, det vil si personer med over 100 millioner kroner i formue.

Tabell Gjennomsnittlig endring i skatt fra 2005 til 2009 i ulike intervaller for bruttoinntekt.1 2009-kroner. Alle personer 17 år og eldre. Negative tall betyr lettelser. Kroner

Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser. Tusen kroner	Antall personer	Skatt i referanse-systemet 2009	Endring i skatt 2006-2009	Herav endring i formuesskatt2
0-150	668 500	5 900	-500	-200
150-200	384 100	18 000	-2 000	-500
200-250	372 900	33 300	-2 000	-500
250-300	365 000	51 700	-800	-500
300-350	381 300	69 600	-600	-400
350-400	371 100	86 700	-600	-300
400-450	315 000	103 400	-500	-200
450-500	235 600	122 600	500	-200
500-600	278 300	152 100	-300	-100
600-750	188 800	202 300	-2 300	300
750-1 000	119 700	284 500	-1 900	1 000
1 000-2 000	79 000	471 100	6 800	4 700
2 000-3 000	8 600	913 700	59 400	22 200
Over 3 000	6 700	2 728 700	532 300	208 300
I ALT	3 774 500	90 200	300	300

1) Omfatter ikke avgiftsendringer. Avrundet til nærmeste 100 kroner.
2) Inkluderer ikke endringer i 80-prosentregelen.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.