Historisk arkiv

Beregningseksempler

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Eksempel 1

Hans er 68 år og alderspensjonist. Han er gift med Grete som er 60 år og har en deltidsstilling i kommunal sektor. Han har en pensjonsinntekt på 235 000 kroner (om lag gjennomsnittlig pensjonsinntekt), og hun har en lønnsinntekt på 250 000 kroner. De har en nedbetalt bolig med ligningsverdi på 450 000 kroner (som holdes utenfor ved beregning av formuestillegget med gjeldende regler), en fritidsbolig med en ligningsverdi på 200 000 kroner og 150 000 kroner i bankinnskudd. Til sammen har de en kapitalinntekt på 3 750 kroner.

Tabell 1 viser samlet skatt for ekteparet med gjeldende regler og endring i skatt med nye pensjonsskatteregler. Ekteparet får en samlet skatteskjerpelse på om lag 10 600 kroner med de nye, generelle reglene. Hovedårsaken til at ekteparet får en skjerpelse, er at ekteparet ikke lenger vil sambeskattes under skattebegrensningsregelen, noe som hittil har ført til at skatten på begges inntekt blir redusert. Med de nye reglene vil kun Hans få skattefradrag siden Grete ikke er pensjonist. Skatteverdien av fradraget er lavere enn gjeldende skattebegrensning for ektepar. Siden de går fra sambeskatning under skattebegrensningsregelen til individuell beskatning hvor bare den ene har rett på skattefradrag, kommer ekteparet inn under overgangsregelen, og skjerpelsen i 2011 reduseres til 3 800 kroner. Gitt at ekteparet ikke endrer sin tilpasning og derfor har samme inntektsforhold i 2012 og 2013, blir skatteskjerpelsen hhv. 6 600 kroner og 8 600 kroner i disse årene.

Tabell 1 Skatt med gjeldende regler og endring i skatt med nye regler for ekteparet Hans og Grete. 2011. Kroner

Samlet skatt gjeldende regler

Endring i skatt med de generelle nye reglene

Endring i skatt med overgangsregelen

Hans og Grete

77 700

10 600

4 600

Kilde: Finansdepartementet

 

Eksempel 2

Bjørn, 67 år, og Berit, 60 år, har samme inntekts- og formuesforhold som Hans og Grete i eksempel 1. Eneste forskjell er at Bjørn og Berit er samboere, og ikke ektefeller. Det betyr at Bjørn, som er alderspensjonist, etter gjeldende regler får skattebegrensning som enslig.

Tabell 2 viser samlet skatt med gjeldende regler for ekteparet Bjørn og Berit. Skatt med gjeldende regler er 11 200 kroner høyere enn for ekteparet Hans og Grete selv om de har samme inntekt. Årsaken til dette er at Hans og Grete får skattebegrensning som ektepar og at skatten på Gretes lønnsinntekt reduseres som følge av dette. Ettersom Bjørn og Berit er samboere, får Bjørn skattebegrensning som en enslig, og en lavere skattefri nettoinntekt enn ekteparet Hans og Grete. Berit betaler ordinær skatt av sin lønnsinntekt.

Med nye regler får Bjørn og Berit en skattelette. Årsaken til dette er at skattefradraget som Bjørn får, er gunstigere enn skattebegrensningsregelen. Etter utfasingen av overgangsregelen blir inntekt både før og etter skatt lik for ekteparet Hans og Grete og samboerparet Bjørn og Berit.

Tabell 2 Skatt med gjeldende regler og endring i skatt med nye regler for samboerparet Bjørn og Berit. 2011. Kroner

Samlet skatt gjeldende regler

Endring i skatt med nye regler

Bjørn og Berit

88 900

-500

Kilde: Finansdepartementet

 

Eksempel 3

Ola, 70 år, og ektefellen Kari, 67 år, er begge alderpensjonister. Han har en pensjonsinntekt på 300 000 kroner og hun har en pensjonsinntekt på 122 700 kroner (dette er minstepensjon for en som er gift med en som har tilleggspensjon høyere enn særtillegget). De har en bolig med en ligningsverdi på 900 000 kroner (som holdes utenfor ved beregning av formuestillegget med gjeldende regler), og en fritidsbolig med en ligningsverdi på 200 000 kroner. De har samlet gjeld på 1,8 mill. kroner, og netto renteutgifter på 40 000 kroner.

Tabell 3 viser samlet skatt for ekteparet med gjeldende regler og endring i skatt med nye pensjonsskatteregler. De får 4 200 kroner i økt skatt. Siden de har blitt skattlagt under skattebegrensningsregelen og har netto renteutgifter, kvalifiserer de for skattenedsettelse gjennom overgangsregelen. Ettersom Kari har lavere pensjon enn 158 650 kroner, får hun ikke utnyttet hele skattefradraget. Dersom Kari hadde hatt litt høyere pensjon, ville skatteøkningen derfor blitt mindre. Med overgangsregelen reduseres skjerpelsen i 2011 til 1 800 kroner. Gitt at ekteparet ikke endrer sin tilpasning og derfor har samme inntektsforhold i 2012 og 2013, blir skatteskjerpelsen hhv. 2 600 kroner og 3 400 kroner i disse årene.

Tabell 3 Skatt med gjeldende regler og endring i skatt med nye regler for ekteparet Ola og Kari. 2011. Kroner

Samlet skatt gjeldende regler

Endring i skatt med nye, generelle regler

Endring i skatt med overgangsregelen

Ola og Kari

40 900

4 200

1 800

Kilde: Finansdepartementet

 

Eksempel 4

Per er en enslig alderspensjonist med 235 000 kroner i pensjon (tilsvarer om lag gjennomsnittlig pensjonsnivå). Han har en bolig med en ligningsverdi på 500 000 kroner. Han har en boliggjeld på 900 000 kroner og netto renteutgifter på 20 000 kroner.

Tabell 4 viser samlet skatt for Per med gjeldende regler og endring i skatt med nye pensjonsskatteregler. Per får en skatteskjerpelse på 5 400 kroner med nye regler. Siden han har blitt skattlagt etter skattebegrensningsregelen og har netto renteutgifter, kvalifiserer han for skattenedsettelse gjennom overgangsregelen. Med overgangsregelen reduseres skjerpelsen i 2011 til 900 kroner. Gitt at Per ikke endrer sin tilpasning og derfor har samme inntektsforhold i 2012 og 2013, blir skatteskjerpelsen hhv. 2 400 kroner og 3 900 kroner i disse årene.

Tabell 4 Skatt med gjeldende regler og endring i skatt med nye regler for Per. 2011. Kroner

Samlet skatt gjeldende regler

Endring i skatt med nye, generelle regler

Endring i skatt med overgangsregelen

Per

20 100

5 400

900

Kilde: Finansdepartementet