Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2006:

Sterk vekst i norsk økonomi

Situasjonen i norsk økonomi er svært god. Etter tre år med sterk vekst i fastlandsøkonomien er aktiviteten høy og arbeidsmarkedet bedres raskt.Sysselsettingen har aldri vært høyere enn nå,og den registrerte ledigheten har ikke vært lavere siden høsten 2001. - Ved revisjonen av statsbudsjettet for 2006 legger vi vekt på at den positive utviklingen skal fortsette, sier finansminister Kristin Halvorsen.

- Samtidig som vi holder oss innenfor rammen for bruk av oljeinntekter som ble trukket opp ved salderingen av budsjettet, har vi funnet rom for viktige prioriteringer. Vi reverserer egenandelen for fysioterapi­behandling og øker omfanget av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Videre øker vi midlene til utbygging av nye barnehageplasser, til samferdsel, miljøtiltak og kriminalomsorg. Regjeringen foreslår også nye tilskudd til utbedringer etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag i vinter, sier finansminister Kristin Halvorsen.

- Konjunktursituasjonen tilsier at vi ikke bør øke bruken av oljeinntekter nå. Gjør vi det, øker faren for kronestyrking og høyere rente. Ved å vise tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken tar vi også hensyn til at pensjonskostnader og andre aldersrelaterte utgifter vil vokse sterkt framover. Vi må unngå å skyve enda større byrder foran oss, understreker finansminister Kristin Halvorsen.

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag i revidert budsjett for 2006 er:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,9 milliarder kroner, som er det samme som i Nasjonalbudsjettet 2006 og i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006. Bruken av petroleumsinntekter utover forventet fondsavkastning anslås til vel 10 milliarder kroner.
• Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås til 4,5 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn i 2005. Dette må ses i sammenheng med at nye regnskapstall innebærer at anslaget for 2005 er nedjustert.
• Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 2¼ prosent fra 2005 til 2006. Anslaget er oppjustert med ¾ prosentpoeng sammenliknet med tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006.
• Forslaget til Revidert budsjett 2006 innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2005 til 2006 på 3,1 prosent, eller 7,1 milliarder kroner, regnet i forhold til regnskap for 2005.
• Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2006 anslås til 68,8 milliarder kroner, mot 70,8 milliarder kroner i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet for 2006.
• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 349 milliarder kroner i 2006. Dette er 21 milliarder kroner mer enn i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet for 2006. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 420 kroner pr. fat i 2006, som omtrent tilsvarer gjennomsnittet hittil i år.
• Nettoavsetningen til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til 280 milliarder kroner, etter at overføringen til statsbudsjettet på 68,8 milliarder kroner er trukket fra.
• Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond - Utland anslås til 327 milliarder kroner i 2006.
• Markedsverdien av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland anslås til vel 1700 milliarder kroner ved utgangen av 2006. Ved utgangen av 2005 utgjorde denne kapitalen 1390 milliarder kroner.

Nøkkeltall for norsk økonomi

Høy aktivitet i norsk økonomi
Etter nesten tre år med sterk vekst er aktiviteten i norsk økonomi nå høy. Innenlandsk etterspørsel trekkes opp av lave renter og markert oppgang i oljeinvesteringene. Samtidig er ordresituasjonen gunstig både i industrien og i bygge- og anleggsnæringen, og inntjeningen i fastlandsbedriftene er god. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer ser bedriftslederne lyst på den videre utviklingen, og markert økning i foretakssektorens opplåning antyder at det kan ligge an til fortsatt sterk vekst i bedriftsinvesteringene framover.

Alt i alt anslås nå veksten i BNP for Fastlands-Norge til 3 prosent i 2006, ½ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006. Veksten i verdiskapingen i fastlandsøkonomien ligger likevel an til å bli noe lavere i år enn i fjor. Dette må først og fremst ses i sammenheng med at mye nedbør bidro til at elektrisitetsproduksjonen i 2005 ble betydelig høyere enn normalt. For inneværende år er det lagt til grunn en normalisering av elektrisitetsproduksjonen. Utenom elektrisitetsproduksjonen anslås veksten til nesten 3½ prosent i år, i overkant av resultatet for fjoråret.

Arbeidsledigheten faller
Sysselsettingen vokser sterkt og arbeidsledigheten faller. Det siste året har sysselsettingen økt med om lag 60 000 personer. For 2006 sett under ett anslås veksten i sysselsettingen nå til 50 000 personer, mot 22 000 personer i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006. Som gjennomsnitt for året anslås AKU-ledigheten til 3¾ prosent av arbeidsstyrken, ¼ prosentpoeng lavere enn i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006. Tallet på registrert ledige ved arbeidskontorene er det laveste siden høsten 2001.

Oljeprisanslaget oppjustert
Oppgangen i oljeprisen gjennom 2004 og 2005 har fortsatt i inneværende år. Denne utviklingen må blant annet ses i sammenheng med fortsatt sterk vekst i etterspørselen etter olje, lite ledig produksjonskapasitet samt usikkerhet om oljeleveransene fra Irak og Nigeria. Konflikten om Irans kjerneforskning har også bidratt til å trekke oljeprisen opp. I Revidert nasjonalbudsjett 2006 legges til grunn en oljepris på 420 kroner pr. fat, om lag på linje med gjennomsnittlig pris hittil i år.

Lønnsvekst og prisstigning
På bakgrunn av de resultatene som så langt foreligger for årets lønnsoppgjør, er gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2006 anslått til 3½ prosent i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Anslaget er det samme som i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006 og forutsetter at det vises moderasjon i de lokale forhandlingene. For Norges handelspartnere er lønnsveksten anslått til om lag 3 prosent i år.

Konsumprisene (KPI) økte med 1,6 prosent på årsbasis i fjor. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte prisene med 1,0 prosent. For 2006 er det i Revidert nasjonalbudsjett 2006 lagt til grunn at KPI og KPI-JAE vil øke med henholdsvis 2¼ prosent og 1¼ prosent. Anslaget for veksten i KPI er ½ prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i tilleggsnummeret til Statsbudsjettet 2006, noe som særlig må ses i sammenheng med den sterke veksten i energiprisene den siste tiden. Anslaget for veksten i KPI-JAE er derimot justert ned med ¼ prosentpoeng. Dette har blant annet bakgrunn i den sterke kronen, som trekker i retning av fortsatt svak utvikling i prisene på importerte konsumvarer.

Sterk vekst også internasjonalt
Relativt høy vekst i USA og i de nordiske landene har etter hvert blitt supplert av et oppsving i Japan. Også i Storbritannia ser veksten ut til å være på vei opp, og i euroområdet peker flere økonomiske stemningsindikatorer i samme retning. Til tross for høye oljepriser og en viss oppgang i rentenivået er utsiktene for den økonomiske utviklingen hos våre viktigste handelspartnere gode. Det ventes en BNP-vekst for disse landene på 2¾ prosent i år, og konsumprisene ventes å øke med 1¾ prosent.

Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før1)

1) Beregnet i faste 2003-priser.
2) 2005-kroner.
3) Eksklusive tjenester.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond - Utland. Milliarder kroner

1. Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. De to delene av Pensjonsfondet skiftet navn til henholdsvis Statens pensjonsfond – Utland og Statens pensjonsfond – Norge.
Kilde: Finansdepartementet.